Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om galopp-arter


TonjeM

Recommended Posts

Tidligere var det en diskusjon om mynder og lydighet her, og jeg (snever og innskrenket og fiksert) begynte som vanlig å mase om basenjier som i USA ofte regnes som mynder. Bla. er jeg blitt fortalt av de "myndetilhengende basenjifolka" at basenjier er mer mynde enn spisshund pga de har såkalt "double suspension galopp". Lotta forklarte så glimrende hva det var (slik at jeg endelig skjønte hva det var for noe! Takk Lotta!). Mitt spørsmål er da - double suspension galopp - er det kun mynder som har den løpsformen? Kan ikke alle hunder løpe slik?

Nedenfor skal jeg nå forsøke å legge inn bilder som viser clouet (såvidt jeg har forstått ihvertfall) ved den galoppen - nemlig 0 bein i bakken!

Det første bildet viser Kanzi (Maridada's et eller annet), som vant BOB på Crufts i 2005 (eller var det 2004..) og hennes 11 måneder gamle datter Polly (Maridadas noe annet) i treningsløp (de bor i Frankrike og eier, Annechien Smith som tidligere bodde i England, driver og trener dem. Hun har litt problemer for i Frankrike må hundene starte fra startboks og det er ikke hennes hunder vant til). Der ser man tydelig at det er ingen kontakt med bakken. Det andre bildet har jeg med bare fordi det er litt rørende synes jeg - det er 14 år gamle Clara, viss løpsdager er forlengst over, men som får lov hvis hun har lyst å løpe på banen når løpene er over. Så hun legger inn 200-300 m råspurt uten lure eller noe - bare fordi hun synes det er morsomt antagelig. Men hun er så søt på det bildet, gamle skrukkebikkja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere var det en diskusjon om mynder og lydighet her, og jeg (snever og innskrenket og fiksert) begynte som vanlig å mase om basenjier som i USA ofte regnes som mynder. Bla. er jeg blitt fortalt av de "myndetilhengende basenjifolka" at basenjier er mer mynde enn spisshund pga de har såkalt "double suspension galopp". Lotta forklarte så glimrende hva det var (slik at jeg endelig skjønte hva det var for noe! Takk Lotta!). Mitt spørsmål er da - double suspension galopp - er det kun mynder som har den løpsformen? Kan ikke alle hunder løpe slik?

Den eminente Curtis M Brown, forfatter av Dog Locomotion and Gait Analysis sier dette:

"In dog show circles, it is commonly believed that sighthounds are the only breeds of dogs using the double suspension gallop. Not so. Any dog which travels swift enough is likely to use the double suspension gallop, and many do (dobermans and basenjis, some of the pointers, corgis, dachshounds, etc). On page 44, American Dachshund, January 1978 is a picture of a dachshund in the extended phase of the rotary gallop. A sighthound´s primary function is to follow game by sigth with speed in open areas as opposed to scent hounds following a trail by odor. High speed causes the double suspension gallop to occur. It is not the criterion used to determine what is or is not a sighthound. Because a basenji or a doberman uses the double suspension gallop does not make them a sighthound; neither has a primary function of hunting game by sigth in open areas with speed."

Nedenfor skal jeg nå forsøke å legge inn bilder som viser clouet (såvidt jeg har forstått ihvertfall) ved den galoppen - nemlig 0 bein i bakken!

0 bein i bakken under 2 sekvenser av galloppen, jeg siterer Brown igjen (bær over med ev skrivefeil, jeg sitter med boka i fanget...:)

"To undertand gallops, let us return to basics. Symmetrical gaits are usually distinguised by footfall sequences and rythm of footfalls. For gallops, the naming of gaits is somewhat different. The number of feet on the ground (support formula) or the number of times all feet are off the ground are usually used to distinguish one kind of gallop from another. Rythm is not used.

