Gå til innhold
Hundesonen.no

Interessant artikkel i Hundesport


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Jeg har fått det for meg at det er greit å kaste seg over sånne artikler, mest fordi det irriterer meg grenseløst at det er fritt frem for enhver tulling å tittulere seg adferdsterapeut og så skryte av alle diplomer og kurs man har tatt - ene og alene for å loppe folk for penger pga. ting man egentlig kan løse selv om man bruker hue... *ler*

I alle fall er det yndet "dolektyre" - så også artikkelen i siste Hundesport.

Den handlet ikke så mye om adferdsterapeutenes fortreffelighet - derimot inneholdt den informasjon om hva slags hunder som oppsøke disse, og det bekreftet jo i veldig stor grad det jeg og svært mange andre mener - at å skaffe seg blandingshund er ingen garanti for at man får en sunn, frisk og velfungerende hund.........

De fleste som oppsøker adferdsterapeuter er folk med blandingshunder, i samme moment så vises det til undersøkelser som viser at det også er flest blandinger som omplasseres osv.

Hva mener andre om artikkelen?

Og de som mener at blandinger er de beste hundene - hva synes dere om dette?

Min personlige mening er at det er ett ytterligere argument for å be folk spare noen måneder til før de skaffer seg hund og dermed skaffe seg en renraset hund og dermed ha større forutsetning for å få en hund med akkurat de egenskapene man ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes denne artikklen på nettet? Jeg har desverre ikke tilgang til Hundesport, og dette hadde vært interessant lesning for en blandingshundeier som har en gutt som har blitt omplassert til meg, og som er på tur til adferdsspesialist :rolleyes:

Jeg mener på ingen måte at blandingshunder er bedre enn renrasede, heller det motsatte. Jeg skulle ha renraset hund og jeg, helt til jeg ble spurt om å ta over Zorro. Jeg har passet han flere ganger, og kjenner hun som hadde han før, og jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til. Men den gang ei. Som så mange andre omplasseringshunder så tar det litt tid før han "bor seg inn", stakkaren har vært kasteball fra hundepasser til hundepasser, og når han endelig skjønner at det er hos meg han skal være, så tar han på seg masse oppgaver som ikke er ment for han (ordne opp, vokte ol). Aggresjonsnivået er høyt, og det er dette jeg vil ha hjelp til å finne ut av, som skrevet i tidligere tråder. Beklager at dette ble litt OT, men det bygger opp under min konklusjon, ALDRI mer omplassert blandingshund.

Grunnen til at blandingshunder er så ofte å se hos adferdsspesialister er vel det at du aldri vet hva du egentlig får? Joda, jeg gjorde research jeg, både om dobermann og labrador som Zorro er blanding av, og visste egenskapene til disse. Men saken er vel med blandingshunder at når instinkter og egenskaper blir blandet på den måten der, så vil noe jevne seg ut, og noe vil komme til uttrykk i større grad. Og dette kan jo by på større problemer enn først antatt.

Og i tillegg så er det jo ikke til å stikke under en stol at det er veldig mye mer lettvint å skaffe seg en blandingshund for folk flest (som kanskje ikke har de store hundeegenskapene fra før), enn å betale over dobbelt så mye for en renraset.

Vet ikke om det her svarte til artikklen, og jeg beklager om det ikke gjorde det, jeg har som sagt ikke lest den, men synes absolutt dette er en interessant diskusjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste artikkelen i går, og forsto egentlig ingen ting. De mener nå at alt av problemadferd er hundenes feil, og at det er vi mennesker som må tilpasse oss...? Den var ny... Jeg er ihvertfall nokså uenig i det som står der, bortsett fra det at de mener det er flere blandingshunder enn rasehunder som kommer til terapauter. Det kan hende det er riktig, men det er ganske løst hva de hevder er årsakene. Eller kan være, de vet jo faktisk ikke. Det er ikke riktig å publisere noe slikt uten å kunne slå fast en konklusjon med sikre resultater. Men jeg tilhører de som sluker slikt lesestoff uansett, det er jo et interessant tema.

Artikler fra Hundesport skal visstnok også finnes på www.NKK.no/hundesport

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det dummeste jeg noen gang har lest! Selvfølgelig har atferdsproblemene til hunden noe med eieren å gjøre. Høres ut som om vi ikke kan påvirke dyra våre. "Det går ikke ann å lære de noe, de er født slemme!"

Det med at blandingshunder oftest blir omplassert og får atferdsproblemer er jo ikke noe nytt.

Når du blander to raser med helt forskjellig instinkter blir det fort problemer. Og hvis du er "useriøs" og plutselig finner ut at du skal ha deg hund, så er det lettere å få seg blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: artikkelen er skrevet av Gry Løberg og man finner den (muligens litt omskrevet) på www.manimal.no

Jeg synes det er synd at enhver idiot kan kalle seg adferdsekspert - sånt går utover slike som Gry L. som faktisk er ekspert, hun har bakgrunnen og utdannelsen - og det er faktisk ikke så mange her i Norge som kan si det samme!

Vedr adferdsartikler, jeg synes de er dødsinteressante - særlig når Gry skriver for hun tar med ordentlige referanser slik at man kan grave videre selv. Nå må det sies om Gry at hun er kjempeflink til å sammenfatte og videreformidle ganske heftige forskningsverk - så ja takk - gjerne mer Gry i Hundesport.

Jeg vet ikke Belgerpia hvorfor du blåser sånn av de artiklene - de som er seriøse forsøker faktisk å heve dette med hundeadferd over "synsenivå" og "sånn har jeg alltid gjort" og "sunt bondevett" (det er noe rart med begrepet "sunt bondevett", vi snakker altså om vettet til slike som måtte ha lovpåbud for å innføre mye matter til kyrne, og attpåtil krevde dyre forskningsprosjekter for å få bevist at kuer liker også å ligge mykt - og at de faktisk gir mer melk hvis de kan slippe å ligge på betong og tygge drøv..). Men selvfølgelig, det kan synes som at det i hundeverden ofte er gjengs å kun tro på ting hvis de beviselig er overtro..!

