Finnes det klikkertrenere i Norge?

[ida]

Øh? Så hvis jeg sier at jeg klikkertrener så gjør jeg det? For jeg har definert min metode slik? Neppe...

Nei, det er ikke det jeg mener i det hele tatt og jeg tror du er for intelligent til å tro at jeg mente det slik.

Hvis noen skal plukke fra hverandre og tildels latterliggjøre mine pedagogiske metoder, eller whatever, vil jeg ta det på alvor hvis det er noen med en reell kompetanse innen mitt fagfelt som gjør det og da ut fra ny og mer nyansert eller oppdatert innsikt! Skal du definere et begrep fordrer det en innsikt og er ikke opptil enhvers forgodtbefinnende.

Klikkerfilosiofien er funnet opp før, men som all annen vitenskap er den stadig under utvikling og det er slett ikke sikkert at det som var en del av definisjonen for ti år siden, er det i dag.

Så, skal vi overlate definisjonen til noen som har reell kompetanse?

[Lotta]

Nei, det er ikke det jeg mener i det hele tatt og jeg tror du er for intelligent til å tro at jeg mente det slik.

Hvis noen skal plukke fra hverandre og tildels latterliggjøre mine pedagogiske metoder, eller whatever, vil jeg ta det på alvor hvis det er noen med en reell kompetanse innen mitt fagfelt som gjør det og da ut fra ny og mer nyansert eller oppdatert innsikt! Skal du definere et begrep fordrer det en innsikt og er ikke opptil enhvers forgodtbefinnende.

Klikkerfilosiofien er funnet opp før, men som all annen vitenskap er den stadig under utvikling og det er slett ikke sikkert at det som var en del av definisjonen for ti år siden, er det i dag.

Så, skal vi overlate definisjonen til noen som har reell kompetanse?

Har du sett noen definere klikkertrening her på Sonen, noen gang? Det har ikke jeg - derimot har jeg sett mange kvalifiserte spørsmål OM metoden og måten den praktiseres på her (dvs i Norge p.t) og det jeg oppfatter som fornuftige spørsmål om denne forståelsens anvendelighet for "vanlige hundeeiere" i vanlige hjem daglig - og en uendelighet av mer eller mindre vettige forklaringer på hvordan de enkelte FORTOLKER teorien.

Jeg synes også det er vanvittig interessant at flere av dem som sier de trener "positivt" anvender det som kalles "brannslukking" (altså "god" unnskyldning for å la være å gjøre det de sier de gjør hele tiden...) - og at mange skiller mellom "trening" og "ellers" - hvilket for MEG er et "bevis" på at metoden ikke fungerer for andre enn dem som er interessert i innlæring av spesifikke øvelser/momenter til spesifikke hundehobbyer. (For hvis det var så logisk, gjennomførbart og effektivt så skulle man kanskje forvente at metoden ble brukt hele tiden?) ...

Hvis klikkerfilosofi er en vitenskap (og jeg sier hvis, for det er ikke hva jeg ville ha kalt det) så handler den vel nettopp om shaping og positiv forsterkning og utelukker totalt all positiv straff og direkte påvirkning (man skal ikke trykke hunden på rompa for å få den til å sitte, f eks) - hvis nye hundetrenere forandrer mening (og ser at dette er vanskelig å gjennomføre i praksis, f eks) så betyr ikke det at den opprinnelige klikkerfilosofien har endret seg, men at andre folk har laget sine egne, justerte metoder... Mener JEG.

Så - kan noen gi en eksakt definisjon på hva klikkertrening er - fortrinnsvis en "ekspert", takk?

[belgerac]

Så - kan noen gi en eksakt definisjon på hva klikkertrening er - fortrinnsvis en "ekspert", takk?

