Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan skal hunder egentlig møtes?


janne&kenny

Recommended Posts

har tenkt litt på dette.. hvordan skal jeg få to hunder til å gå best mulig sammen i en møtesituasjon?

noen sier at vi bare kan slippe dem løs, så ordner de opp selv. andre sier at det er vi som er ledere og vi som skal se om de kan være sammen og unngå at hunden vår blir utsatt for noe bøll hvis den ikke vil.

kanskje skal hundene få hilse i band? eller skal de få frihet til å rømme hvis de vil?

hva mener du? jeg tenker selv at jeg ikke slipper min hund løs sammen med fremmende hunder.

l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deco er nødt til å hilse løs som oftest, ellers bruker han ikke kropsspråket og går rett i forsvarspoisjon (angrep beste forsvar). I bånd får han seg lett fiender, mens løs har det faktisk bestandig gått bra (mye skyldes den andre hunden som har vært selvsikker og er flink med kroppsspråket).

Rajah har et utmerket kroppsspråk, så for hennes del har det ikke så mye å si, men hun er kun valpen foreløpig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tenkte jo også det før. for han bjeffa som en gal når han var i band, og laga ikke en lyd når han var løs! men det er jo ikke rart når de ikke har rømningsvei.. men alikevell har ting gått galt når vi har gjort det på den måten! veldig galt! så det gjør jeg ikke! han er nå mye reddere andre hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående att låta hundar mötas tycker jag det absolut bästa är att träna upp hunden från det att den är valp. Helt enkelt genom att låta den träffa massor av andra hundar och dessutom många olika sorters hundar. Jag vet att det inte inte svarar på din fråga och att jag lämnar tråden lite grann men känner ändå att jag vill få det sagt.

Jag bor nämligen utomlands nuförtiden och här har folk sin hundar lösa i parkena och låter dem träffas. Jag har det t.o.m så bra att jag har en park i närheten dit det kommer hundar varje kväll och låter dem springa av sig. Det kan vara allt från 4st till 15st hundar som ska samsas å alla springer lösa och det är ALDRIG några problem. Visst, ofta är det nån hund som försöker dominera andra och ibland är det någon som inte gillar en annan hund men dem löser alla problem helt själva. Det kan låta väldigt illa och se lite våldsamt ut när nån hund blir "attackerad" men jag har aldrig sett ett enda försök till att bita. Dessa hundar har fått lära sig att "läsa" andra hundar och så fort den som blir "attackerad" visar tecken till underkastelse (å det gör dem fort) så nöjer sig den första hunden. Möjligen sker samma sak några gånger till liksom "för säkerhets skull" men inga skador, inga bett, ingenting. Å då finns det alla möjliga hundar där, från kinesiska nakenhundar till Malamut och min egen GD-valp. Å då är nästan hälften han-hundar och flera av dem okastrerade.

Jag märker på min egen valp att känner sig väldigt bekväm runt andra hundar som om han "vet" hur han ska hantera dem.

Visst möter vi hundar som skäller ut oss på gatan, men Caesar bryr sig inte. Å det är alltid ägare som antingen lyfter upp eller drar till sig sin hund som har såna hundar. Sen om han lyfter för att han skäller eller om hunden skäller för att han aldrig lärt sig att träffa en annan hund, det vet jag inte..men jag har en väldigt stark känsla för att det är det sistnämnda.

Jag vet inte hur det är i skandinavien nuförtiden, men när jag läser i tidningen verkar det vara mycket negativt snack om hundar, så det är knappt jag vill flytta hem sen om min hund ska få alla dessa tvång över sig. Jag vill kunna släppa lös min hund i en park och låta honom leka med massa andra hundar även om jag bor i en stad. Det är det han mår bra av.

