Gå til innhold
Hundesonen.no

Interessant artikkel i Hundesport


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har fått det for meg at det er greit å kaste seg over sånne artikler, mest fordi det irriterer meg grenseløst at det er fritt frem for enhver tulling å tittulere seg adferdsterapeut og så skryte av alle diplomer og kurs man har tatt - ene og alene for å loppe folk for penger pga. ting man egentlig kan løse selv om man bruker hue... *ler*

I alle fall er det yndet "dolektyre" - så også artikkelen i siste Hundesport.

Den handlet ikke så mye om adferdsterapeutenes fortreffelighet - derimot inneholdt den informasjon om hva slags hunder som oppsøke disse, og det bekreftet jo i veldig stor grad det jeg og svært mange andre mener - at å skaffe seg blandingshund er ingen garanti for at man får en sunn, frisk og velfungerende hund.........

De fleste som oppsøker adferdsterapeuter er folk med blandingshunder, i samme moment så vises det til undersøkelser som viser at det også er flest blandinger som omplasseres osv.

Hva mener andre om artikkelen?

Og de som mener at blandinger er de beste hundene - hva synes dere om dette?

Min personlige mening er at det er ett ytterligere argument for å be folk spare noen måneder til før de skaffer seg hund og dermed skaffe seg en renraset hund og dermed ha større forutsetning for å få en hund med akkurat de egenskapene man ønsker.

Skrevet

Finnes denne artikklen på nettet? Jeg har desverre ikke tilgang til Hundesport, og dette hadde vært interessant lesning for en blandingshundeier som har en gutt som har blitt omplassert til meg, og som er på tur til adferdsspesialist :rolleyes:

Jeg mener på ingen måte at blandingshunder er bedre enn renrasede, heller det motsatte. Jeg skulle ha renraset hund og jeg, helt til jeg ble spurt om å ta over Zorro. Jeg har passet han flere ganger, og kjenner hun som hadde han før, og jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til. Men den gang ei. Som så mange andre omplasseringshunder så tar det litt tid før han "bor seg inn", stakkaren har vært kasteball fra hundepasser til hundepasser, og når han endelig skjønner at det er hos meg han skal være, så tar han på seg masse oppgaver som ikke er ment for han (ordne opp, vokte ol). Aggresjonsnivået er høyt, og det er dette jeg vil ha hjelp til å finne ut av, som skrevet i tidligere tråder. Beklager at dette ble litt OT, men det bygger opp under min konklusjon, ALDRI mer omplassert blandingshund.

Grunnen til at blandingshunder er så ofte å se hos adferdsspesialister er vel det at du aldri vet hva du egentlig får? Joda, jeg gjorde research jeg, både om dobermann og labrador som Zorro er blanding av, og visste egenskapene til disse. Men saken er vel med blandingshunder at når instinkter og egenskaper blir blandet på den måten der, så vil noe jevne seg ut, og noe vil komme til uttrykk i større grad. Og dette kan jo by på større problemer enn først antatt.

Og i tillegg så er det jo ikke til å stikke under en stol at det er veldig mye mer lettvint å skaffe seg en blandingshund for folk flest (som kanskje ikke har de store hundeegenskapene fra før), enn å betale over dobbelt så mye for en renraset.

Vet ikke om det her svarte til artikklen, og jeg beklager om det ikke gjorde det, jeg har som sagt ikke lest den, men synes absolutt dette er en interessant diskusjon!

Skrevet

Jeg leste artikkelen i går, og forsto egentlig ingen ting. De mener nå at alt av problemadferd er hundenes feil, og at det er vi mennesker som må tilpasse oss...? Den var ny... Jeg er ihvertfall nokså uenig i det som står der, bortsett fra det at de mener det er flere blandingshunder enn rasehunder som kommer til terapauter. Det kan hende det er riktig, men det er ganske løst hva de hevder er årsakene. Eller kan være, de vet jo faktisk ikke. Det er ikke riktig å publisere noe slikt uten å kunne slå fast en konklusjon med sikre resultater. Men jeg tilhører de som sluker slikt lesestoff uansett, det er jo et interessant tema.

Artikler fra Hundesport skal visstnok også finnes på www.NKK.no/hundesport

Skrevet

Det er det dummeste jeg noen gang har lest! Selvfølgelig har atferdsproblemene til hunden noe med eieren å gjøre. Høres ut som om vi ikke kan påvirke dyra våre. "Det går ikke ann å lære de noe, de er født slemme!"

Det med at blandingshunder oftest blir omplassert og får atferdsproblemer er jo ikke noe nytt.

Når du blander to raser med helt forskjellig instinkter blir det fort problemer. Og hvis du er "useriøs" og plutselig finner ut at du skal ha deg hund, så er det lettere å få seg blandingshund.

Skrevet

For det første: artikkelen er skrevet av Gry Løberg og man finner den (muligens litt omskrevet) på www.manimal.no

Jeg synes det er synd at enhver idiot kan kalle seg adferdsekspert - sånt går utover slike som Gry L. som faktisk er ekspert, hun har bakgrunnen og utdannelsen - og det er faktisk ikke så mange her i Norge som kan si det samme!

