Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til katt


Lindabeth

Recommended Posts

Min schæferhanne på 3.5 år må venne seg til å dele huset med en voksen katt. (Katten er vant med hunder fra før). Min hunds tidligere katte-erfaring begrenser seg til å stå på balkongen og se på hannkattene lenger ned i gata krangle... :icon_redface:

Er det noen som har noen erfaringer å dele med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallais Bettan.

Et spørsmål først, har du gode kommandoer på hunden? Tenkte at hvis han gjør det du sier, så ville jeg vurdert "frontal" måten og kommandert ham i ligg eller sitt mens du koser med katten.

En ting du skal være obs på, selv om katten er vant til hunder-så er det ikke sikkert at han godkjenner din hund umiddelbart.

Min hund ser f.eks. stooooor forskjell på "sine" katter og andre katter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallais Bettan.

Et spørsmål først, har du gode kommandoer på hunden? Tenkte at hvis han gjør det du sier, så ville jeg vurdert "frontal" måten og kommandert ham i ligg eller sitt mens du koser med katten.

En ting du skal være obs på, selv om katten er vant til hunder-så er det ikke sikkert at han godkjenner din hund umiddelbart.

Min hund ser f.eks. stooooor forskjell på "sine" katter og andre katter..

Jeg har god kontroll på hunden, så det kan være en grei framgangsmåte antakelig. Der er jo ikke hundens oppgave å bestemme hvem som får innpass i familien, men en vet jo aldri... - vil helst ikke ha noe bikkje-/katteslagsmål rett foran øynene på barna heller :icon_redface:

Kanskje best å la katten bestemme farten...

*Dobbeltpost. Mod Vala :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, slagsmål må liksom unngås, ellers tror hunden at det er "fritt frem". Cluet er at den skal forstå at pusen bestemmer litt liksom. Bedre med en katt på topp enn en hund (når man har det scenarioet :icon_redface:). Hvis du har bur til hunden, så kan du jo evt. la den være der inne mens katten får spankulere litt rundt. Da er situasjonen mer under kontroll..

Eller, hvis det er en annen voksen (les: sterk) person som kan passe på hunden, slik at den ikke fyker frem mens du holder på med katten?

Min erfaring er at slike ting går seg til mer eller mindre av seg selv, så fremt man hindrer "jakt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men er det ikke litt viktig at man gir mye oppmerksomhet til hunden. i steden for å kose med katten, kose med hunden (ikke hele tiden selvfølgelig) da har du også full kontroll på hunden. tenker i steden for å ha hunden i bur mens den blir kjent med katta. da kan det vel fort bli hundens fiende hvis katten får gjøre som den vil i hundens hus, mens hunden er i bur... og slik at hunden få samme oppmerksomhet som før. at ikke hunden ser på katten som fiende... forstår? men er snakker jeg ikke av erfaring! så kan ikke si at det er riktig,men kanskje noe å tenke over :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Först, gratulerer med katt, det kommer nok til å bli trivelig!

Vi har en hund og to katter, og det går kjempebra. Nå vet ikke jeg hvordan dere lever, men vi har det sånn at hunden ikke får gå inn på soverommet, da blir det ett fristed for kattene. I tillegg så fikk hunden aldri ta initiativet til kontakt med kattene helt til de ble fortrolige med hverandre ( ligg og bli) Det ble faktiske en veldig bra selvkontroll trening for hunden :) Etterhvert "lösnet" vi på dette kravet og da var han frempå og snuste på kattene i noen dager. Jeg tror at det og er viktig slik at hunden lärer at det ikke er noe spasielt med å ha disse dyrene vandrende rundt... Vi "prioriterte" aldri kattene foran hunden. Kom kattene inn i stua for å få kos så fikk de det, men vi kommanderte aldri hunden bort for å ta frem kattene og kose med de. På den måten fikk kattene selv bestemme når de ville komme inn i stuen. Det tok noen måneder med den förste katten (katten var da litt over ett år og ikke vant til hund, hunden var 8 mndr og ikke vant til katt...). For oss så var egentlig det störste problemet katten, ikke hunden. Vi ville jo så gjerne at katten skulle föle seg truygg nok i stuen til å komme ut til oss...

