Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på snuten som ikke gror


Mud

Recommended Posts

Loke har et rart sår på snuta som ikke gror..han har hatt det i over en uke nå og den har liksom ikke blitt mindre..bare større. Når det først dukket opp trodde jeg det var katteklor fordi det var så lite, men så trodde jeg kanskje det var Lyra som hadde vært på fære men nå har det vokst seg så stort at jeg kjenner panikken og hysteria nærme seg. Jeg prøver å tenke etter om det er noe han kanskje er borti med snuten som kan skrape han opp, men jeg fatter ikke hva det skal være? Bilde:

20061225_0105.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår nå avdøde schäfertispe hadde et liknende sår på snuten, og etterhvert utviklet hun ett til, og hadde da et på hver side, på samme sted. Vi fikk beskjed om at det var autoimmunt, og at det kunne smøres med kortison. Det prosjektet utgikk, ettersom det er et veldig vanskelig sted å smøre, og dermed ble kremen slikket bort. Det kom dessuten tilbake hver gang vi klarte å redusere det. Hun levde med det i noen år, og de vokste seg ikke nevneverdig store (men de syntes, og det var jo ikke pent). Det skulle visstnok ikke være til noen plage, og det tror jeg heller ikke at det var. De ble dog ganske store i den siste tiden hennes, og det henger nok sammen med at helsen var heller dårlig.

Edit: Ikke så voldsomt bra bilde, måtte klippe ut av et stor ett for å få det med. Bildet er tatt mot slutten, på det "styggeste" stadiet.

post-554-1167018241_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flirer* Du er mer paranoid enn meg du, Anette.. Trodde nesten ikke det var mulig jeg ;)

Har sett flere hunder med sår på nesa, Zar hadde og en stund, husker jeg, uten at det var noen større og alvorligere sykdommer som lå bak. Zar fikk sitt fordi han prøvde å grave i et teppe med nesa, og det tok lang tid før det ble borte.. Jeg regner med at nesa er et sånt sted hvor sår bare gror saktere enn ellers på kroppen?

Om Loke ikke er helt seg selv om dagen, så har vel det kanskje noe med forandret livssituasjon å gjøre? For hans del har det vært 2 store forandringer, har det ikke? Ikke har dere fått Lyra, men du har jo byttet jobb og? Og han pleier å være med deg inn på jobben, sant? Tror heller det er derfor han er "utafor" enn at han har en mystisk sykdom som gir han sår på nesa :wub:

Gi det litt mer tid du, så skal du se at det går seg til.. Er han fortsatt utafor og såret er uforandret i januar, så kan du jo vurdere veterinær.. Inntil da hadde ikke jeg gidda å stresse noe med det, ihvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paranoid?? Jeg! :wub:

Joda, valpisen har nok mye av skylden for at Loke er rar for tiden. Hardt å brått skulle DELE mamma med en liten krokodille. Jobben er ikke skiftet ut enda så han får fortsatt være med inn på jobb... enn så lenge..han presterte faktisk å stjele biffsnaddertallerknen til kollegaen min på lørdag. Veldig ulikt Loke - tro det eller ei. (og dyrt for matmor)

Skal puste med magen og se det ann en stund.. men det er så rart at det vokser seg større liksom :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Tja og ha og sånn... Nei, det gikk aldri bort hos denne hunden, men vi fikk altså beskjed om at det kunne behandles... Hadde vi vært sta på at den skulle bort, så kanskje..? Jeg er ikke sikker på om denne typen autoimmunitet er forbundet med annen sykdom, men hun hadde jo mye rart (døde av kreft med spredning).

Men hun var gammel, Loke er vel ganske ung, er han ikke? Gjør som de andre sier og ta det med ro du, det er bare et sår på nesa. Mente ikke å skremme deg. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...