Ekspert...? Iallefall finnes det en fyldig omtale av klikkertrening skrevet av en vi kan kalle "kyndig" innenfor emnet: http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=205

[bardmand]

Leser litt rundtforbi innlegg og blogger av folk som regnes som klikkertrenere som snakker om brannslukning, hunden klatret i gardinen, stjal middagen, hørte ikke etter, kom ikke på innkalling - det er ikke måte på hva slags situasjoner dette brukes i.

Hvordan er dette - er klikkertrening så komplisert og vanskelig å få til for hund og eier at det stadig er nødvendig med denne slukningen? Blir brannslukning som straff og regne? Er brannslukning noe 'alle' klikkertrenere bruker og kan man da kalle seg en klikkertrener?

Om du ser på "Canis-definisjonen" av brannslukking, regner man det ikke som straff - hunden opplever det vel neppe særlig annerledes enn straff, men det er ikke ment som læringsmetode.

Grunnen til at man ikke hører så mye om brannslukking fra folk som bruker andre treningsmetoder, er vel at det ikke inngår i deres naturlige vokabular på samme måte. Det betyr vel ikke at de ikke finner seg selv og sine hunder i noen av de samme situasjonene, men at de ikke definerer det som "brannslukking" - og at de kanskje ikke blogger om det?

Ellers synes jeg spørsmålet om "det finnes klikkertrenere" er omtrent like mye eller like lite interessant og like vanskelig å svare på som "finnes det gode muslimer/kristne/buddhister" - uten øvrig sammenligning med religion. Man må ikke bekjenne seg til kristendommen for å følge de ti bud (eller en åtte-ni av dem, i hvert fall...) - man må heller ikke kalle seg klikkertrener for å bruke prinsippene i filosofien.

[bazzin]

Så - kan noen gi en eksakt definisjon på hva klikkertrening er - fortrinnsvis en "ekspert", takk?

Veel, jeg er *ingen* ekspert på klikkertrening... og det lille jeg trener med min hund kan vel til nød kalles "cross over" trening: små triks (si takk, bukke, rull rundt osv) læres superraskt hjemme på stua med klikker og godbit. Hverdagslydighet går mer etter den "vanlige" metoden. Ikke fordi klikkertrening ikke ville funket, men nettopp fordi jeg ikke vet om jeg klarer og fullføre treningen korrekt, dvs uten å vise hunden hva den skal gjøre og gi korreksjoner. Har ikke opplevd at hunden min blir forvirret av at jeg bytter, og han takler det strålende. Men jeg tror nok jeg ødelegger litt grunnlaget for videre og mere avansert klikkertrening, ettersom jeg ikke rendyrker klikkertreningen - og jeg tror det er mange som synder her...

Definisjonen av klikkertrening finner man på www.clickertraining.com, og man finner også info om Karen Pryor som er en foregangspersonene innen denne type trening. På disse sidene finner man svar på omtrent alle spm man måtte ha om klikkertrening.

Ta en titt på www.clickertraining.com og les boka "Don't Shoot the Dog" av Karen Pryor. Denne boka er ikke en "hundetreningsbok" men en veldig bra skrevet bok om positive forsterkere i treningssammenheng og dreier som om både folk og dyr. Og den kan leses av alle, selv om man klikertrener eller ikke. Det er spennede med denne type forsterking og det er utrolig hvor lett det fungerer på både to-og firbeinte. Vi er nok ikke så kompliserte som vi liker å tro...

Boka anbefales på det varmeste!

Godt Nyttår!

[Fanny]

Det er vel heller ingen tvil om at slikt bare kan oppnås konsekvent i helt lukkede miljøer uten forstyrrelser eller fristelser av noe slag - for i det øyeblikk katta springer foran unghunden som ikke er i et laboratorium så må man velge å enten brannslukke (fange hunden/stoppe den med langlina) eller "kiss the cat (and dog?) good-bye..."

