Gå til innhold
Hundesonen.no

Magebelte, strikk og sele..


ElZorro

Recommended Posts

Spandér i hvert fall på deg Baggen-beltet *sukk* Ikke mer ryggvondt, ikke mer belter som sklir opp under armene og man kan bruke det kobbelet man har for hånden uten å tenke på strikk osv (jeg syns hvert fall det er upraktisk med fire meters strikk langs trafikert vei feks)

Sele... Til snørekjøring på ski med litt lengre line bruker jeg nomesele (mindre vinkel fra sele til beltet, med kort line blir den selen feil for vinkelen blir for stor), akkurat nå bruker jeg vanlig sele med tversoverrem over brystet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott! Takk for svar! Baggen-beltet er notert! :closedeyes:

Så vanlig sele er ikke noe problem å bruke når en bruker strikk?

Det er jogge turer i en park jeg tenker på når jeg kjøper strikk, umulig å ha han løs og jogge samtidig :twitch: ... Ellers kommer jeg nok til å bruke vanlig kobbel eller no til annet bruk...

Men hva slags strikk? Det er det store spørsmålet... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott! Takk for svar! Baggen-beltet er notert! :closedeyes:

Så vanlig sele er ikke noe problem å bruke når en bruker strikk?

Det er jogge turer i en park jeg tenker på når jeg kjøper strikk, umulig å ha han løs og jogge samtidig :twitch: ... Ellers kommer jeg nok til å bruke vanlig kobbel eller no til annet bruk...

Men hva slags strikk? Det er det store spørsmålet... :ahappy:

Kjøper du det beltet er det strikk i beltet så da kan du bare bruke et hvilketsomhelst kobbel og likevel ikke få rykk (det er jo derfor man bruker strikk - for å dempe rykk). Om ikke hunden legger livet som innsats i å trekke funker nok en vanlig sele fint, men om den virkelig trekker bør du nok bruke noe som belaster mer riktig, ikke lager gnag osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:twitch: Ja jeg så Baggen-beltet hadde strikk i seg etterpå..

Hmm, ja da var det det med sele da... Litt usikker, for han trekker endel, men på en annen side er det jo det vi prøver å få slutt på også da... Er helt blank på selefronten er jeg redd, så hva burde jeg bruke om han trekker masse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja da var det det med sele da... Litt usikker, for han trekker endel, men på en annen side er det jo det vi prøver å få slutt på også da... Er helt blank på selefronten er jeg redd, så hva burde jeg bruke om han trekker masse?

Ingenting gale i at han trekker om han er frisk og fin i ledd og sånt, bare god hjelp på tur det :P Finn en sele som passer ham godt, som ikke gnager og som belaster riktig, er sikkert flere her som kan hjelpe deg med forslag her. Jeg vil ha meg en sånn halv nomesele, som ikke går bak på hoften men som stopper bak krysset i nakken *tegne og forklare*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min snørekjøringstid er datert med "før og etter baggenbeltet" :ahappy: Har snørekjørt med alt fra en aussie til 3-4 godt trente a.huskyer i den, og det er bare helt hærlig! Spesielt når en har på lårstroppene slik at beltet ikke sklir opp under armene når en tryner :rolleyes:

Jeg bruker en halv nomesele til aussien når jeg snørekjører med ham. Han er såpass liten (ca 53cm) at jeg synes den ligger mye bedre på ham. Ikke høres det ut som at han skal kveles heller sånn som det gjør med en tverrover sele (vanlig bryst/sykkel/sporsele). Jeg har kjøpt min fra troll hundefor, de har forhandlere rundt om, så hvis det er noen i området ditt så kan du få prøvd de på bikkja. Jeg er fornøyd, huskyen var fornøyd og aussien er fornøyd.. med livet etter baggen altså!:kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen snørekjører, og lytter derfor andektig til de med erfaring derfra. Ville bare si at på lange turer fester jeg kobbelet til midjebeltet på min lille Bergans svipptursekk... Jeg synes det gjør nytten jeg. Ellers har vi Webmasterselen, som sitter perfekt og virker behagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forslag alle sammen! Må nok på shopping når jeg kommer hjem til gammlelandet om et par uker (forhåpentligvis).

Tanken er å bruke beltet når jeg jogger og går på tur med endel andre hunder, da det ikke er så beleielig å få trekkhunden min til å gå pent i bånd :rolleyes:

Baggen-beltet blir det nok til at jeg prøver å få tak i, om de selger det i dyrebutikker i Oslo da, får nok desverre ikke sjangs til å bestille før jeg drar hjem er jeg redd.

Det som det står på er sele, og da må jeg nok også se an hva de har i butikker i Oslo, har ikke tid til å styre så veldig de få dagene jeg er hjemme.

Er det noen som vet om dyrebutikker der de kan ha både belte og sele? Jeg er litt grønn i Oslo er jeg redd, eneste jeg vet om er den på Oslo City (er det lov å ta med hund opp dit forresten?), og så skal det vel være en ved Gunerius (eller hvordan det nå skrives :ahappy: )?

Noen som kan hjelpe ei som vokste opp midt inni skogen? :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj så dumt å bosette seg i utlandet når en skal handle på nettet <_< . Ikke hadde de den på lager heller...

Ingen som vet om den blir solgt i butikker?

Er vel igrunn bare å bestille den, men så dumt om den ikke har kommet før jeg drar igjen, ting har det med å bli "borte" i posten ned hit.... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke bare bestille og få det levert til den adressen du skal bo på i Oslo da? Det gjore jeg da jeg bodde i utlandet:) Bestilte på norske sider og fikk det hjem til Norge i posten slik at jeg kunne hente det når jeg var en tur på besøk;)

Er forresten flere nettbutikker som har baggenbeltet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, hadde jeg bare vært hjemme noen ganger så hadde sikkert det funket fint.... :rolleyes:

Akkurat nå har jeg ikke vært hjemme siden sommerferien, og skal kun hjem for noen dager, og så er det tilbake hit, og her blir jeg nok til sommerferien igjen.

Det som er greia er jo at jeg ikke får bestillt før ut i neste uke, og om alt går greit så skal jo beltet komme fram til jeg kommer hjem. Men det hadde vært greiere å dra å kjøpe det i butikk, om du skjønner? Men om det ikke finnes i butikker så bestiller jeg jo selvfølgelig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...