Gå til innhold
Hundesonen.no

Å klippe klør på katta


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Spes dere som har innekatt?

Jeg har fått beskjed om at dette kan betegnes som dyreplageri, kattene må få beholde klørne sine... Men, for min del ser jeg absolutt INGEN grunn til at mine innekatter TRENGER klørne sine til noe som helst, annet enn å klore på sofa, klore meg på lårene når de koser osv...

Hvilke meninger har dere om dette?

Greit nok med utekatter som trenger det for "beskyttelse" eller musejegere, som jo selvfølgelig mister sitt ene våpen, men innekatter?

Skrevet

Hva om katten kommer seg ut og ikke har skikkelige klør?

Jeg ville ikke klippet klørne på innekatter heller (selvom jeg er imot innekatter generlt, men det er en heeelt annen diskusjon ;) ) i fare for at den kommer seg ut, man vet aldri... :shocked:

Skrevet

Jeg klipper klørne på alle mine fire innekatter, for om jeg ikke gjør det blir de alt for lange. Jeg ser når de trenger en klipp, for da setter de seg fast over alt hvor de går -i tepper, i sofaen... Dessuten høres de når de går om klørne blir for lange.

Skrevet

I utgangspunktet er jeg imot det. Men det er vel kanskje fordi jeg i utgangspunktet er imot å ha innekatter. Håper jeg ikke fornærmer noen nå, det er ikke meningen :unsure:

Utekatter trenger jo klørne sine til alt mulig. Men vår gamle pus klarer ikke lengre å slite klørne på bakpotene, så det hender jeg klipper litt der. Ikke mye, bare det som er for langt ;)

Går greit det, og hun kan fremdeles klatre trær, spise fugl og banke nabokattene.

Skrevet
Hva om katten kommer seg ut og ikke har skikkelige klør?

Jeg ville ikke klippet klørne på innekatter heller (selvom jeg er imot innekatter generlt, men det er en heeelt annen diskusjon ;) ) i fare for at den kommer seg ut, man vet aldri... :shocked:

Hvis katta kommer seg ut må jeg si at jeg hadde vært bekymret for helt andre ting enn kort klør... Slik som riksveien, jernbanen osv... ;)

Skrevet

Selvsagt skal man klippe klør på innekatter!

De har ikke trær å kvesse dem på, og slike klorebrett gir ikke samme slitasjen uansett hvor mye man skulle ønske det. Ikke alle katter liker sånne klorebrett heller, og jeg kan love at en stol eller sofa ikke gjør samme nytten (ikke er det særlig populært hos folk flest heller).

Klipping fører til mindre kloring (de kvesser dem som regel opp igjen når de er klippet).

Det er nok ikke særlig behagelig for en katt å ha for lange klør.

Utekatter bør man ikke klippe klørne på, ettersom de bruker dem for å klatre i trær og slikt, og gjerne kvesser dem godt nok selv.

Dyreplageri, ja.. Den var god.

Det er jo ikke som om man klipper klørne AV (vi driver ikke med declawing her til lands), man klipper dem NED, slik at de ikke skal være for lange.

Skrevet
Hva om katten kommer seg ut og ikke har skikkelige klør?

Jeg ville ikke klippet klørne på innekatter heller (selvom jeg er imot innekatter generlt, men det er en heeelt annen diskusjon :) ) i fare for at den kommer seg ut, man vet aldri... :shocked:

Hvorfor er du i mot innekatter..?

Skrevet
Hvorfor er du i mot innekatter..?

Det var ikke meg du spurte, men jeg klarer ikke å holde meg. Er du opptatt av at hunden din skal få nok mosjon og trim både fysisk og psykisk? Passer du på at den får brukt kroppen sin og hodet sitt? Hvorfor skal det være annerledes med en katt?

En katt trenger å løpe over store områder, den bør få være ute i naturen slik som er naturlig for den. Den er bygd for å jakte og løpe og klatre osv. Å nekte en katt tilgang til naturen blir nesten som å sette den i et bur.

Hadde man hatt en hund inne hele døgnet ville man blitt anklagd for dyremishandling. Nå sier jeg ikke at det er dyremishandling å ha innekatt, de som har det passer sikkert på at katten har mest mulig å syssle med inne. Men aldri om jeg fatter hvorfor noen velger innekatt. (Med mindre det er ekstreme omstendigheter som gjør at det er bedre for katten å være inne).

Skrevet
Det var ikke meg du spurte, men jeg klarer ikke å holde meg. Er du opptatt av at hunden din skal få nok mosjon og trim både fysisk og psykisk? Passer du på at den får brukt kroppen sin og hodet sitt?

En katt trenger å løpe over store områder, den bør få være ute i naturen slik som er naturlig for den. Den er bygd for å jakte og løpe og klatre osv.

Og hunden er laget for... Å gå daglige leieturer i bånd?

Å nekte en katt tilgang til naturen blir nesten som å sette den i et bur. Hadde man hatt en hund inne hele døgnet ville man blitt anklagd for dyremishandling. Nå sier jeg ikke at det er dyremishandling å ha innekatt, de som har det passer sikkert på at katten har mest mulig å syssle med inne. Men aldri om jeg fatter hvorfor noen velger innekatt. (Med mindre det er ekstreme omstendigheter som gjør at det er bedre for katten å være inne).

Nåja. Man må huske på at det er forskjell på kattehold, og katter. Noen katter er late, og benytter seg ikke av aktivisering og utemuligheter selv om de har dem, andre sitter klistret til vinduskarmen hele livet og vil ut.

