Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå tur med valp?


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Endelig noe om det emnet her! Har heller ikke skjønt hvordan folk kan si at valpen ikke skal gå turer i skogen osv... Leser hele tiden tråder hvor det står at folk ikke skal gå turer med valpen, osv... Og jeg har aldri sett noen som helst dokumentasjon om emnet.

Og driver man å avler på hunder som ikke tåler turer er vel ikke det noen positiv retning vil jeg si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet blir å kommunisere hva som EGENTLIG er "tur".

Den enes skogstur er en rusletur på kryss og tvers, med sittepauser og en valp som får velge tempo selv, og som ikke sliter den ut fysisk - selv om det innebærer endel timer. Den andres skogstur kan være rene utmarsjen på et par mil i mennesketempo, hvor valpen selvsagt vil prøve å henge med.

Naboen her kjøpt seg fuglehund, han er ihuga løper - ikke jogger! - og drar til skaus et par timer om gangen. Så skader hunden seg, og han får beskjed av veterinær om å "ta det mer med ro". Jepp, hva gjør han? Kutter turen ned til en time løs i skogen istedet for to, og dermed tok det jo vinter og votter før muskelstrekken/skaden/hva det nå var, heles ordentlig. Dette er en ellers fornuftig og godt utdannet fyr, så hvor vettet blir av er ikke godt å si. :)

Jeg tror en god del av dette med "valper skal ikke gå tur" skriver seg fra Turid Rugaas?

Men hennes utgangspunkt er vel dette med mentalt stress og denslags, at valper ikke tåler det MENTALT å gå langturer eller være i aktivitetet i særlig lenger perioder - at det virker atferdsforstyrrende, eller whatever.

Men om man ikke er enig i det - så behøver man jo ikke helle barnet ut med badevannet, og glemme det FYSISKE ved dette også, at ikke minst større raser trenger tid før de modnes nok til å tåle hardere fysiske turer. Særlig hvis man vil ha dem lenge og skadefri.

Da eldstefrøkna her var valp, gikk jeg aldri lange turer - men vi var ute lenge, virkelig lenge. Begynte jo brukstrening med henne tidlig, og det var perfekt: Aktivitet hele helgen, i rykk og napp og korte økter, lek og moro med de andre, endel konsentrasjon med sportrening og så videre. Skogsturene var også lange, men korte i "marsjert distanse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela,

Jeg har hatt STOR glede av linken du har delt med deg i denne tråden, her fant jeg mange mer "vitenskapelige" (ihvertfall fra en fagmann forklart) forklaringer på mye man ser i praksis i hunderiet, men ikke har sett "forklaringer" på tidligere (bl a kjennsgjerningen om at oppdretters valper ofte(st) blir de flotteste, "sunneste" (?) og beste i et kull.

Mine valper som ikke var levert ved 9-ukers alder i fjor var med på fjelltur sammen med de store hundene i snøføyka i desember - vi var ute og tuslet lenge, de fikk virkelig "bryne seg" (bakse og base i eget tempo) i terrenget - og jeg er overbevist om at hjernen har like godt av det som kroppen :) (Bånd derimot lærte vel ikke knotten her hjemme hva er før han var godt over 3 mnd, hvilket vel sier det meste om at vi ikke bruker landeveien som mosjonsarena for småvalper!)

Virkelig interessant - nå håper jeg bare å finne det bevist... Teorien om høyre- og venstrelabba hunder var virkelig et tankekors, f eks!

Godt nyttår, forresten!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den tro at for å forbygge skader og samtidig få en frisk og sunn hund, så må det på et eller annet nivå være snakk om øke kondisjon og muskelmasse. Hvordan man bygger kondisjon og muskelmasse er dog svært forskjellig på en valp, unghund og voksen hund.

Jeg tror mange skyter seg litt i foten når de uerfarne og engasjerte leser bøker av f.eks godeste Turid Rugaas. Man feiltolker litt (i den grad hun kan feiltolkes... :) ) og ender opp med en valp som ikke får utløp for energien. Den blir ikke gått tur med, konsekvent, fordi man er redd for HD og AA - mens det i realiteten er sykdommer som trenger muskelmasse for å kompensere for dårlig skjelettbygning. Blir som med mennesker med skjev ryggrad (for å ta et eksempel), jo mer de trener på riktig måte, jo mer muskler vil ryggen få for å kompensere for det dårlige utgangspunktet, og ryggsmertene vil bli betraktelig mindre.