Personligen tycker jag det är människorna som borde lära sig leva samman med andra än människor och dessutom lära sig hantera dem. Men men...det kommer aldrig att hända.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste måten jeg har hørt er å la hunder gå sammen side om side på tur. La dette skje før de prestenteres direkte mot hverandre. Når to fremmede hunder møtes ansikt til ansikt blir det straks en mer direkte og truende setting for flere hunder, og mange er usikkre slik og utreagerer mot den andre. Så hvis man skal treffe noen, er det greit å gå et stykke sammen med den andre hunden, før de da slippes løse. (eller lar de lukte på hverandre) Og så ser man jo på kroppspråk osv. og kan bryte inn ved uønsket adferd som bølling feks. (da jeg mener at man som leder bestemmer det)

Min hund liker ikke bestandig å møte fremmede hunder ansikt til ansikt i bånd, derfor unngår jeg det. Men hvis noen går sammen med meg, eller går bak meg/foran/forbi meg, blir settingen helt annen, og hunden er nysgjerrig og har lyst å undersøke mer på en positiv måte. Men jeg lar kun hunden hilse når jeg gir klarsignal for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er så heldig som meg så trenger man aldri tenke på det en gang. For jeg bor i utlandet, her er teorien å la vofsene ordne opp selv. Mi møter hver dag på 10-20 bikkjer, fremmede og kjente. Hundene løper løst og alle hilser på alle, helt fantastisk hvor bra de går sammen. Synd vi ikke kan ha det slik i Norge, gruer meg litt til å ha henne i bånd mye når jeg kommer hjem. Men når min var usikker så hjalp det å gå tur med de hundene vi skulle bli kjent med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så lenge jeg vet at de andre hundene som oftest går bra sammen med andre hunder slipper jeg henne løs.

Jeg mener også at det blir mye mindre konflikter om man går/beveger seg. Da må hundene følge litt med på eierne, og etter erfaringer har jeg sett at det blir mye mindre konflikter da.

Tror grunnen til at min hund og mange andre hunder ikke liker å hilse på i bånd er at de kjenner seg tvunget til å hilse og ikke får den tryggheten av å kunne løpe fritt.. Men det er min erfaring :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er såpass trygg på Tinka at jeg veit hun vil forhindre konflikt på alle mulige måter såfremt det er mulig - både når hun er i bånd og når hun er løs, uavhengig av om den andre hunden er i bånd eller ikke, om det er flere hunder, om vi går eller står stille, om det er baller eller pinner med i bildet osv. Hun er virkelig konfliktsky, og har aldri sagt fra til en hannhund til tross for at hun konsekvent blir ridd på av dem hver gang vi møter noen.

Så Tinka stoler jeg på i alle situasjoner, og jeg lar henne få hilse på andre hunder både i bånd og løs. Jeg foretrekker dog å ha henne løs (og den andre hunden også), for da får de lekt ordentlig, de får gjort hva de vil og båndene surrer seg ikke sammen.

Men. Hadde jeg ikke hatt en sånn hund som jeg har, ville jeg nok vært mer sær på hvilke hilsemåter jeg hadde tillatt. Som "hovedregel" liker jeg å si at hundene nok hilser og leker best når de er løse og eierne er i bevegelse (går tur). En hund har mye større mulighet til å bruke sitt naturlige språk med dempende signaler om den har stor rekkevidde og fleksibilitet, i motsetning til hva den har i et bånd på en og en halv meter, men som er krysset sammen med den andre hunden sitt, så det virker bare som om det er en meter langt. Hunden har dessuten mulighet til å gå litt unna om den føler seg presset. Av en eller annen grunn virker det som om det blir mere flyt og mindre tull (knurring, riing på tisper, oppkavede hunder osv) om eierne er i bevegelse og hundene må følge etter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på dette, hvorfor hunder i utlandet går sammen med alle andre hunder..

Vært mye i Spania og der går jo alle hunder omhverandre og har aldri sett noe form for aggresjon hos møtende hunder, er det kun ene og alene fordi de går som regel alltid løse fra de er valper til de er voksne ?

Eller er det fordi de fleste hunder i utlandet er kastererte ? Og har derfor ingen stor dominans ovenfor andre hunder ?

Mine hunder er snille mot alt som er av hunder, og kan hilse på hvem som helst så lenge den andre hunden ikke er aggresiv. Jeg tror det har noe med at hundene mine har gått på valpekurs fra de var 12 uker og vi har forsatt trening minst 1 gang pr uke på hundeskolen så de har fått sosialisert seg ordentlig.

En annen ting jeg har lagt merke til også er at på lydighetstevner er det overaskende mange hunder som eierene må gå omvei med fordi de er så sinna på andre hunder, er det fordi de kun har fokusert på egentrening og aldri latt hund være hund ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...