Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bare en hund".


Ulvinne

Recommended Posts

kanskje greit at han får vite om hva jeg mener om slike ting før vi blir stort mer seriøse i vårt forhold?

Det er nå en ting, men synes du ikke selv det er litt rart at du ville kasta ham ut dersom han hadde sagt det samme til deg, samtidig som du selv synes at han er rar som blir sur for det? Dobbeltmoral på høyt plan liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar
Det er nå en ting, men synes du ikke selv det er litt rart at du ville kasta ham ut dersom han hadde sagt det samme til deg, samtidig som du selv synes at han er rar som blir sur for det? Dobbeltmoral på høyt plan liksom.

Jeg synes ikke det er rart at han ble sur, dog er det litt snodig at han ble sur _uten_ og kaste meg ut men det er en annen sak. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er rart at han ble sur, dog er det litt snodig at han ble sur _uten_ og kaste meg ut men det er en annen sak. :whistle:

Antagelig skjønner han at det er tullball, og har tiltro til at du ville sett "lyset" i en krisesituasjon..

Forøvrig; Fidelio - gruelig godt innlegg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke opplevd brann av den sorten noen ganger, så hva jeg gjør i en slik situasjon, kan jeg ikke helt si med sikkerhet. Ikke alltid man handler like rasjonelt, og selv om man har store intensjoner om å kaste seg inn for å redd ditt eller datt, så ender de fleste av oss med å få panikk faktisk (husker ikke prosenter, men fåtallet av oss er visst rasjonelle...).

En del av oss hadde kanskje tatt med oss en ganske unyttig ting ut, og latt både bikkjer og unger være igjen. Noen tar med ungen, noen med bikkjene, og noen får sikkert både ringt brannvesenet, redda hamsteren, lukket vinduer og slukket brannen...

Men. Så har man dette med å sette seg inn i situasjoner på forhand. Jo mer man har tenkt igjennom en situasjon, jo større sjanse er det for å handle deretter også.

Først og fremst hadde jeg tenkt egen sikkerhet. Hadde ikke kasta meg inn i en eksplosiv brann akkurat... Og hvor de forskjellige individene befinner seg i huset i forhold til brannen. Så ville jeg nok ha satt menneskeliv over hundeliv. Selv om hundene mine betyr mye mer for meg, enn hvilken som helst unge.

Men dersom det hadde vært en unge i samme hus som bikkjene mine (ikke at jeg skjønner hva den gjorde der da..), så er det jo ikke noe i veien med å ta med seg bikkjene i farta ut også.

Egen sikkerhet er forresten det eneste jeg veit jeg hadde tenkt. Been there, done that...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, liten oppklaring for kan se ut som om jeg har lagt frem saken feil her.

Mitt poeng var ikke hvem du vil at skal daue, hvem du ikke bryr deg om osv..

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, liten oppklaring for kan se ut som om jeg har lagt frem saken feil her.

Mitt poeng var ikke hvem du vil at skal daue, hvem du ikke bryr deg om osv..

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Det har Fidelio svart deg aldeles utmerket på like oppi her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Tja, kanskje litt. :tongue:

Jeg ser på det som at livskvaliteten til hundene skal være god når jeg har dem i mitt hus. De skal ikke mangle noen ting, de skal ha det trygt og godt og få den trening og oppmerksomhet de trenger. Sånn sett gjør jeg ikke forskjell på hunder og mennesker, synes ikke hundene fortjener et dårligere liv enn et menneske. Men - likevel ville jeg valgt mennesket før hunden dersom det var snakk om å redde livet til èn av dem. Begrunnelsen skrev jeg i forrige innlegget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

I så fall så er jeg syk i hodet :tongue:

har til og med kranglet med læreren min om dette og han synes jeg er en utrolig usmart unge :rolleyes:

Synes et dyr som ikke gjør noe galt og blir dratt inn i denne "menneskeverden" har like rett til å leve som et menneske.. Men helt klart, et stakkarslig lite spebarn har jo heller ikke noe selvforsvar..

Jeg hadde reddet både hunden og barnet jeg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at ett menneskeliv er mer verdt enn en hunds? Hvorfor?

Hva med empati for dyr?

Man kan fint ha empati for dyr, og allikevel mene at man heller ville reddet et barn ut av et brennende hus enn en hund..

Helt enig, er ikke akkurat gal etter unger selv heller, uansett er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Synes det virker utrolig barnslig og egoistisk å si noe sånt til den man er glad i om barnet hans, hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Hadde visst noe å tilføye likevel. <_<

Jeg hadde ikke kunnet vært sammen med en som sa noe sånt om mine barn ihvertfall..

