Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsavl


ThomasS

Recommended Posts

En ting jeg ved nærmere ettersyn finner ganske interessant, er at "show ring bulldog"-skallen nederst på siden finnes under navnet "Pekingese" i "Color Atlas of veterinary anatomy" (1.11, fig. 1.18) av Done, Goody, Evans og Stickland (først publisert i 1996).

Ja, DET er interessant! :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar
En ting jeg ved nærmere ettersyn finner ganske interessant, er at "show ring bulldog"-skallen nederst på siden finnes under navnet "Pekingese" i "Color Atlas of veterinary anatomy" (1.11, fig. 1.18) av Done, Goody, Evans og Stickland (først publisert i 1996).

Ja, DET er interessant! :angel:

Mmmm... Veldig :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DISKVALIFISERENDE FEIL:

Snute:

Brun nesebrusk eller lysere, flekket.

Det spørs hva som menes med lysere nesebrusk. Lysere enn hva? Grå nese er lysere enn sort. Eller menes det lys - altså "gul" eller rosa?

Det finnes flere eksempler på rasestandarder som kan ha motstridende tokninger.

Noe jeg aldri har forstått meg på er hva rasestandarden for dachs sier om farger;

(forkortet variant)

a) Ensfarget: Rød; rødgul, gul, alle med eller uten sorte stikkelhår.

b) Tofarget: Dypsort eller brun med rustbrune eller gule teninger over øynene, på siden av snute og underleppe...

c) Flekket (merle, stripet/tigret).

d) andre farger: Alle farger som ikke er nevnt ovenfor.

Så kommer problemet, for under diskvalifiserende feil står det - Andre farger enn nevnt over.

Alle farger er lov - men alle farger utenom 'alle farger' er diskvalifiserende feil????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs hva som menes med lysere nesebrusk. Lysere enn hva? Grå nese er lysere enn sort. Eller menes det lys - altså "gul" eller rosa?

Lysere enn BRUN, kanskje? :)

Det finnes flere eksempler på rasestandarder som kan ha motstridende tokninger.

Noe jeg aldri har forstått meg på er hva rasestandarden for dachs sier om farger;

(forkortet variant)

a) Ensfarget: Rød; rødgul, gul, alle med eller uten sorte stikkelhår.

b) Tofarget: Dypsort eller brun med rustbrune eller gule teninger over øynene, på siden av snute og underleppe...

c) Flekket (merle, stripet/tigret).

d) andre farger: Alle farger som ikke er nevnt ovenfor.

Så kommer problemet, for under diskvalifiserende feil står det - Andre farger enn nevnt over.

Alle farger er lov - men alle farger utenom 'alle farger' er diskvalifiserende feil????

Tja - det kan forklares med noe så enkelt som slett oversetterjobb hos NKK... (FCIs originalstandard opererer bare med 3 fargevarianter - og du finner f eks det samme på svensk dachshundklubbs sider):

Fra FCI:

DACHSHUND

TRANSLATION : Mr. Paschoud and his collaborators, updated by Mrs.C.Seidler.

ORIGIN : Germany.

DATE OF PUBLICATION OF THE ORIGINAL VALID STANDARD : 13.03.2001.

COAT

SMOOTH-HAIRED

HAIR : Short, dense, shiny, smooth fitting, tight and harsh. Not showing any bald patches anywhere.

Tail : Fine, fully but not too profusely coated. Somewhat longer guard hair on underside is not a fault.

COLOUR :

a) Whole-coloured : Red, reddish yellow, yellow, all with or without interspersed black hairs. A clear colour is preferable and red is of greater value than reddish yellow or yellow. Even dogs with strongly interspersed black hairs are classed as whole-colour, not as other colours. White is not desired but single small spots do not disqualify. Nose and nails black. reddish-brown is also permissible but not desirable.

b) Two-coloured : Deep black or brown, each with tan or yellow markings (« Brand ») over eyes, on sides of muzzle and of lower lip, on inner edge of leathers, on forechest, on inside and rear side of legs, also on the feet, round the vent and from there reaching to about one third or one-half of the underside of the tail. Nose and nails black in black dogs, brown in brown dogs. White is not desired but single small spots do not disqualify. Tan or yellow marking (« Brand ») too wide spread is undesirable.

c) Dappled (Tiger-brindle, brindle) : The basic colour is always the dark colour (black, red or grey). Desired are irregular grey or beige patches (large patches not desired). Neither the dark nor the light colour should be predominant. The colour of a brindle Dachshund is red or yellow with darker brindle. Nose and toenails are the same as with the whole- and two-coloured.