Stort sett synes jeg det er helt greit å ha innekatt, så lenge man gir den nok å drive med, og lar den være katt. Det jeg derimot ikke synes er ok, det er å lage innekatter av utekatter. Noen tåler det fint, og det er jo greit med dem, men flesteparten vil nok savne "utelivet" veldig. Det er noe man bør tenke på om man lar katten være ute, om man kommer til å ha mulighet til det i fremtiden også.

Nå har jeg selv en utekatt som er nødt til å være innekatt en stund, og det plager meg, men det er av hensyn til hennes sikkerhet jeg gjør det, og det er en årsak som jeg umulig kunne ha forutsett.

Hun får masse kos og lek nå, så jeg tror det skal gå bra.

Jeg synes faktisk det er for mange som har kattene sine ute, jeg. Det bør man ikke gjøre med mindre det er et trygt miljø for en katt, og det er det jo ikke i byene. Man skal kunne ha katt selv om man ikke bor på landsbygda, og da blir man nødt til å ta vare på den (hindre at den blir overkjørt o.l.).

Skrevet
Stort sett synes jeg det er helt greit å ha innekatt, så lenge man gir den nok å drive med, og lar den være katt. Det jeg derimot ikke synes er ok, det er å lage innekatter av utekatter. Noen tåler det fint, og det er jo greit med dem, men flesteparten vil nok savne "utelivet" veldig.

Veldig enig i akkurat dette, kommer an på individet. Og jeg synes ikke det er noe galt i å ha katten inne i en periode når man har en god grunn. (En av våre katter måtte være innekatt et helt år! Men hun kan gå i bånd ute).Men jeg synes man bør prøve alt man kan å gi katten valget, slik at den kan gå ut om den ønsker.

Nei hunder er ikke lagd for å gå i bånd, men vi slipper de da løs av og til? Jeg slipper i alle fall mi hver dag. Og de er såpass tamme at de kan gå i bånd å få en fin tur hvis det er nødvendig.

Du kan ha utekatt selv om du ikke bor på landet. Vi har gata full av utekatter i vårt boligstrøk (hjemme i Norge) som ligger ganske sentralt. Sjelden du ser en flat katt. Det skjer dessverre av og til, men det skjer med mennesker også. Vi lar ikke være å gå ut fordi det kan være farlig.

Jeg bor nå midt i bykjerna og lot derfor være å skaffe meg en katt fordi det er ingen garanti at den trives inne helle dagen. Jeg ville ikke bevisst velge å ha innekatt.

Skrevet
Veldig enig i akkurat dette, kommer an på individet. Og jeg synes ikke det er noe galt i å ha katten inne i en periode når man har en god grunn. (En av våre katter måtte være innekatt et helt år! Men hun kan gå i bånd ute).Men jeg synes man bør prøve alt man kan å gi katten valget, slik at den kan gå ut om den ønsker.

Nei hunder er ikke lagd for å gå i bånd, men vi slipper de da løs av og til? Jeg slipper i alle fall mi hver dag. Og de er såpass tamme at de kan gå i bånd å få en fin tur hvis det er nødvendig.

Du kan ha utekatt selv om du ikke bor på landet. Vi har gata full av utekatter i vårt boligstrøk (hjemme i Norge) som ligger ganske sentralt. Sjelden du ser en flat katt. Det skjer dessverre av og til, men det skjer med mennesker også. Vi lar ikke være å gå ut fordi det kan være farlig.

Jeg bor nå midt i bykjerna og lot derfor være å skaffe meg en katt fordi det er ingen garanti at den trives inne helle dagen. Jeg ville ikke bevisst velge å ha innekatt.

Katten vår en ute om sommern, og inne om vintern, det er fordi hun er 100% hvit, og døv.

Skrevet
Katten vår en ute om sommern, og inne om vintern, det er fordi hun er 100% hvit, og døv.

Det kan være en idé å være forsiktig om sommeren også, ettersom hvite katter har større risiko for å få hudkreft på grunn av sollys. Særlig hodet (ansikt og ører) er utsatt.

  • 2 weeks later...
Skrevet

katten vår er inne hele tiden selv om hu egentlig skulle være en utekatt, men har aldri klipt klørna hennes. Hu sliter de ned på Preben(en palma vi har på badet) og klorebrettet.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg tror nok det ville vært best for katten og fått klippet klørene sine, ettersom at de ikke har så mye annet å "klippe" dem selv på.

Nå har jeg sett det flotte hjemmelagete klorestativet ditt da, så trær har dem jo :D Men er sikkert mye mer morro å kvesse klørene på møblene av og til, til fustrasjon for deg, hihi...Klipp dem kort, det er sikkert det lureste :D

  • 3 weeks later...
Guest Just me!!
Skrevet

Vi klipper ikke klørene på Pusa, og hun er fort det meste inne om vinteren.

Jeg har en sånn halvveis innekatt jeg :icon_redface:

Skrevet
Spes dere som har innekatt?

Jeg har fått beskjed om at dette kan betegnes som dyreplageri, kattene må få beholde klørne sine... Men, for min del ser jeg absolutt INGEN grunn til at mine innekatter TRENGER klørne sine til noe som helst, annet enn å klore på sofa, klore meg på lårene når de koser osv...

Hvilke meninger har dere om dette?

Greit nok med utekatter som trenger det for "beskyttelse" eller musejegere, som jo selvfølgelig mister sitt ene våpen, men innekatter?

Neida, det er ikke dyreplageri :icon_redface:

Klipp du bare klørne med god samvittighet. Dyrlegen hjalp meg med å klippe klørne første gang...

(Må si jeg er mer redd for at de skal bli så lange og tynne at de knekker og katten må opereres for knekt klo helt nede i rota... Har skjedd med hund det har jeg hørt om. Har ikke hørt om det på katt enda, men det er vel ikke umulig at det samme kan skje med katter?)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...