A) Howell was probably first to point out that as speed increased, the number of feet on the ground at the same time decreased. When a support formula, which is based on the number of feet on the ground during each stage of a gait, changes from a slower to a faster speed, the number of zeros (when no feet are on the ground, called suspension) in the formula increase and the numbers indicating the number of feet on the ground decrease. Let us write a number of a support formulas for gallops as they change with increased speed. In the gallops, normally 8 support positions must be shown before a cycle reperats itself. Each foot has one stage when it is on the ground and another when it is in the air. Since there are 4 feet and there are 2 stages for each foot, there will be 8 support positions. Sometimes when simultaneous footfalls happen, less than 8 positions occur. The slow gallop support formula is one foot on the ground, then 2, then 3, then 2, then 3, then 2, then 1, then none (written as follows: 1-2-3-2-3-2-1-0) before the cycle repeats itself. The heavy gallop (single suspension diagonal gallop of horses or gallop of heavy dogs) is 1-2-1-2-1-2-1-0. The light gallop (called the double suspension gallop in dog usage) is 1-2-1-0-1-2-1-0. The fast gallop (triple suspension as rarely seen in cheetahs and once seen on a greyhound film by the author) is 1-2-1-0-1-0-1-0. The very fast gallop is 1-0-1-0-1-0-1-0 (quadruple suspension never seen by man). These names of gallops are those used by Gambaryan (pg 34) and are not necessarily the same used by others. (...)"

Med vennlig hilsen

Lotta

PS: Doberen på bildet over ser ut til å hoppe, ikke løpe veldig fort - men rasen kan altså oppvise double suspension gallop når hastigheten blir høy nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte finne en film som viser hunder som løper, men jeg fant en som illustrerer halvbra. Jeg måtte ta skjermbilde av det, så det ble ikke voldsomt godt, men her er en schäfer fra WUSV-VM 2004 (på det nederste bildet er bakbena på vei opp, så det synes ikke så godt, men på filmen ser man tydelig at alle bena er i luften):

post-554-1166561776_thumb.jpg

post-554-1166561792_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både trav och galopp har ett svävmoment och alla hundar galopperar väl genom att sväva i luften någon gång i sekvensen, eller hur? Som jag tolkade det, handlade det mer om hur ofta svävmomentet inträffade? Jag har massor av biler på mina hundar som galopperar utan att ha en enda tass i marken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte finne en film som viser hunder som løper, men jeg fant en som illustrerer halvbra. Jeg måtte ta skjermbilde av det, så det ble ikke voldsomt godt, men her er en schäfer fra WUSV-VM 2004 (på det nederste bildet er bakbena på vei opp, så det synes ikke så godt, men på filmen ser man tydelig at alle bena er i luften):

Jeg har brukt disse henvisningene i en tidligere tråd, de illustrere veldig godt hva double suspension gallop er:

Bilde nr 5 ovenfra i denne linken viser det samlede "svevemomentet":

http://www.greyhoundclubofamerica.org/greyhound-type.html

og her; klikk på "Lure coursing" så ligger det et fantastisk bilde av en greyhound i "utstrakt svevemoment"!

http://www.greyhoundklubben.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare takke og bukke - spesielt Lotta - ser frem til å kunne kaste meg ut i masse kverulering neste gang mynde/spisshund-diskujonen dukker opp på basenji-lista! Double suspension i seg selv gjør ingen mynde! HA!

Vedr den galoppen så er det altså 2 posisjoner i løpet av 1 syklus hvor det er 0 bein i bakken, i motsetning til de langsommere galoppene som hadde henholdvis ingen posisjon med 0 bein i bakken og en posisjon med 0 bein, i løpet av 1 syklus.

Hvis jeg kan henvise til basenji-bildene jeg la ved ovenfor (som av en eller annen grunn av og til opptrer som bilde direkte og som av og til opptrer som en "download fil", datamystikk!) så er det øverste bilde av Kanzi i en utstrakt "0 i bakken" mens det nederste av tapre gamle Clara viser en "sammenkrøllet 0 i bakken" - er det disse 2 posisjonene som utgjør de 2 "0 i bakken" i en double suspension?

Syntes også følgende var interessant:

"Because a basenji or a doberman uses the double suspension gallop does not make them a sighthound; neither has a primary function of hunting game by sigth in open areas with speed."

