Gå til innhold
Hundesonen.no

Såret over nedlatende kommentarer om hund..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Timon er babyen min siden jeg ikke har noe mennenske baby enda! så det så! han vet godt hvem mamma og pappa er også! så tuller hele familien med farmor og mormor ++! :lol: har noen i familøien som ikke liker hund så godt selv ja.. jeg sier bare skal jeg respektere dine intresser så får du respektere mine! ferdig arbeid! :icon_redface:

Skrevet

Jeg er ganske heldig med familien sånn sett, de liker ikke egentlig hunder noe særlig, men de blir jo alltid sjarmert av triksene til Kali, og at hun kommer for å få kos.

Det de pleier å tulle en del med er at siden jeg er så hundefrelst så kommer jeg ikke til å få unger, bare en haug med hunder, og at jeg må kjøpe hus langt ute i ødemarka for at det er ingen som vil leie til noen som har så mange hunder. Jeg synes egentlig bare det er morsomt og er helt enig forsovet, jeg sier bare at de får sove i hundegården når de kommer på besøk.. Dette er da mamma sin side.

Pappa sin side er mer hundefolk, noen har hund og andre har hatt. De synes ikke det er noe spennende med trening av hund utenom at man skal ha kustus på hunden, de er ikke akkurat klkkertrenere. Onkelen min og jeg kan snakke hund lenge, han har drevet mye med agility, og var faktisk en av de første i Norge som drev med det.

Når det gjelder menneskeliggjøring av hund, så er jeg ikke noe for det. Jeg kaller Kali for babyen min, men jeg sier aldri at jeg er mammaen hennes. Familien min, spesielt stefaren min kaller meg for mamma når han snakker til Kali. feks "Nå må hun der moren din gå en tur med deg ikke sant?". Det er jo bare morsomt da..

Skrevet
søtt bilde! stilig tattovering! er det av hunden din??

Tusen takk :D Ja, det er en tatovering, av Whippeten min, Luzi. Vil ha henne med meg, hele livet, skjønner du :D

Skrevet

Det er så fryktelig irriternde med sånne mennesker! Håper at søsteren din aldri får seg et dyr! Jeg har ikke barn selv, så hund er det nærmeste jeg kommer barn,selv om jeg er fullt klar over at det helt sikkert ikke kan sammenlignes... Og hvordan du velger å ha hund er vel opp til deg, så lenge hunden har det bra? Har søsteren din barn? Begynn å rakke ned på alle feilene hun gjør med barna sine. Har hun ikke barn, begynn å kritisere alt du kan som har med hennes liv å gjøre.... Jeg blir skikkelig bitchy når noen kommer med lignende kommentarer til meg.

Skrevet

Dette med å være bikkjegal og ha famile som ikke skjønner det er ikke alltid like enkelt. Og at din søster sier slikt forstår jeg godt at det sårer deg. Min familie er hundegale selv de og er vel grunnen til at jeg selv driver med hund :D Svigers på den annen side, er et kapittel fro seg selv. De er alle "allergiske" og vil ikke passe våre barn lenger, fordi "Vi kan for det selv" når vi spør om barnevakt fordi vi skal reise bort på utstillinger o.l. Nå er minstejenta såpass stor at hun snart også kan være med på lsikt, takk og lov, så slipper vi spørre den delen av familien etter tjenester lenger.

Skrevet

Jeg pleier bare å si at hugolille er mitt barn, og sånn er det med den saken. Jeg er fullt klar over forskjellene mellom dyr og barn, men jeg har ikke barn, og ikke planer om det på en stund, så hugo er mitt barn. Og siden jeg ikke flyr rundt og skal oppdra eller klage på andres barn så skal jeg ha meg frabedt at noen prøver det med hugo. Jeg tror søsteren din er litt sjalu jeg, siden hun føler for å rakke ned på småting på en hyggelig dag. Bare forklar at hun ikke har noe med dette og gjøre, og at du kan gå med t-skjorter der det står at du er en gal øksemorder hvis du vil det. Det kalles ytringsfrihet :D

Skrevet

Takk for fine svar! Ja det har liksom alltid vært sånn med henne. hun har alltid sagt akkurat hva hun mener om meg og mitt, greit nok, men hun sier det på en så frekk måte. og jeg som er såpass følsom i utgangspunktet. :unsure: Jeg bryr meg ikke om hva hun mener, bortsett fra å bli såret/snurt i det øyeblikket. Mamma sier at hun bare har vanskeligheter med å formulere seg rett pga dysleksi osv. og at hun egentlig ikke mener det sånn. (men mamma sier også at hun er sjalu på meg.. )

Men hun er nok ganske mye slik selv om, siden hun dømmer veldig folk både pga utseende, klær og jobb. hun ville ikke sitte på meg i bilen min fordi da kunne vennene se henne i et sånnt vrak. :D

Vi er så utrolig forkjellige at man ikke skulle tro man var søsken, og jeg er glad for vi ikke er javngamle. kanskje like greit at hun ikke bor i samme by også. Hun som kaller meg den "lille spesielle" :rolleyes:

Hun har ikke dyr og det kommer hun aldri til å få. Og heller ikke barn.

Skrevet

I min familie har de aller fleste sansen for dyr så mye nedlatende kommentarer er det ikke. Hvis vi da ser bort ifra min farmor som gjerne kan ha besøk av mitt søskenbarns Golden Retriver, men min schæfer er hun "allergisk" mot.... :) Generelt sett er ikke jeg og min farmor spesielt nære på noen måter så det er ikke noe tap egentlig. Bare litt festlig at hun uten å noen gang ha hilst på boffen min vet at hun er allergisk på'n... Men forrige hunden min, Westien, den kunne få være med når som helst.. :rolleyes: Har til og med sagt at bikkja kan sitte i bilen mens jeg er på besøk, har tross alt svær Chevy Suburban så han har god plass, men neeeei da... Det er ikke bra nok for a...

Her i heimen er jeg "mamma'n" til Mikey. Han er go' ungen min.. Jeg har ingen planer om å få barn noen sinne så dyra mine er unga mine. Og mora mi er "bestemor".. Sånn har det alltid vært og kommer det nok alltid til å være.. :)

Skrevet

I min familie respekterer de aller fleste min interesse for hunder. Enkelte blir sure dersom jeg snakker om hund, og synes hund i seg selv er noe ordentlig tøys. Det fnyser jeg av. Som regel vitner det bare om mangel på kunnskap, erfaring eller interesse. Jeg vet at ei i familien min er redd hunder, noe hun uttrykker ved til stadighet å snakke dritt om hund, hundemennesker og hundehold generelt. Hun har ikke peiling på hva hun uttaler seg om når hun sier at "alle hunder er drapsmaskiner".. Men jeg må bare godta at hun reagerer som hun gjør. Jeg forstår jo at ikke alle liker hunder. Når det gjelder faren min, som alltid har vært superallergisk, vet jeg at han hadde likt hunder kjempegodt dersom han hadde fått muligheten til å se hvilken glede en hund kan gi. For jeg merker godt han blir glad når han får klappe Chessea. Men han begynner å reagere med en gang han er nær henne, og det resulterer dermed i at "hunder er teite".

Men ingen kan få meg til å endre mitt syn på hund, eller få meg til å slutte med hund. Jeg vet så godt med meg selv at hund gir meg så mye, at jeg ikke trenger å bry med om hva andre i familien eller venner synes om den hobbyen. Heldigvis er alle som faktisk eier hunden, svært enige i at hund er supert å ha og å drive meg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...