Att stoppa hunden i långlina/koppel eller liknande kallar jag inte för brandsläckning, i min värld är det helt enkelt sunt förnuft att ha långlina på unghunden som du inte litar på, om du vet att det kan dyka upp en katt. Brandsläckning för mig, hade varit att glömma långlinan hemma och sedan vråla på när den försöker sticka... Men här har vi ju alla olika definitioner, tydligen.

Min poäng var väl först och främst att det inte är oförenligt med klickerträning att ha en långlina på hunden och stoppa hunden med den...

[tuppetroll]

Men har dere ikke fått svar på dette mange ganger??

Nei, "vi" får stortsett bare svar ala denne diskusjonen...

Man må ikke bekjenne seg til kristendommen for å følge de ti bud (eller en åtte-ni av dem, i hvert fall...) - man må heller ikke kalle seg klikkertrener for å bruke prinsippene i filosofien.

Nei, men etter det jeg har skjønt, så må man følge filosofien for å kalle seg klikkertrener? Ellers bedriver man vel "bare" trening med klikker?

[ingar]

Veel, jeg er *ingen* ekspert på klikkertrening... og det lille jeg trener med min hund kan vel til nød kalles "cross over" trening: små triks (si takk, bukke, rull rundt osv) læres superraskt hjemme på stua med klikker og godbit. Hverdagslydighet går mer etter den "vanlige" metoden. Ikke fordi klikkertrening ikke ville funket, men nettopp fordi jeg ikke vet om jeg klarer og fullføre treningen korrekt, dvs uten å vise hunden hva den skal gjøre og gi korreksjoner. Har ikke opplevd at hunden min blir forvirret av at jeg bytter, og han takler det strålende. Men jeg tror nok jeg ødelegger litt grunnlaget for videre og mere avansert klikkertrening, ettersom jeg ikke rendyrker klikkertreningen - og jeg tror det er mange som synder her...

Definisjonen av klikkertrening finner man på www.clickertraining.com, og man finner også info om Karen Pryor som er en foregangspersonene innen denne type trening. På disse sidene finner man svar på omtrent alle spm man måtte ha om klikkertrening.

Ta en titt på www.clickertraining.com og les boka "Don't Shoot the Dog" av Karen Pryor. Denne boka er ikke en "hundetreningsbok" men en veldig bra skrevet bok om positive forsterkere i treningssammenheng og dreier som om både folk og dyr. Og den kan leses av alle, selv om man klikertrener eller ikke. Det er spennede med denne type forsterking og det er utrolig hvor lett det fungerer på både to-og firbeinte. Vi er nok ikke så kompliserte som vi liker å tro...

Boka anbefales på det varmeste!

Godt Nyttår!

Jeg er enig med deg. Selv om "ikke skyt hunden" ikke er en hundebok..så er den allikevel en av de aller viktigste hundebøkene som er skrevet. Skjelden at en så rett bok kommer på rett tid.

[Lotta]

Ellers synes jeg spørsmålet om "det finnes klikkertrenere" er omtrent like mye eller like lite interessant og like vanskelig å svare på som "finnes det gode muslimer/kristne/buddhister" - uten øvrig sammenligning med religion. Man må ikke bekjenne seg til kristendommen for å følge de ti bud (eller en åtte-ni av dem, i hvert fall...) - man må heller ikke kalle seg klikkertrener for å bruke prinsippene i filosofien.

Vel - det er her du tar feil. Ifølge positivistene så går det ikke an å være "litt positiv" eller positiv bare "av og til" eller "både og", og man kan ihvertfall ikke be om "tilgivelse" fordi bikkja ikke skjønner hva du holder på med... Ingar, f eks, har ved gjentatte anledninger fortalt bl a meg at hvis man blander positiv straff og positiv forsterkning (belønning) så vil hunden ENTEN gjøre hva den nå gjør for å unngå straff ELLER for å få belønningen, ikke begge deler (imotsetning til hva vi som driver og oppdrar barn, f eks, finner sannsynlig...)... Tror det er lagt ut noen eksempler om "hjemkomming" og 100-lapper for tenåringer i tilsvarende diskusjoner som illustrerer akkurat DEN teorien veldig godt (selv om jeg ikke tror på den, da...)...

