Gå til innhold
Hundesonen.no

Interessant artikkel i Hundesport


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Jeg har fått det for meg at det er greit å kaste seg over sånne artikler, mest fordi det irriterer meg grenseløst at det er fritt frem for enhver tulling å tittulere seg adferdsterapeut og så skryte av alle diplomer og kurs man har tatt - ene og alene for å loppe folk for penger pga. ting man egentlig kan løse selv om man bruker hue... *ler*

I alle fall er det yndet "dolektyre" - så også artikkelen i siste Hundesport.

Den handlet ikke så mye om adferdsterapeutenes fortreffelighet - derimot inneholdt den informasjon om hva slags hunder som oppsøke disse, og det bekreftet jo i veldig stor grad det jeg og svært mange andre mener - at å skaffe seg blandingshund er ingen garanti for at man får en sunn, frisk og velfungerende hund.........

De fleste som oppsøker adferdsterapeuter er folk med blandingshunder, i samme moment så vises det til undersøkelser som viser at det også er flest blandinger som omplasseres osv.

Hva mener andre om artikkelen?

Og de som mener at blandinger er de beste hundene - hva synes dere om dette?

Min personlige mening er at det er ett ytterligere argument for å be folk spare noen måneder til før de skaffer seg hund og dermed skaffe seg en renraset hund og dermed ha større forutsetning for å få en hund med akkurat de egenskapene man ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes denne artikklen på nettet? Jeg har desverre ikke tilgang til Hundesport, og dette hadde vært interessant lesning for en blandingshundeier som har en gutt som har blitt omplassert til meg, og som er på tur til adferdsspesialist :rolleyes:

Jeg mener på ingen måte at blandingshunder er bedre enn renrasede, heller det motsatte. Jeg skulle ha renraset hund og jeg, helt til jeg ble spurt om å ta over Zorro. Jeg har passet han flere ganger, og kjenner hun som hadde han før, og jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til. Men den gang ei. Som så mange andre omplasseringshunder så tar det litt tid før han "bor seg inn", stakkaren har vært kasteball fra hundepasser til hundepasser, og når han endelig skjønner at det er hos meg han skal være, så tar han på seg masse oppgaver som ikke er ment for han (ordne opp, vokte ol). Aggresjonsnivået er høyt, og det er dette jeg vil ha hjelp til å finne ut av, som skrevet i tidligere tråder. Beklager at dette ble litt OT, men det bygger opp under min konklusjon, ALDRI mer omplassert blandingshund.

Grunnen til at blandingshunder er så ofte å se hos adferdsspesialister er vel det at du aldri vet hva du egentlig får? Joda, jeg gjorde research jeg, både om dobermann og labrador som Zorro er blanding av, og visste egenskapene til disse. Men saken er vel med blandingshunder at når instinkter og egenskaper blir blandet på den måten der, så vil noe jevne seg ut, og noe vil komme til uttrykk i større grad. Og dette kan jo by på større problemer enn først antatt.

Og i tillegg så er det jo ikke til å stikke under en stol at det er veldig mye mer lettvint å skaffe seg en blandingshund for folk flest (som kanskje ikke har de store hundeegenskapene fra før), enn å betale over dobbelt så mye for en renraset.

Vet ikke om det her svarte til artikklen, og jeg beklager om det ikke gjorde det, jeg har som sagt ikke lest den, men synes absolutt dette er en interessant diskusjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste artikkelen i går, og forsto egentlig ingen ting. De mener nå at alt av problemadferd er hundenes feil, og at det er vi mennesker som må tilpasse oss...? Den var ny... Jeg er ihvertfall nokså uenig i det som står der, bortsett fra det at de mener det er flere blandingshunder enn rasehunder som kommer til terapauter. Det kan hende det er riktig, men det er ganske løst hva de hevder er årsakene. Eller kan være, de vet jo faktisk ikke. Det er ikke riktig å publisere noe slikt uten å kunne slå fast en konklusjon med sikre resultater. Men jeg tilhører de som sluker slikt lesestoff uansett, det er jo et interessant tema.

Artikler fra Hundesport skal visstnok også finnes på www.NKK.no/hundesport

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det dummeste jeg noen gang har lest! Selvfølgelig har atferdsproblemene til hunden noe med eieren å gjøre. Høres ut som om vi ikke kan påvirke dyra våre. "Det går ikke ann å lære de noe, de er født slemme!"

Det med at blandingshunder oftest blir omplassert og får atferdsproblemer er jo ikke noe nytt.

Når du blander to raser med helt forskjellig instinkter blir det fort problemer. Og hvis du er "useriøs" og plutselig finner ut at du skal ha deg hund, så er det lettere å få seg blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: artikkelen er skrevet av Gry Løberg og man finner den (muligens litt omskrevet) på www.manimal.no

Jeg synes det er synd at enhver idiot kan kalle seg adferdsekspert - sånt går utover slike som Gry L. som faktisk er ekspert, hun har bakgrunnen og utdannelsen - og det er faktisk ikke så mange her i Norge som kan si det samme!

