Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til katt


Lindabeth

Recommended Posts

Min schæferhanne på 3.5 år må venne seg til å dele huset med en voksen katt. (Katten er vant med hunder fra før). Min hunds tidligere katte-erfaring begrenser seg til å stå på balkongen og se på hannkattene lenger ned i gata krangle... :icon_redface:

Er det noen som har noen erfaringer å dele med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallais Bettan.

Et spørsmål først, har du gode kommandoer på hunden? Tenkte at hvis han gjør det du sier, så ville jeg vurdert "frontal" måten og kommandert ham i ligg eller sitt mens du koser med katten.

En ting du skal være obs på, selv om katten er vant til hunder-så er det ikke sikkert at han godkjenner din hund umiddelbart.

Min hund ser f.eks. stooooor forskjell på "sine" katter og andre katter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallais Bettan.

Et spørsmål først, har du gode kommandoer på hunden? Tenkte at hvis han gjør det du sier, så ville jeg vurdert "frontal" måten og kommandert ham i ligg eller sitt mens du koser med katten.

En ting du skal være obs på, selv om katten er vant til hunder-så er det ikke sikkert at han godkjenner din hund umiddelbart.

Min hund ser f.eks. stooooor forskjell på "sine" katter og andre katter..

Jeg har god kontroll på hunden, så det kan være en grei framgangsmåte antakelig. Der er jo ikke hundens oppgave å bestemme hvem som får innpass i familien, men en vet jo aldri... - vil helst ikke ha noe bikkje-/katteslagsmål rett foran øynene på barna heller :icon_redface:

Kanskje best å la katten bestemme farten...

*Dobbeltpost. Mod Vala :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, slagsmål må liksom unngås, ellers tror hunden at det er "fritt frem". Cluet er at den skal forstå at pusen bestemmer litt liksom. Bedre med en katt på topp enn en hund (når man har det scenarioet :icon_redface:). Hvis du har bur til hunden, så kan du jo evt. la den være der inne mens katten får spankulere litt rundt. Da er situasjonen mer under kontroll..

Eller, hvis det er en annen voksen (les: sterk) person som kan passe på hunden, slik at den ikke fyker frem mens du holder på med katten?

Min erfaring er at slike ting går seg til mer eller mindre av seg selv, så fremt man hindrer "jakt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men er det ikke litt viktig at man gir mye oppmerksomhet til hunden. i steden for å kose med katten, kose med hunden (ikke hele tiden selvfølgelig) da har du også full kontroll på hunden. tenker i steden for å ha hunden i bur mens den blir kjent med katta. da kan det vel fort bli hundens fiende hvis katten får gjøre som den vil i hundens hus, mens hunden er i bur... og slik at hunden få samme oppmerksomhet som før. at ikke hunden ser på katten som fiende... forstår? men er snakker jeg ikke av erfaring! så kan ikke si at det er riktig,men kanskje noe å tenke over :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Först, gratulerer med katt, det kommer nok til å bli trivelig!

Vi har en hund og to katter, og det går kjempebra. Nå vet ikke jeg hvordan dere lever, men vi har det sånn at hunden ikke får gå inn på soverommet, da blir det ett fristed for kattene. I tillegg så fikk hunden aldri ta initiativet til kontakt med kattene helt til de ble fortrolige med hverandre ( ligg og bli) Det ble faktiske en veldig bra selvkontroll trening for hunden :) Etterhvert "lösnet" vi på dette kravet og da var han frempå og snuste på kattene i noen dager. Jeg tror at det og er viktig slik at hunden lärer at det ikke er noe spasielt med å ha disse dyrene vandrende rundt... Vi "prioriterte" aldri kattene foran hunden. Kom kattene inn i stua for å få kos så fikk de det, men vi kommanderte aldri hunden bort for å ta frem kattene og kose med de. På den måten fikk kattene selv bestemme når de ville komme inn i stuen. Det tok noen måneder med den förste katten (katten var da litt over ett år og ikke vant til hund, hunden var 8 mndr og ikke vant til katt...). For oss så var egentlig det störste problemet katten, ikke hunden. Vi ville jo så gjerne at katten skulle föle seg truygg nok i stuen til å komme ut til oss...

