Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på kennel


Muffins

Recommended Posts

Hei! I mars skal vi på ferie til Thailand i 2 uker, Troja vil da være 9 mnd gammel. Jeg er veldig usikker på hvor jeg skal plassere henne i denne tiden. Synes det virker så ukoselig på kennel, liker ikke tanken på at hunden min skal stenges inne i en inngjerding alene. Det jeg også tenker på er at hun fortsatt vil være en valp og hun er veeldig knyttet til familien sin. Synes dere jeg burde sette henne på kennel? Hvilke erfaringer har dere fra kennel? Vet dere om noen bra kenneler i Vestfold? Jeg har kanskje en mulighet til å sette henne bort hos en venninne av meg, jeg kjenner henne ikke veldig godt, men hun er veldig dyreglad. Burde jeg heller det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv jobbet på kennel, her i Bergen. Min erfaring er at hundene får en morgen tur, frokost, langtur, middag også en kort kvelds tur. Det blir mye døtid mellom turene som ofte ikke var lengre enn en halv time. Lite aktivisering egentlig. >Hundene sto stort sett i sitt bur. Eg ville heller prøvd å få noen andre til å passe. Da er i allefall hunden rundt mennesker og ikke så mye alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Har du spurt oppdretter om h*n kan ha hunden i ferien din?

Kan hende h*n vil stille opp for dere, eller vet om noen med samme rase

som har anledning til å være hundepasser.

To uker er lenge å være på kennel, synes jeg, men det er jo

forskjeller på kenneler som det er på hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt Dina på kennel enda, hun var så liten i sommer at vi tok henne med.

Forrige hunden var veldig stor, så han kunne ikke være med på båttur sin andre sommer. Så før vi reiste til Sørlandet så leverte vi han på kennel. Når vi hentet han igjen virket han veldig fornøyd, han hadde nok fått nok tur, men selvsagt var han overlykkelig når vi kom og hentet han! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har stått to uker på kennel, det var ikkeno problem. Hun trivdes kjempegodt.

Første gangen hun var på kennel var bare et par dager. Da tror jeg hun var ca ti-elleve måneder gammel.

Jeg ville nok satt hunden min på kennel, men det er både dels fordi jeg ikke har noen andre til å passe på henne og dels fordi jeg veit at hun er tilpasningsdyktig.

Om du velger å plassere hunden på kennel og du er litt usikker på om det er rett valg, kan du jo ta en tur til kennelen og se hvordan bikkjene har det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å sette mine hunder på kennel, har selv jobbet på en kennel på østlandet og har selv sett hunder som har blitt "ødelagt" av å stå på kennel.

Hunder som ikke er vant med bjeffete hunder kommer ut av kennelen som nervevrak da det er konstant bjeffing 24/7 på en kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at valper bare har godt av å stå på kennel. Vi har valper fra 8 ukers alderen som står hos oss. Jeg har enda ikke sett en hund som har hatt vondt av det. De blir mye mer sosiale med andre hunder, men det har jo ingen vondt av :blink:

Du må selvfølgelig finne en bra kennel som tar godt vare på hundene. Pass på at hundene ikke står i bur hele dagen. Det beste synes jeg er at de kan gå inn og ut slik som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe "kennel- mennesket", mao jeg tyr til familie og venner om det er mulig framfor å bruke kennel. Det beste er vel å få venner eller familie til å ta hunden for deg. Men går ikke det så er kennel et godt alternativ. Men undersøk nøye.

Jeg ville snakket med andre du kjenner som har likt hundehold som deg selv og har brukt kenneler i Vestfold, hør på erfaringene deres. Besøk aktuelle kenneler og undersøk, sjekk ut kennel oppstallingen og matrutiner, og sjekk ut hva er prosedyrer ved ulykker o.l.

Den eneste kennelen jeg noensinne har hørt bare positivt om er denne. Mye pga den er liten (få hunder), og hundene blir tatt med inn om de mistrives i kennelen. Min bestevenninne hadde hunden sin der i 14 dager. Hun fikk en utførlig beskrivelse av hvordan han hadde hatt det, daglige aktivitetert, hvor han hadde vært, på tur/inne sammen med pensjonat personell o.l. Hunden var nybadet, børstet og stelt etter alle kunstens regler, og virkert fornøyd og glad. Min venninne var veldig fornøyd, hun har hatt hunden sin på div kenneler, og dette er den beste kennelen hun har vært borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drev et hundepensjonat sist sommer, og der fikk vi inn valper ned i 12 ukers alder. Jeg synes det er uhørt, men den skulle bare være der et par dager. (Det var ikke jeg som bestemt hvem som skulle få komme.) En annen, på ca samme alder, skulle være der en uke, mens eierne var på sydenferie. Jeg synes det er utrolig dårlig planlagt av de, men det gikk heldigvis bra. Valpen var grei nok, og taklet det greit (som valper ofte gjør). Den ulte ikke, den fikk være sammen med voksne, trygge hunder og hadde det bra. Men jeg ville aldri gjort det samme med min valp, for å si det sånn. Hadde også en på 6 mnd der en liten uke, og det gikk også bra. Litt av en villstyring, men hun hadde tydelig godt av å være med andre hunder, for hun var litt dårlig sosialisert. En "valp" på ni mnd, er ikke en valp i mine øyne, men en unghund. Skjønner godt du syns det er kjipt å sette henne bort i to uker, men det finnes bra kenneler, og det finnes gode alternativ. Du kan jo få noen til å passe henne, hvis du syns det er bedre. Selv tok jeg kontakt med ei jeg møtte på et hundemassasjekurs i høst, og Tulla hadde det så bra at da vi skulle hente henne, ville hun nesten ikke bli med hjem igjen..! :blink: Det trenger strengt tatt ikke være noen som kjenner hunden din så veldig godt fra før av, bare de har god peiling på hund, og kan tenke seg å passe henne. De blir jo fort kjent, så det er jo det minste problemet. Kanskje noen her på sonen har lyst å passe henne også? Noen som vurderer rasen til neste gang de skal få hund, eller som du har vært på treff med eller noe? Hadde jeg bodd nærmere, skulle jeg gjerne passet henne for deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal to uker på ferie og har valgt en liten kennel.

Grunnen til dette er at jeg ikke vil at hvem som helst skal passe henne ( av venner, bekjente ). Samt at de fleste jeg kjenner allerede har 1 hund og da kan det fort bli litt mye, siden det er snakk om 2 uker.

Har vært og tittet på kennelen. Hundene har store uteomårder. Får tid alene, min. 30 min hver dag med hun som driver dette. ( kos, stell, godbit søk osv ).

Så jeg tror dette er et greit alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...