Vedr adferdsartikler, jeg synes de er dødsinteressante - særlig når Gry skriver for hun tar med ordentlige referanser slik at man kan grave videre selv. Nå må det sies om Gry at hun er kjempeflink til å sammenfatte og videreformidle ganske heftige forskningsverk - så ja takk - gjerne mer Gry i Hundesport.

Jeg vet ikke Belgerpia hvorfor du blåser sånn av de artiklene - de som er seriøse forsøker faktisk å heve dette med hundeadferd over "synsenivå" og "sånn har jeg alltid gjort" og "sunt bondevett" (det er noe rart med begrepet "sunt bondevett", vi snakker altså om vettet til slike som måtte ha lovpåbud for å innføre mye matter til kyrne, og attpåtil krevde dyre forskningsprosjekter for å få bevist at kuer liker også å ligge mykt - og at de faktisk gir mer melk hvis de kan slippe å ligge på betong og tygge drøv..). Men selvfølgelig, det kan synes som at det i hundeverden ofte er gjengs å kun tro på ting hvis de beviselig er overtro..!

Vedr akkurat den artikkelen så synes jeg det var interessant om det med blandingshund (og forøvrig i vitenskaplige artikler er det fritt frem å komme med mulige forklaringer - det gir innspill til videre utredninger hvor de foreslåtte forklaringene settes opp som hypoteser som eventuelt avkreftes - slik funker det i forskning). Forslagene til mulige årsaker til det var mest blandingshunder det ble plunder med var da rimlige og logiske de? Der er jeg ihverttfall helt helt enig med Belgerpia! Man blir selvfølgelig like glad i en blandingshund som en renraset, men dette med blandingshunder bør absolutt ikke oppmuntres (Og ja, jeg har selv hatt blandingshund, en av de deiligste hundene i verden som var mye syk i sitt 6 år lange liv, hun ble ikke eldre).

Om dette med at det ikke nødvendigvis er hunde-eiers skyld at en hund utvikler adferdsproblemer, er kanskje en rød klut for en del. Nå tror jeg man skal tolke det litt forsiktig - slik jeg forstod artikkelen så går det på at noen hunder er simpelthen genetisk disponert for diverse problemer - og det er jo ikke nødvendigvis eiers skyld! At en hund utvikler feks dominansagresjon hos en eier behøver ikke å bety at det er eiers skyld at hunden er blitt slik, hadde vedkommende hatt en annen hund med annen genetisk ballast så hadde det kanskje ikke blitt noe problem. Ansvaret til eier kommer derimot i full mon når det gjelder å gjøre noe med aferdsproblemet. Når det er sagt, synes jeg til en viss grad at man kan laste eiere allikevel - det har å gjøre med rasevalg. Noen raser er mer disponerte for vokting feks og jeg synes at eiere har ansvar for å sette seg inn i rasegenskapene og også vite hvordan de skal håndteres for å unngå problemer mest mulig.

Skrevet

Synes artikkelen tok for seg et veldig interessant og viktig tema. Er det en myte eller en sannhet at problemer hos hunden er eierens feil? Artikkelen konkluderte vel ganske tydelig med at det er både og! :) Det blir som med oss mennesker det og våre problemer, både fysiske og psykiske, vi er disponerte for noe, f. eks hjerteinfarkt via arv. Lever vi i et sundt miljø med gode matvaner og trenevaner kan vi kanskje komme oss utenom hjertefinarktet. Lever vi derimot i motsatt miljø hvor usunne levevaner er vanlig, vil man mest sannsynlig lettere få hjerteinfarkt siden man er arvelig disponert for det. Likevel kan det hende at selv om man lever sundt på alle mulige måter, så får man hjerteinfarkt, nettopp fordi man er disponert for det. Dette med arv og miljø er komplisert og hva som kommer først, høna eller egget, er vel ikke så godt å si :)

Ellers kunne kanskje artikkelforfatteren formulert dette enda tydeligere i artikkelen slik at Hvermansen også fikk det med seg. Bortsett fra det synes jeg det var en viktig artikkel å ha med i Hundesport slik at bladet får litt vitenskap med seg i innholdet og slik at Hvermansen blir opplyst og lærer enda litt mer.

For de som har plagdes med hunden sin er det nok godt å lese denne artikkelen og få støtte for at alt ikke bare er deres feil. De har kanskje gjort sitt ytterste, men enda ikke fått snudd på problematferden. Da gjør det seg å høre at joda, du HAR en vanskelig hund og det er ikke bare din feil. Det tror jeg er kjempeviktig blandt oss hundeeiere å være oppmerksomme på. Vi har så lett for å forsterke og aplaudere hundeeiere som har lange premielister å vise til -og JA, det er imponerende. Noen ganger er det kanskje vel så imponerende at en hund kan fungere utmerket i samfunnet...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...