Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på kirkegård


Kjerstii

Recommended Posts

Taika var med på kirkegården i dag, for å tenne lys på graven til oldemor og farfar.

Men hun hadde en sinnsyk rar oppførsel, altså hun reiste bust for ingenting. Og var helt døv!

Har noen av deres hunder reagert når de har vært med på kirkegården før? evt hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er så rart, om hunder reagerer, på kirkegårder, jeg, da. De som er "klarsynte", "ser", jo ting. Hundene kan kanskje, også "se", eller føle, de samme tingene?

Jeg tror det er mer, mellom himmel og jord, enn det øyet kan se :rolleyes: Hvis man er litt åpen, for det.

Hvis man leser historier, som er skrevet, av mennesker, som mener, at de har opplevd, ting, som er litt "på kanten", så er det ofte dyr, med i de historiene. Dyr, som reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov til å ha med hunder på kirkegårder men det er tvungen båndtvang og noen kirkegårder har en regel om kun bånd på 1.5meter.

Jeg merker ikke noe på Chicka når vi er på kirkegården, men gamle hunden min Lurven syntes ikke noe om det, han skvatt, stirret rett ut i luften og hårene stod på ryggen hans osv.

Som Bluebitch sier så senser hundene mer enn det vi gjør, så de ser noek mye rart, eller iallefall kjenner andre energier. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Vi tok han med fordi han skulle slippe å være inni bilen. Ikke at han ikke tåler det, men kan han få komme ut og lufte seg og være samme med oss, er vel det bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask er også vanlig på kirkegården. Men at hunder reagerer er egentlig ikke så rart, hvertfall om noen er nylig begravet osv..

Jeg synes det er koselig åp ha med ask på kirkegården, både fordi det faller meg naturlig å gå dit samtidig som hunden får ur, dessuten var de som ligger begravet der, like glade i hunden som jeg er. Han var glad i dem også forresten. For det siste var hunden en enorm støttespiller for meg da de gikk bort, så hvorfor ikke ta han med? :wub:

(om mordere og alskens folk slipper inn i kirken, skal ingen jage meg og min hund vekk fra kirkegården..mener jeg..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Hvorfor ikke? Så lenge vi tar opp etter oss, og ikke plager andre, så er det vel ikke noe i veien med det. Når jeg er ute å går med hundene, går vi gjerne ned på graven til familie medlemmer og rydder litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besteforeldrene mine hadde med seg Nessie på kirkegården en gang, og hun var også helt merkelig...

Helt forvirret.

Jeg har også hørt et rykte om at de hundene som er forvirret og reagerer merkelig på en kirkegård er gode lavinehunder... Men vet ikke om det er helt sant da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Vi gjør det fordi vi går alltid til kirkegården flere i familien sammen, tar vel ca en time å gå så da har vi med hunden også.

Ser egentlig ikke noe problem med det så lenge manikke lar hunden tisse på gravstøttene og ikke tar opp etter seg om ben gjør fra seg.

(våre har aldri gjort fra seg der oppe fordi vi går jo så langt før vi kommer oss dit)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt med hundene på kirkegård, men har opplevd noe i samme gate...

Da vi avlivet vår gamle schäfer i sommer, satte vi minsten alene inne på et rom, og så tok vi med gamlingen ut på terassen (hageterasse på bakkeplan). Han ble avlivet der (veterinæren kom hjem til oss) og vi gravla ham rett etterpå, på tomta vår.

Når vi så fikk summet oss til å slippe ut minsten, oppførte han seg helt vanlig, til han kom til plassen der gamlingen hadde dødd. Det kom som et smell, som om noe fysisk stoppet ham i sporene.. Han kom løpende, og bråstoppet, senket hodet nesten i bakken, skulte mot stedet og gikk i en stor bue utenom (fortsatt med hodet senket og med blikket vent mot plassen). Han har aldri reagert slik hverken før eller siden, og hadde ingen annen grunn til å reagere mot plassen i det hele tatt. Det var egentlig ganske ekkelt, hele greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser egentlig ikke noe problem med det så lenge manikke lar hunden tisse på gravstøttene og ikke tar opp etter seg om ben gjør fra seg.

Problemet er ofte at det er nettopp dette som skjer dessverre... Enkelte klarer ikke å passe godt nok på bikkjene sine tydligvis. Og mange (særlig ikke-hundeeiere) reagerer kraftlig på dette (forståelig). Trur jeg hadde blitt ganske forbanna om jeg hadde kommet over en hund som markerte på grava til bestemora mi...