Tsk... Hadde reddet begge vett... Meen... Seriøst jeg hadde **** meg skjelt ut foreldre til denne såkalte ungen og hadde krevd ny hund av dem.

Jeg tør vedde på at du neppe hadde trengt å kreve ny hund, du hadde sannsynligvis fått i rein skjær takknemlighet og lykkerus av foreldrene..

kanskje greit at han får vite om hva jeg mener om slike ting før vi blir stort mer seriøse i vårt forhold?

Okay, som mor som har vært på "markedet" med ujevne mellomrom, så blir jeg små-provosert av holdningen din..

For det første, hvorfor er du i et forhold som du ikke vil at skal bli seriøst? Isåfall, tror du ikke det finnes litt penere måter å fortelle at du ikke er ute etter noe seriøst enn "jeg ville latt ungen din brenne inne fordi jeg heller redder hunden min".

For det andre, han er pappaen til den ungen, uansett om du liker unger eller ikke, så OM du skal ha et forhold til mannen over tid, så får du bare finne en måte å like ungen hans på, for akkurat den delen kommer han neppe til å kutte ut for deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Sånn generelt? Ikke syk, men jeg vil kanskje tro at hvis man ikke har så gode erfaringer med mennesker som står en nær, vil dyret være den i verden man elsker mest og dermed rangerer over sin "egen dyreart". Dyr har en enorm makt over mennesker som føler seg sviktet av sine egne. Dyrene blir de som forstår og som møter oss med kjærlighet uansett hvordan verden raser sammen på utsiden. Da kan fort prioriteringene bli stokket litt om, og man gjør seg selv litt blind for hva et menneske faktisk er verdt fordi man selv føler at man ikke har opplevd den kjærligheten eller empatien som man selv føler man får fra et dyr.

For folk flest vil ethvert menneske komme foran et dyr hvis man virkelig ble tvunget til å velge, og jeg mener at hvis man mener noe annet så bør man bevisst forsøke å finne ut hvorfor man selv velger å prioritere annerledes. Man er ikke likeverdige når det kommer til stykket, men det er mulig for mange å si det så lenge alt er i sin skjønneste orden.

Den dagen noen kommer og sier at en kanin er verdt like mye som et menneske - den dagen vil jeg sette meg ned å gråte, for da har ting gått for langt. :whistle:

For meg er det ikke et dilemma engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke nølt i det hele tatt - ungen er mer verdt! Uansett hvem sin unge det er.

Om jeg hadde måtte redde ENTEN Pito eller en fremmed unge ut av et hus, så selvfølgelig hadde jeg tatt ungen..Forferdelig sorg etterpå så klart, men tenkt å måtte leve med at HUNDEN din lever men UNGEN til et par døde...Nei huff er ikke noen tvil her i gården...!

Tsk, ungen din blir ikke sånn ufordragelig dritt... Den blir søt og liker hunder og blir med på alle utstillinger, sånna unger liker jeg :whistle: Sånn som Caroline's Brynjar... Han hadde jeg redda uten å tenke på det.. Sånna unger liker jeg.

Her er det da ikke snakk om å like eller å ikke like, man lar ikke et menneske dø pga man ikke "liker" unger fordi at de ikke er med på utstillinger....!?

*dobbeltpost. slått sammen av nirm. *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, er ikke akkurat gal etter unger selv heller, uansett er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Synes det virker utrolig barnslig og egoistisk å si noe sånt til den man er glad i om barnet hans, hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Hadde visst noe å tilføye likevel. <_<

Akkurat det der er eg litt enig i. hadde aldri turt og sagt det til noken, og hadde det vert slik at det var mitt barn og typen min hadde sagt det, så hadde eg klikket (bokstavelig talt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teoretisk sett vil jeg likestille mennesker og dyr. Hvorfor i all verden skal et menneske(som det er så alt for mange av), være mer verdt enn et dyrs liv?

Er jo umulig å ta et slikt valg uten å være i situasjonen, men ville teoretisk sett hatt lyst til å velge hunden. Om jeg hadde gjort det vil jeg jo aldri få vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det i det hele tatt er en diskusjon om dette syntes jeg er sykt :tongue: En hund er en hund (ikke forstå meg feil, jeg er utrolig glad i hunden min!) men ett menneskebarn som skal vokse opp, utrette ting i verden, elske andre, lære og kanskje en dag skape en ny generasjon er viktigere! en hund lever som sagt ikke altfor lenge og jeg vil heller gjøre den tida den lever til unik for min hund!:whistle: jeg liker barn selv, men jeg hadde nok valgt den irriterende 11 åringen som bor her over min hund. det er bare den måten hjernen min fungerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tsk tsk... Sant Tone, og hvis det i realiteten hadde skjedd hadde jeg nok aldri bedt om en ny hund eller...