(Forøvrig synes jeg det er veldig interessant hva som er en god muslim i disse tider - og en god kristen, for den saks skyld, men det blir jo en helt annen diskusjon, selvsagt...)

[Mirai]

PS: IW - hva er det som får deg til å tro at hjernen på bikkja di fungerer annerledes når du "går på tur" enn når du "trener"?

Den fungerer nok på samme måte, men at hun vet forskjellen på en tur og en treningssituasjon er jeg helt sikker på.

[Lotta]

Ekspert...? Iallefall finnes det en fyldig omtale av klikkertrening skrevet av en vi kan kalle "kyndig" innenfor emnet: http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=205

Spørsmålet er om noen her på Sonen har gitt en definisjon av begrepet. (Altså, finnes det en kort, konsis og etterettelig beskrivelse av hva "klikkertrening" er - eller må man "lese boka"...

Veel, jeg er *ingen* ekspert på klikkertrening... og det lille jeg trener med min hund kan vel til nød kalles "cross over" trening: små triks (si takk, bukke, rull rundt osv) læres superraskt hjemme på stua med klikker og godbit. Hverdagslydighet går mer etter den "vanlige" metoden. Ikke fordi klikkertrening ikke ville funket, men nettopp fordi jeg ikke vet om jeg klarer og fullføre treningen korrekt, dvs uten å vise hunden hva den skal gjøre og gi korreksjoner. Har ikke opplevd at hunden min blir forvirret av at jeg bytter, og han takler det strålende. Men jeg tror nok jeg ødelegger litt grunnlaget for videre og mere avansert klikkertrening, ettersom jeg ikke rendyrker klikkertreningen - og jeg tror det er mange som synder her..

Det er vel nettopp dette de fleste klikkerdiskusjoner handler om - kan teorien brukes i praksis i det virkelige liv også når målet er "normal oppdragelse" og ikke innlæring av "momenter"....

Ta en titt på www.clickertraining.com og les boka "Don't Shoot the Dog" av Karen Pryor. Denne boka er ikke en "hundetreningsbok" men en veldig bra skrevet bok om positive forsterkere i treningssammenheng og dreier som om både folk og dyr. Og den kan leses av alle, selv om man klikertrener eller ikke. Det er spennede med denne type forsterking og det er utrolig hvor lett det fungerer på både to-og firbeinte. Vi er nok ikke så kompliserte som vi liker å tro...

Er det slik å forstå at det er konsensus blant dem som trener hund i Norge om at Pryors beskrivelse er den korrekte måten å oppfatte/forstå/praktiskere klikkertrening på?

Den fungerer nok på samme måte, men at hun vet forskjellen på en tur og en treningssituasjon er jeg helt sikker på.

Sikkert. Det jeg ikke skjønner er hvorfor man skulle ønske å bruke en mindre effektiv metode "på tur" enn man gjør under trening... For man synes å mene at klikkertrening/positivisme er det beste når man "trener", ikke sant?

[Fanny]

Jag menar att det finns tre kriterier som definierar klickerträning, men det är inte säkert att alla klickertränare runt om i världen ställer upp på dem. Det finns folk som använder en betydligt högre grad av hjälp än vad vi gör och folk som använder högre grad av obehag i träningen (fortfarande väldigt liten grad, men ändå). De kallar sig klickertränare och det får de gärna göra för mig... Jag går inte runt och säger till andra vad de ska kalla sig. De tre kriterier som jag tänker mig är:

- Bruk av belöningar för att ändra beteende (inte obehag)

- Så lite hjälp som möjligt i träningen. Shaping, att "fånga beteenden" och targeting + bruk av en frivillig repertoar.

- Bruk av betingad förstärkare (klick, "bra", visselpipa eller annat)

Det är i alla fall vad jag menar med klickerträning... Varsågod!

