Gå til innhold
Hundesonen.no

ble født valper her i gårkveld


ingrid_92

Recommended Posts

I går kom det sheltievalper (enda fleire ja) her i gården. :icon_redface:

Foreldrene er Treenees Colombina, og Orreknuppen's Gino.

Det gikk ikkje så bra som vi håpte da. Den første som kom veide 70 gram.

Den lever enda, men ja..den vil ikkje spise eller noke, så vi veit ikkje heilt.

Deretter kom det en dødfødt, som ikkje var ferdig utvikla.

så kom det to til som er litt over 100 gram, og som også lever. er bere en av dei som vil ete.

Og så etter ei stund kom det ei lita jente på 100 gram (alle dei tidligere er gutter).

Dei 4 lever enda, men så lenge bere en av dei vil spise så ser det ikkje så lyst ut for resten. Prøver jo såklart og tvangsfòre litt med morsmelkerstatning, men valpene vil ikkje svelge det heller. Har prøvd det meste.

så her går vi og varmer og fòrer valpene, menst andre rundt omkring gjør seg klar til nyttårsfeiring. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da - det høres ikke ut som noen hyggelig måte å tilbringe de første døgnene sammen med sine valper på..

Håper virkelig at flere av dem snart "kommer igang" og skjønner clou'et med å spise!

Ønsker deg riktig lykke til - og stå på! Du skal se at det ordner seg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi vet egentlig ikkje hvorfor :icon_redface:

Vi har fått i valpene litt morsmelkerstatning som vi fikk fra dyrlegen no da. Veit ikkje om det blei så masse, men hver dråpe teller :icon_redface:

Hver dråpe teller, det er sikkert og visst :rolleyes:

Pass også på at de små har det varmt og godt. Om du ikke har varmepute, kan du bruke 1,5 liters brusflasker som du fyller med varmt godt vann og trekker ullsokker over selve flasken. Pass på at valpene (spesielt de svake) ligger godt inntil her når moren ikke er der.

Når du gir tillegg sbør du gjøre dette hver 2. eller 3. time døgnet rundt i starten. 70 gram er ikke mye, men om du jobber intenst kan du klare det :rolleyes: Dette er ikke bare trøst til deg, men fakta for jeg har vært oppe i dette noen ganger selv :rolleyes: Alle sammen lever idag, bortsett fra Ocarina som dessverre hadde "hareskår" og måtte avlives.

Når du gir tillegg, er det viktig å holde hodet til valpen opp og gi en dråpe ad gangen. Det er også viktig at du ikke gir for kald eller varm melk. Drypp en dråpe på din egen underarm og kjenn at det er litt varmere enn din kropsstemperatur.

Lykke til :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver dråpe teller, det er sikkert og visst :rolleyes:

Pass også på at de små har det varmt og godt. Om du ikke har varmepute, kan du bruke 1,5 liters brusflasker som du fyller med varmt godt vann og trekker ullsokker over selve flasken. Pass på at valpene (spesielt de svake) ligger godt inntil her når moren ikke er der.

Når du gir tillegg sbør du gjøre dette hver 2. eller 3. time døgnet rundt i starten. 70 gram er ikke mye, men om du jobber intenst kan du klare det :rolleyes: Dette er ikke bare trøst til deg, men fakta for jeg har vært oppe i dette noen ganger selv :rolleyes: Alle sammen lever idag, bortsett fra Ocarina som dessverre hadde "hareskår" og måtte avlives.

Når du gir tillegg, er det viktig å holde hodet til valpen opp og gi en dråpe ad gangen. Det er også viktig at du ikke gir for kald eller varm melk. Drypp en dråpe på din egen underarm og kjenn at det er litt varmere enn din kropsstemperatur.

Lykke til :rolleyes:

Tusen takk. Har vert nede og hjulpet til meir. I valpekassen har vi lagt ulltepper; en erfaring fra første kullet vi hadde. Da blei valpene fort kalde, og da skjønnte vi at det ikkje holdt med f.eks fleezetepper, men her måtte det ull til.

Med en gang valpene ble født; spesielt den lille, så la vi de på en slik varmeflaske som var trukket med ulltepper utenpå, og som "dyne" over valpen(e).

Om dei blir litt kalde no, så lærte vi tidligere at vi kunne legge valpene inntil brystet vårt, for å overføre kroppsvarme eller noke sånnt. :rolleyes:

Den minste ser fortsatt ikkje heilt fin ut, men dei blei kvikkere når dei fikk i seg litt mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skjedd litt andre ting i dag, så vi prøver bere og se positivt.

Det var mulig at det var noke gale med den lille, siden han ikkje gikk opp i vekt eller noke, så var kanskje det beste at han døde.

Uansett så har vi jo Lita sine valper (de var 4 uker i går), så vi har vel nok med dei og gjere no :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...