Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideer til rase ?


Com

Recommended Posts

Har lett litt etter ny hunderase i rundt et år nå , men har enda ikke funnet drømmerasen. Vet det har hvert flere tråder om dette , men håper noen kan svare på denne :icon_redface:

Noen kriterier :

-Like koss og oppmerksomhet

-Ikke nervøs

-Ikke en manns hund, skal være familiehund

-Kunne brukes til Agility / Bruks / lydighet ( for moro skyld og litt konkurranser )

-lyst til å ”jobbe” , ikke måtte bli dratt ut for å gå på tur /trene osv

-Tåle en rolig dag en gang i blant

-Kunne være med på lange tur i skog og snø

-Sykdomsfri rase

-Ikke jakthund / må takle kaniner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av disse kriteriene ligger ikke nødvendigvis til rase, men heller mer til individ.

Vet du f.eks. hvilken str. du kunne tenkt deg? Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell? Utstilling, skal du drive med det? Mange spørsmål som er mer rase rettet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av disse kriteriene ligger ikke nødvendigvis til rase, men heller mer til individ.

Vet du f.eks. hvilken str. du kunne tenkt deg? Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell? Utstilling, skal du drive med det? Mange spørsmål som er mer rase rettet :icon_redface:

Størrelse er ikke så viktig, men .feks Chihuahua blir alt for lite og ulvehund blir litt for stor.

Pelsstell er heller ikke så viktig, så mye pelsstell hunden krever vil den få :D

Kan hende det blir en liten tur i utstillingsringen en gang i blant men det er ikke noe som er viktig i valg av rase. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil foreslå at du satser på en eller annen form for puddel;)

syns de dekker stortsett alle av dine kriterier;)

Puddel er dessverre uaktuell ettersom de andre i huset ikke liker den noe spesielt godt. <_<

Vel, hva mener du med at den må takle kaniner? Min BC er ikke trygg sammen med kaniner.. Og han er ingen jakthund. Men kanskje en flatcoat ville passet deg greit.

Hunden skal selvfølgelig ikke være sammen med kaninene, men må kunne leve med at det springer kaniner i hagen og at det lukter kanin. Min forrige hund som var blandning av Bc og labrador kunne helt fint være med inn til kaninene og snuse litt på de uten at det var av den store interessen. Selv om det nok ligger mye i treningen og den enkelte hunden er det f,eks ikke aktuelt med finsk støver.

Jeg syns flatcoat eller golden retriever/labrador passer godt jeg. Eller en puddel, men de vet jeg ikke så mye om, men høres ut som de passer de også. Sikkert maaange andre raser som passer bra også, men det var de rasene jeg tenkte på. :D

Har vurdert og sett på de fleste vanlige rasende som flatcoat retriver , golden retriever ,labrador osv . det er fine raser , men er ikke helt det jeg er på jakt etter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva men Amerikans Cocker spaniel`? Med på "alt", Den vi hadde gikk fint med kaninene jeg hadde (var som en far-passet på). (men det er desverre en del sykdom på rasen)

Ellers finnes det haugevis av raser som kan være noe. Så vanskelig å skille ut visse raser:

Hva med pelsstell?

pelstype?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil absolutt anbefale Irsk soft coated wheaten terrier. Den er utrolig alsidig og kan brukes til det meste. Den røyter ikke, men har silkepels som krever litt stell...jeg klipper han nesten helt ned på kroppen så jeg bruker veldig lite tid på det...vi går spor så skog og silkepels går ikke like godt sammen:):icon_redface::D

Ellers er de alltid klare for nye utfordringer og sier ikke nei til lange turer i skog og mark, men kommer det stille dager forakter de ikke det heller.

Jeg er helt utrolig forelsket i det lekne utrykket til wheaten og bart og bryn elsker jeg:)

Når det kommer til kaninene så går min bra sammen med hamster...men de har jo vokst opp sammen så det har aldri vært et problem selv om gnagere ikke er det beste og sette en wheaten sammen med...

Denne rasen har vel egentlig ikke noen rasesykdom...de HD rønkes ved 18 mnd, men det har ikke vært et utbredt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler ikke cocker spaniel!!!

MYE pelsstell, mye treninge, mye hodebry, laktinstink (med tanke på kaniner) liker ikke å være alene, krever mye oppmerksomhet og kos (du nevnte at du ikke ville at den skulle ha mye kos og oppmerksomhet)

De kan lett bli agressive hvis de ikke får den psykiske og fysiske trimmen de trenger!

Anbfetaler heller en cavalier! Ypperlig familiehund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk/Svensk gårdshund, Finsk Lapphund (eller svensk), kooikerhund, toller.... vet ikke helt om de passer, men jeg syns iallefall de høres bra ut utifra kriterierne dine.