WIRE-HAIRED

HAIR : With exception of muzzle, eyebrows and leathers, perfectly even close fitting, dense wiry topcoat with undercoat. The muzzle has a clearly defined beard. Eyebrows are bushy. On the leathers, the coat is shorter than on the body, almost smooth.

Tail : Well and evenly covered with close fitting coat.

COLOUR : Dominantly light to dark wild boar colour as well as colour of dry leaves. Otherwise same colours as described under Smooth-haired a-c.

LONG-HAIRED

HAIR : The sleek shiny coat, with undercoat and close fitting to body, is longer at the throat and on underside of body. On leathers the hair must extend beyond the lower edge of ears (feathering). Distinct feathers on rear side of legs. Achieves its greatest length on underside of tail and there forms a veritable flag.

COLOUR : As described in Smooth-haired a-c.

(Heller ikke FCIs originale tyske tekst sier noe om den norske pkt d... Kanskje på tide å ta en tlf til NKK?)

FARBE : a) Einfarbige : Rot, rotgelb, gelb, alles mit oder ohne schwarze Stichelung. Indes ist reine Farbe vorzuziehen und rot wertvoller als rotgelb und gelb zu betrachten. Auch stark schwarz gestichelte Hunde gehören hierher und nicht unter die andersfarbigen. Wei? ist nicht erwünscht, aber in einzelnen kleinen Flecken nicht ausschlie?end. Nase und Krallen schwarz; rötlich-braun ist auch zulässig, aber nicht erwünscht.

b) Zweifarbige : Tiefschwarz oder braun, je mit rostbraunen oder gelben Abzeichen (Brand) über den Augen, an den Seiten des Fanges und der Unterlippe, am inneren Behangrand, an der Vorbrust, an den Innen- und Hinterseiten der Läufe, an den Pfoten, um den Anus und von dort bis etwa ein Drittel bis zur Hälfte der Unterseite der Rute. Nase und Krallen bei schwarzen Hunden schwarz, bei braunen Hunden braun. Wei? ist nicht erwünscht, aber in einzelnen kleinen Flecken nicht ausschlie?end. Ein zu stark verbreiteter Brand ist unerwünscht.

c) Gefleckte (getigerte, gestromte) : Die Grundfarbe ist immer die dunkle Farbe (schwarz, rot oder grau). Erwünscht sind unregelmä?ige graue aber auch beige Flecken (nicht erwünscht sind gro?e Platten). Weder die dunkle noch die helle Farbe soll überwiegen. Die Farbe des gestromten Teckels ist rot oder gelb mit dunkler Stromung. Nase und Krallen wie bei den Ein- und Zweifarbigen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lysere enn BRUN, kanskje? :)

Men hva er lysere enn brun? Lysebrun? Gul? Lysegrå? Rosa?

Jeg prøver ikke å kverulere med deg om dette, poenget mitt er at det (desverre) slett ikke er uvanlig med formuleringer som kan tolkes forskjellig i rasestandarder.

I rasestandarden jeg fant hos UK kennel club står det bare;

Colour

All colours allowed but (except in dapples which should be evenly marked all over) no white permissible, save for a small patch on chest which is permitted but not desirable. Nose and nails black in all colours except chocolate/tan and chocolate/dapple, where brown permitted.

.. jeg trodde da de brukte FCI's standarder? Hvor fant du dachs standarden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I rasestandarden jeg fant hos UK kennel club står det bare;

Colour

All colours allowed but (except in dapples which should be evenly marked all over) no white permissible, save for a small patch on chest which is permitted but not desirable. Nose and nails black in all colours except chocolate/tan and chocolate/dapple, where brown permitted.

.. jeg trodde da de brukte FCI's standarder? Hvor fant du dachs standarden?

I USA og England har de egne standarder for rasene som er godkjent i deres egne kennelklubber - og de harmonerer ikke alltid med FCIs standard (de er ikke tilsluttet FCI så vidt jeg vet...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA og England har de egne standarder for rasene som er godkjent i deres egne kennelklubber - og de harmonerer ikke alltid med FCIs standard (de er ikke tilsluttet FCI så vidt jeg vet...).

