Gå til innhold
Hundesonen.no

gjensynsglede


WheatenMali

Recommended Posts

venter også spent på svar her.. har selv også akkurat samme problemet..

Har løst dette med vår egen bil, men ikke med andre biler.. jrg har lært henne at hun skal sitte helt i ro til bilen vår har stoppet motoren.

EDIT: funnet ut at dette kun funker på vår gårdsplass også :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte. Her er det snakk om en situasjon hvor hunden i verstefall kan dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte.

Må bare si meg enig... Hunden min ble redd, og jeg sleit rett og slett med å få han på tur, fordi han turte ikke... Han var skjelven hver gang vi kom et steg lengre i den store verden. Det skal fortsatt sies at jeg brukte laang tid på å bare få han ut fra døra. Når vi endelig begynte å gå vanlige turer igjen, så fikk han nesten panikk hver gang det kom en bil. Satte seg ned å skalv.

Etterhvert som tiden gikk så kom vi endelig frem til ulykkesstedet igjen(som ligger 150 meter fra trappa mi).

Problemene i etterkant er/har vært:

- Hopper inn i meg hver gang det kommer bil(nå er det bare trailere visstnok)

- Var veeeldig skummelt å gå over veien

- Turte/tør aldri å nærme seg bilen når motoren går.

Fordelene:

- Hopper ikke på biler

- Turte ikke å gå over veien når han stakk av før

Ville aldri fått en lite uhell en gang jeg, bare for at hunden skal holde seg borte fra bilen. Selv om det kanskje har funket på en hund, så kan en annen hund reagere helt annerledes igjen...

Hilsen eier av påkjørt hund...(som visstnok aldri vil oppleve det helv*ttet igjen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.... For en marerittsituasjon Christine ;) Unner ingen å oppleve det der! Får frysninger av å tenke på sånt.

Jeg mener at selv om man ikke bruker noen form for korreksjon er det situasjoner hvor man rett og slett må gjøre slutt på det en gang for alle. Når en hund f.eks biter på en ledning eller løper på en bil da er det faktisk snakk om liv og død. Og en sånn risiko syns jeg ikke er verdt å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel gjort det som Nirm prater om..får bikkja i sitt når det passerer bil og sørger for å alltid ha han i bånd der det er biler i umiddelbar nærhet. Om det har virket aner jeg ikke, jeg har ikke turt å slakt bånd/ha han løs langs veien når det kommer biler enda.. jeg kaller han til meg i det jeg hører motoren. Å straffe bikkja er uaktuellt, min forrige hund var redd biler så han uttagerte på dem og det var fryktelig mye verre gitt. Det var virkelig livsfarlig.. Oddsa for at en hund som skal "hilse" skvetter unna når bilen ikke stopper er stor, en hund som skal "ta" bilen derimot smeller rett på. Veldig veldig dum løsning har du en hund som ikke legger seg ned og "dør" hvis den blir skremt, men som faktisk tar igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det samme problemet her... Men begynner sakte men sikkert å gå over.

Vi bor i byen, så det er umulig å få henne i sitt hver gang det kommer en bil selvsagt.

Jeg begynte først med å få Phoebe til å ha kontakt med meg når bilene ble interesante. Dette funket delvis greit. Så var det en gang i Hamar, hvor hun hoppet rett ut i veien (jeg holdt i båndet) mens jeg skulle fikse skoene mine eller noe.. Da ble jeg så spontant livredd at jeg reagerte ved å kjefte på henne. Tok tak i henne (ikk så hun fikk vondt) og sa klart NEI. Etter det har hun faktisk ikke gjort noe liknende. Vet ikke om det går under "karamell", men det funket i allefall.

Nå bryr hun seg som regel ikke, men når hun gjør; greier hun faktisk å ta kontakt med meg. Veldig glad for det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også borte i samme greie som "Toller".

Skulle knyte skolissa og hadde på flexibånd. Plutselig løp han ut i veien fordi det kom kjørende en bil som han kjente igjen (han er veldig opptatt av biler han kjenner noen som har, gud vet hvordan han klarer å skiller dem på lyd og utseende men:) ) Hvertfall så fløy han ut i veien og heldigvis var det en oppmerksom sjåfør som klare å stoppe. Da ble jeg så redd at jeg mer eller mindre eksploderte på bikkja. Dette er vel 4-5år siden nå og han er fortsatt ikke redd for biler men han har aldri vist tegn til at han har lyst til å løpe ut i veien for å "møte" bilen på samme måte.

I tillegg så har jeg lært inn at når vi går på gangveier med vei sidenav så er det strengt forbudt å gå på den siden av gangveien eller i grøfta som veien er på. Hvis han begynner å snuse seg over mot den siden så sier jeg bare "andre siden" eller "ah!" og han tusler tilbake på riktig side igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

pga. at hun ikke er trygg på biler har jeg hun alltid i bånd der det kan komme biler, men vil jo allikevel prøve å trene det bort :D Likte den første ideen din, den skal jeg uten tvil trene på, takk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en valp nå som synes biler er fryktelig spennende dyr, og han vil vel kanskje "hilse" på dem han også.. Ser mest ut som han vil løpe etter og leke med dem, han hadde sikkert blitt en bilgjeter om han fikk gå bak et gjerde langs en vei...

Han begynte med det når han var rundt ti uker, fulgte bilen med øynene, og idet den kjørte forbi, kastet han seg mot den, og dro etter den (han var alltid i bånd langs veien). Når han så gjorde det for andre gang, begynte jeg å avlede ham. Jeg bruker en smattelyd som kontaktlyd (oppdretteren brukte dette på valpene, og så fortsatte jeg like gjerne å bruke noe han allerede kunne, og kun forbandt med positive ting), og når bilen nærmer seg, smatter jeg på ham, og fortsetter til bilen har kjørt forbi. Hvis han bryter kontakten (og det gjør han jo, biler er jo spennende!), kan jeg komme med andre morolyder, og gjerne småløpe litt.

Det virker som om han "glemmer" at biler er spennende på denne måten, han vender seg ikke mot meg av seg selv, men han er langt mindre opptatt av biler. De gangene han fester blikket mot biler nå, er han langt lettere å avlede, og håpet er jo at han til slutt skal slutte å bry seg med dem i det hele tatt.

Jeg har brukt samme metode på den konstante spisingen som foregikk da han var yngre, fordi det ble alt for mye "slipp", og turene ble slitsomme av å gå og ta ting ut av munnen på ham hele tiden. Når jeg så noe som jeg visste han kom til å smake på, avledet jeg når vi kom nærme nok (gjerne etter at han selv har oppdaget det), og sluttet når vi var forbi. Han ga seg ganske fort med det også. Avledning på ting som ikke er lov å tygge på her hjemme, derimot, har ikke fungert her i huset i det hele tatt (men der fungerer "nei").

Slik jeg ser det, handler det om å bryte vaner, og det er nok en god del enklere å gjøre med små valper enn med voksne hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...