Gå til innhold
Hundesonen.no

gjensynsglede


WheatenMali

Recommended Posts

venter også spent på svar her.. har selv også akkurat samme problemet..

Har løst dette med vår egen bil, men ikke med andre biler.. jrg har lært henne at hun skal sitte helt i ro til bilen vår har stoppet motoren.

EDIT: funnet ut at dette kun funker på vår gårdsplass også :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte. Her er det snakk om en situasjon hvor hunden i verstefall kan dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte.

Må bare si meg enig... Hunden min ble redd, og jeg sleit rett og slett med å få han på tur, fordi han turte ikke... Han var skjelven hver gang vi kom et steg lengre i den store verden. Det skal fortsatt sies at jeg brukte laang tid på å bare få han ut fra døra. Når vi endelig begynte å gå vanlige turer igjen, så fikk han nesten panikk hver gang det kom en bil. Satte seg ned å skalv.

Etterhvert som tiden gikk så kom vi endelig frem til ulykkesstedet igjen(som ligger 150 meter fra trappa mi).

Problemene i etterkant er/har vært:

- Hopper inn i meg hver gang det kommer bil(nå er det bare trailere visstnok)

- Var veeeldig skummelt å gå over veien

- Turte/tør aldri å nærme seg bilen når motoren går.

Fordelene:

- Hopper ikke på biler

- Turte ikke å gå over veien når han stakk av før

Ville aldri fått en lite uhell en gang jeg, bare for at hunden skal holde seg borte fra bilen. Selv om det kanskje har funket på en hund, så kan en annen hund reagere helt annerledes igjen...

Hilsen eier av påkjørt hund...(som visstnok aldri vil oppleve det helv*ttet igjen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.... For en marerittsituasjon Christine ;) Unner ingen å oppleve det der! Får frysninger av å tenke på sånt.

Jeg mener at selv om man ikke bruker noen form for korreksjon er det situasjoner hvor man rett og slett må gjøre slutt på det en gang for alle. Når en hund f.eks biter på en ledning eller løper på en bil da er det faktisk snakk om liv og død. Og en sånn risiko syns jeg ikke er verdt å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel gjort det som Nirm prater om..får bikkja i sitt når det passerer bil og sørger for å alltid ha han i bånd der det er biler i umiddelbar nærhet. Om det har virket aner jeg ikke, jeg har ikke turt å slakt bånd/ha han løs langs veien når det kommer biler enda.. jeg kaller han til meg i det jeg hører motoren. Å straffe bikkja er uaktuellt, min forrige hund var redd biler så han uttagerte på dem og det var fryktelig mye verre gitt. Det var virkelig livsfarlig.. Oddsa for at en hund som skal "hilse" skvetter unna når bilen ikke stopper er stor, en hund som skal "ta" bilen derimot smeller rett på. Veldig veldig dum løsning har du en hund som ikke legger seg ned og "dør" hvis den blir skremt, men som faktisk tar igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det samme problemet her... Men begynner sakte men sikkert å gå over.

Vi bor i byen, så det er umulig å få henne i sitt hver gang det kommer en bil selvsagt.

Jeg begynte først med å få Phoebe til å ha kontakt med meg når bilene ble interesante. Dette funket delvis greit. Så var det en gang i Hamar, hvor hun hoppet rett ut i veien (jeg holdt i båndet) mens jeg skulle fikse skoene mine eller noe.. Da ble jeg så spontant livredd at jeg reagerte ved å kjefte på henne. Tok tak i henne (ikk så hun fikk vondt) og sa klart NEI. Etter det har hun faktisk ikke gjort noe liknende. Vet ikke om det går under "karamell", men det funket i allefall.

Nå bryr hun seg som regel ikke, men når hun gjør; greier hun faktisk å ta kontakt med meg. Veldig glad for det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også borte i samme greie som "Toller".

Skulle knyte skolissa og hadde på flexibånd. Plutselig løp han ut i veien fordi det kom kjørende en bil som han kjente igjen (han er veldig opptatt av biler han kjenner noen som har, gud vet hvordan han klarer å skiller dem på lyd og utseende men:) ) Hvertfall så fløy han ut i veien og heldigvis var det en oppmerksom sjåfør som klare å stoppe. Da ble jeg så redd at jeg mer eller mindre eksploderte på bikkja. Dette er vel 4-5år siden nå og han er fortsatt ikke redd for biler men han har aldri vist tegn til at han har lyst til å løpe ut i veien for å "møte" bilen på samme måte.

I tillegg så har jeg lært inn at når vi går på gangveier med vei sidenav så er det strengt forbudt å gå på den siden av gangveien eller i grøfta som veien er på. Hvis han begynner å snuse seg over mot den siden så sier jeg bare "andre siden" eller "ah!" og han tusler tilbake på riktig side igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

pga. at hun ikke er trygg på biler har jeg hun alltid i bånd der det kan komme biler, men vil jo allikevel prøve å trene det bort :D Likte den første ideen din, den skal jeg uten tvil trene på, takk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en valp nå som synes biler er fryktelig spennende dyr, og han vil vel kanskje "hilse" på dem han også.. Ser mest ut som han vil løpe etter og leke med dem, han hadde sikkert blitt en bilgjeter om han fikk gå bak et gjerde langs en vei...

Han begynte med det når han var rundt ti uker, fulgte bilen med øynene, og idet den kjørte forbi, kastet han seg mot den, og dro etter den (han var alltid i bånd langs veien). Når han så gjorde det for andre gang, begynte jeg å avlede ham. Jeg bruker en smattelyd som kontaktlyd (oppdretteren brukte dette på valpene, og så fortsatte jeg like gjerne å bruke noe han allerede kunne, og kun forbandt med positive ting), og når bilen nærmer seg, smatter jeg på ham, og fortsetter til bilen har kjørt forbi. Hvis han bryter kontakten (og det gjør han jo, biler er jo spennende!), kan jeg komme med andre morolyder, og gjerne småløpe litt.

Det virker som om han "glemmer" at biler er spennende på denne måten, han vender seg ikke mot meg av seg selv, men han er langt mindre opptatt av biler. De gangene han fester blikket mot biler nå, er han langt lettere å avlede, og håpet er jo at han til slutt skal slutte å bry seg med dem i det hele tatt.

Jeg har brukt samme metode på den konstante spisingen som foregikk da han var yngre, fordi det ble alt for mye "slipp", og turene ble slitsomme av å gå og ta ting ut av munnen på ham hele tiden. Når jeg så noe som jeg visste han kom til å smake på, avledet jeg når vi kom nærme nok (gjerne etter at han selv har oppdaget det), og sluttet når vi var forbi. Han ga seg ganske fort med det også. Avledning på ting som ikke er lov å tygge på her hjemme, derimot, har ikke fungert her i huset i det hele tatt (men der fungerer "nei").

Slik jeg ser det, handler det om å bryte vaner, og det er nok en god del enklere å gjøre med små valper enn med voksne hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...