Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vet man om en hund har vondt noe sted?


Recommended Posts

Det har jeg lurt på. Det er vel sånn at dyr gjerne prøver å skjule at de har vondt, som en slags overlevelsesstrategi. Men kan ikke en garvet hundeperson merke det likevel? Grunnen til at jeg begynte å tenke på det var at Pippin lå helt rolig med åpne øyne en dag, det så litt uvant ut. Denne oppførselen ble ledsaget av noen litt underlige dunster, så jeg lurte på om han hadde mageknip... Noen som kan "lese" at en hund har vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sier er det jo vanskelig å se. Felix har høy smerteterskel, så når han nå halter rundt så skjønner jeg at han har ganske mye mer vondt enn jeg ville hatt før jeg begynte å halte (vanskelig setning, men dere skjønner sikkert). Pesing kan jo være et tegn, samt urolighet eller rett og slett avvikende handling (som den du beskriver). Det er jo det som er litt vanskelig med dyrene våre, at de ikke sier fra tidlig (som regel- noen er jo skikkelige pyser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror sånt kan komme med erfaring, og selvsagt at en kjenner den enkelte hund godt. Lærte utrolig mye om å 'lese' kaniner da jeg drev kaninoppdrett. Kaniner er kanskje enda verre enn hunder siden de er byttedyr og ganske langt ned på næringsskjeden, de skjuler smerte utrolig godt. Også er det vel veldig individuelt også, noen dyr er 'flinkere' å skjule at de har vondt enn andre. Jeg er nok sikkert ikke like flink med hunder som med kaninene, men synes det er litt lettere at hundene gjerne sier i fra hvis de har skikkelig vondt, eller at de slår seg. I tillegg til at hundene viser mer 'personlighet' enn kaniner, så en blir lettere bedre kjent med dem. Så hvis jeg skulle sett noe på dem, måtte det være avvik i vanlig oppførsel utenom sikre tegn som halting eller reaksjon på at jeg tar på dem enkelte steder o.l. Men tror nok en hundeperson med 20 års erfaring vil se det mye lettere enn meg som bare har hatt egen hund i under ett år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror man ofte må kjenne sin egen hund godt for å kunne se at den har vondt. Endret atferd er vel det sikreste tegnet. Det var mange som trodde jeg var hysterisk da jeg mente minsta mi hadde vondt, hun bare virket anderledes, peste mer, var mer intens, trivdes ikke så godt på turer lenger. Ble tatt sånn halvseriøst av forskjellige veterinærer og andre. Til slutt kom vi til en plass der vi ble tatt seriøst og det viste seg, desverre, at jeg ikke bare var hysterisk.

Ellers er det jo mange tegn man kan se etter, pesing, uro, overdreven biting/slikking på deler av kroppen, spesielt labber (hunden trenger ikke ha vondt i labbene av den grunn), piping, hund som trekker seg unna, eller blir ekstra diltete osv. Andre tegn som aggresjon mot andre dyr/mensker osv. må også sees på. Men veldig mange av disse tegnene kan også tyde på overstimulering/understimulering, så man slipper ikke unna at man må kjenne sin egen hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt ann på hunden og. Den forrige tispa mi trodde jeg mer enn en gang var dødssyk og dro avgårde til veterinær for alt mulig rart.... ( Det flaueste var vel når jeg oppdaget en liten kul på ryggen hennes, og det viste seg at det var et myggstikk... ;) ) Hun ble veldig klengete, sytetet og syntes fryktelig synd på seg selv for de minste ting.

Faren hennes derimot, døde 1 uke før hun ble født. Han var 7 år gammel og hadde vært til veterinærsjekk før parring, og fikk de beste skussmål av veterinæren (antakelig ingen grundig sjekk, men uansett....)

I løpet av en uke gikk denne hunden fra tilsynelatende frisk og rask, til død. Den hadde kreft i "overarmen" og en uke etter første tegn til halting (og en veterinær som mente det var en strekk) bar det avgårde til veterinær med en hund med store smerter, og en veldig fremtredende beinmargskreft. Veterinæren mente at benet ville "smuldre opp" om hunden tro på det med full styrke... Denne hunden viste ingen synlige tegn på sykdom, annet enn halthet helt frem til siste kvelden... Han var like blid, like sulten og like hengiven. Nå skal det sies at dette ikke var en "familie-hund" som ble ivaretatt som mange av oss gjør med hundene, men utifra det lille jeg vet, så hadde eier en god kontakt og kjente hunden sin godt.