Som Akela sier, så legger folk forskjellige ting i hva som menes med "tur". Jeg deler synet på at valper må få lov til å utfolde seg, leke, oppdage og løpe. Men det må tilpasses valpens alder. Belastningsskader vil man helst unnslippe, og det er i og for seg nokså enkelt. Korte, men hyppige turer. Oppvarming og nedvarming som med alle andre. Variert terreng og variert tempo. Starte pent, og bygge oppover i takt med hundens fysikk. Hyppige pauser, og riktig fôr for å ha energi og kunne innhente seg/nyttegjøre aktiviteten. Resultatet bør da bli en sunn og frisk hund med god muskelmasse, god kondisjon og godt utgangspunkt for å unngå skader og aldringssykdommer senere.

En valp skal ikke behøve å slite seg ut for å måtte holde følge med menneskene. Når jeg har valp, passer jeg på at de går foran meg. Det er valpen sin tur, ikke min. Jeg tusler i bakgrunnen. Venter tålmodig når noe skal utforskes, går videre når valpen gjør det, og snur når jeg regner med at turen tilbake vil være akkurat passe etc. Altså, er turen i valpens tempo. det hender jeg bevisst legger veien gjennom områder som jeg vet hun vil ha nytte av: ulendt terreng, oppoverbakker, nedoverbakker, buskkratt og felte trær. Det kan bli opptil en time eller to i skog og mark. Utenfor stier, på stier. Gjemsel-lek, innkalling, ros og kos. Og som Akela skriver: det har hendt to timers tur har vært på ca 300 meters lengde målt i rett strekning. Men da har til gjengjeld valpen løpt kanskje opp mot et par kilometer slik som de vimser og styrer.

Det er koselig å ha valp, og mine beste turminner har jeg fra da frøkna her var valp. Det er noe med å ha et lite knøtte som blir sliten og tilfreds uten at matmor nødvendigvis må legge alle krefter til. Så tur, det skal de ha, og muskeltrening, balansetrening, kondisjonstrening - men disse elementene kommer naturlig ved å la valpen løpe fritt, ofte, og i variert terreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia!

Så herlig lesning dette var da ! :) Jeg er førstegangsvalpe eier og fra jeg fikk min tulle da hun var 11 uker, så har jeg tatt henne ut på tur daglig, variert by/boligstrøk gåing til tur i skogen (hvor jeg var idag). Min famillie har alltid hatt hund hvor valpen tidlig har vært med på tur (tilpasset valpens tempo), derfor valgte jeg også å gjøre det på samme måten. Men jeg har ikke kunnet unngå å tenke om jeg aldri skulle tatt de turene, basert på nesten skremmselspropaganda fra diverse forum. Min valp er idag 3,5mnd og hun er i toppform :) Jeg gikk tur idag med valper av samme rase og alder, hvor min valp tok rotta på de andre valpene når det gjelder løping og aktivitetsnivå, hun hadde rett og slett mye bedre kondis :) og selv etter jeg kom hjem, så er hun ikke særlig trøtt. Dette bare styrker min avgjørelse om at tur tilpasset valpen er bare positivt på mange måter :) Jeg er en veldig aktiv turgåer selv og i fremtiden skal jo hunden min følge meg i mitt tempo. Jeg tror også det er veldig bra for bygging av muskler at valpekroppen blir brukt fra ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk blir hysteriske dersom man foreslår en sykkeltur på noen hundre meter med unghunden (valpen), mens man til stadighet lar hunden leke, herje, hoppe og løpe i vill lek med eier og andre hunder. Vel.. Jeg vet ikke helt om jeg tror på at sykkelturen i sakte tempo er mer skadelig for hunden enn vill lek, som helt klart må slite på både hofter og ledd. Valper som spinner rundt på grusplassen, mens eier kaster baller til alle kanter som hunden er supergira etter, kontra en rolig sykkeltur i et boligfelt eller på en landevei.

Jeg tenker at man må vurdere måten valpen får mosjonere på, ikke bare mengden mosjon. Alt med måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg var livredd for å påføre Mona noen skader, hehe... Men hun var jo sommervalp, og vi var jo ute store deler av dagen for å snuse og utforske uansett, men ordentlige turer gikk vi ikke før litt senere.

Sunn fornuft bør jo gi en viss idè om hvor mye/langt man går med en valp. Dessverre ser det ut til å være et manglende fenomen hos mange hundeeiere :blink:

Det blir vel også litt forskjell på de største og minste rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...