Gå til innhold
Hundesonen.no

"Små hunder må bæres..."


Nirm

Recommended Posts

Var en tur i dyrebutikken i dag. Aner ikke hvordan vi kom inn på temaet, men i hvert fall ble det litt snakk om små hunder. Type chi, york og pomeranian. I følge denne ekspeditrisen så kunne disse hundene ikke gå selv. De ødela beina sine da, og måtte bæres. Ikke var det som hund å regne heller, men en kosebamse.

Ble satt ut helt av disse påstandene hennes. Og jeg er jo ikke den flinkeste til å komme med glupe utsagn i slike situasjoner. Så det ble til at jeg bare gikk. Ante ikke hvordan jeg skulle reagere. En som jobber i dyrebutikk burde vel ha litt mer sunt syn på hund? Burde vel sagt noe glupt til henne, men får gjøre det neste gang trur jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpe meg! Jobber i dyrebutikk selv, og der er det vel mer jeg som prøver å få kundene til å forstå at hundene deres har bein til å gå på, ikke til pynt.. Men kunnskapsnivået i mange butikker er laave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff! Ja, det er ikke alle som jobber i dyrebutikk som har så mue peiling!

Jeg har vært med på en 4 timsers lang fjelltur med chihuahua (uten klær) som gikk selv nesten hele veien (var vel kanskje 1/2 time hun ikke gikk selv). Er jo ikke rart det blir vrangforestillinger blandt folk når selv folk som jobber i dyrebutikk faktisk mener/sier det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele sommeren er jeg med noen som har chihuahua. Den er rundt 1 1/2 år nå. Får ikke den hunden bruke beina nok i løpet av dagen så blir den urolig på kvelden. Når de skal kose med hunden har de den på fanget og ellers går den selv. Den ser ikke ut til å ha noe vondt i beina. Kanskje dette var noe ekspeditrisen hadde funnet ut selv når hun ser på TV at rike, bortskjemte arvinger går og holder på en liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[...]kunne disse hundene ikke gå selv. De ødela beina sine da, og måtte bæres. Ikke var det som hund å regne heller, men en kosebamse. [...]

...det er det noen som har glemt å fortelle bikkja mi. Hun er ca 3,5-4kg og ikke akkurat stor, og fyker rundt som bare det. Både på flatmark og på fjellet. Beina hennes kan jo komme til å kollapse når som helst, så jeg får vel skynde meg og gå til innkjøp av en lekker, kostbar bæreveske på den dyrebutikken du har vært på, Nirm, for de later jo til å være eksperter på området :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehehe ja nå har jeg hørt det også! at småhunder skal bæres rundt og ikke kan gå selv og at dem er kosebamser, det er nesten verre syntes jeg! da blir dem satt i sammenlingning med et leketøy og det er jo laaaaaaaangt fra sannheten :blink:

Klarer liksom ikke ta slike folk seriøse, de burde iallefall ikke jobbet i en dyrebutikk uten og ta til seg litt mer logisk kunnskap... håper hun holder slike evt råd for seg selv da, hvis hun en dag kommer over nybakte valpeeiere som har skaffet seg en slik liten hund uten og helt vite hva man går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp der har vi stereotypen. Jeg kan egentlig ikke presisere mer at en yorkshire TERRIER er en TERRIER. Dett blir min aller største utfordring som oppdretter å finne eignede kjøpere som gir hunden den fysiske og ikke minst psykiske mosjonen den trenger!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge denne ekspeditrisen så kunne disse hundene ikke gå selv. De ødela beina sine da, og måtte bæres. Ikke var det som hund å regne heller, men en kosebamse.

Det høres jo helt vanvittig ut :shocked: . Er du helt sikker på at hun ikke var sarkastisk/ironisk, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, sånt er skikkelig tragisk... Hadde lappa til a jeg! :whistle:

Sånne folk blir jeg bare skikkelig provosert av...

I hennes øyne må jo jeg være en dyremishandler da! Går i skogen med hundene mine (3 og 3,5 kg) så ofte jeg kan og har nå kjøpt kløv (!) til den av dem den passer best til! Sannsynligvis den minste!

Tror ikke hun skjønner at alle hunder faktisk stammer fra ulven! Uansett størrelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, hunder har faktisk bein for og brukes. Lady for eksempen, hun var med på fjellturer og sånn hun. En gang gikk vi opp til et fjell,da var det med 1 husky,4 whippeter, 1 storpuddel, 1 blanding.. Gjett hvem som sprang fremmers,forann alle, jo da det var lille Lady det, og hun var en pomeranian!

Blir skikkelig irritert på sånne folk jeg, missforstått de? jaaaaaa veldig og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...det er det noen som har glemt å fortelle bikkja mi. Hun er ca 3,5-4kg og ikke akkurat stor, og fyker rundt som bare det. Både på flatmark og på fjellet. Beina hennes kan jo komme til å kollapse når som helst, så jeg får vel skynde meg og gå til innkjøp av en lekker, kostbar bæreveske på den dyrebutikken du har vært på, Nirm, for de later jo til å være eksperter på området :rolleyes:

HAHA! :tongue:

Burde kanskje ha litt mer erfarne på en dyrebutikk ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito går fjellturer på 5-6 timer uten problemer, eneste er hvis det er høyt med lyng osv noen plasser så kan hun sette seg fast innimellom pga korte bein, så da må hun løftes bort til stien. Men ellers går hun som en gud.

Gidder ikke bry meg om folk som sier sånn, det sier mer om henne enn om de små rasene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp der har vi stereotypen. Jeg kan egentlig ikke presisere mer at en yorkshire TERRIER er en TERRIER. Dett blir min aller største utfordring som oppdretter å finne eignede kjøpere som gir hunden den fysiske og ikke minst psykiske mosjonen den trenger!

Litt OT, men Yorkshireterrier er ikke terrier annet enn i navnet. De oppfyller ikke kravene til å være i gruppe 3, terriere - men jeg skjønner jo at du vet dette i og med at du er oppdretter. Bare vet det er maaaange som tror de er i kategorien gr 3 terriere, så man kan jo bli litt forvirret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men Yorkshireterrier er ikke terrier annet enn i navnet. De oppfyller ikke kravene til å være i gruppe 3, terriere - men jeg skjønner jo at du vet dette i og med at du er oppdretter. Bare vet det er maaaange som tror de er i kategorien gr 3 terriere, så man kan jo bli litt forvirret.

Yorken er vel putta under FCIs gruppe 3 om jeg ikke husker feil, men går fortsatt under miniatyrhundklubben og ikke terrierklubben? Rasestandarden står i hvert fall under gruppe 3 på NKKs sider.

Godt å høre om masse små hunder som er ute og gå tur. Tydligvis har ikke de lest i samme bok (eh.. magasin) som denne damen. :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig ikke så veldig overrasket. Hvor mye erfaring og kunnskap har egentlig de som jobber i en dyrebutikk? De fleste dyrebutikkansatte som jeg har vært borti kan vel stort sett ikke så grusomt mye om produktene de selger, og de må spørre noen andre hvis man begynner å spørre utenfor de helt vanlige spørsmålene eller om jeg lurer på noe om de mer "sjeldne" produkter(som f.eks. kløv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eh..? gå tilbake du! lær henne litt om muskler og belastninger! lær henne hvor mye en liten hund tåler! hun kan ikke jobbe i en dyrebutikkå ha SÅ LITE kunnskap! til og med typen min synest dette var en rar tråd og sa: selfølgelig kan en liten hund gå lange turer! haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...