[Guest Belgerpia]

Vel, siden alle her er aktive i en eller annen klubb og dermed også sikkert medlemmer av en eller annen klubb og mottar hundesport - ja, så foreslår jeg at dere leser på siste (eller nest siste) nummers ungdomsspalte - der står det hva som er ekte klikkertrening og hva som er "wannabetrening".

Enhver som veileder hunden - dvs. viser, hjelper osv. - uansett grad driver IKKE med klikkertrening uansett hvor mye de klikker - for det er ikke klikkertrening. Klikkertrening er når hunden selv hele tiden får tilby adferder selv UTEN noen form for hjelp eller støtte.........

Jeg tror vel ekstremistene faktisk går så langt som å si at enhver korreks i hundens hverdag - hvorvidt det er brannslukking eller ikke - vil være ett brudd på reglene for klikkertrening. Filosofien er vel den at dersom man gjør dette riktig og hunden er klikkerklok så skal det være unødvendig å gjøre noe annet enn å være hyggelig i stemmen og klikke når man får respons?

Hvorvidt man velger ekstremutgaven eller ikke er vel avhengig av hvor flink man er som hundetrener? Dvs. i hvilken grad man lykkes med å få hunden til å forstå at kontakt ved enhver anledning er smartere enn alt annet her i livet.

Alternativt kan man følge filosofien til Canis som - om ikke jeg tar helt feil - skiller på dagligliv og trening, dvs. det er mulig å oppdra hunden også ved bruk av mild positiv straff, brannslokning osv. - uten at man bryter med filosofien om klikking?

Etter innlegget i Hundesport vil jeg påstå at for å kalle seg klikkertrener så skal man gjøre det 100% - dermed så er det vel svært få som kan kalle seg klikkertrenere kanskje?

For de fleste er vel klikkeren ett hjelpemiddel til bruk i trening - ikke en boks man bruker fordi man følger en filosofi til punkt å prikke. Og det er mange mange som trener med klikker, men svært få som gjør det riktig.

[Fanny]

Vem är det som formulerar alla de här reglerna? Vilka är extremisterna? Länkar? Namn? Jag blir nyfiken...

[bardmand]

Alternativt kan man følge filosofien til Canis som - om ikke jeg tar helt feil - skiller på dagligliv og trening, dvs. det er mulig å oppdra hunden også ved bruk av mild positiv straff, brannslokning osv. - uten at man bryter med filosofien om klikking?

Om du leser linken til Canis lenger opp her, vil du se at "brannslokking" IKKE er det samme som oppdragelse eller læring innen klikkerfilosofien - heller ikke Canis' variant.

Når du drar hunden vekk fra gata når den er i ferd med å bli påkjørt av en buss, er det ikke for å lære den å ikke gå i gata - men for å berge livet på den. Skal du lære den å ikke gå i gata ved hjelp av klikkertrening, må det læres inn positivt.

[Amy]

Ser at noen av dere lurer på om det går an å bruke klikkertrening i innlæring av hverdagslydigheten. Og, ja, det fungerer utmerket.

Bruker selv for det meste klikkerboksen til innlæring av lydighetsmomenter, mens jeg bruker ordet "bra" etterfulgt av en liten godbit i innlæring av hverdagslydighet.

Har selvfølgelig andre hjelpemidler også, som å holde igjen belønningen (lukke igjen dører, holde igjen i selen) hvis hunden ikke oppfører seg skikkelig.

Mange tillløp til pøbelstreker får man jo stoppet mens hunden er på vei bort for å utføre pøbelstreken, ved ganske enkelt å si navnet til hunden, så man får kontakt istedenfor, og kan belønne den. Eller gi en alternativ kommando.

[Fanny]

Jag har inte heller problem med att använda klickerträning i vardagslydnaden.