Jeg vet ikke, basenjier har ingen spesiell jaktform som "primær jaktform" men de har utstrakt bruk av synet, mye mer enn vanlige hunder. De scanner feks trær for å se - og jeg mener se, nesa brukes ikke da - etter fugl, ekorn, katt whatever som kan jaktes på. De studerer himmel for fugl osv (og åpne sletter skal jeg ikke snakke om - men det gjelder kanskje de fleste hunder..) Også basenjier løper ned bytte, men det gjør vel alle hunderaser hvis de får sjansen? Så forskjellen mellom mynde/ikke mynde på det nivået er meg fortsatt uklart - definisjonen blir altså hunder som er spesielt utviklet av mennesker til en bestemt jaktform? Urhunder, uansett type, vil således ikke passe inn i myndebildet uansett fordi de ikke er menneskeutviklet? Hva da med de eldgamle mynderasene? Jeg trodde de var fremkommet mer pga beskaffenheten til naturen de levde i - sletter - enn at menneskene nødvendigvis har dyrket frem med viten å vilje akkurat den kroppsformen osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En meget interessant tråd... Takk for informative svar, Lotta!

Jeg har holdt på med hester lenger enn jeg har holdt på med hunder. Hestens galopp beskrives på følgende måte:

Galopp er en tretaktig, asymmetrisk gangart med svevemoment. Vi har

høyregalopp og venstregalopp. Hesten har ett, to, tre eller ingen ben i bakken.

Hesten har med andre ord dette svevemomentet. Men slik jeg forstår det, er en double suspension galopp en gangart der antall ganger null føtter er i bakken to i løpet av "ett galopp-slag"?

Altså; De fleste dyr har et svevemoment i galoppen, men kun mynder, basenjien og dobermann (+) har såkalt double suspension?

Uansett er det en utrolig glede å få lov til å se en mynde- eller en Basenji- i fullt firsprang (alle andre hunder/ dyr også, for den saks skyld). Ørene (på basenjien iallefall) er brettet tett inntill kroppen, halen er brettet ut, og hunden flyter nesten lydløst i en enorm fart over marken. Man kan nesten se livgnisten og gleden i hver bevegelse og øynene lyser av spenning... Hvilket herlig syn!

Det jobbes forresten for fullt med et samareid mellom myndeklubben og basenji klubben for at også basenjien her i norge skal få lov til å delta i lure cursing.

Jeg har vært med på det et par ganger. En klar forskjell på myndene og Basenjien når det gjelder lure cursingen er at mynden gjerne vil nedlegge "byttet", mens en basenji somoftest er ferdig med jakten så snart "byttet" stopper. Et kjapt "sniff" på byttet, og løpingen fortsetter. Nedleggelssen er ikke like interessant som selve jakten. Derfor har ofte basenji folket egne "catchere" i målområdet. Når byttet stopper løper basenjien ofte videre på jakt etter nye eventyr :)

Dette fenomenet gjør seg også synlig ved for eksempel pinne- eller ball- kasting. Basenjien elsker å løpe etter slike "flygende objekter", men så snart byttet lander, gjør de som regel ikke annet enn å gi den et kjapt "sniff" før de løper videre- uten pinnen/ballen.

Jeg vet ikke, basenjier har ingen spesiell jaktform som "primær jaktform" men de har utstrakt bruk av synet, mye mer enn vanlige hunder. De scanner feks trær for å se - og jeg mener se, nesa brukes ikke da - etter fugl, ekorn, katt whatever som kan jaktes på. De studerer himmel for fugl osv (og åpne sletter skal jeg ikke snakke om - men det gjelder kanskje de fleste hunder..)

Synet er en veldig viktig del av Basenjiens jaktform, ja. Dette kan man tydelig se dersom man f.eks slipper en basenji i en kornåker/ område med høyt gress. Den vil da hoppe som en kenguru gjennom sletta for å få en visuell oversikt over omverdenen. Et festlig syn :rolleyes:

Både snute og ører blir også hyppig brukt under jakten.