Sjekk også nkk eller canis for info om forskjellige raser, hvis du ikke har gjordt det alt da ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler ikke cocker spaniel!!

MYE pelsstell, mye treninge, mye hodebry, laktinstink (med tanke på kaniner) liker ikke å være alene, krever mye oppmerksomhet og kos (du nevnte at du ikke ville at den skulle ha mye kos og oppmerksomhet)

De kan lett bli agressive hvis de ikke får den psykiske og fysiske trimmen de trenger!

Anbfetaler heller en cavalier! Ypperlig familiehund!

Det står igrunn at hun vil at den SKAL like mye kos og oppmerksomhet.. Synes du svartmaler cockeren litt jeg.. Mitt inntrykk er at det er en sprek, festlig rase med masse personlighet, som krever endel trim både mentalt og fysisk, men ikke mer enn hun har satt opp som kriterier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å tenke litt utenom de valige rasene? Ser retrivere, sheltie og de minste spanielene går igjen.

Jeg tenkte noen raser. Vet ikke så mye om dem, men du kan jo ta en titt på de. :icon_redface:

Japansk Spisshund

Korthåret Collie

Dalmatiner

Lapsk Vallhund (usikker på denne)

Field Spaniel (personlig synes jeg disse virker helt herlige http://www.fieldklubben.se/ )

Welsh Springer Spaniel

Kooikerhund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står igrunn at hun vil at den SKAL like mye kos og oppmerksomhet.. Synes du svartmaler cockeren litt jeg.. Mitt inntrykk er at det er en sprek, festlig rase med masse personlighet, som krever endel trim både mentalt og fysisk, men ikke mer enn hun har satt opp som kriterier..

Skulle til å si det samme.

Tror det kommer mer an på individ. Vi hadde am. cocker og den var ikke agressiv. (det var den tiden jeg var liten, og det ikke ble noe annet enn en familiehund), og det var en knall familiehund. Krevde ikke MYE av seg sånn egentlig. Men var mer enn gjerne med på lange turer, og var det en dag vi tok det rolig var ikke det noe problem. Vi klipte ned hele hunden vi da, (skulle ikke stille ut) så da var det ikke noe spesielt mye pelsstell.

Ikke noe problem med jaktinstinkter, men der spørs det jo på linjene man velger.

Se bilde av noe så herlig da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren. Allsidig lettlært og herlig familiehund. Elsker alle den møter. Det kommer jo selvfølgelig annpå sosialisering og sånt, men jeg har aldri møtt en dalmatinersom ikke har gått bra med verken katter eller gnagere :icon_redface:

Man skal dog være klar over at dalmisen er aktiv og krevende. 101 Dalmatinere har desverre ogsåført til endel ikke like heldig avl. At den ikke elsker alle den møter fikk lille Freya her smertelig erfare desverre. Har også hørt folk omtale dalmatineren som rottweiler i forkledning - så det er nok flere med uheldige dalmatineropplevelser.

Fra Canis:

"Dalmatineren regnes som selskapshund og delvis også som vakthund. Den passer best hos relativt aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familiemedlem. Den elsker å være med på alt det menneskene foretar seg. Den er glad i barn, men er relativt stor og voldsom i lek, så barna bør ikke være for små når man kjøper hund. Den er svært kjælen, tilpasningsdyktig og intelligent.

Men det er jo med dalmatineren som med andre hunder, man får den hunden man oppdrar. Dog skal man ikke forveksle dalmatineren med en ferdig dressert sofahund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal dog være klar over at dalmisen er aktiv og krevende. 101 Dalmatinere har desverre ogsåført til endel ikke like heldig avl. At den ikke elsker alle den møter fikk lille Freya her smertelig erfare desverre. Har også hørt folk omtale dalmatineren som rottweiler i forkledning - så det er nok flere med uheldige dalmatineropplevelser.

Fra Canis:

"Dalmatineren regnes som selskapshund og delvis også som vakthund. Den passer best hos relativt aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familiemedlem. Den elsker å være med på alt det menneskene foretar seg. Den er glad i barn, men er relativt stor og voldsom i lek, så barna bør ikke være for små når man kjøper hund. Den er svært kjælen, tilpasningsdyktig og intelligent.

Men det er jo med dalmatineren som med andre hunder, man får den hunden man oppdrar. Dog skal man ikke forveksle dalmatineren med en ferdig dressert sofahund.

Når jeg anbefaler en rase regner jeg jo med at folk ikke er så dumme at de skaffer seg en uten å undersøke om hunden passer deres hverdag og behov. :D

Ja dalmatineren er en krevende rase, men du verden så morsom den er å jobbe med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...