Aha.. trodde det bare gjalt AKC.

Har du fått noe svar angående de blå nesene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha.. trodde det bare gjalt AKC.

Har du fått noe svar angående de blå nesene?

De blå nesene forblir foreløpig ubesvart ser det ut for :). Jeg sendte spørsmålet på slutten av sommeren i fjor, men det kom aldri noe svar, og jeg har egnetlig ikke brydd meg om å følge det opp... Jeg burde kanskje gjøre det... :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er lysere enn brun? Lysebrun? Gul? Lysegrå? Rosa?

For meg er det så enkelt som at når noe ikke skal være lysere enn "brun" så snakker vi om DEN skalaen ned til hvitt. (Altså ikke "lysegrå" som er lysere enn SORT...)

Jeg prøver ikke å kverulere med deg om dette, poenget mitt er at det (desverre) slett ikke er uvanlig med formuleringer som kan tolkes forskjellig i rasestandarder.
Har forsåvidt ingenting i mot kverulanter jeg :) - men det er et gammelt punkt i denne debatten at det er en del misforståelser, feilovesettelser etc i skrevne rasestandarder, og siden jeg har funnet den originale FCI-dachsestandarden på FCIs egne hjemmesider (NKK er jo organisert hos FCI og bruker deres standarder) så kan jeg ikke forstå annet enn at den norske dachsestandarden inneholder FEIL når det gjelder farge.

FCIs rasestandarder finner du på http://www.fci.be

(Her finner du også en oversikt over hvilke land som er medlemmer av FCI...

rasestandarden jeg fant hos UK kennel club står det bare;

Colour

All colours allowed but (except in dapples which should be evenly marked all over) no white permissible, save for a small patch on chest which is permitted but not desirable. Nose and nails black in all colours except chocolate/tan and chocolate/dapple, where brown permitted.

Den engelske kennelklubben er ikke en del av FCI-systemet og har helt egne rasestandarder på de fleste raser. FCI bruker dog den engelske standarden (stort sett uforandret) for de raser som har England som sitt hjemland.

Dette er dog et klassisk eksempel på HVORFOR det er viktig å kunne sin rase, lese om dem på flere steder, gå til kilden, søke historisk materiell, overleveringer (muntlige og skriftlige) og vite mest mulig om dem før man f eks setter i gang med valpekull. For min rase vil mange hevde at den amerikanske rasestandarden er nærmere den opprinnelige beskrivelsen av rasen og mener at den engelske har gjennomgått for mange forandringer og tilpasninger - selv om hundene i liten grad bærer preg av det, FORSTÅELSEN av rasen, dens utseende og særegenheter er internasjonal og utveksling av avlmateriell mellom land og kontinenter veldig stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at utstilling ikke alltid gagner rasene, og vil bare kommentere med min egen virkelighet:

Border terrieren er en rase som har bevart det meste av stt utgangspunkt, og har ikke frandret seg så mye på grunn av utstillingstrender. Den er rustikk og nokså "ordinær" å se på. Men jeg reagerer nå på at man på utstillinger vinner på å komme med store og kraftige eksemplarer, så "flotte som mulig". Problemet da er jo at man allerede har tisper som er godt over hannhundkravene i størrelse, og man får hunder som ikke kan brukes på hi. De er rett og slett for store. Min eldste tispe når ikke helt opp, hun er litt liten og for spinkel sies det. Men om jeg kan få være litt subjektiv ;) så er jeg ikke enig i det hele tatt. Ser man på de opprinnelige kravene er hun av perfekt størrelse og har en veldig fin og kledelig bygning for sin størrelse. Hennes utseende likner på de man ser i bøkene fra noen få år tilbake. Og av type er hun også et godt eksempel både bruksmessig og gemytt.

Den andre jeg har er derimot nå litt tynn, men veier allikevel en halv kilo mer enn en hannhund skal. Hun kommer nok allikevel til å gjøre det bra på utstilling fordi hun hr den "tyngden" over seg som dommerne setter pris på.

Jeg synes prioriteringene blir nokså feil, for man klarer da å holde en brukshund som familiehund uten å ødelegge rasens opprinnelige egenskaper. Jeg synes generelt det er trist at man velger å plukke vekk egenskaper til fordel for et ubrukelig utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...