Har jeg forresten rett når jeg tolker det dit at grunnen til at enkelte hunderaser besitter evnen til å ha en "double suspension galopp" er høy hastighet over åpne sletter? Vet du om f.eks ulven, sjakalen, geparden eller noen andre dyr mestrer denne løpsformen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at dette ser fælt ut - ikke f om jeg får quotefunksjonen til å virke - får jo ikke poste med feil der lenger... Og jeg var ikke kar om å finne årsaken! MODERATOR!

Jeg må bare takke og bukke - spesielt Lotta - ser frem til å kunne kaste meg ut i masse kverulering neste gang mynde/spisshund-diskujonen dukker opp på basenji-lista! Double suspension i seg selv gjør ingen mynde! HA!

Det var da så lite. :) Faktisk et veldig interessant tema og noe alle burde vite litt om i disse "funksjonalitet kontra utstillingsdebattider"!

Vedr den galoppen så er det altså 2 posisjoner i løpet av 1 syklus hvor det er 0 bein i bakken,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså; De fleste dyr har et svevemoment i galoppen, men kun mynder, basenjien og dobermann (+) har såkalt double suspension?

Alle dyr har (minst) ett svevemoment i galoppen, om de får fler avhenger av farten. Kvadruppelgallopen som Brown viser til er bare sett som spor etter en villgeit (eller var det -sau?) og er aldri (så vidt han vet) observert IRL.

Galopp er en tretaktig, asymmetrisk gangart med svevemoment. Vi har

høyregalopp og venstregalopp. Hesten har ett, to, tre eller ingen ben i bakken.

Det var interessant at du beskriver gallopp som en tretaktig gangart - slik har også jeg tenkt på det (gammel hestejente, vet du :) ) - men Brown er altså ikke enig: For gallops, the naming of gaits is somewhat different. The number of feet on the ground (support formula) or the number of times all feet are off the ground are usually used to distinguish one kind of gallop from another. Rythm is not used.

Uansett er det en utrolig glede å få lov til å se en mynde- eller en Basenji- i fullt firsprang (alle andre hunder/ dyr også, for den saks skyld). Ørene (på basenjien iallefall) er brettet tett inntil kroppen, halen er brettet ut, og hunden flyter nesten lydløst i en enorm fart over marken. Man kan nesten se livgnisten og gleden i hver bevegelse og øynene lyser av spenning... Hvilket herlig syn!
Enig! Lykken er! (Ta gjerne en titt på http://www.greyhounds.no - for lykkebilder!)

Jeg har vært med på det et par ganger. En klar forskjell på myndene og Basenjien når det gjelder lure cursingen er at mynden gjerne vil nedlegge "byttet", mens en basenji somoftest er ferdig med jakten så snart "byttet" stopper. Et kjapt "sniff" på byttet, og løpingen fortsetter. Nedleggelssen er ikke like interessant som selve jakten. Derfor har ofte basenji folket egne "catchere" i målområdet. Når byttet stopper løper basenjien ofte videre på jakt etter nye eventyr :)
Kan dette forklares historisk iforhold til bruksområde - eller er det en "ny egenskap" (at de ikke er interessert i å "felle byttet")?

Synet er en veldig viktig del av Basenjiens jaktform, ja. Dette kan man tydelig se dersom man f.eks slipper en basenji i en kornåker/ område med høyt gress. Den vil da hoppe som en kenguru gjennom sletta for å få en visuell oversikt over omverdenen. Et festlig syn :rolleyes:
Jeg så nettopp et klipp på AFV som viste en bordercollie oppføre seg på samme måten... Det er kanskje naturlig for alle hunder å forsøke å få byttet i syne der det er mulig?

Har jeg forresten rett når jeg tolker det dit at grunnen til at enkelte hunderaser besitter evnen til å ha en "double suspension galopp" er høy hastighet over åpne sletter? Vet du om f.eks ulven, sjakalen, geparden eller noen andre dyr mestrer denne løpsformen?

Geparden blir jo veldig ofte brukt som et eksempel da - og jeg forstår det dit hen at evnen til double suspension gallop avhenger av at man har 4 ben, kan gallopere (firfisler utgår, antagelig?) og kan komme opp i store nok hastigheter til å "lette fra bakken"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva da med de eldgamle mynderasene? Jeg trodde de var fremkommet mer pga beskaffenheten til naturen de levde i - sletter - enn at menneskene nødvendigvis har dyrket frem med viten å vilje akkurat den kroppsformen osv?