EDIT; Kjære Jeanett... Det var en spøk :whistle:

Ja jeg håpte det, men akkurat slike ting syns jeg ikke er noe å spøke om :ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette her er helt utrolig! jeg kan ikke fatte og begripe at noen i denne verden ville sett et barn dø enn sin egen hund! litt av en egoisme! jeg synest dette var et idiotisk spørsmål! jeg ville valgt barnet uansett hvor "teit" barnet var! jeg er rett og slett helt sjokkert! kanskje det er en spøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt og ikke svare på det, for hva er det for ett spørsmål egentlig! Det har jo ikke noe med hva som er viktigere en hvem! Man hadde selvførgelig prøvd og få med seg både barn og hund ut av ett brennene hus. Og hvordan man reagerer i en sånn sitavasjon vet man jo ikke.. Hadde noen bedt meg velge bort hundene så hadde jeg sagt at sorry jeg hadde også ett liv før jeg treff deg, og de er viktig for meg. Så da er det jo opp til den personen da, hvor mye han/hunn vil være sammen med "deg"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm...etter å ha tenkt litt, så trekker eg tilbake svarene mine og sier bere at visst eg noken gang kommer opp i en situasjon der eg må velge, så ANER eg virkelig ikkje ka eg ville ha gjort (hadde sikkert gjort alt eg kunne for å redde begge to da), for det er så utenkelig som det kan bli for meg, skjøl om div. ting som har skjedd i dag, har fått meg til å bli meir realistisk, og vet at sånnt KAN skje.

Men reagerte litt på tittelen på en måte, for eg ville aldri, ALDRI, ha sagt "det er bare en hund". :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen er virkelig helt absurd, og jeg håper dere som ville valgt egen hund fremfor et barn vokser opp og får et litt annet verdisyn etter hvert...

Å nei, jeg synes ikke man kan likestille et menneskeliv med et hundeliv, og det har ingen ting med mangel på empati ovenfor hunden å gjøre. Bare det at en hund lever i 10-12 år, mens et menneske lever i 70-90 år sier jo litt...

Min hund er viktig for meg,, super viktig, og selvfølgelig bryr jeg meg mer om han enn jeg gjør om naboungen som jeg ikke kjenner. Men om det skulle stå om livet, så sorry, bikkja hadde nok mått gå da ja... (Forhåpentligvis slipper vi å ta sånne valg, men OM...)

Dere som setter hundelivet høyere enn ett barneliv; hva ville dere gjort om bikkja skambet en unge? Siden disse to livene for dere er likestilt, og dere setter hunden deres høyere enn et barn, hva ville dere valgt å gjøre??? Ungen på 3 år stakk en finger i øyet på hunden din, og den bet ungen i ansiktet.... Stygt! Dette er en en unge i familien, som du er nødt til å forholde deg til siden.... (eller feks ungen til kjæresten din, Ulvinne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som setter hundelivet høyere enn ett barneliv; hva ville dere gjort om bikkja skambet en unge? Siden disse to livene for dere er likestilt, og dere setter hunden deres høyere enn et barn, hva ville dere valgt å gjøre??? Ungen på 3 år stakk en finger i øyet på hunden din, og den bet ungen i ansiktet.... Stygt! Dette er en en unge i familien, som du er nødt til å forholde deg til siden.... (eller feks ungen til kjæresten din, Ulvinne)

Vet jeg stikker handa laaaangt neddi ett vepsebol her nå men shit happends.

Jeg ville ikke avlivet hunden min fordi hun bet en unge som stakk henne i øyet. Sikkert sykt, kynisk osv.. Men jeje.. Biter hunden helt uprovosert blir det noe annet derimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jeg stikker handa laaaangt neddi ett vepsebol her nå men shit happends.

Jeg ville ikke avlivet hunden min fordi hun bet en unge som stakk henne i øyet. Sikkert sykt, kynisk osv.. Men jeje.. Biter hunden helt uprovosert blir det noe annet derimot.

jeg tror ikke du hadde hatt så mye valg kjære ulvinne. Og det er forskjell på å dytte ned, småbite, nappe, og bite stygt. Hugo har hatt en katt som hang i nesa hans han, han bet den ikke. (men han knøvla den nedi bakken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke du hadde hatt så mye valg kjære ulvinne. Og det er forskjell på å dytte ned, småbite, nappe, og bite stygt. Hugo har hatt en katt som hang i nesa hans han, han bet den ikke. (men han knøvla den nedi bakken)

Hva loven sier er en ting, som jeg ikke er så intr i og diskutere her. Men JEG ville altså ikke avlivi bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...