Gå til innhold
Hundesonen.no

Bløter dere opp fòre?


Guest Maritus

Recommended Posts

Skrevet

Vi bløtet opp foret før og hadde hunder som ble veldig ustabile om de ville spise eller ei... Dessuten veldig dårlig ånde! Gikk da over til å fore tørt og alle problemer forsvant. Spiser det de får og alt blir borte. Ånden er nå også fin :P Pleier også å suplere med vom eller lunchbokser innimellom.

Dette med ikke å aktivisere like etter foring er selvsagt viktig, derfor mater vi dem på tider av døgnet hvor de normalt vil hvile en time eller to etterpå!

Skrevet

Forer tørt til eldstefrøkna og oppbløtt til vesla, som driver og feller tenner og ikke syns det er noe stas med tørre fôrkuler :P

Skrevet

Gir helst foret tørt, fordi det skal være det beste for tennene. Men det hender at jeg i perioder bløter opp foret for å få hunden til å spise skikkelig. Hun har for eksempel litt trøbbel på varme sommerdager. Da halvbløter jeg foret, og ser jeg til at det kommer oppi både ekstra vann og kanskje en bitteliten appetittvekker :P Opplever ikke noe problem å "skjemme" henne bort litt sånn innimellom.

Min fikk også foret tørt da hun var valp, men som 2ne bløtte jeg det opp i verste tannfellinga.

Skrevet

Eldstmann får det tørt; han tygger nemlig før han svelger. Yngstemann får det oppbløtt. Han "hiver innpå" og svelger alt helt uten å tygge. Det har hendt at det har "klumpet seg" i halsen, og han har hostet halve måltidet opp igjen. Dette unngås når jeg bløter opp foret.

Har aldri tenkt på bakterier... Men regner med når magen tåler meitemark, gamle matrester i veikanten og sølevann så klarer den eventuelle bakterier i fòret også.

Skrevet

Molly får "suppe" - dvs at jeg heller vann over og serverer med en gang.

Dersom hun får det tørt, har jeg sett at magen "bukter seg" når hun spiser, og det ser i alle fall ikke spesielt trygt ut... :unsure: Får hun vann over, virker det rett og slett som det glir lettere ned.

Hun tygger ikke fôret uansett om det er vått eller tørt, så tannargumentet duger ikke for oss...

Jeg kunne sikkert ventet til vannet var tatt opp i fôret også, men orker rett og slett ikke å tørke en liter sikkel fra gulvet (det blir et par desiliter bare på de 15 sekundene det tar å øse oppi kulene og ha dem under springen) ;)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Mine får vann over foret og får det servert med en gang. Synes det er greit å servere det sånn at de også får litt hjelp med å holde tennene fine.Tror det skulle blitt livlig her om de måtte gått å ventet på foret som sto og svellet på kjøkkenbenken ;)

Skrevet

her gis foret helt tørt. Han drikker nok vann ved sidenav, men hadde han ikke hvert så flink, hadde jeg sikkert helt på vann på maten. Men da hadde jeg servert det med engang. Og ikke venta til det hadde svella.

Skrevet

Gir det oppbløt fordi jeg er redd for magedreining og kommer til å fortsette med det, enkelt å greit. ;)

Skrevet

Hundene her får alltid noe "over" Royal Canin tørrföret, enten om det er vom eller lever eller bløt boksemat så det blir bløtet opp på den måten. Heller jeg vann over og det blir for bløtt vil de ikke ha det, de liker at det knaser i tørrföret når de spiser det virker det som.

Skrevet

Da jeg har hunder som ikke akkurat sluker maten sin så gir jeg det tørt... Sissi går som regel inn og henter seg munnen full av kuler, og liker og spise dem i stolen sin. Og doffen liker faktisk best når det er tørt. Men inimellom får dem fort halvbløtt da, som jeg blander ut med evt middagsrester hvis vi har.

Skrevet

Vi kommer til å fortsette å bløte opp maten til Boris blir litt eldre. Nå, mens han fortsatt er valp, klarer vi jo ikke å kontrollere aktiviteten hans. En annen grunn er at han er blanding av boxer og bichon frisè, og boxere har større kjangs for mavedreing. Vi har ikke noen problemer med å få han til å spise, da han er et matvrak.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...