Gå til innhold
Hundesonen.no

Landets første hundebarnehage er åpnet!


mowgli

Recommended Posts

Vet at hun som driver stedet selv eier en eller tre hunder, hun eier hvertfall punky og jeg mener hun har en italiensk mynde og en chinese crested også, så kan ha vært de du så.

De som driver Doggiedo og Tiny Tails eier en vakker hund som de har reddet fra et hardt gateliv i Spania, og de har en toy-puddel på foravtale.

de er fantastiske mennesker, og de kan vel ikke noe for hva kundene vil ha på hundene sine. husk at dette er jobben deres ! folk må vel få bruke pengene på akkuratt det de vil vel? uten at folk skal legge nesen sin borti det?

og husk at VG selger aviser, da må de bruke bilder som SELGER..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig SANT, da? At dette er "den første"? Det er vel EGENTLIG bare en liten skrøne... og det gir ikke meg rare tiltroen til innehaveren, eller til avisene som ikke klarer å søke i eget arkiv.

8. mars 2003 skrev nemlig VG om Bakkeløkka hundepark, drevet av Aina Brynildsen, under tittelen:

"Akkurat - som i barnehagen".

Saken starter slik: "BAKKELØKKA (VG) Hver eneste arbeidsdag kommer hundemammaer og hundepappaer med hundene sine, akkurat som i barnehagen. Vi er i Bakkeløkka hundepark noen kilometer fra Oslo sentrum, like ved inngangen til Østmarka, dit «hundebarna» fraktes i bil om morgenen - og hentes om kvelden. Akkurat som i barnehagen."

Den var åpen fra 07.00 om morgenen til 18.00, og "parktantene" (VGs ord) gikk tur med hundene.

Noen år før, i 1999, skrev Aftenposten Aften om Landstryker'n hundedaghjem, under tittelen "Lystig og livlig på hundenes eget daghjem".

Slik lyder saken: "Hunder på daghjem med niste og kosedyr i sekken. Kos, lek og turer - og sovestund med nedrullede gardiner. Tina Børke (24) startet Landstryker'n hundedaghjem ved påsketider. Hun fikk leie deler av en låve ikke langt fra Drøbak. Malte, snekret og innredet den med god hjelp av en vennegjeng. Nå har hun rundt ti daghjems-hunder. Og det er ikke noe slinger i valsen, daghjemmet har faste rutiner som i barnehaven.

- Klokken syv kommer de første hundene. Vi har lek og kosestund til skogsturen klokken ti. Først drar jeg med de yngste og villeste, de mer erfarne tar jeg i neste omgang. Noen har med mat og spiser, deretter er det sovestund for alle et par timer. Jeg slukker lyset, ruller ned gardinene og setter på radioen. Det er viktig at de får slappet av litt, viktig for meg også forresten, sier Tina.

Halv seks stenger daghjemmet. Noen hunder kommer hver dag, andre et par, tre ganger i uken. Det koster 120 kroner dagen eller 2000 i måneden hvis de går hver dag. - Hundene skal ha det gøy når de er her. De har godt av å sosialiseres med andre hunder, og bli en del av flokken. De trenger å leke og oppleve noe. Denne gjengen her er gode venner, sier Tina."

Og den samme innehaver fra Bakkeløkken fikk avisomtale i 1998, for City hundesenter i Oslo, der Aftenposten blant andre bruker betegnelsen "hundebarnehage", og der avisen skriver "kjæledyret har egen timeplan med lufting, matpause og lekestund".

Det er bare TRE eksempler, lette å finne frem til hvis man gidder å lete litt - og ikke bare slå i avisene en plate eller ti? Det er NI år siden Norges første hundebarnehage ble åpnet, ikke sant?

Når Tiny Tails skrøner slik de gjør til avisene, som glatt lar seg lure, så blir jeg i tvil om HELE seriøsiteten til dette opplegget. Å begynne med en usannhet lover ikke godt? Skal man dra i gang noe, antar jeg at man burde sjekke markedsgrunnlaget. Søk på "hundebarnehage" på google, så kommer både konseptet til Aina Brynildsen opp som førstetreff hos meg (i en tråd på Retrieverklubbens forum), deretter Landstrykern som nummer to eller tre, var det vel. Men kanskje all PR er god PR, og det lønner seg å legge ut i det vide og det brede om "Norges første"... uansett sannhetsgehalt?

Har forøvrig sett såvel som lest om noen tilsvarende hundepassesteder i USA, og poenget er jo at mange eiere har så dårlig tid til hundene sine at hundene får hele sitt sosiale liv i "barnehagen" - og kommer hjem trøtt og trenger ikke gå mer tur. Den har jo fått sitt forlengst. Har man nok tid til hund da? Hva er vitsen? Å kunne lufte den litt i helgen?