En schäferhannhund i familien stakk faktisk av på kirkegården en gang (kom seg ut av bilen). Han hadde aldri vært der før, men likevel fant de han liggende på grava til oldemora mi. De hadde ikke vært på grava på en god stund da heller, så det skulle ikke tilsi at det var noe fert fra familien der. Litt merkelig egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Nirm sier er veldig riktig! Jeg har funnet hundedrit på kirkegården og det er ikke spesielt koselig.Jeg syntest det rett og slett er respektløst å ta med hunden på kirkegården.

Og jeg har også meget nære slektinger som ligger begravet, men jeg ville vel aldri ta med meg Marco inn dit... Hann hund=markering.. =Respektløst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis du ikke klarer å passe på at hunden ikke markerer på kirkegården (å gjøre fra seg i det hele tatt selvsagt) så har man så klart ingenting å gjøre der (og det gjelder igrunn i mine øyne flere steder.. Hannhunder som markerer på lekeplasser, sittebenker midt i byen, barnevogner osv). Men jeg kan for mitt bare liv ikke se problemet med å ha med en hund (i bånd, kort bånd) på kirkegården. Den er da utendørs, og åpen for katter, kråker og rotter- en lydig hund i bånd er vel ikke noen særlig forstyrrelse.

Når det gjelder hunder som reagerer på kirkegården så kan vel dette også være at hunder er eksperter i å lese eieren sin, og man går som regel ikke HELT upåvirket rundt på kirkegården.. Men de sanser jo ofte ting som mennesker ikke sanser og, så hvem vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det ikke er lov med hunder på kirkegårder er at menneskene som blir begravet etter en stund kommer opp igjen... Hunder tar disse fine benene og bærer på de... Er sikkert flere grunner (som markering og avføring som er sagt) men tror dette er hovedgrunnen... Hunder er funnet med armene til mennesker som har vært begravet- kanskje dette er noe å tenke på før Fido blir tatt med på kirkegården...?

Står ikke noe skilt med forbud på kirka ikke langt unna, men tror det gjelder alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det lov å ta med hunden på kirkegården, men det står et skilt om at de må være i bånd. Luke har vært med et par ganger og har oppført seg helt normalt. Han var med på julaften, og vi møtte faktisk på 4 andre hunder der. Jeg passer godt på at han har gjort ifra seg før jeg tar han med inn på kirkegården :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det ikke er lov med hunder på kirkegårder er at menneskene som blir begravet etter en stund kommer opp igjen... Hunder tar disse fine benene og bærer på de... Er sikkert flere grunner (som markering og avføring som er sagt) men tror dette er hovedgrunnen... Hunder er funnet med armene til mennesker som har vært begravet- kanskje dette er noe å tenke på før Fido blir tatt med på kirkegården...?

Står ikke noe skilt med forbud på kirka ikke langt unna, men tror det gjelder alle.

Joda, men det er vel også grunnen til at hunder skal holdes i bånd! Om man har hund i bånd, burde man ha kontroll på at den holder seg i nærheten av deg, og at den ikke plukker opp ting fra bakken..

Her er det lov å ha med hund på kirkegården, så lenge den holdes i bånd som ikke er lengre enn 1.5 meter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis du ikke klarer å passe på at hunden ikke markerer på kirkegården (å gjøre fra seg i det hele tatt selvsagt) så har man så klart ingenting å gjøre der (og det gjelder igrunn i mine øyne flere steder.. Hannhunder som markerer på lekeplasser, sittebenker midt i byen, barnevogner osv). Men jeg kan for mitt bare liv ikke se problemet med å ha med en hund (i bånd, kort bånd) på kirkegården. Den er da utendørs, og åpen for katter, kråker og rotter- en lydig hund i bånd er vel ikke noen særlig forstyrrelse.

Når det gjelder hunder som reagerer på kirkegården så kan vel dette også være at hunder er eksperter i å lese eieren sin, og man går som regel ikke HELT upåvirket rundt på kirkegården.. Men de sanser jo ofte ting som mennesker ikke sanser og, så hvem vet.

Nei, jeg har ikke en "ikke tisse" komando. Jeg bare mener man bør ha respekt for de døde. Og selv om det kommer inn rotter, katter osv, så syntest jeg ikke vi mennesker trenger å dra med oss hundene våre inn der. Hver gang jeg er på kirkegården lar jeg hundene vente i bilen eller ikke tar dem med i det hele tatt. Og visst det er så fælt å la hunden vente i 10 min så går det vel ann å lufte den en annen plass etterpå?

Jeg syntest bare det er så respektløst. Jeg har aldri sett en hund inne på noen kirkegård heller jeg. De få gangene jeg har sett en hund i nærheten av en kirkegård så venter de utenfor porten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...