[ThomasS]

Vel, siden alle her er aktive i en eller annen klubb og dermed også sikkert medlemmer av en eller annen klubb og mottar hundesport - ja, så foreslår jeg at dere leser på siste (eller nest siste) nummers ungdomsspalte - der står det hva som er ekte klikkertrening og hva som er "wannabetrening".

Enhver som veileder hunden - dvs. viser, hjelper osv. - uansett grad driver IKKE med klikkertrening uansett hvor mye de klikker - for det er ikke klikkertrening. Klikkertrening er når hunden selv hele tiden får tilby adferder selv UTEN noen form for hjelp eller støtte.........

Jeg tror vel ekstremistene faktisk går så langt som å si at enhver korreks i hundens hverdag - hvorvidt det er brannslukking eller ikke - vil være ett brudd på reglene for klikkertrening. Filosofien er vel den at dersom man gjør dette riktig og hunden er klikkerklok så skal det være unødvendig å gjøre noe annet enn å være hyggelig i stemmen og klikke når man får respons?

Hvorvidt man velger ekstremutgaven eller ikke er vel avhengig av hvor flink man er som hundetrener? Dvs. i hvilken grad man lykkes med å få hunden til å forstå at kontakt ved enhver anledning er smartere enn alt annet her i livet.

Alternativt kan man følge filosofien til Canis som - om ikke jeg tar helt feil - skiller på dagligliv og trening, dvs. det er mulig å oppdra hunden også ved bruk av mild positiv straff, brannslokning osv. - uten at man bryter med filosofien om klikking?

Etter innlegget i Hundesport vil jeg påstå at for å kalle seg klikkertrener så skal man gjøre det 100% - dermed så er det vel svært få som kan kalle seg klikkertrenere kanskje?

For de fleste er vel klikkeren ett hjelpemiddel til bruk i trening - ikke en boks man bruker fordi man følger en filosofi til punkt å prikke. Og det er mange mange som trener med klikker, men svært få som gjør det riktig.

>Så vidt jeg kjenner til så er det ingen Canis-definisjon som skiller mellom hverdag og trening. Fanny skrev over de 3 kjennetegna som må være oppfylt for å kalle treningen klikkertrening i følge Canis.

Hva folk vil kalle seg er for meg ikke så interessant. Syns det er litt merkelig at mange ser ut til å bygge sin identitet omkring "er jeg en klikkertrener" og all prat om hvem som er en ekte klikkertrener osv.

Canis sin definisjon til "ekte" klikkertrening er for å presist definere hvilken trening som er klikkertrening, ikke for å dømme mennesker etter hvem som er "ekte" eller det ene eller det andre.

Om jeg lokker hunden min inn i bilen med en godbit (ikke baserer meg på egeninitiativ), skriker til hunden i en nødsituasjon (ikke baserer meg på positiv forsterkning) eller sier "ååååå, så dyktig hund!" (usystematisk bruk av betinga forsterker), så betyr det at treningen min ikke er klikkertrening. Ikke at jeg da er et dårligere menneske eller annet som folk ser ut til å antyde iblant...

[Guest Jonna]

- Bruk av belöningar för att ändra beteende (inte obehag)

- Så lite hjälp som möjligt i träningen. Shaping, att "fånga beteenden" och targeting + bruk av en frivillig repertoar.

- Bruk av betingad förstärkare (klick, "bra", visselpipa eller annat)

Det är i alla fall vad jag menar med klickerträning... Varsågod!

Men det betyr faktisk at jeg, og mange av mine treningkompiser, driver med klikker trening uten å vite det

[Fanny]

Men det betyr faktisk at jeg, og mange av mine treningkompiser, driver med klikker trening uten å vite det

Ja, visst kanske det gör det. Jag tror nog inte att det är frånvaron av obehag som är det mest speciella med klickerträningen, utan snarare träning med så lite hjälp som möjligt.