Vedr adferdsartikler, jeg synes de er dødsinteressante - særlig når Gry skriver for hun tar med ordentlige referanser slik at man kan grave videre selv. Nå må det sies om Gry at hun er kjempeflink til å sammenfatte og videreformidle ganske heftige forskningsverk - så ja takk - gjerne mer Gry i Hundesport.

Jeg vet ikke Belgerpia hvorfor du blåser sånn av de artiklene - de som er seriøse forsøker faktisk å heve dette med hundeadferd over "synsenivå" og "sånn har jeg alltid gjort" og "sunt bondevett" (det er noe rart med begrepet "sunt bondevett", vi snakker altså om vettet til slike som måtte ha lovpåbud for å innføre mye matter til kyrne, og attpåtil krevde dyre forskningsprosjekter for å få bevist at kuer liker også å ligge mykt - og at de faktisk gir mer melk hvis de kan slippe å ligge på betong og tygge drøv..). Men selvfølgelig, det kan synes som at det i hundeverden ofte er gjengs å kun tro på ting hvis de beviselig er overtro..!

Vedr akkurat den artikkelen så synes jeg det var interessant om det med blandingshund (og forøvrig i vitenskaplige artikler er det fritt frem å komme med mulige forklaringer - det gir innspill til videre utredninger hvor de foreslåtte forklaringene settes opp som hypoteser som eventuelt avkreftes - slik funker det i forskning). Forslagene til mulige årsaker til det var mest blandingshunder det ble plunder med var da rimlige og logiske de? Der er jeg ihverttfall helt helt enig med Belgerpia! Man blir selvfølgelig like glad i en blandingshund som en renraset, men dette med blandingshunder bør absolutt ikke oppmuntres (Og ja, jeg har selv hatt blandingshund, en av de deiligste hundene i verden som var mye syk i sitt 6 år lange liv, hun ble ikke eldre).

Om dette med at det ikke nødvendigvis er hunde-eiers skyld at en hund utvikler adferdsproblemer, er kanskje en rød klut for en del. Nå tror jeg man skal tolke det litt forsiktig - slik jeg forstod artikkelen så går det på at noen hunder er simpelthen genetisk disponert for diverse problemer - og det er jo ikke nødvendigvis eiers skyld! At en hund utvikler feks dominansagresjon hos en eier behøver ikke å bety at det er eiers skyld at hunden er blitt slik, hadde vedkommende hatt en annen hund med annen genetisk ballast så hadde det kanskje ikke blitt noe problem. Ansvaret til eier kommer derimot i full mon når det gjelder å gjøre noe med aferdsproblemet. Når det er sagt, synes jeg til en viss grad at man kan laste eiere allikevel - det har å gjøre med rasevalg. Noen raser er mer disponerte for vokting feks og jeg synes at eiere har ansvar for å sette seg inn i rasegenskapene og også vite hvordan de skal håndteres for å unngå problemer mest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen tok for seg et veldig interessant og viktig tema. Er det en myte eller en sannhet at problemer hos hunden er eierens feil? Artikkelen konkluderte vel ganske tydelig med at det er både og! :) Det blir som med oss mennesker det og våre problemer, både fysiske og psykiske, vi er disponerte for noe, f. eks hjerteinfarkt via arv. Lever vi i et sundt miljø med gode matvaner og trenevaner kan vi kanskje komme oss utenom hjertefinarktet. Lever vi derimot i motsatt miljø hvor usunne levevaner er vanlig, vil man mest sannsynlig lettere få hjerteinfarkt siden man er arvelig disponert for det. Likevel kan det hende at selv om man lever sundt på alle mulige måter, så får man hjerteinfarkt, nettopp fordi man er disponert for det. Dette med arv og miljø er komplisert og hva som kommer først, høna eller egget, er vel ikke så godt å si :)

Ellers kunne kanskje artikkelforfatteren formulert dette enda tydeligere i artikkelen slik at Hvermansen også fikk det med seg. Bortsett fra det synes jeg det var en viktig artikkel å ha med i Hundesport slik at bladet får litt vitenskap med seg i innholdet og slik at Hvermansen blir opplyst og lærer enda litt mer.

For de som har plagdes med hunden sin er det nok godt å lese denne artikkelen og få støtte for at alt ikke bare er deres feil. De har kanskje gjort sitt ytterste, men enda ikke fått snudd på problematferden. Da gjør det seg å høre at joda, du HAR en vanskelig hund og det er ikke bare din feil. Det tror jeg er kjempeviktig blandt oss hundeeiere å være oppmerksomme på. Vi har så lett for å forsterke og aplaudere hundeeiere som har lange premielister å vise til -og JA, det er imponerende. Noen ganger er det kanskje vel så imponerende at en hund kan fungere utmerket i samfunnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...