Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund tatt i felle


vipsen

Recommended Posts

  • 2 months later...

Off...Folk tenke jo ikkje.. Det kunne like så godt vore ein unge (eller ein voksen person for den saks skyld). Folk går på tur. Uansett kvifor skulle han sette ut ei felle i det heile?? Stakkars det "vildyret" som skulle forvikle seg i ei slik felle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Uff, stakkars hund og eier!

Det er jo faktisk ikke lov heller. All fangst ved bruk av felles skal være human, selektiv og sikker (pluss at de som fangster må ha jegerprøver osv). Og det er jo helt klart at denne fella ikke var særlig selektiv. Useriøst og lite gjennomtenkt! Sånt skal ikke skje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser det ut for meg som at det er en lovlig felletype hunde ble avlivet med. Conibear tror jeg fella heter og den dreper øyeblikkelig viltet. I dettetilfellet var det en hund, og jeg tror nok avlivingen var effektiv nok og således human.

Det er likefullt en tragedie! men husk ar vi ikke vet hvor fellen sto og antakelig var den lovlig oppsatt.

og selektiv, hvordan får man noe mekanisk til å være selektivt?

Conibear feller er eneste lovlige felle for større viltarter og settes opp på trekkveier, hunden ble nok tatt ved et rent ulykkestilfelle. Dessverre og smertelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... slik fellebruk er nå en HOBBY som ingen er avhengig av, og det handler vel egentlig om småviltjegere som vil ta rovdyr - så de kan ha byttet i fred?

Norsk Fangstmann, som organiserer blant andre fellejegerne, sier dette på hjemmesiden:

"Foreningen hadde som formål og berge småviltet, og ble også kalt "småviltets beskyttere". Likeledes var det i formålsparagrafen en klartekst om at rovvilt skal og bør høstes ut på lik linje som matnyttig vilt."

På hjemmesiden selger de også feller forøvrig, med informative artikler med døde små rovdyr hengende i fellene. Ser at en god del mindre hunder godt kunne tre seg innpå der, gitt.

Men altså: NØDVENDIG?

Nei, jeg personlig synes ikke det - fellefangst er en hobby for noen som liker å synes at dette er den "beste" måten å drive jakt på, så de kan ha "sitt" småvilt i fred...

Når det går utover andres husdyr, når feller settes opp såpass nære folk og dyr, så bør det ikke tillates. Skrev jeg først - før jeg fant dette (i artikkelen det er link til under):

"Fangst er i utgangspunktet forbudt etter viltlovens §24. Forskrifter om bruk av fangstredskaper åpner allikevel for bruk av noen fangstmetoder på en rekke arter. Forutsetningene er at fellene ikke utsetter viltet for unødige lidelser, ikke skader eller avliver fredet vilt, og ikke utsetter mennesker eller tamme dyr for fare.

Det er mange jaktmetoder som er blitt avskaffet gjennom årene, fordi samfunnet har endret syn på det - sånn er det bare, og å romantisere over det å være "fangstmann"... vel, det er en litt for vemmelig drøm for meg å like.

Interessant lesning:

http://www.dyrebeskyttelsen.no/faktaark/fa...rk_fangst.shtml

Blant annet:

"I Norge finnes det ingen type-godkjenning av feller. I Sverige ble typegodkjenning av feller allerede innført tidlig på åttitallet. Dette betyr at det stilles kun generelle krav til fellekonstruksjonen i Norge. Det finnes allikevel lite dokumentasjon om hvordan de fellene som brukes i Norge fungerer med hensyn til kravet om human avliving.

Siden det ikke finnes nøyaktige beskrivelser for hvordan ulike feller skal være utformet eller brukes, er det fangstutøverens kunnskaper og erfaring som avgjør hvor humant fangsten blir. Jegerprøven gir allikevel minimal opplæring i fangst og feller. Det finnes heller ingen krav til praktisk erfaring.

Dyrevernproblemer kan oppstå med drepende feller når slagmekanismen ikke slår kraftig nok til å drepe dyret som fanges. Dette kan skyldes slitte deler, trutnet treverk, rust, svak fjæring, ising eller vegetasjon som gjør at slagkraften blir nedsatt. Feil bruk og montering av fellene kan også forårsake dyretragedier. Åte som er satt for langt inn i fella kan føre til kroppsslag, og åte for langt ut gir slag over snuten eller over en fot. I slike tilfeller vil dyret dø en svært smertefull død grunnet kvelning, utmattelse eller blodtap. Det kan gå mange timer før fella blir kontrollert og dyret blir avlivet. "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som jeg sa i forrige innlegg: av feller for større dyr som har til hensikt å drepe viltet er Conibear eneste lovlige felle i norge i tillegg til minkfelle som henges opp. Rypesnarer og feller som fanger dyret levende er en annen diskusjon.

Selvfølgelig er den inntrufne hendelsen en tragedie, og bør kanskje vekke tanker og et etterarbeid som utreder hendelsesforløpet så man kan se hva som kan bli gjort annerledes ved senere anledninger.

JA, fangst er en hobby. Dette på lik linje med jakt, men begge disse formene for avlivning av vilt er viktige for den viltforvaltningen vi idag har i Norge. Fangst er også en del av den norske kulturen og tradisjonen. Vi har i århundrer drevet med det og det er derfor en viktig del av vår kulturarv. For fangstmenn/ kvinner er det derfor like ille å avskaffe fangst med felle.

Man kan takke for at dyret døde øyeblikkelig, og så kan man heller se på hendelsesforløpet for så å se hvor man kan sette inn tiltak for å hindre hunder og andre dyr som fellen ikke er beregnet for i å bli tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...