Gå til innhold
Hundesonen.no

Interessant artikkel i Hundesport


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Jeg har fått det for meg at det er greit å kaste seg over sånne artikler, mest fordi det irriterer meg grenseløst at det er fritt frem for enhver tulling å tittulere seg adferdsterapeut og så skryte av alle diplomer og kurs man har tatt - ene og alene for å loppe folk for penger pga. ting man egentlig kan løse selv om man bruker hue... *ler*

I alle fall er det yndet "dolektyre" - så også artikkelen i siste Hundesport.

Den handlet ikke så mye om adferdsterapeutenes fortreffelighet - derimot inneholdt den informasjon om hva slags hunder som oppsøke disse, og det bekreftet jo i veldig stor grad det jeg og svært mange andre mener - at å skaffe seg blandingshund er ingen garanti for at man får en sunn, frisk og velfungerende hund.........

De fleste som oppsøker adferdsterapeuter er folk med blandingshunder, i samme moment så vises det til undersøkelser som viser at det også er flest blandinger som omplasseres osv.

Hva mener andre om artikkelen?

Og de som mener at blandinger er de beste hundene - hva synes dere om dette?

Min personlige mening er at det er ett ytterligere argument for å be folk spare noen måneder til før de skaffer seg hund og dermed skaffe seg en renraset hund og dermed ha større forutsetning for å få en hund med akkurat de egenskapene man ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes denne artikklen på nettet? Jeg har desverre ikke tilgang til Hundesport, og dette hadde vært interessant lesning for en blandingshundeier som har en gutt som har blitt omplassert til meg, og som er på tur til adferdsspesialist :rolleyes:

Jeg mener på ingen måte at blandingshunder er bedre enn renrasede, heller det motsatte. Jeg skulle ha renraset hund og jeg, helt til jeg ble spurt om å ta over Zorro. Jeg har passet han flere ganger, og kjenner hun som hadde han før, og jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til. Men den gang ei. Som så mange andre omplasseringshunder så tar det litt tid før han "bor seg inn", stakkaren har vært kasteball fra hundepasser til hundepasser, og når han endelig skjønner at det er hos meg han skal være, så tar han på seg masse oppgaver som ikke er ment for han (ordne opp, vokte ol). Aggresjonsnivået er høyt, og det er dette jeg vil ha hjelp til å finne ut av, som skrevet i tidligere tråder. Beklager at dette ble litt OT, men det bygger opp under min konklusjon, ALDRI mer omplassert blandingshund.

Grunnen til at blandingshunder er så ofte å se hos adferdsspesialister er vel det at du aldri vet hva du egentlig får? Joda, jeg gjorde research jeg, både om dobermann og labrador som Zorro er blanding av, og visste egenskapene til disse. Men saken er vel med blandingshunder at når instinkter og egenskaper blir blandet på den måten der, så vil noe jevne seg ut, og noe vil komme til uttrykk i større grad. Og dette kan jo by på større problemer enn først antatt.

Og i tillegg så er det jo ikke til å stikke under en stol at det er veldig mye mer lettvint å skaffe seg en blandingshund for folk flest (som kanskje ikke har de store hundeegenskapene fra før), enn å betale over dobbelt så mye for en renraset.

Vet ikke om det her svarte til artikklen, og jeg beklager om det ikke gjorde det, jeg har som sagt ikke lest den, men synes absolutt dette er en interessant diskusjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste artikkelen i går, og forsto egentlig ingen ting. De mener nå at alt av problemadferd er hundenes feil, og at det er vi mennesker som må tilpasse oss...? Den var ny... Jeg er ihvertfall nokså uenig i det som står der, bortsett fra det at de mener det er flere blandingshunder enn rasehunder som kommer til terapauter. Det kan hende det er riktig, men det er ganske løst hva de hevder er årsakene. Eller kan være, de vet jo faktisk ikke. Det er ikke riktig å publisere noe slikt uten å kunne slå fast en konklusjon med sikre resultater. Men jeg tilhører de som sluker slikt lesestoff uansett, det er jo et interessant tema.

Artikler fra Hundesport skal visstnok også finnes på www.NKK.no/hundesport

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det dummeste jeg noen gang har lest! Selvfølgelig har atferdsproblemene til hunden noe med eieren å gjøre. Høres ut som om vi ikke kan påvirke dyra våre. "Det går ikke ann å lære de noe, de er født slemme!"

Det med at blandingshunder oftest blir omplassert og får atferdsproblemer er jo ikke noe nytt.

Når du blander to raser med helt forskjellig instinkter blir det fort problemer. Og hvis du er "useriøs" og plutselig finner ut at du skal ha deg hund, så er det lettere å få seg blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: artikkelen er skrevet av Gry Løberg og man finner den (muligens litt omskrevet) på www.manimal.no

Jeg synes det er synd at enhver idiot kan kalle seg adferdsekspert - sånt går utover slike som Gry L. som faktisk er ekspert, hun har bakgrunnen og utdannelsen - og det er faktisk ikke så mange her i Norge som kan si det samme!

