Gå til innhold
Hundesonen.no

Å klippe klør på katta


PsychoLynx

Recommended Posts

Spes dere som har innekatt?

Jeg har fått beskjed om at dette kan betegnes som dyreplageri, kattene må få beholde klørne sine... Men, for min del ser jeg absolutt INGEN grunn til at mine innekatter TRENGER klørne sine til noe som helst, annet enn å klore på sofa, klore meg på lårene når de koser osv...

Hvilke meninger har dere om dette?

Greit nok med utekatter som trenger det for "beskyttelse" eller musejegere, som jo selvfølgelig mister sitt ene våpen, men innekatter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om katten kommer seg ut og ikke har skikkelige klør?

Jeg ville ikke klippet klørne på innekatter heller (selvom jeg er imot innekatter generlt, men det er en heeelt annen diskusjon ;) ) i fare for at den kommer seg ut, man vet aldri... :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klipper klørne på alle mine fire innekatter, for om jeg ikke gjør det blir de alt for lange. Jeg ser når de trenger en klipp, for da setter de seg fast over alt hvor de går -i tepper, i sofaen... Dessuten høres de når de går om klørne blir for lange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er jeg imot det. Men det er vel kanskje fordi jeg i utgangspunktet er imot å ha innekatter. Håper jeg ikke fornærmer noen nå, det er ikke meningen :unsure:

Utekatter trenger jo klørne sine til alt mulig. Men vår gamle pus klarer ikke lengre å slite klørne på bakpotene, så det hender jeg klipper litt der. Ikke mye, bare det som er for langt ;)

Går greit det, og hun kan fremdeles klatre trær, spise fugl og banke nabokattene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om katten kommer seg ut og ikke har skikkelige klør?

Jeg ville ikke klippet klørne på innekatter heller (selvom jeg er imot innekatter generlt, men det er en heeelt annen diskusjon ;) ) i fare for at den kommer seg ut, man vet aldri... :shocked:

Hvis katta kommer seg ut må jeg si at jeg hadde vært bekymret for helt andre ting enn kort klør... Slik som riksveien, jernbanen osv... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt skal man klippe klør på innekatter!

De har ikke trær å kvesse dem på, og slike klorebrett gir ikke samme slitasjen uansett hvor mye man skulle ønske det. Ikke alle katter liker sånne klorebrett heller, og jeg kan love at en stol eller sofa ikke gjør samme nytten (ikke er det særlig populært hos folk flest heller).

Klipping fører til mindre kloring (de kvesser dem som regel opp igjen når de er klippet).

Det er nok ikke særlig behagelig for en katt å ha for lange klør.

Utekatter bør man ikke klippe klørne på, ettersom de bruker dem for å klatre i trær og slikt, og gjerne kvesser dem godt nok selv.

Dyreplageri, ja.. Den var god.

Det er jo ikke som om man klipper klørne AV (vi driver ikke med declawing her til lands), man klipper dem NED, slik at de ikke skal være for lange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om katten kommer seg ut og ikke har skikkelige klør?

Jeg ville ikke klippet klørne på innekatter heller (selvom jeg er imot innekatter generlt, men det er en heeelt annen diskusjon :) ) i fare for at den kommer seg ut, man vet aldri... :shocked:

Hvorfor er du i mot innekatter..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er du i mot innekatter..?

Det var ikke meg du spurte, men jeg klarer ikke å holde meg. Er du opptatt av at hunden din skal få nok mosjon og trim både fysisk og psykisk? Passer du på at den får brukt kroppen sin og hodet sitt? Hvorfor skal det være annerledes med en katt?

En katt trenger å løpe over store områder, den bør få være ute i naturen slik som er naturlig for den. Den er bygd for å jakte og løpe og klatre osv. Å nekte en katt tilgang til naturen blir nesten som å sette den i et bur.

Hadde man hatt en hund inne hele døgnet ville man blitt anklagd for dyremishandling. Nå sier jeg ikke at det er dyremishandling å ha innekatt, de som har det passer sikkert på at katten har mest mulig å syssle med inne. Men aldri om jeg fatter hvorfor noen velger innekatt. (Med mindre det er ekstreme omstendigheter som gjør at det er bedre for katten å være inne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke meg du spurte, men jeg klarer ikke å holde meg. Er du opptatt av at hunden din skal få nok mosjon og trim både fysisk og psykisk? Passer du på at den får brukt kroppen sin og hodet sitt?

En katt trenger å løpe over store områder, den bør få være ute i naturen slik som er naturlig for den. Den er bygd for å jakte og løpe og klatre osv.

Og hunden er laget for... Å gå daglige leieturer i bånd?

Å nekte en katt tilgang til naturen blir nesten som å sette den i et bur. Hadde man hatt en hund inne hele døgnet ville man blitt anklagd for dyremishandling. Nå sier jeg ikke at det er dyremishandling å ha innekatt, de som har det passer sikkert på at katten har mest mulig å syssle med inne. Men aldri om jeg fatter hvorfor noen velger innekatt. (Med mindre det er ekstreme omstendigheter som gjør at det er bedre for katten å være inne).

Nåja. Man må huske på at det er forskjell på kattehold, og katter. Noen katter er late, og benytter seg ikke av aktivisering og utemuligheter selv om de har dem, andre sitter klistret til vinduskarmen hele livet og vil ut.

