Gå til innhold
Hundesonen.no

Ånde som lukter avføring


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har opplevd at ånden til hunden lukter avføring? Ikke bare når den har spist noe, men generelt ellers? Vår eldste hund, Coyote, som snart er 8 år, har til tider en ånde som lukter direkte avføring. Dette er gjerne samtidig som han har løs mage eller er dårlig i magen. Har aldri opplevd det før på en hund at den får dårlig ånde samtdig som den er dårlig i magen og begynner jo å lure litt, spesielt siden han er blitt tynnere og avpelset...

Skrevet

Jeg ville tatt ham til veterinær og fått sjekket dette. Det kan være mange ting - råtne tenner, betennelser i munn og svelg, sikkert andre ting.

Skrevet

Der har du det nok. Få de verste operert ut så raskt som mulig. Smerter og betennelser gir dårlig mage, og råtne tenner lukter råttent - eller avføring om du vil.

Skrevet

Fisj :P Hadde tenkt en tur til veterinæren, ja *telle penger* Synes alle tennene hans ser dårlige ut, jeg... De fleste har mørk prikk øverst på tanna, som så vidt jeg forstår tyder på at emaljen er slitt og at nerven vises. Auau! Tannstein har han også. Jaja, godt det er storstipend nå i januar...

-----

Kommer akkurat i fra veterinæren. Tennene var dårlige, en er knekt og et par er slitt, så de bør trekkes, men det ble ikke gjort nå. Ble tatt to blodprøver som vi får svar på i løpet av dagen og fant også at han har urinveisinfeksjon. Det er derfor de andre to hundene har sleiket på tissen hans, det har nemlig smakt salt... Kan jo være forklaringen på hvorfor han har vært pjusk. Vi får se hva blodprøvene sier...

Skrevet

Avføringsånde kommer som regel i forbindelse med andre mageproblemer, og har sjeldent noe med tennene å gjøre. Vanlig dårlig ånde derimot, skyldes som regel tenner.

Da min hund luktet sterk avføring i tillegg til å ha hatt diare i to uker, fikk jeg beskjed av en svært arrogant veterinær på vet.høyskolen om at jeg måtte innse at den lille hunden min var blitt voksen og slik luktet voksne hunders ånde (hun sa det på en sarkastisk og nedlatende måte). <_< Jeg fortalte rett ut at selv om jeg hadde med den ene lille hunden, hadde langt blondt hår, høyhælte sko og var pen i klærne så hadde jeg vært borti hund før og dette var ikke normal hundeånde. Damen himlet med øynene, men undersøkte hunden (dog altfor hardhendt noe som førte til at hunden min skrek av smerte og advarte henne) og tok prøver - de viste camfelybactor (aner ikke hvordan det skrives). Veterinærstudenten var for øvrig enig med meg - at ånden luktet horribel avføring - og hun sa (bak ryggen på veterinæren som må ha hatt luktproblemer) at det tydet på en mageinfeksjon.

Vet ikke hvor jeg ville med denne historien - jeg er fortsatt sint over måten damen behandlet hunden på, og meg, så det var bare en liten avsporing. Hihi :tongue:

Men tilbake til spørsmålet; ja, jeg har vært borti det. Og da var det sterk mageinfeksjon som var årsaken. Antibiotika var nødvendig.

God bedring til hunden!

Skrevet

Hei :)

I dag fikk vi svar på blodprøvene og der var alle verdiene fine :) Det beste av alt er at vi allerede merker en forskjell på Coyote! Han er mer med, kvikkere og gladere. Det gjorde seg nok med litt antibiotika rett i kroppen. Herlig å se :icon_fun: Nå skal han få antibiotika noen dager fremover, så får vi se om det bedrer seg. Ånden har vi ikke kjent noe til på noen dager nå. Hvis den kommer tilbake skal vi få noe magesyreregulerende tabeletter og gi ham. Så var det de tennene da, som bør trekkes... vi får se hva vi gjør med det.

Spurte vetten om vi kunne gi ham biola eller yogert eller noe lignende som magesyreregulerende, men han mente at hunder ikke tåler melk så godt, så det var ikke å anbefale. Vi bruker å gi hundene våre yogert når de er dårlige i magen, noe som gjør at de blir god i magen igjen, så jeg vet ikke helt, noen som vet?

Skrevet

Jøss, vi fikk anbefalt å gi biola til Luna når hun var treg i magen. Veterinæren som anbefalte dette. Og det er jo det rådet vi fikk av flest da vi sleit med Buffy også. Tror vi snakket med MINST 3 forskjellige veterniærer da, og alle anbefalte biola.

Luna hadde vokst opp på vanlig melk blandet i maten sin. Hun viste ingen spes reaksjon på biola hos oss, men jeg vil vel kanskje anta at hun var treg i magen hos oss pga at jeg sluttet med å gi vanlig melk når hun kom til oss. Samtidig som vi byttet for på henne. (Vekk fra Labb og over på Hills)

Skrevet

Ja, har jo selv fått anbefalt det flere ganger når hundene har vært dårlige i magen. Er jo helt vanlig praksis å gi dem det. Men det er kanskje litt for "alternativt" for enkelte veterinærer :rolleyes:

Skrevet

sku ikke du gå da?? :tongue:

hehe, ja.. For noen er det kanskje bare "skolemedisin" som funker.. Men, som veterinæren min sa ang Biola.. "Der er det noen som har funnet opp noe virkelig smart!". :Laugh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...