Det er vel en kombinasjon av begge deler, tenker jeg. De første myndene kom vel fram gjennom at mennesker tok spesielt vare på de hundene som var best i stand til å nedlegge bytte i det landskapet menneske og hund befant seg. Etter hvert har vel det betydd en ensretting i forhold til eksteriøre grunntrekk også. Landskap og bytte har nok til en viss grad vært medbestemmende for forskjellene mellom mynderaser også - salukien og den spanske galgoen er f.eks. i mye større grad lang-/mellomdistanseløpere enn sprinterne greyhound og whippet, og det reflekteres i eksteriøret deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definisjonen på mynde - sighthound - er vel at den bruker primært syn og fart til å jakte ned byttet. Wikipedia, som ofte er ganske pålitelig, sier vel noe om hodeform også - som igjen har noe å si for synet, at de ser bedre med tanke på synsjakt (stereoscopic vision) enn hunder med øynene plassert mer "på hver side".

Så du har SIGHThound og du har overgruppen HOUNDS (i utlandet). Ifølge samme artikkel hevdes det at noen hevder basenji er en sighthound, mens andre - deriblant både den amerikanske og engelske kennelklubben, kaller dem hound. Og i houndgruppen går jo alt fra basset til blodhund og elghund og ridgeback...

Her hjemme ble jo podencoene, i flere varianter, og faraohund flyttet ut av myndegruppen, og wikipediartikkelen kaller dem "half-sighthounds", fordi selv om de ligner i fasong, så bruker de lukt såvel som hørsel i hovedsak når de jakter, i tillegg til syn. Noen steder sies det endog at de bruker luktesans og hørsel MER enn synet.

Men det er et godt spørsmål: Hva ER egentlig definisjonen på en mynde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, etymologien til det norske ordet mynde er visstnok at det er avledet av det norrøne "mjåhund" - som betyr "smal hund" - hva vikingene la i ordet er nok ikke så lett å vite. Jeg synes vel de rasene som i dag finnes i FCIs myndegruppe stort sett passer ganske godt inn - lettbente og raske hunder som jakter ved hjelp av godt syn og stor fart.

Dagens ulvehund er muligens et tvilstilfelle, men jeg har sett noen forholdsvis lette eksemplarer av rasen på LC-trening, og de kan ha både interesse og bra kliv. Dessuten er alle mynder i første rekke selskapshunder i dagens Norge, og de ulvehundene jeg har møtt har i hvert fall vært utmerkede sådanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En klar forskjell på myndene og Basenjien når det gjelder lure cursingen er at mynden gjerne vil nedlegge "byttet", mens en basenji somoftest er ferdig med jakten så snart "byttet" stopper. Et kjapt "sniff" på byttet, og løpingen fortsetter. Nedleggelssen er ikke like interessant som selve jakten.

Hmm, jeg lurer på om ikke det har mer å gjøre med hvor "ur" basenjiene som brukes er. Når jeg ser på min lille Amy, så er ikke hun interessert hvis det ikke dreier seg om levende bytte - er det ikke levende så er det til de grader uinteressant at jeg er sannelig ikke sikker på at hun ville løpe i lurecoursing hvis hun skjønte at luren bare er fiktivt bytte.. Du får henne til å apportere tennisballer, pinner etc men ikke søren om hun løper etter slikt frivillig! I praksis har hun tatt hare noen ganger ( :P) og hun er absolutt interessert i nedleggelsen for å si det slik - men heldigvis er hun tydeligvis uerfaren med å drepe noe så stort samt veldig myk i munnen - så "slipp" kommando og haren har greid seg uskadd hver gang (unntatt den ene gangen Kark, flatten blandet seg i det - trodde retrievere skulle være myke i munnen jeg - han moste den stakkars haren med ett jafs!).