Når det gjelder å sette sammen såpass mange hunder, selv om de er små, så hadde jeg faktisk etterspurt KVALIFIKASJONER. Hunder er ikke barn, også småhunder kan slåss heftig, og hva slags forutsetninger har innehaveren for å vurdere dette?

Jeg hadde stilt samme spørsmålet til de forskjellige hundelufterne også, som slipper 10-12 hunder av gangen i skog og mark, har null innkalling på hurven (har selv opplevd å få 7-8 hunder i vill fart mot egen hund, uten at hundelufteren - et av firmaene - hadde en sjanse til å få dem inn; hun gikk videre og huiet, mens jeg og hunden stod omringet. Hva hvis min hund ikke hadde vært grei? Den fikk litt hetta over å få en hel "flokk" mot seg, og jeg antar at hvis én av de andre hundene hadde fyrt, så ville nok resten "hjulpet". Andre har observert hvordan slike hundeluftere "glemmer" igjen en hund eller to, eller ikke klarer å få inn den siste. For ikke å snakke om å slippe så mange hunder i områder med vilt, selv når det ikke er båndtvang.

Nei, skal man ha ansvaret for andres hunder så bør man ha kvalifikasjoner i orden, og det bør også hundeeierne - som kanskje betaler seg vekk fra dårlig samvittighet? - være interessert i å kreve.

Og som sagt... så synes jeg ikke noe særlig om forretningskonsepter som markedsfører seg ved hjelp av ting som beviselig ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel ikke Tiny Tails markedsført seg med at de er den første hundebarnehagen i landet. De sier at de er den første med offentlig godkjenning fra Mattilsynet. Hva Mattilsynet krever for å kunne gi en godkjenning er selvfølgelig et annet spørsmål. Selvfølgelig bør man stille krav til kvalifikasjoner hos hundepassere. Jeg vet ikke hvilken kompentanse innehaveren har. Det står det ingenting om i avisartiklene. Hun kan ha gode kvalifikasjoner og hun kan ha null peiling. (Avisene syns kanskje at det var så festlig med barnehagesammenligningen at de glemte resten?)

Personlig ser jeg ikke helt poenget med at hundene skal ha klær på inne eller at det vises tegnefilmer, men det er kanskje flere her som henger seg litt mye opp i "innpakningen"? At det er små selskapshunder i fargerike omgivelser på Grünerløkka? Hadde folk reagert like mye om det var jakthunder i en tømmerhytte på et avsidesliggende sted?

Jeg kan heller ikke helt se hvorfor det skal være så mye mer "høyverdig" å la hunden ligge hjemme alene i 8 timer, enn å la den få være sammen med andre hunder og mennesker?

Så vidt jeg har forstått er det ikke sånn at alle hundene på Tiny Tails går der hver dag, hver uke, hele året. Det går an å levere hunden for en time eller for en dag også. Eller at hunden f.eks går der i en uke. http://www.alexcreativeteam.com/index.php?page=02

Hva om man vanligvis tilbringer mye tid sammen med hunden, men man får en uke eller to hvor det skjer mye annet f.eks krise på jobben eller man brekker beinet.. osv osv. er det da så galt å betale noen for å ta seg litt ekstra av hunden i den perioden? Er de da dårlige hundeeiere som burde revurdere om de har tid til å ha hund i det hele tatt? Eller kan det da være praktisk at det finnes slike tilbud?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Oslo har fått landets hittil eneste hundebarnehage med offentlig godkjenning av Mattilsynet. Hundebarnehage er nytt i Norge, men vanligere i utlandet."

Dette er omtalen i NRK, der innehaveren selv er kilde. På nettsiden skrives det om "vårt nye konsept".

Nei, det er jo ikke rart at det ikke finnes noen kenneler/oppstallingssteder av samme slag som er godkjent av Mattilsynet, siden Mattilsynet er nytt - det ble etablert i 2004, altså etter at disse andre stedene ble etablert.... Jeg tror nok at også de andre tilbudene var godkjent, siden de havner innunder bestemmelser om hundepensjonater etc., men de var godkjent da under Mattilsynets foregående parallellinstans, ikke sant.

Så det er en fiffig måte å presentere usannheten på, det er det.... så det VIRKER som dette er helt nytt. Og i VG, som tydeligvis ikke har sjekket noe selv, fastslås det at dette er "Norges første hundebarnehage". Punktum. Og de siteres SELV på å være "Norges eneste" i Aftenposten. Og det er antakelig fordi dette er "nytt" at de har fått all denne omtalen, som er verdifull reklame...

