Gå til innhold
Hundesonen.no

Interessant artikkel i Hundesport


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Jeg har fått det for meg at det er greit å kaste seg over sånne artikler, mest fordi det irriterer meg grenseløst at det er fritt frem for enhver tulling å tittulere seg adferdsterapeut og så skryte av alle diplomer og kurs man har tatt - ene og alene for å loppe folk for penger pga. ting man egentlig kan løse selv om man bruker hue... *ler*

I alle fall er det yndet "dolektyre" - så også artikkelen i siste Hundesport.

Den handlet ikke så mye om adferdsterapeutenes fortreffelighet - derimot inneholdt den informasjon om hva slags hunder som oppsøke disse, og det bekreftet jo i veldig stor grad det jeg og svært mange andre mener - at å skaffe seg blandingshund er ingen garanti for at man får en sunn, frisk og velfungerende hund.........

De fleste som oppsøker adferdsterapeuter er folk med blandingshunder, i samme moment så vises det til undersøkelser som viser at det også er flest blandinger som omplasseres osv.

Hva mener andre om artikkelen?

Og de som mener at blandinger er de beste hundene - hva synes dere om dette?

Min personlige mening er at det er ett ytterligere argument for å be folk spare noen måneder til før de skaffer seg hund og dermed skaffe seg en renraset hund og dermed ha større forutsetning for å få en hund med akkurat de egenskapene man ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes denne artikklen på nettet? Jeg har desverre ikke tilgang til Hundesport, og dette hadde vært interessant lesning for en blandingshundeier som har en gutt som har blitt omplassert til meg, og som er på tur til adferdsspesialist :rolleyes:

Jeg mener på ingen måte at blandingshunder er bedre enn renrasede, heller det motsatte. Jeg skulle ha renraset hund og jeg, helt til jeg ble spurt om å ta over Zorro. Jeg har passet han flere ganger, og kjenner hun som hadde han før, og jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til. Men den gang ei. Som så mange andre omplasseringshunder så tar det litt tid før han "bor seg inn", stakkaren har vært kasteball fra hundepasser til hundepasser, og når han endelig skjønner at det er hos meg han skal være, så tar han på seg masse oppgaver som ikke er ment for han (ordne opp, vokte ol). Aggresjonsnivået er høyt, og det er dette jeg vil ha hjelp til å finne ut av, som skrevet i tidligere tråder. Beklager at dette ble litt OT, men det bygger opp under min konklusjon, ALDRI mer omplassert blandingshund.

Grunnen til at blandingshunder er så ofte å se hos adferdsspesialister er vel det at du aldri vet hva du egentlig får? Joda, jeg gjorde research jeg, både om dobermann og labrador som Zorro er blanding av, og visste egenskapene til disse. Men saken er vel med blandingshunder at når instinkter og egenskaper blir blandet på den måten der, så vil noe jevne seg ut, og noe vil komme til uttrykk i større grad. Og dette kan jo by på større problemer enn først antatt.

Og i tillegg så er det jo ikke til å stikke under en stol at det er veldig mye mer lettvint å skaffe seg en blandingshund for folk flest (som kanskje ikke har de store hundeegenskapene fra før), enn å betale over dobbelt så mye for en renraset.

Vet ikke om det her svarte til artikklen, og jeg beklager om det ikke gjorde det, jeg har som sagt ikke lest den, men synes absolutt dette er en interessant diskusjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste artikkelen i går, og forsto egentlig ingen ting. De mener nå at alt av problemadferd er hundenes feil, og at det er vi mennesker som må tilpasse oss...? Den var ny... Jeg er ihvertfall nokså uenig i det som står der, bortsett fra det at de mener det er flere blandingshunder enn rasehunder som kommer til terapauter. Det kan hende det er riktig, men det er ganske løst hva de hevder er årsakene. Eller kan være, de vet jo faktisk ikke. Det er ikke riktig å publisere noe slikt uten å kunne slå fast en konklusjon med sikre resultater. Men jeg tilhører de som sluker slikt lesestoff uansett, det er jo et interessant tema.

Artikler fra Hundesport skal visstnok også finnes på www.NKK.no/hundesport

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det dummeste jeg noen gang har lest! Selvfølgelig har atferdsproblemene til hunden noe med eieren å gjøre. Høres ut som om vi ikke kan påvirke dyra våre. "Det går ikke ann å lære de noe, de er født slemme!"

Det med at blandingshunder oftest blir omplassert og får atferdsproblemer er jo ikke noe nytt.

Når du blander to raser med helt forskjellig instinkter blir det fort problemer. Og hvis du er "useriøs" og plutselig finner ut at du skal ha deg hund, så er det lettere å få seg blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: artikkelen er skrevet av Gry Løberg og man finner den (muligens litt omskrevet) på www.manimal.no

Jeg synes det er synd at enhver idiot kan kalle seg adferdsekspert - sånt går utover slike som Gry L. som faktisk er ekspert, hun har bakgrunnen og utdannelsen - og det er faktisk ikke så mange her i Norge som kan si det samme!