Det kommer nok til å gå kjempe bra med litt tid og tålmodighet!

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg!

I sommer var jeg i samme situsjon som deg. Jeg har ei schäfertispe som da var 15 mnd som ikke var vant med katt, og fikk 2 små nøster som ikke var vant til hund. Jeg var veldig usikker hvordan jeg skulle gjøre det og prøvde meg litt frem i starten.

Jeg satte først først kattene i et stort bur i stua slik at de kunne titte på hverandre, men det ble nok litt for mystisk for hunden. Hun gjorde alt for å se de, og dro bl.a. av teppet jeg hadde lagt over halve buret. Jeg prøvde også dette med å holde katten mens hunden snuste uten særlig hell. Så etter noen dager fikk jeg et tips om å holde hunden i bånd å la kattene gå løse, Da hadde jeg kontroll på det "ferligste" elementet og lot hun snuse på de. Da tok det bare noen minutter før jeg slapp henne og alt gikk fint.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok hjem en halvvoksen katt da hunden var rundt ett år. Tror nok ingen av dyrene var vant til den andre sorten.

Vi lot dem løpe fritt, i den tro at da ville de ordne opp i ting selv. I begynnelsen var katten sjefen, og hunden har et arr på nesa som bevis :whistle: Men plutselig en dag så ga hunden labb til katta oppi sofaen, noe han gjør som tegn på at han vil kose. Men denne gangen traff labben oppå katten, og vips var det gjort: hunden skjønte at den egentlig var større enn katten :unsure:

Det ble ikke bedre før vi begynte å stoppe hunden i å forfølge katten.

Så mitt tips: ha kontroll på hunden, mens katten får gå fritt. Hunden er vel generellt sett mer vant til å lyde kommandoer fra dere, enn dere noensinne vil få en katt til å bli :ahappy: Og hunder har en mye mer entusiastisk måte å hilse på enn katter, så de snakker ikke samme "språk" og det kan være kilde til mye problemer.

For hunden vil jo bare hilse, katten tar det som et angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vitkigste er at du ikke mister kontroll over hunden, og katten ender opp føle seg innestengt i et hjørne. Ha ting katten kan hoppe på hele veien. Etterhvert ville jeg anbefale å ha med begge dyra ut, med hunden i band. Katten vil sannsynligvis føle seg mye tryggere her da han bare kan løpe opp i et tre. Det fungerte ihvertfall hos oss. Gi hunden din godis i nærheten av katten, og gjør det morsomt og spennende for hunden å ha katt også.

Av egne erfaringer vil jeg ikke anbefale å holde fast katten mens du tar han med bort til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vitkigste er at du ikke mister kontroll over hunden, og katten ender opp føle seg innestengt i et hjørne. Ha ting katten kan hoppe på hele veien. Etterhvert ville jeg anbefale å ha med begge dyra ut, med hunden i band. Katten vil sannsynligvis føle seg mye tryggere her da han bare kan løpe opp i et tre. Det fungerte ihvertfall hos oss. Gi hunden din godis i nærheten av katten, og gjør det morsomt og spennende for hunden å ha katt også.

Av egne erfaringer vil jeg ikke anbefale å holde fast katten mens du tar han med bort til hunden.

Hehe, ja, helt klart akkurat det kommer an på selve katten. Den eldste katten min får fnatt hvis hun holdes nær Sofus (men hun kan fint sitte rett ved siden av ham uten problemer), mens yngste katten min kan fint holdes... Men det er faktisk også på henne Sofus er mest "gira", sikkert fordi hun har "lekt" mest med ham (les: slått etter ham, boksekamper, osv osv)

Men jeg mener at det kan være relativt viktig at hunden forstår at katten er litt "over ham" på stigen. Ikke det at stigeprinsippet er så veldig i hevd her i huset. Men slik at katten iallefall ikke må forsvare sin plass på noen måte. Den er tross alt svakere og kommer til kort hvis det gjelder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...