Forøvrig roer de hundene ved å spille musikk, når det er tilløp til bråk, melder P4. I say no more...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unnskyld meg, men synes faktisk du bør besøke stedet før du sier så mye. Innehaverene er verdens største hundeelskere, og de er slets ikke dyreplagere eller har hunden sin som et substitut for en baby. Hva eierene velger å ha på hundene sine, for bli deres sak. og JA de er fatisk norgens første offentlige godkjendte hundehage! OG har du tenkt på at det faktisk er folk der ute med mye penger, som synes det kan være greit å ha hunden sin på et slikt tilbud? jeg skulle glatt ha gjort det, om jeg hadde hatt penger til overs. spesielt de dagene det er mye skole og jobb på dag/kveldstid.

og la meg legge til at det er litt forskjellig "kultur" om jeg får si det sånn med folk med miniatyr hunder på Løkka, enn det er blandt brukshunder på fjellet. folk er forskjellige , og det må vi godta!

MEN INNI ER VI LIKE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skulle kasnje hatt en hundehage for småhunder.. et sted der dem fikk utfolde seg som hunder? lære og bruke nesen,grave,rulle,leke,lukte.. gå spor? osv osv.. et sted dem fikk lov og ta fram sine hundesider 100%? for er vel fortsatt mye hund i disse søte små under alle klærne og dilldallet? :rolleyes:

Men for all del, syntes ideen er grei, men syntes det blir en smule glorete.. er tross alt hunder dette, og er det dem bør få lov og være også , ikke små babyer <_< :twitch:

altså jeg dømmer ikke at man koser og duller med sine hunder, sitter jo selv her nå med en hund pakket inn i teppe i armkroken min hehe.. men jeg personlig syntes det blir feil og sidestille hund med barn. Hunder er helt fantastiske skapinger! men det er de fortsatt uten man må legge til dem mennesklige følelser og tanker ,syntes dem er ganske så unike slik dem er skapt jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er fullstendig enig med deg. men det står jo ikke om hva de gjør sammen med eierene sine da.

Min hund fks. får være hund så mye han gidder han(ikkenå pga 3 operasjoner i kneet, men til vanlig)

men av og til er det fint å ha et sånt tilbud drersom det er stressende perioder hvor man ikke får vært sammen med hunden sin så mye man gjerne ønsker. Og ja, jeg synes det kan være mye overdrevent klesbruk osv. når det gjelder miniatyrhunder. Jeg har vært der nede, og kjenner disse personlig og kan si med hånden på hjertet at innehaverene er fantastiske mennesker og hundene har det godt. Kjenner også noen av hundeeierene, og de er som deg og meg. Med turer i skogen og det som hører med.

og la meg få understreke at jeg IKKE støtter dolling og påkledning der hunden blir en baby o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

påkledning/ dekken er det mange raser i norge som må ha pga vi bor i et slikt kaldt og guffent land til tider.. Og jeg syntes heller det ikke er dumt og ønske og ha en lekkert halsband på sin 4 beinte venn.. men er som sagt dette med og framstille hunder som babyer, eller som levende kosbamser/leker der man kan kjøpe tilbehør i dyre dommer. folk som ikke er int i og ha en hund med det som følger med, men mer en levende dukke.

Men nå tenkte jeg ikke så mye på eierene eller hundene eller de som driver denne "barne"hagen heller.. for dem kjenner jeg ikke, og kan heller ikke si noe om hvilket hundeliv dem har.Men hvordan dem framstiller dette i artikkelen så er jo en del av dette nye hundeholdet i norge, spes blant en del av miniatyr rasene jeg ragerer på. som et annet innlegg her på sonen var det jo en som skrev i en tråd at hun var paff over hvilket syn en som jobbet i en dyrebutikk hadde på småhunder, dem må bæres,for de kan ta skade av og gå for mye :twitch: det sier vel sitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk uke blad har en artikkel om hundebarnehagen i det nummeret som kommer til uka.( abonnenter får det først.. hehe)

Da erklærer de seg første hundebarnehage for småhunder..

så der er de kanskje først ute??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de kan erklære seg for "Første hundebarnehage der alle hundene får tildelt knagger som de kan henge alle de små klesplaggene og chihuahuafottøyet sitt på når de er inne"?

Jeg synes markedsføringen de har bedrevet er omtrent like seriøs som de store hvitevarekjedene, som har "før og etter"-priser som ikke stemmer, som ikke får lov å kalle januarsalget sitt for "salg" - men kalte det... var det "slag" eller noe sånt?

Så lenge NOEN biter på - les pressen som trenger noen "festlige" bilder som idiotforklarer småhunder og eierne deres - så er det vel kanskje greit.... så får etterretteligheten heller komme haltende litt etter, hvis den noensinne klarer å ta dem igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare lest artikkelen og sett bildeserien og får en litt flau smak i kjeften på småhundeiernes vegne. De blir stæsjet opp etter alle kunstens regler med moteriktige klær og skal se på video og TV - hallo! Det er en hund vi snakker om - ikke et barn!

At folk får andre til å passe hundene sine er greit nok det - men opplegget virker helt sykt når de jamstiller bikkjer med unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...