Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå tur med valp?


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Endelig noe om det emnet her! Har heller ikke skjønt hvordan folk kan si at valpen ikke skal gå turer i skogen osv... Leser hele tiden tråder hvor det står at folk ikke skal gå turer med valpen, osv... Og jeg har aldri sett noen som helst dokumentasjon om emnet.

Og driver man å avler på hunder som ikke tåler turer er vel ikke det noen positiv retning vil jeg si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet blir å kommunisere hva som EGENTLIG er "tur".

Den enes skogstur er en rusletur på kryss og tvers, med sittepauser og en valp som får velge tempo selv, og som ikke sliter den ut fysisk - selv om det innebærer endel timer. Den andres skogstur kan være rene utmarsjen på et par mil i mennesketempo, hvor valpen selvsagt vil prøve å henge med.

Naboen her kjøpt seg fuglehund, han er ihuga løper - ikke jogger! - og drar til skaus et par timer om gangen. Så skader hunden seg, og han får beskjed av veterinær om å "ta det mer med ro". Jepp, hva gjør han? Kutter turen ned til en time løs i skogen istedet for to, og dermed tok det jo vinter og votter før muskelstrekken/skaden/hva det nå var, heles ordentlig. Dette er en ellers fornuftig og godt utdannet fyr, så hvor vettet blir av er ikke godt å si. :)

Jeg tror en god del av dette med "valper skal ikke gå tur" skriver seg fra Turid Rugaas?

Men hennes utgangspunkt er vel dette med mentalt stress og denslags, at valper ikke tåler det MENTALT å gå langturer eller være i aktivitetet i særlig lenger perioder - at det virker atferdsforstyrrende, eller whatever.

Men om man ikke er enig i det - så behøver man jo ikke helle barnet ut med badevannet, og glemme det FYSISKE ved dette også, at ikke minst større raser trenger tid før de modnes nok til å tåle hardere fysiske turer. Særlig hvis man vil ha dem lenge og skadefri.

Da eldstefrøkna her var valp, gikk jeg aldri lange turer - men vi var ute lenge, virkelig lenge. Begynte jo brukstrening med henne tidlig, og det var perfekt: Aktivitet hele helgen, i rykk og napp og korte økter, lek og moro med de andre, endel konsentrasjon med sportrening og så videre. Skogsturene var også lange, men korte i "marsjert distanse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela,

Jeg har hatt STOR glede av linken du har delt med deg i denne tråden, her fant jeg mange mer "vitenskapelige" (ihvertfall fra en fagmann forklart) forklaringer på mye man ser i praksis i hunderiet, men ikke har sett "forklaringer" på tidligere (bl a kjennsgjerningen om at oppdretters valper ofte(st) blir de flotteste, "sunneste" (?) og beste i et kull.

Mine valper som ikke var levert ved 9-ukers alder i fjor var med på fjelltur sammen med de store hundene i snøføyka i desember - vi var ute og tuslet lenge, de fikk virkelig "bryne seg" (bakse og base i eget tempo) i terrenget - og jeg er overbevist om at hjernen har like godt av det som kroppen :) (Bånd derimot lærte vel ikke knotten her hjemme hva er før han var godt over 3 mnd, hvilket vel sier det meste om at vi ikke bruker landeveien som mosjonsarena for småvalper!)

Virkelig interessant - nå håper jeg bare å finne det bevist... Teorien om høyre- og venstrelabba hunder var virkelig et tankekors, f eks!

Godt nyttår, forresten!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den tro at for å forbygge skader og samtidig få en frisk og sunn hund, så må det på et eller annet nivå være snakk om øke kondisjon og muskelmasse. Hvordan man bygger kondisjon og muskelmasse er dog svært forskjellig på en valp, unghund og voksen hund.

Jeg tror mange skyter seg litt i foten når de uerfarne og engasjerte leser bøker av f.eks godeste Turid Rugaas. Man feiltolker litt (i den grad hun kan feiltolkes... :) ) og ender opp med en valp som ikke får utløp for energien. Den blir ikke gått tur med, konsekvent, fordi man er redd for HD og AA - mens det i realiteten er sykdommer som trenger muskelmasse for å kompensere for dårlig skjelettbygning. Blir som med mennesker med skjev ryggrad (for å ta et eksempel), jo mer de trener på riktig måte, jo mer muskler vil ryggen få for å kompensere for det dårlige utgangspunktet, og ryggsmertene vil bli betraktelig mindre.

