Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og fly!


Toller

Recommended Posts

Skrevet

I vinterferien farer jeg og Phoebe nordover til Trondheim (gleder meg :)).

Så da er spørsmålet, tog eller fly?

Har tatt tog med Phoebe til Bergen (som er ca like langt). Det var et helsikes styr, fordi hun blir litt stressa av å være et sted så lenge i ro. Og det er generelt sett en slitsom tur.

Men hvordan er det med hund og fly? Jeg tenker på bur osv osv.

Noen som vet? :)

Skrevet

Jeg flyr med Zorro hver gang jeg skal hjem, og dette er for oss ikke noe problem. Eller, jeg synes det er like forferdelig hver gang, men Zorro bare ligger i buret sitt å kikker seg rundt...

Jeg bruker Norwegian når jeg skal hjem, har ikke så veldig mange andre valg, men er fornøyd. Og det er ikke dyrt, ca 350 kr om jeg husker rett.

Man må ringe å bestille når en skal ha med hund, og skal du dra i vinterferien ville jeg vært tidlig ute siden de kun tar med 2 hunder per fly, og du er sikkert ikke den eneste med hund som skal til Trondheim.

Angående bur så står reglene for dette på hjemmesiden til Norwegian, jeg husker de ikke i hodet i farta.

Det jeg gjør når jeg skal fly med Zorro er å gå en gooood tur dagen før, og på morgenen før vi drar, ikke noe vits å ha en energibunt som ligger i buret og skal på flytur. Jeg forer heller ingenting den dagen vi skal dra.

Etter jeg har sjekket inn meg selv og baggasjen så er det Zorro sin tur til å bli hentet ved spesialbaggasjen, de sier alltid at jeg bare kan gå ifra han der, men jeg venter alltid, tilbyr også gjerne litt vann.

Når jeg har kommet meg inn på flyet spør jeg alltid om han har kommet med han også, ser alltid for meg skrekkscenarioet med at jeg kommer fram til Budapest uten hund *grøss*.

Når flyet har landet er det bare å komme seg fortest mulig igjennom passkontroll (kanskje ikke i Trondheim da *flir*), og fort som lynet til baggasjeutleveringen, og der kommer Zorro ut etter endt flytur, alltid like spennende å se han igjen, har han blitt redd osv osv, men det har alltid gått like bra.

Jeg doper ikke ned, siden jeg ikke føler jeg trenger det, han er alltid like rolig.

God tur!

Skrevet

Jeg har også reist en god del med hund i fly, og det har bestandig gått bra. Han jeg har nå har ikke flydd så mye, men til gjengjeld gikk den siste flyturen fra Tromsø til Kirkenes med et av de eldste Widerøe flyene.. det tok vel rundt 5.5timer inkludert 6 mellomlandinger... <_< I følge mannskapet på de forskjellige flyplassene sov han når de åpnet "bagasjeluka" og slappet fint av hele tiden:)

På de fleste flyplassene her oppe i nord kan en sjekke inn alt til normal tid, og så levere selve hunden ca en halvtime før avgang. På de aller minste flyplassene kan en levere hunden når en selv går til flyet, men det gjelder nok ikke i Trondheim :) Innenlands koster det rundt 200kr pr tur (må du bytte fly kan det hende du må betale mer). I de minste flyene (feks Widerø) tar de ikke større bur en Vari Kennel str Large. I de større flyene tar de vel XL også, men jeg tror ikke noen av innenlandsflyene i Norge tar gigantburene....?

I år blir det mye flyging, og jeg har ikke noe problem med det nå når jeg vet at han takler det fint:)

Skrevet

Regner med du ikke skal ha hunden i kabinen? Jeg hadde det i vinter, og da betalte jeg 300 t/r hos sas. De va veldig hjelpsomme, og Sokrates hadde ikke noe i mot å fly. Var litt ekkelt når vi gikk opp (mellomlandet i Bergen, så var to ganger) men roet seg ved at jeg ga han godbiter. Etterpå sovnet han. Også ble han veldig populær både hos passasjerer og ansatte. Og for min del holdt det å ringe til sas og søke. Uansett, lykke til. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...