Videre så er det jo også ganske velkjent at en del basenjier som har skjønt at luren følger trinser etc heller piler bort til der lina går gjennom trinsen og venter på at "byttet" skal komme til dem - de er altså ikke så interessert i jakten som å faktisk få tak i det der hersens byttet uten å måtte løpe vettet av seg.. (var en her om dagen som "bannet og svertet" - hennes basenji manglet bare noen få poeng til å få en eller annen tittel - og da fant bikkja ut at det var mye smartere å løpe rett bort til svingen og vente der.. den ble diskvalifisert og det er alltid vanskelig/umulig å få de basenjiene til å følge luren etter de har oppdaget "trikset"). Så jeg undres på om det med å være mer interessert i jakten enn byttet, er kanskje en "domestiseringseffekt"?

Nei, basenjien er nok ingen mynde når man tenker "klassisk myndebygning", men de er veldig veldig elegante bare for å ha sagt det - på det punktet synes jeg ikke de står tilbake for "klassiske mynder" i det hele tatt. Jeg ser jo at basenjien er har mer "kropp" men jeg synes jo de er rimlig langbeinte for å være spisshunder da.. Nedenfor skal jeg prøve å sette inn 2 bilder av min (svakt!) overvektige (hun sliter med hypotyrose, vanskelig med medisineringen av og til - men når det er jaktsesong tør jeg ikke slanke henne for mye - hun har lange dager ute i tungt skogsterreng, så jeg er redd for å tøyse for mye med stoffskiftet hennes da) skjønnhet - vår egen lille gremlin - men hun har da ganske lange bein!:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er dette for noe tull da.. legger inn nydelige bilder av bisken og masse kloke ord, og så oppdateres ikke "svarlisten" på emnet.. Mitt innlegg ovenfor er visst "hemmelig" iflg oversikten! Jaja, kanskje dette hjelper da. *krysser fingre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om man kan plusse på amstaff på den lista over hunder som bruker kvadruppel galopp?

Ja? Nei? Share your infinate sighthound wisdom, please! :P

Her er Bacon i det jeg tror er sånn fancy galopp.

Her ser det ut som hun har en fot i bakken, men jeg garanterer at hun ikke hadde det! (Du ser at foten er over gresset forøvrig)

Bacon jakter på ballen

Dette er tatt i frasparket, men hun svevde virkelig et halvt sekund etterpå. Jeg lover! :P

Svevefraspark

Ellers jaktet hun på synet hun også, og med en voldsom intensitet og fart. Heldigvis var det bare ball/pinne/katt som utløste den eksplosive jakten, men fy så utrolig herlig å se på!

Artig diskusjon forresten! :P

Og Tonje? Hun er til å dø litt av... :P De må være en av de vakreste rasene som noen gang er satt på kloden de der rare Basenjiene. Hadde de bare vært noe for meg.. *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om man kan plusse på amstaff på den lista over hunder som bruker kvadruppel galopp?

Såvidt jeg vet har INGEN mennesker noensinne sett et dyr i kvadruppel gallopp -men man formoder at det finnes en slik gangart fordi en forsker har sett spor etter en fjellgeit/-sau som tyder på det...

Så dessverre må jeg knuse alle forhåpningene dine akkurat der... :P

At en amstaff kan ha "double suspension gallop" derimot er vel godt mulig, selv om bildene du har lagt ut ikke akkurat dokumenterer fenomenet ... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet har INGEN mennesker noensinne sett et dyr i kvadruppel gallopp -men man formoder at det finnes en slik gangart fordi en forsker har sett spor etter en fjellgeit/-sau som tyder på det...

Så dessverre må jeg knuse alle forhåpningene dine akkurat der... :P

Ah... Litt begrepsforvirring med andre ord. Doh. :P

At en amstaff kan ha "double suspension gallop" derimot er vel godt mulig, selv om bildene du har lagt ut ikke akkurat dokumenterer fenomenet ... :P

Ikke? Utdype forskjellen for en uvitende stakkar? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og Tonje? Hun er til å dø litt av... :P De må være en av de vakreste rasene som noen gang er satt på kloden de der rare Basenjiene. Hadde de bare vært noe for meg.. *sukk*

:P Du har skjønt det Mari! Nettopp - synes jeg også! Og så deilig med noen som sier "så vakre de er, hadde de bare vært noe for meg" - sånn skal det være når man velger hunderase ja - man vet hva som "passer" og hva som ikke "passer"