Vedr adferdsartikler, jeg synes de er dødsinteressante - særlig når Gry skriver for hun tar med ordentlige referanser slik at man kan grave videre selv. Nå må det sies om Gry at hun er kjempeflink til å sammenfatte og videreformidle ganske heftige forskningsverk - så ja takk - gjerne mer Gry i Hundesport.

Jeg vet ikke Belgerpia hvorfor du blåser sånn av de artiklene - de som er seriøse forsøker faktisk å heve dette med hundeadferd over "synsenivå" og "sånn har jeg alltid gjort" og "sunt bondevett" (det er noe rart med begrepet "sunt bondevett", vi snakker altså om vettet til slike som måtte ha lovpåbud for å innføre mye matter til kyrne, og attpåtil krevde dyre forskningsprosjekter for å få bevist at kuer liker også å ligge mykt - og at de faktisk gir mer melk hvis de kan slippe å ligge på betong og tygge drøv..). Men selvfølgelig, det kan synes som at det i hundeverden ofte er gjengs å kun tro på ting hvis de beviselig er overtro..!

Vedr akkurat den artikkelen så synes jeg det var interessant om det med blandingshund (og forøvrig i vitenskaplige artikler er det fritt frem å komme med mulige forklaringer - det gir innspill til videre utredninger hvor de foreslåtte forklaringene settes opp som hypoteser som eventuelt avkreftes - slik funker det i forskning). Forslagene til mulige årsaker til det var mest blandingshunder det ble plunder med var da rimlige og logiske de? Der er jeg ihverttfall helt helt enig med Belgerpia! Man blir selvfølgelig like glad i en blandingshund som en renraset, men dette med blandingshunder bør absolutt ikke oppmuntres (Og ja, jeg har selv hatt blandingshund, en av de deiligste hundene i verden som var mye syk i sitt 6 år lange liv, hun ble ikke eldre).

Om dette med at det ikke nødvendigvis er hunde-eiers skyld at en hund utvikler adferdsproblemer, er kanskje en rød klut for en del. Nå tror jeg man skal tolke det litt forsiktig - slik jeg forstod artikkelen så går det på at noen hunder er simpelthen genetisk disponert for diverse problemer - og det er jo ikke nødvendigvis eiers skyld! At en hund utvikler feks dominansagresjon hos en eier behøver ikke å bety at det er eiers skyld at hunden er blitt slik, hadde vedkommende hatt en annen hund med annen genetisk ballast så hadde det kanskje ikke blitt noe problem. Ansvaret til eier kommer derimot i full mon når det gjelder å gjøre noe med aferdsproblemet. Når det er sagt, synes jeg til en viss grad at man kan laste eiere allikevel - det har å gjøre med rasevalg. Noen raser er mer disponerte for vokting feks og jeg synes at eiere har ansvar for å sette seg inn i rasegenskapene og også vite hvordan de skal håndteres for å unngå problemer mest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen tok for seg et veldig interessant og viktig tema. Er det en myte eller en sannhet at problemer hos hunden er eierens feil? Artikkelen konkluderte vel ganske tydelig med at det er både og! :) Det blir som med oss mennesker det og våre problemer, både fysiske og psykiske, vi er disponerte for noe, f. eks hjerteinfarkt via arv. Lever vi i et sundt miljø med gode matvaner og trenevaner kan vi kanskje komme oss utenom hjertefinarktet. Lever vi derimot i motsatt miljø hvor usunne levevaner er vanlig, vil man mest sannsynlig lettere få hjerteinfarkt siden man er arvelig disponert for det. Likevel kan det hende at selv om man lever sundt på alle mulige måter, så får man hjerteinfarkt, nettopp fordi man er disponert for det. Dette med arv og miljø er komplisert og hva som kommer først, høna eller egget, er vel ikke så godt å si :)

Ellers kunne kanskje artikkelforfatteren formulert dette enda tydeligere i artikkelen slik at Hvermansen også fikk det med seg. Bortsett fra det synes jeg det var en viktig artikkel å ha med i Hundesport slik at bladet får litt vitenskap med seg i innholdet og slik at Hvermansen blir opplyst og lærer enda litt mer.

For de som har plagdes med hunden sin er det nok godt å lese denne artikkelen og få støtte for at alt ikke bare er deres feil. De har kanskje gjort sitt ytterste, men enda ikke fått snudd på problematferden. Da gjør det seg å høre at joda, du HAR en vanskelig hund og det er ikke bare din feil. Det tror jeg er kjempeviktig blandt oss hundeeiere å være oppmerksomme på. Vi har så lett for å forsterke og aplaudere hundeeiere som har lange premielister å vise til -og JA, det er imponerende. Noen ganger er det kanskje vel så imponerende at en hund kan fungere utmerket i samfunnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...