Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og trapper


SheltieHeart

Recommended Posts

Hva mener dere om emne?

Hunden hjemme fikk ikke gå spesielt ned trappa hjemme før han var over 1 år, siden han enda var i vekst. Men er det bra for di i det hele og gå no særlig i trapper? hver dag? Erfaringer?

Kommer jo å litt ann på rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men kan en hund ta skade av og gå i trapper,på lang sikt? det er annerledes og gå i trapper for en hund på 4 ben en for oss. Det er det jeg tenker på. hunden hjemme fikk kunn i begynnelsen lob og gå opp trappa,ikke ned. a dette belaster mer. men nå går han opp og ned et par ganger om dagen(kommer an på hvor folkenne hjemme er)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
men kan en hund ta skade av og gå i trapper,på lang sikt? det er annerledes og gå i trapper for en hund på 4 ben en for oss. Det er det jeg tenker på. hunden hjemme fikk kunn i begynnelsen lob og gå opp trappa,ikke ned. a dette belaster mer. men nå går han opp og ned et par ganger om dagen(kommer an på hvor folkenne hjemme er)

Nå har jeg ingen fakta å vise til, men jeg kan virkelig ikke tro at det kan skade noe for en hund å gå noen trapper!? De er da ment for å bevege seg, og trappegåinga vil jo da bare være en liten del av all aktiviteten i løpet av dagen (forhåpentligvis). Nei, ikke overbeskytt hundene deres heller. Finnes det i det hele tatt noen indikasjon på at det å gå i trapper skader en hund??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil da tro hundene våre skulle tåle og gå opp og ned trapper uten og bli ødelagte? nå vil jeg tro det en en del unntak på tunge raser som feks st.bernad i valpetiden,men normalt sett er vel dette noe de fleste raser burde tåle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,jeg har nå ment det selv å. At det er helt greit at di går i trapper. Har bare vært litt forsiktig i vallpetia. tanta t samboeren min sin hund,han har fått noe greier me ryggen og er litt stiv i ene bakbeine. Noe ho mener kommer av trappegåing. Men dte kan jø være han hadde noe medfødt som ble forværet pga av dette? komm bare på dette med trapper når ho begynte og prate om det. Så ville høre hva andre mente,har ikke tnekt så nøye over det før nå. Bortsett fra og være litt mer forsiktig i valp/unghund tia pga veksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at da min hund fikk påvist prolaps i ryggen (riktignok feildiagnosering, men) så skulle han være forsiktig med å gå i trapper fordi han allerede hadde vondt i ryggen. Visse raser (husker ikke- er det dachser eller er det kjempene?;)) blir også frarådet å gå i trapper, men for vanlige, funksjonelle, friske hunder er det ikke skadelig å gå i trapper, så lenge dette ikke er den eneste treningen de får hver dag. Hunder er laget for å bevege seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fått beskjed av flere om å være forsiktig, også av oppdretter. Har lurt på hvor viktig det er. Vi bor i andre etasje og har ganske bratte trapper.

Det er likevel litt unaturlig å skulle bære han når han naturlig går selv, også nedover... Han vokser jo så fort lille valpen!

Oppover går han alltid selv nå, mens nedover bæres han vel 50/50, så det ikke skal være så enormt mange ganger om dagen...

Vet ikke jeg. Virker veldig utbredt blant fuglehundmiljøet her (her har nesten alle fuglehund!) å bære til de er nærmere året (!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror det beror på flera faktorer. Hundens ålder och ras, trappans lutning och hundens trappteknik.

En valp som växer och där skelettet inte har hårdnat till än kan nog ta skada av det. Men framför allt tunga raser och raser med långa ryggar jämfört med höjden. Dvs Sankt bernard, GD och tax m.m...

Sen lär det säkert påfresta både rygg och höftleder mer desto mer trappan lutar. Visst, hundar är gjorda för att röra på sig. Men är att gå i en trappa en naturlig rörelse? Framför allt då nedåt. Det finns ju inte så överdrivet många trappor i naturen och de flesta hundar skulle nog välja en annan väg en den branta vägen om de har ett val.

Sen var det där med trapptekniken. :-) Jag nämner detta för jag hade nämligen en blandras för några år sedan som hade så korta ben att hon inte riktigt kunde gå ner vanligt utan hon mer studsade ner. Hon tog alltså små hopp neråt från trappsteg till trappsteg fast i lite högre hastighet. Detta måste ha påfrestat hennes ryggkotor nåt enormt.

Personligen kommer jag att bära min GD så länge jag orkar. Han är nu 6 månader och väger lite över 35 kg så det blir väl en 2 månader till eller så.

Har fått rådet att bära honom så...

Det finns en risk att det skadar honom att gå i trappor, men det skadar absolut inte mig att bära honom så därför ser jag ingen mening att låta honom gå i trappor.

Sen så kommer han ju givetvis att få göra det till slut, men tills dess har han blivit mer vuxen och förhoppningsvis fått lite mer muskler som kan hålla ihop den där rangliga kroppen. :-)

Sen när han blir gammal och sliten så får jag väl installera en sånn där handikapp-hiss. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var noen som sa dette til meg før jeg fikk Rex, at man ikke skulle la spesielt valper å gå i trapper. For dette kunne føre til HD.