[Mirai]

Sikkert. Det jeg ikke skjønner er hvorfor man skulle ønske å bruke en mindre effektiv metode "på tur" enn man gjør under trening... For man synes å mene at klikkertrening/positivisme er det beste når man "trener", ikke sant?

Hvertfall for meg hadde det vært vanskelig å gjennomføre enn 100% klikkersk oppdragelse og trening. Jeg føler ikke at jeg kan nok om det eller er en god nok trener til at det hadde blitt bra. Derfor har jeg delt opp i lydighetstrening/annet. Det er sånn jeg gjør det med hun jeg har nå. Begynte jo ikke med klikker på henne før hun var nesten ett år.

Men nei, jeg tror ikke at klikkertrening/positivisme er det rette i alle settinger selv om jeg trener på den måten. Gjelder å ikke bli trangsynt selv om man trener på en spesiell måte

[Guest Belgerpia]

Jeg er - som flere - egentlig dritlei av å bli satt i bås for måten jeg trener på - faktum er vel at vi - uansett klikker eller ei - trener etter så og si de samme prinsippene de fleste av oss, dvs. vi belønner adferd vi ønsker skal øke i frekvens og ignorerer (i ekstremt stor grad) adferd vi ikke ønsker. Det er vel ytterst få som i innlæring bruker straff i ordets rette forstand, dvs. røsker river slår og denger........ selv om nyfrelste klikkere ofte påstår at det er nettopp sånn man gjør om man ikke klikker.

Jeg er litt lei denne fantatiske holdningen om at om man ikke klikker så slår man - eller at alle klikkerfolk er dumme..... Det er jo ikke sånn, det er jo nesten likt det man driver med liksom..........

Det finnes jo egentlig bare en måte å måle suksess eller ikke på - altså måle hva som virker, og det er jo å se hvor langt man kommer med og uten klikker.................

Imidlertid så tør jeg påstå at selv om mange ynder å kalle seg klikkertrenere så er de ikke det i ordets rette forstand, i alle fall ikke iht. enkelte ekstremister som faktisk i (jeg tror det var siste hundesport) hevder at alle som så mye som løfter en finger for å hjelpe hunden ikke er klikkertrenere... *ler* Det står der svart på hvitt - i Hundesport.

Dermed så finnes det vel grader av klikkertrenere også......

[molly]

Merkelige disse diskusjonene her, hvorfor er folk så opptatt av at "klikkertrenere" ikke skal få lov til å være det liksom... Hører jo stadig om at hvis du brannslukker (hva nå det er?) en eller to ganger i løpet av et år, er du ingen klikkertrener, du klikkertrener nemlig ikke 100%.... Om du stopper bikkja fysisk (ved å sperre den i det den er på vei til å hoppe opp på bordet feks) frå å stjele ribba til jul, nei da er du ingen klikkertrener...

Jeg har satt meg godt inn i klikkerprinsippene, og føler at jeg kan teorien ganske godt. Jeg trener så godt jeg kan etter klikkerprinsippene, men er enda ingen 100% klikkertrener. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg kanskje ikke har nok praktisk erfaring med denne treningsformen ennå, og ikke har fått det helt inn i ryggmargen (vanskelig å ikke lokke og lure bl.a) Noen øvelser klikkertrener jeg 100%, andre finner jeg det lettere FOR MEG å bruke mer hjelp, da jeg ikke helt vet hvordan gå frem ved hjelp av rene klikkerprinsipper. Og ja, jeg tror det er mange med meg, og få som kan kalle seg 100% klikkertrenere, men det er fortsatt ganske nytt, og det ER en omstilling for tradisjonelle hundetrenere å gå over til 100% klikkertrening så det vil med de fleste ta litt tid før man har fått det inn i ryggmargen.

Klikkertrening er "i vinden" nå, og mange skjønner ikke filla hva det går ut på, og tror at så lenge man bruker klikkeren klikkertrener man. Greit nok, de gjør ikke det, de trener med klikker. Mange tror og det bare er å skaffe seg en klikker, og klikke i vei, uten å i det hele tatt sette seg inn i metoden... Nei, dette er ikke klikkertrenere.