Vedr akkurat den artikkelen så synes jeg det var interessant om det med blandingshund (og forøvrig i vitenskaplige artikler er det fritt frem å komme med mulige forklaringer - det gir innspill til videre utredninger hvor de foreslåtte forklaringene settes opp som hypoteser som eventuelt avkreftes - slik funker det i forskning). Forslagene til mulige årsaker til det var mest blandingshunder det ble plunder med var da rimlige og logiske de? Der er jeg ihverttfall helt helt enig med Belgerpia! Man blir selvfølgelig like glad i en blandingshund som en renraset, men dette med blandingshunder bør absolutt ikke oppmuntres (Og ja, jeg har selv hatt blandingshund, en av de deiligste hundene i verden som var mye syk i sitt 6 år lange liv, hun ble ikke eldre).

Om dette med at det ikke nødvendigvis er hunde-eiers skyld at en hund utvikler adferdsproblemer, er kanskje en rød klut for en del. Nå tror jeg man skal tolke det litt forsiktig - slik jeg forstod artikkelen så går det på at noen hunder er simpelthen genetisk disponert for diverse problemer - og det er jo ikke nødvendigvis eiers skyld! At en hund utvikler feks dominansagresjon hos en eier behøver ikke å bety at det er eiers skyld at hunden er blitt slik, hadde vedkommende hatt en annen hund med annen genetisk ballast så hadde det kanskje ikke blitt noe problem. Ansvaret til eier kommer derimot i full mon når det gjelder å gjøre noe med aferdsproblemet. Når det er sagt, synes jeg til en viss grad at man kan laste eiere allikevel - det har å gjøre med rasevalg. Noen raser er mer disponerte for vokting feks og jeg synes at eiere har ansvar for å sette seg inn i rasegenskapene og også vite hvordan de skal håndteres for å unngå problemer mest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen tok for seg et veldig interessant og viktig tema. Er det en myte eller en sannhet at problemer hos hunden er eierens feil? Artikkelen konkluderte vel ganske tydelig med at det er både og! :) Det blir som med oss mennesker det og våre problemer, både fysiske og psykiske, vi er disponerte for noe, f. eks hjerteinfarkt via arv. Lever vi i et sundt miljø med gode matvaner og trenevaner kan vi kanskje komme oss utenom hjertefinarktet. Lever vi derimot i motsatt miljø hvor usunne levevaner er vanlig, vil man mest sannsynlig lettere få hjerteinfarkt siden man er arvelig disponert for det. Likevel kan det hende at selv om man lever sundt på alle mulige måter, så får man hjerteinfarkt, nettopp fordi man er disponert for det. Dette med arv og miljø er komplisert og hva som kommer først, høna eller egget, er vel ikke så godt å si :)

Ellers kunne kanskje artikkelforfatteren formulert dette enda tydeligere i artikkelen slik at Hvermansen også fikk det med seg. Bortsett fra det synes jeg det var en viktig artikkel å ha med i Hundesport slik at bladet får litt vitenskap med seg i innholdet og slik at Hvermansen blir opplyst og lærer enda litt mer.

For de som har plagdes med hunden sin er det nok godt å lese denne artikkelen og få støtte for at alt ikke bare er deres feil. De har kanskje gjort sitt ytterste, men enda ikke fått snudd på problematferden. Da gjør det seg å høre at joda, du HAR en vanskelig hund og det er ikke bare din feil. Det tror jeg er kjempeviktig blandt oss hundeeiere å være oppmerksomme på. Vi har så lett for å forsterke og aplaudere hundeeiere som har lange premielister å vise til -og JA, det er imponerende. Noen ganger er det kanskje vel så imponerende at en hund kan fungere utmerket i samfunnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vår kjære Pomeranian valp som er snart 10 uker satt på fanget til en venn ved spisebordet i går, han sa først at hun prøvde å hoppe ned.. senere sa han att hun falt ned. I fallet/hoppet landet hun med hode først… Hun pep veldig uten stopp og holdt en pote opp, og jeg så på hele henne at hun ble kjempe redd. Aldri sett henne slik før og gjorde vondt å se henne så redd. Hun fortsatte å pipe når jeg løftet henne opp, men ga seg når jeg fikk roet henne ned. Da ble hun også trøtt og sovnet.    Jeg klemte først på poter, beina, halen magen/bryst og lett rundtomkring i ansiktet uten noen antydning til at hun fikk vondt. fordi jeg først ikke viste at hun landet med hode først.. Når jeg litt senere fikk vite att hun landet på hodet klemte jeg igjen rundtomkring i hele hode hennes. Da ga hun et lite pip og vred seg unna når jeg klemte på ene siden av kjeven. Dette skjedde et par ganger til når jeg klemte igjen på samme sted utover dagen. Når samboer tittet på henne virket hun helt fin og pep ikke. Senere på kvelden gikk mamma nøye over hele henne og hun syntes valpen virket helt fin og hun var nøye med hode og valpen piper ikke når hun klemmer rundt kjeven.  Hun lekte, bet biteleker og spiste på kvelden i går og har lekt masse i dag. Tror dere valpen kan ha fått noen skader av fallet? Eller at hun «bare» fikk vondt og ble redd? For en valp er det jo veldig høyt… og burde hun bli tatt med til veterinær, Selvom hun virker hel og pen i dag?
    • Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre. (For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...)
    • Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.  
    • Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende.  
    • Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...