Jeg vet ikke hva jeg skal tro om det, men han fikk lov til å gå i trapper fra han klarte det.

Tror ikke man skal være FOR overbeskyttendes heller. Men vil vel kanskje alltid være uenighet om det?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ingen valper har vondt av å gå helt vanlige trapper...

Snakker vi om mange etasjer så kan jeg skjønne det - men vanlig utetrapper med en fire fem trinn, vanlig etasjeskiller trapper osv. - er ikke skadelig for normale friske valper som ellers er i full vigør..

kanskje skal man ta hensyn til svære tunge raser - men de fleste andre raser burde det ikke være noe problem med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vi har laget port til vår Sheltievalp, og den kommer til å bli der en stund. Så liten som han er nå (snart 10 uker), så klarer han jo ikke engang å gå i dem, men jeg er mest redd for at han skal falle ned :D (Han oppholder seg for det meste i stuen i andre etasje, for det er der vi er mest også).

Men jeg er usikker på hvor lenge jeg skal vente med å la ham gå...åpenbart må det jo vente til han ikke har mulighet til a falle i mellomrommet mellom trinnene, men når er skjellettet og muskelaturen utviklet nok på en sheltie? Noen som har gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri bært Kelso, dette kunne nok gått like ille som om han skulle gått selv(spreller når han blir båret). Vi fikk han riktignok ikke før han var 4 mnd så vet ikke hvordan det er med de som er 8 uker..

I naturen går nå hunder opp og ned fjellsider så skjønner ikke at trapper skal være så farli :D

Men det kan nok komme ann på hunden også.

Ser ikke for meg at lille meg skal begynne å bære en hyper hund som er klar for tur ned til ytterdøren :D Hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Milo ble bært noen gå ganger..De gangene han gikk selv(som liten valp) så gikk vi rett bak og passet på. Vi hadde et uhell i trappa når han var rundt 3 mnd, og resultatet ble knekk på halen :S

Men innbiller meg at det ikke skal være farlig(?) å gå i trapper som valp bare man passer på så hunden ikke går på trynet først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er den at vi har en hard tretrapp med store mellomrom mellom trinnene som i verste fall kan føre til at valpen faller ned ca. 5(!) meter. Det vil jeg ikke risikere...for han er liten nok til å falle mellom... En annen sak er at jeg tror ikke han tåler å hoppe ned fra særlig store høyder...

Jeg lar ham hoppe opp trinn som han behersker, men er forsiktig med ned...vil ikke ta sjanser når det gjelder dette.

red:skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette en av de gode gammeldagse mytene da, at trappegåing hos valper kunne føre til HD?

Jeg hørte også det i "gamle dager" når vi kjøpte valp... Var på et foredrag med en veterinær for noen år siden, og da ble dette i hvert fall kalt for tull, så lenge valpen klarer det fysisk, har den ikke vondt av å gå i trapper...

Min hund fikk karre seg opp trapper som han ville fra dag en, men jeg var alltid litt forsiktig med ned. Var redd han skulle dette, denne trappa var veldig glatt. Jeg ville og vært litt forsiktig med små valper og "åpne" trapper med mulighet for å dette ut på baksiden, men da kun pga fare for å falle ned, ikke noe annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre shelties har trasket opp og ned trappene i alle år.

Men jeg synes du beskriver at du kanskje mer er redd valpen skal kunne falle ned mellom trinnene, og da i verste fall tumle ned 5 meter.

Det er ett anseelig fall for en liten valp.

Så mitt råd ville ganske enkelt vært å løfte den lille til den lærer seg noe mer kropps beherskelse.

Men la den få lov til å utforske litt, de klarer ofte mer enn vi gir dem kreditt for :D

Ellers har jeg selv flyttet til ny leilighet hvor mine to poder måtte lære seg trappe-gang, og det har gått veldig fint! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er den at vi har en hard tretrapp med store mellomrom mellom trinnene som i verste fall kan føre til at valpen faller ned ca. 5(!) meter. Det vil jeg ikke risikere...for han er liten nok til å falle mellom... En annen sak er at jeg tror ikke han tåler å hoppe ned fra særlig store høyder...

Jeg lar ham hoppe opp trinn som han behersker, men er forsiktig med ned...vil ikke ta sjanser når det gjelder dette.

red:skriveleif

Dette høres jo veldig fornuftig ut :D . Det er bedre å være føre var :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bar Eldar i trappa helt til jeg ikke klarte å bære ham lenger da han var valp (har heldigvis bare 4 trappetrinn). Syns jeg ser meg selv i dag ta den 95kg tunge hunden under armen :Laugh:

hoho :Laugh:

Alle våre 3 har gått fra de klarte det. Og med flat så fikk vi aldri roa ned tempoet om de løp i trappa.

Aldri hatt noe annet enn HD: A eller noe som helst skader belastninger, så det hørtes ut som en gammel myte syntes jeg.. Kan jo selvfølgelig være noe individuelt da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...