Stort sett synes jeg det er helt greit å ha innekatt, så lenge man gir den nok å drive med, og lar den være katt. Det jeg derimot ikke synes er ok, det er å lage innekatter av utekatter. Noen tåler det fint, og det er jo greit med dem, men flesteparten vil nok savne "utelivet" veldig. Det er noe man bør tenke på om man lar katten være ute, om man kommer til å ha mulighet til det i fremtiden også.

Nå har jeg selv en utekatt som er nødt til å være innekatt en stund, og det plager meg, men det er av hensyn til hennes sikkerhet jeg gjør det, og det er en årsak som jeg umulig kunne ha forutsett.

Hun får masse kos og lek nå, så jeg tror det skal gå bra.

Jeg synes faktisk det er for mange som har kattene sine ute, jeg. Det bør man ikke gjøre med mindre det er et trygt miljø for en katt, og det er det jo ikke i byene. Man skal kunne ha katt selv om man ikke bor på landsbygda, og da blir man nødt til å ta vare på den (hindre at den blir overkjørt o.l.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett synes jeg det er helt greit å ha innekatt, så lenge man gir den nok å drive med, og lar den være katt. Det jeg derimot ikke synes er ok, det er å lage innekatter av utekatter. Noen tåler det fint, og det er jo greit med dem, men flesteparten vil nok savne "utelivet" veldig.

Veldig enig i akkurat dette, kommer an på individet. Og jeg synes ikke det er noe galt i å ha katten inne i en periode når man har en god grunn. (En av våre katter måtte være innekatt et helt år! Men hun kan gå i bånd ute).Men jeg synes man bør prøve alt man kan å gi katten valget, slik at den kan gå ut om den ønsker.

Nei hunder er ikke lagd for å gå i bånd, men vi slipper de da løs av og til? Jeg slipper i alle fall mi hver dag. Og de er såpass tamme at de kan gå i bånd å få en fin tur hvis det er nødvendig.

Du kan ha utekatt selv om du ikke bor på landet. Vi har gata full av utekatter i vårt boligstrøk (hjemme i Norge) som ligger ganske sentralt. Sjelden du ser en flat katt. Det skjer dessverre av og til, men det skjer med mennesker også. Vi lar ikke være å gå ut fordi det kan være farlig.

Jeg bor nå midt i bykjerna og lot derfor være å skaffe meg en katt fordi det er ingen garanti at den trives inne helle dagen. Jeg ville ikke bevisst velge å ha innekatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i akkurat dette, kommer an på individet. Og jeg synes ikke det er noe galt i å ha katten inne i en periode når man har en god grunn. (En av våre katter måtte være innekatt et helt år! Men hun kan gå i bånd ute).Men jeg synes man bør prøve alt man kan å gi katten valget, slik at den kan gå ut om den ønsker.

Nei hunder er ikke lagd for å gå i bånd, men vi slipper de da løs av og til? Jeg slipper i alle fall mi hver dag. Og de er såpass tamme at de kan gå i bånd å få en fin tur hvis det er nødvendig.

Du kan ha utekatt selv om du ikke bor på landet. Vi har gata full av utekatter i vårt boligstrøk (hjemme i Norge) som ligger ganske sentralt. Sjelden du ser en flat katt. Det skjer dessverre av og til, men det skjer med mennesker også. Vi lar ikke være å gå ut fordi det kan være farlig.

Jeg bor nå midt i bykjerna og lot derfor være å skaffe meg en katt fordi det er ingen garanti at den trives inne helle dagen. Jeg ville ikke bevisst velge å ha innekatt.

Katten vår en ute om sommern, og inne om vintern, det er fordi hun er 100% hvit, og døv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten vår en ute om sommern, og inne om vintern, det er fordi hun er 100% hvit, og døv.

Det kan være en idé å være forsiktig om sommeren også, ettersom hvite katter har større risiko for å få hudkreft på grunn av sollys. Særlig hodet (ansikt og ører) er utsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Jeg tror nok det ville vært best for katten og fått klippet klørene sine, ettersom at de ikke har så mye annet å "klippe" dem selv på.

Nå har jeg sett det flotte hjemmelagete klorestativet ditt da, så trær har dem jo :D Men er sikkert mye mer morro å kvesse klørene på møblene av og til, til fustrasjon for deg, hihi...Klipp dem kort, det er sikkert det lureste :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Spes dere som har innekatt?

Jeg har fått beskjed om at dette kan betegnes som dyreplageri, kattene må få beholde klørne sine... Men, for min del ser jeg absolutt INGEN grunn til at mine innekatter TRENGER klørne sine til noe som helst, annet enn å klore på sofa, klore meg på lårene når de koser osv...

Hvilke meninger har dere om dette?

Greit nok med utekatter som trenger det for "beskyttelse" eller musejegere, som jo selvfølgelig mister sitt ene våpen, men innekatter?

Neida, det er ikke dyreplageri :icon_redface:

Klipp du bare klørne med god samvittighet. Dyrlegen hjalp meg med å klippe klørne første gang...

(Må si jeg er mer redd for at de skal bli så lange og tynne at de knekker og katten må opereres for knekt klo helt nede i rota... Har skjedd med hund det har jeg hørt om. Har ikke hørt om det på katt enda, men det er vel ikke umulig at det samme kan skje med katter?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...