---

Ja nå vet jeg ikke om de myndekyndige orker å lese videre her, men jeg lurer på en ting til vedr mynder kontra ikke-mynder - og det er dette med kroppsfett hos mynder

På basenji-lista har jeg lært at basenjier skal dopes som mynder for mynder må ha egen type anestesi. Mynder har så lite kroppsfett at en del anestesi-stoffer blir for konsentrerte og de har derved lett for å "sovne inn" litt vel permanent. Derfor er det helt eget "dop oppsett" for mynder. Stemmer det? Er dette i så tilfelle bare noe mynder plages av eller vil det gjelde generelt alle veldig tynne hunder? Denne "myndetynnheten" den er vel en typisk myndegreie - kan de overhodet bli tjukke (muligens et fryktelig dumt spørsmål..)? Har de noe spesielt med sitt stoffskifte som gjør at de er så tynne, eller er det slik at man som mynde-eier driver å passer på at de ikke legger på seg? (Jada, spør som jeg har vett jeg..)

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke begge hundene på dette bildet i svev, en i samlet og en i utstrakt?

Sigrid_og_Gustav.jpg

Belgeren har og doubel suspension galopp, tror jeg? Om jeg har forstått det riktig? hehe :P

Yepp - det er et fantastisk bilde! (Hundene er forresten den verdensberømte (bamsevinnende før 2 års alder) Jet´s Something in The Way U Smile og bakers søsteren hans "Sigrid" (er for gammal til å pugge navnene på alle disse Jet-hundene jeg :P )

Det (sammen med bildet på den amerikanske greyhoundklubbens side) illustrerer helt ypperlig de to "suspended" stadiene i "double suspension gallop"...

Kommer tilbake til fettet - jeg er av den oppfatning at mynder ikke nødvendigvis skal være tynne (atletiske ja!) jeg da (selv om enkelte av rasene blir beskrevet med hoftebein, ryggknoker og ribbein stikkende ut, selv i standarden...) - Greyhounds skal ihvertfall ikke være magre (jo feitere jo bedre under oppveksten - og det er vanskelig...)... Återkommer som sagt :P (Jul i stua, pliktene kaller!)

EDIT: Men sånn spontant - da den første mynden min (den meget elegante whippethannhunden Speedy på 9 kilo...) skulle trekke en tann så fikk han nok dop til å slå ut en middels labrador (ifølge veten) og fortsatt så sprellet han når tanna ble trukket...

EDIT2: Og "for the record" - det er vel ingen myndeeiere som frivillig går glipp av en eneste anledning til å snakke om mynder vel!? Keep it coming! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg forstår 'double suspension gallop' riktig vil jeg tro at alle eller de fleste hunder skifter over til denne løpsformen bare farten er høy nok.

Hos hest er vel dette skillet mellom canter og gallop - på norsk kort galopp og full galopp?

Illustrasjon og video av gangarter hos hest.

http://www.wisc.edu/ansci_repro/101equinel...aits/gaits.html

Definisjoner

Canter

The canter is a 3 beat gait. The beat sequence begins with a rear leg, moves to the paired diagonals and then finally the front leg diagonal to the hind leg in the first beat. The horse is then briefly suspended before the sequence is repeated. If the right hind leg strikes the ground it is refered to as a left lead will if the left hind leg strikes the ground first it is a right lead.

Gallop

The gallop or run is an extension of the canter. As the horse moves faster it can not maintain the 3 beat sequence of the canter and the paired diagonals separate to give a 4 beat gait. In a left lead, the right hind strikes first followed by the left hind, right fore and left fore. The opposite is true for the right lead.

Illustrasjon av canter hos hest: http://nicholnl.wcp.muohio.edu/DingosBreak...echCanter1.html

a three-beat gair of the horse where legs on opposite sides and leading strike the ground at the same time. Faster than the trot and slower than the gallop.

Hund:

Fastest of the dog gaits, has a four-beat rhythm and often an extra period of suspension during which the body is propelled through the air with all four feet off the ground.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...