Gå til innhold
Hundesonen.no

Tid før maten påvirker blodsukkernivået


Ingvild

Recommended Posts

Når man spiser vil blodsukkeret stige. Hvor rask det stiger avhenger av hvor fort sukkeret blir tilgjengelig i blodbanen. Glykemisk indeks sier noe om hvor fort blodsukkeret stiger etter inntak av en vis matvare, i forhold til sukker (glukose).

Generelt jo lavere glykemisk indeks er, jo mindre blodsukker svingninger.

Appelsinjuice inneholder ca 10% sukker, og blodsukkeret stiger derfor forholdsvist fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du måler kontinuerlig i ca to timer, vil du se at stigningen begeynner innen få minutter. Deretter når det en topp før den igjen synker. Når den når denne "toppen" avhenger både av forsøksperson og type applesinjuice, så her må det forsøk til. De beste reultatene får dere derfor ved å ha flere forsøkspersoner og forskjellige typer appelsinjuice.

På forhånd kan dere jo prøve å lage noen hypoteser om utfallet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får bare fire blodprøver per gruppe (dårlig økonomi, som vanlig). Det vi har tenkt til å gjøre er at to stykker først skal ta en blodprøve. Deretter skal de drikke en halv liter juice hver. Tine juice, og den ene skal drikke med fruktkjøtt mens den andre skal drikke uten. Så skal vi ta en ny blodprøve og se hvilken juice som har påvirket blodsukkernivået mest.

Egentlig har vi en følelse av at det er juicen med fruktkjøtt som kommer til å påvirke resultatet mest, men siden vi ikke har noe teori bak det, vil vi heller formulere hypotesen slik at vi går utifra at det ikke er noen forskjell (siden det i følge tine.no ikke er noen forskjell på næringsinnholdet i de to juicene), og vi vil dermed sjekke om det er slik det er.

Det blir jo selvsagt ikke helt vitenskapelig troverdig når vi bare har muligheten til å bruke fire blodprøver. Vi har litt begrenset med tid, så vi har jo ikke akkurat mulighet til å vente to timer med å ta den andre blodprøven heller. Men om stigningen begynner etter noen få minutter, vil det vel ikke være helt ufornuftig å gi det femten minutter fra den siste slurken er drukket til vi tar den andre blodprøven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir jo ikke store forsøket med bare 4 prøver fordelt på to personer, men det gir dere iallefall en pekepinn.

Dere kan trygt ta prøve 2 etter ca 15 minutter. Da burde det være en markant forandring i blodsukkeret. - Men dere får jo ikke noen "fin kurve", da... Med bare to prøver :rolleyes: Skoler og økonomi...*puh*

Næringsinnholdet har faktisk lite å gjøre med GI (hvor fort det taes opp i blodet) F.eks har kokt og rå gulrot meget forskjellig innvirkning på glukose innholdet i blodet. Likeledes eple- og appelsinjuice, selvom næringsinnholdet er temmelig likt. Skal bli spennende å høre om dere oppdager noen forskjell m/ uten fruktkjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk så ille at ikke alle får tatt blodprøver og testet engang... Veit ikke hvor mye sånt utstyr koster jeg, men når min klasse er den eneste som skal ta sånne blodprøver (vår amerikanske praktikant syntes det hørtes artig ut) så syns jeg at vi kunne ha fått litt flere jeg da.

Tusen takk for hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal dere måle blodsukkeret selv?

Er det noen i klassen din som har diabetes? Da pleier man å få sånt utstyr gratis...Jeg har akkurat hatt flere foredrag for de andre klassene på skolen om diabetes, og har brukt måleutstyret mitt til det. Og målt på de som ville få sjekket blodsukkeret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man diabetes har man MYE utstyr. ;) Jeg fant ikke ut at jeg kunne ta det med meg på skolen før samme dagen som jeg skulle ha det første foredraget, men det gikk helt fint! Men hvis det ikke er noen som har det, så blir det jo litt vanskeligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resultatene våre viste at appelsinjuice uten fruktkjøtt har størst innvirkning på GI etter femten minutter. Egentlig ganske logisk, i fruktkjøttet er det sikkert litt stivelse og/eller kostfiber som må brytes ned før en del av sukkeret går ut i blodet.

I alle fall, vi skal skrive en minirapport fra det, hvor vi blant annet har fått spørsmålet "Describe in detail how sugar gets into your blood."

Dette har vi ikke fått noe undervisning om, og jeg har heller ikke funnet det i den engelske læreboka vår (det er mulig det står i den norske)... Er det greit nok om jeg bare skriver at i løpet av fordøyelsen brytes sukkrene opp i mindre sukkerarter (f.eks. så brytes stivelse opp av spyttet i munnen), og tas opp som glukose i tynntarmen, hvor blodet går videre til cellene og forsyner dem med sukker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal dere forklare hvordan sukkeret kommer til blodet, eller cellene?

Hvis dere skal forklare hva som skjer uten insulin, altså at sukkeret samler seg i blodet, så er det fordi bukspyttkjertelen ikke produserer insulin, og det gjør at cellene ikke tar opp sukkeret fra blodet og får fraktet det til de "lagrene" hvor det trengs. Derfor samles det i klumper, og gjør det det over lengre tid kan blodet bli en god del tykkere, og man kan i verste fall få senskader fordi ikke blodet kommer ordentlig igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...