Men de som går inn 100% for metoden, men kanskje allikevel er menneskelig og gir bikkja en skyllebøtte etter å ha blitt dratt 10 meter avgårde på magen etter ett piggsvin (selvopplevd), kan vel allikevel få lov til å kalle seg klikkertrenere, selv om de har gjort noe som er "ikke-klikkersk" en gang eller to....?

[Flash]

Jag har inte heller problem med att använda klickerträning i vardagslydnaden.

For oss fungerer klikkertreningen klart best og mest effektiv i forbindelser der hunden skal gjøre noe (som i LP-treningen).

Hverdagslydighet, bortsett fra innkalling kanskje, handler jo mest av alt om å la vær å gjøre noe (slappe av, ikke hoppe opp, ikke stikke etter katta, ikke dra i båndet osv), og da synes jeg det blir hakket mer tricky.

Å klikke for å gå fint i båndet, for eksempel. Jeg har prøvd det, og endte en periode opp med en hund som enten gikk fot eller det helt motsatte . Den slo altså over til å gjøre en "øvelse" i stedet for det som var målet - nemlig å gå rolig og fornuftig selv om den snuste og sjekket ut ting (og jada, timingen var riktig den, men så snart klikket kom ble kontakten påtrengende bra, hehe).

Joda, doggie-zen er f.eks. veldig effektivt redskap i hverdagslydigheten - men det kom vi litt sent igang med for å si det mildt (det sto vel ingenting om doggie-zen i den første klikkerboka heller, så vidt jeg husker).

Problemet jeg tror mange har i forhold til å bruke klikkertreningsprinsippene i hverdagen, kan kanskje være at litteraturen på området har hatt lite eller ingen fokus på grensesetting (som er noe 99 prosent av de som eier hund er nødt til å sysle litt med). Resultatet er vel en slags forvirring rundt hva som er "lov". Er "nei" ok? Kan man lære inn et positivt nei - og hvordan? Grensa mellom brannslukking og straff, hvor går den? Samtidig er man jo menneske av kjøtt og blod, og kan koke over og gjøre ting som slettes ikke er "etter boka". Man føler kanskje at man kommer til kort og når frustrasjonsterskelen, og begynner å gå mer kontant til verks. Har man i litteraturen tatt tilstrekkelig på alvor de som føler de har uregjerlige hunder?

Når det er sagt; også jeg har størst framgang i hverdagslydigheten med de tingene vi har trent klikkersk - det har bare tatt fryktelig lang tid. Nå kan Molly, som lenge var spinnvill etter å hilse på alt på to og fire bein, gå løs i populære turløyper og ikke hilse med mindre hun får lov - på grunn av forventning om belønning, ikke frykt for straff

[Argyr]

...Og JEG er møkk lei hele begrepet "klikkertrening", ettersom det vitterlig er en treningsfilosofi, og ikke noe den lille boksen gjør helt av seg selv.

"Klikker" er en liten dings som sier "klikk" når du trykker på den. Den brukes som timer. Man kunne brukt en hvilken som helst annen lyd på samme måte, men det er sikkert kjekkere med en boks enn å f.eks. knipse eller smatte (man kan bli sliten og upresis).

Hvis man hadde latt være å blande inn navnet på boksen i en filosofi, så hadde vi kanskje sluppet endeløse diskusjoner om hvem som er klikkertrenere og hvem som ikke er det, siden alle som kjøpte seg klikker ikke dermed ville tro at filosofien kom av seg selv.

En "klikkertrener" for meg er noen som bruker klikker. Filosofien anbefaler jeg å finne et nytt navn til (så slipper dere "opplyste"å høre så mye gnål om det og forklare trehundreogørten ganger at klikkertrening er mer enn å trykke på den lille boksen).