Det kommer nok til å gå kjempe bra med litt tid og tålmodighet!

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg!

I sommer var jeg i samme situsjon som deg. Jeg har ei schäfertispe som da var 15 mnd som ikke var vant med katt, og fikk 2 små nøster som ikke var vant til hund. Jeg var veldig usikker hvordan jeg skulle gjøre det og prøvde meg litt frem i starten.

Jeg satte først først kattene i et stort bur i stua slik at de kunne titte på hverandre, men det ble nok litt for mystisk for hunden. Hun gjorde alt for å se de, og dro bl.a. av teppet jeg hadde lagt over halve buret. Jeg prøvde også dette med å holde katten mens hunden snuste uten særlig hell. Så etter noen dager fikk jeg et tips om å holde hunden i bånd å la kattene gå løse, Da hadde jeg kontroll på det "ferligste" elementet og lot hun snuse på de. Da tok det bare noen minutter før jeg slapp henne og alt gikk fint.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok hjem en halvvoksen katt da hunden var rundt ett år. Tror nok ingen av dyrene var vant til den andre sorten.

Vi lot dem løpe fritt, i den tro at da ville de ordne opp i ting selv. I begynnelsen var katten sjefen, og hunden har et arr på nesa som bevis :whistle: Men plutselig en dag så ga hunden labb til katta oppi sofaen, noe han gjør som tegn på at han vil kose. Men denne gangen traff labben oppå katten, og vips var det gjort: hunden skjønte at den egentlig var større enn katten :unsure:

Det ble ikke bedre før vi begynte å stoppe hunden i å forfølge katten.

Så mitt tips: ha kontroll på hunden, mens katten får gå fritt. Hunden er vel generellt sett mer vant til å lyde kommandoer fra dere, enn dere noensinne vil få en katt til å bli :ahappy: Og hunder har en mye mer entusiastisk måte å hilse på enn katter, så de snakker ikke samme "språk" og det kan være kilde til mye problemer.

For hunden vil jo bare hilse, katten tar det som et angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vitkigste er at du ikke mister kontroll over hunden, og katten ender opp føle seg innestengt i et hjørne. Ha ting katten kan hoppe på hele veien. Etterhvert ville jeg anbefale å ha med begge dyra ut, med hunden i band. Katten vil sannsynligvis føle seg mye tryggere her da han bare kan løpe opp i et tre. Det fungerte ihvertfall hos oss. Gi hunden din godis i nærheten av katten, og gjør det morsomt og spennende for hunden å ha katt også.

Av egne erfaringer vil jeg ikke anbefale å holde fast katten mens du tar han med bort til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vitkigste er at du ikke mister kontroll over hunden, og katten ender opp føle seg innestengt i et hjørne. Ha ting katten kan hoppe på hele veien. Etterhvert ville jeg anbefale å ha med begge dyra ut, med hunden i band. Katten vil sannsynligvis føle seg mye tryggere her da han bare kan løpe opp i et tre. Det fungerte ihvertfall hos oss. Gi hunden din godis i nærheten av katten, og gjør det morsomt og spennende for hunden å ha katt også.

Av egne erfaringer vil jeg ikke anbefale å holde fast katten mens du tar han med bort til hunden.

Hehe, ja, helt klart akkurat det kommer an på selve katten. Den eldste katten min får fnatt hvis hun holdes nær Sofus (men hun kan fint sitte rett ved siden av ham uten problemer), mens yngste katten min kan fint holdes... Men det er faktisk også på henne Sofus er mest "gira", sikkert fordi hun har "lekt" mest med ham (les: slått etter ham, boksekamper, osv osv)

Men jeg mener at det kan være relativt viktig at hunden forstår at katten er litt "over ham" på stigen. Ikke det at stigeprinsippet er så veldig i hevd her i huset. Men slik at katten iallefall ikke må forsvare sin plass på noen måte. Den er tross alt svakere og kommer til kort hvis det gjelder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...