Vedr adferdsartikler, jeg synes de er dødsinteressante - særlig når Gry skriver for hun tar med ordentlige referanser slik at man kan grave videre selv. Nå må det sies om Gry at hun er kjempeflink til å sammenfatte og videreformidle ganske heftige forskningsverk - så ja takk - gjerne mer Gry i Hundesport.

Jeg vet ikke Belgerpia hvorfor du blåser sånn av de artiklene - de som er seriøse forsøker faktisk å heve dette med hundeadferd over "synsenivå" og "sånn har jeg alltid gjort" og "sunt bondevett" (det er noe rart med begrepet "sunt bondevett", vi snakker altså om vettet til slike som måtte ha lovpåbud for å innføre mye matter til kyrne, og attpåtil krevde dyre forskningsprosjekter for å få bevist at kuer liker også å ligge mykt - og at de faktisk gir mer melk hvis de kan slippe å ligge på betong og tygge drøv..). Men selvfølgelig, det kan synes som at det i hundeverden ofte er gjengs å kun tro på ting hvis de beviselig er overtro..!

Vedr akkurat den artikkelen så synes jeg det var interessant om det med blandingshund (og forøvrig i vitenskaplige artikler er det fritt frem å komme med mulige forklaringer - det gir innspill til videre utredninger hvor de foreslåtte forklaringene settes opp som hypoteser som eventuelt avkreftes - slik funker det i forskning). Forslagene til mulige årsaker til det var mest blandingshunder det ble plunder med var da rimlige og logiske de? Der er jeg ihverttfall helt helt enig med Belgerpia! Man blir selvfølgelig like glad i en blandingshund som en renraset, men dette med blandingshunder bør absolutt ikke oppmuntres (Og ja, jeg har selv hatt blandingshund, en av de deiligste hundene i verden som var mye syk i sitt 6 år lange liv, hun ble ikke eldre).

Om dette med at det ikke nødvendigvis er hunde-eiers skyld at en hund utvikler adferdsproblemer, er kanskje en rød klut for en del. Nå tror jeg man skal tolke det litt forsiktig - slik jeg forstod artikkelen så går det på at noen hunder er simpelthen genetisk disponert for diverse problemer - og det er jo ikke nødvendigvis eiers skyld! At en hund utvikler feks dominansagresjon hos en eier behøver ikke å bety at det er eiers skyld at hunden er blitt slik, hadde vedkommende hatt en annen hund med annen genetisk ballast så hadde det kanskje ikke blitt noe problem. Ansvaret til eier kommer derimot i full mon når det gjelder å gjøre noe med aferdsproblemet. Når det er sagt, synes jeg til en viss grad at man kan laste eiere allikevel - det har å gjøre med rasevalg. Noen raser er mer disponerte for vokting feks og jeg synes at eiere har ansvar for å sette seg inn i rasegenskapene og også vite hvordan de skal håndteres for å unngå problemer mest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen tok for seg et veldig interessant og viktig tema. Er det en myte eller en sannhet at problemer hos hunden er eierens feil? Artikkelen konkluderte vel ganske tydelig med at det er både og! :) Det blir som med oss mennesker det og våre problemer, både fysiske og psykiske, vi er disponerte for noe, f. eks hjerteinfarkt via arv. Lever vi i et sundt miljø med gode matvaner og trenevaner kan vi kanskje komme oss utenom hjertefinarktet. Lever vi derimot i motsatt miljø hvor usunne levevaner er vanlig, vil man mest sannsynlig lettere få hjerteinfarkt siden man er arvelig disponert for det. Likevel kan det hende at selv om man lever sundt på alle mulige måter, så får man hjerteinfarkt, nettopp fordi man er disponert for det. Dette med arv og miljø er komplisert og hva som kommer først, høna eller egget, er vel ikke så godt å si :)

Ellers kunne kanskje artikkelforfatteren formulert dette enda tydeligere i artikkelen slik at Hvermansen også fikk det med seg. Bortsett fra det synes jeg det var en viktig artikkel å ha med i Hundesport slik at bladet får litt vitenskap med seg i innholdet og slik at Hvermansen blir opplyst og lærer enda litt mer.

For de som har plagdes med hunden sin er det nok godt å lese denne artikkelen og få støtte for at alt ikke bare er deres feil. De har kanskje gjort sitt ytterste, men enda ikke fått snudd på problematferden. Da gjør det seg å høre at joda, du HAR en vanskelig hund og det er ikke bare din feil. Det tror jeg er kjempeviktig blandt oss hundeeiere å være oppmerksomme på. Vi har så lett for å forsterke og aplaudere hundeeiere som har lange premielister å vise til -og JA, det er imponerende. Noen ganger er det kanskje vel så imponerende at en hund kan fungere utmerket i samfunnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...