Som Akela sier, så legger folk forskjellige ting i hva som menes med "tur". Jeg deler synet på at valper må få lov til å utfolde seg, leke, oppdage og løpe. Men det må tilpasses valpens alder. Belastningsskader vil man helst unnslippe, og det er i og for seg nokså enkelt. Korte, men hyppige turer. Oppvarming og nedvarming som med alle andre. Variert terreng og variert tempo. Starte pent, og bygge oppover i takt med hundens fysikk. Hyppige pauser, og riktig fôr for å ha energi og kunne innhente seg/nyttegjøre aktiviteten. Resultatet bør da bli en sunn og frisk hund med god muskelmasse, god kondisjon og godt utgangspunkt for å unngå skader og aldringssykdommer senere.

En valp skal ikke behøve å slite seg ut for å måtte holde følge med menneskene. Når jeg har valp, passer jeg på at de går foran meg. Det er valpen sin tur, ikke min. Jeg tusler i bakgrunnen. Venter tålmodig når noe skal utforskes, går videre når valpen gjør det, og snur når jeg regner med at turen tilbake vil være akkurat passe etc. Altså, er turen i valpens tempo. det hender jeg bevisst legger veien gjennom områder som jeg vet hun vil ha nytte av: ulendt terreng, oppoverbakker, nedoverbakker, buskkratt og felte trær. Det kan bli opptil en time eller to i skog og mark. Utenfor stier, på stier. Gjemsel-lek, innkalling, ros og kos. Og som Akela skriver: det har hendt to timers tur har vært på ca 300 meters lengde målt i rett strekning. Men da har til gjengjeld valpen løpt kanskje opp mot et par kilometer slik som de vimser og styrer.

Det er koselig å ha valp, og mine beste turminner har jeg fra da frøkna her var valp. Det er noe med å ha et lite knøtte som blir sliten og tilfreds uten at matmor nødvendigvis må legge alle krefter til. Så tur, det skal de ha, og muskeltrening, balansetrening, kondisjonstrening - men disse elementene kommer naturlig ved å la valpen løpe fritt, ofte, og i variert terreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia!

Så herlig lesning dette var da ! :) Jeg er førstegangsvalpe eier og fra jeg fikk min tulle da hun var 11 uker, så har jeg tatt henne ut på tur daglig, variert by/boligstrøk gåing til tur i skogen (hvor jeg var idag). Min famillie har alltid hatt hund hvor valpen tidlig har vært med på tur (tilpasset valpens tempo), derfor valgte jeg også å gjøre det på samme måten. Men jeg har ikke kunnet unngå å tenke om jeg aldri skulle tatt de turene, basert på nesten skremmselspropaganda fra diverse forum. Min valp er idag 3,5mnd og hun er i toppform :) Jeg gikk tur idag med valper av samme rase og alder, hvor min valp tok rotta på de andre valpene når det gjelder løping og aktivitetsnivå, hun hadde rett og slett mye bedre kondis :) og selv etter jeg kom hjem, så er hun ikke særlig trøtt. Dette bare styrker min avgjørelse om at tur tilpasset valpen er bare positivt på mange måter :) Jeg er en veldig aktiv turgåer selv og i fremtiden skal jo hunden min følge meg i mitt tempo. Jeg tror også det er veldig bra for bygging av muskler at valpekroppen blir brukt fra ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk blir hysteriske dersom man foreslår en sykkeltur på noen hundre meter med unghunden (valpen), mens man til stadighet lar hunden leke, herje, hoppe og løpe i vill lek med eier og andre hunder. Vel.. Jeg vet ikke helt om jeg tror på at sykkelturen i sakte tempo er mer skadelig for hunden enn vill lek, som helt klart må slite på både hofter og ledd. Valper som spinner rundt på grusplassen, mens eier kaster baller til alle kanter som hunden er supergira etter, kontra en rolig sykkeltur i et boligfelt eller på en landevei.

Jeg tenker at man må vurdere måten valpen får mosjonere på, ikke bare mengden mosjon. Alt med måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg var livredd for å påføre Mona noen skader, hehe... Men hun var jo sommervalp, og vi var jo ute store deler av dagen for å snuse og utforske uansett, men ordentlige turer gikk vi ikke før litt senere.

Sunn fornuft bør jo gi en viss idè om hvor mye/langt man går med en valp. Dessverre ser det ut til å være et manglende fenomen hos mange hundeeiere :blink:

Det blir vel også litt forskjell på de største og minste rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...