Som regel er det vel adferdsendringer vi ser det først på. De trekker seg litt mer unna, er ikke like aktive, blir kanskje gretne pga smerter etc. Men jeg tror, som flere sier, det er viktig å kjenne hunden sin godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det flaueste var vel når jeg oppdaget en liten kul på ryggen hennes, og det viste seg at det var et myggstikk... ;)

Sorry Jane men jeg klarer ikke slutte å le!! :Laugh:

Tequila er en sånn en som hyler før hun kjenner helt etter om hun får vondt så hun er ikke så vanskelig å skjønne seg på! ;) Værre med Lita.. Hun skjuler smertene sine VELDIG godt. Har slitt litt med det nå som hun har hatt ryggvondter. Jeg ser at hun har vondt, men det er ikke så veldig mange andre som ser det.. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt i det siste: Næsj hun har ikke vondt hun da, hun gjør jo sånn og sånn og sånn! :rolleyes:

Ja hun gjør sånn og sånn, men jeg mistenker at hun glemmer smerten eller bare ikke bryr seg om den og leker og herjer også sliter hun skikkelig etterpå.. Så da får hun heller tåle at jeg stopper henne fra de mest voldsomme lekene...

*gleder meg til frisk hund igjen* ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Marianne, jeg skjønner deg SÅ godt. Felix vil gjerne sprinte, herje, gjete, leke, bade, trekke, bære, apportere osv han! Han får så rush over å være aktivitet at han "glemmer" at han har vondt, helt til han faktisk har SÅ vondt at han ikke klarer å gå. Men jeg merker det veldig godt på han, fordi JEG kjenner han så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi var på stallen på tirsdag og da kom Chicka hoppende på tre og jeg fikk kjempe klump i halsen og trodde hun hadde fått ryggskade igjen, så setter hun seg ned også løfter hun opp høyre bed "DER har jeg vondt mammaen min!!" alle som så hun fikk seg en god latter ikke noe snakk om hvor hun kunne ha vondt nei.

-jenta hadde våteksem igjen som sved når det kom sagflis oppi, så da fikk hun bandasje på og full rulleigjen, rare jenta mi... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer nok ganske mye ann på hunden og hvor godt du kjenner den ja.

Med Balder er det vanskelig å se om han har vondt eller ikke, han kan f.eks hoppe opp etter kongen, lande på hoften for så å løpe etter kongen på tre bein(ser jo a at det er vondt, men han bryr seg ikke). Han kuttet opp poten sin, 7 sting, uten et knyst og gikk de 20 min det tok å komme hjem og det var bare så vidt han haltet litt av og til. Kom aldri et pip når jeg renset såret. Han har veldig høy smerteterskel.

Hunden til moren min har fått bittelitt våteksem på ene fremlabben og han syter og halter utrolig overdevet, skulle tro han var dødssyk. Han hyler og skriker når vi renser såret. Med andre ord så er det ingen tvil om han har vondt eller ikke og hvem som helst vil se at han har vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til mitt eget forsvar så må jeg få si at hun reagerte på myggstikk... Hun fikk store stikk, og de var der lenge og plaget henne... men allikevel ja... :icon_redface:

Det hjelper litt... Eller neeeei! Hahaha :Laugh:

Kom på nå at 3 ganger har vi kommet hjem fra tur og da har jeg merket at Lita har hatt kutt/flenger i labben, så ja, høy smerteterskel.. :rolleyes:

Her for en stund siden så var vi på tur, så hørte jeg plutselig en merkelig klikkelyd, skjønte ikke hvor det kom fra skjekket begge jentene men fant ingenting på sele/halsbånd. Så la jeg merke til at lyden kom i takt med skrittene til Lita, og joda hun hadde en korkting inni mellom poten! Det må jo ha vært ubehagelig å gå med den inni der, men neida, hun bryr seg ikke.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...