Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsavl


ThomasS

Recommended Posts

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Oj, han hata da virkelig utstilling?

"I would suggest to these people that they get deeply involved in breeds that are not working breeds -- Shit-zoos, Peeking-ease, or Pappy-yawns, perhaps. Miniature Schnauzers or Minature Pinschers are nice dogs -- give them a try."

Jeg sier ikke at han ikke har ett poeng, men er det virkelig så ille at noen raser deles inn i "jobberase" og "utstillingsrase"? Så lenge det ikke går ut over hunden helsemessig, så vil jeg tro at det er en liten fordel at folk som kjøper hund pga. utseendet (og det er det veldig mange som gjør, og det er ikke noe man realistisk kan gjøre med det..) Så lenge noen kjøper fx. en dobermann kun for utseendet, er det ikke bedre at denne hunden er avlet litt mer i retning familiehund og utstilling, enn forsvar/vakt hund?

litt trøtt nå, men at fx. cockeren har en utstillingsdel og en jaktdel gjør det så forferdelig mye? Fantastiske familiehunder og pelsdyr, men hadde ikke funka i skogen på den ene siden, og god jakthund men kanskje litt sintere på den andre siden? Hvem tar skade av det?

(Jeg tenker ikke på fx. shæferen, som faktisk tar skade av utstillingsavl pga. hoftene, men raser som er friske og fine, men kanskje ikke funker til det de opprinnelig ble brukt til.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag ser inte heller något problem med att man delar raser i två. Däremot ska man nog inte tro att en ras automatiskt blir bättre familjehundar för att man avlar på utseende... I många raser har ju utställningsaveln på många sätt tagit bort de egenskaper som gjorde tex. retrievers och spaniels till så trevliga familjehundar från början... Varför har vi inga raser där man aktivt arbetar för att göra dem till perfekta familjehundar, istället för prisvinnande utställningshundar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at han ikke har ett poeng, men er det virkelig så ille at noen raser deles inn i "jobberase" og "utstillingsrase"? Så lenge det ikke går ut over hunden helsemessig, så vil jeg tro at det er en liten fordel at folk som kjøper hund pga. utseendet (og det er det veldig mange som gjør, og det er ikke noe man realistisk kan gjøre med det..) Så lenge noen kjøper fx. en dobermann kun for utseendet, er det ikke bedre at denne hunden er avlet litt mer i retning familiehund og utstilling, enn forsvar/vakt hund?

litt trøtt nå, men at fx. cockeren har en utstillingsdel og en jaktdel gjør det så forferdelig mye? Fantastiske familiehunder og pelsdyr, men hadde ikke funka i skogen på den ene siden, og god jakthund men kanskje litt sintere på den andre siden? Hvem tar skade av det?

(Jeg tenker ikke på fx. shæferen, som faktisk tar skade av utstillingsavl pga. hoftene, men raser som er friske og fine, men kanskje ikke funker til det de opprinnelig ble brukt til.)

Det er akkurat her faren ligger hos brukshundrasene! De første generasjoner med "utstillings-linjer" vil som regel være flotte, sunne dyr. Men så skjer det en gradvis endring. For å plukke ut det individet som skiller seg ut, så trekker man "den ønskede egenskapen" litt lenger... og så enda litt lenger... og enda litt... Det er bare å se på mestvinnende schæfere opp gjennom årene. Fra å være en rektangulær hund, går rasen mer og mer mot en trekantfasong. Og det hele begynte med at man syntes det både så fint ut med bakben som stiltes bakover fremfor rett ned, samt at steglengden i trav ble mer jordvinnende. Så ender man opp med dagens hofteproblemer. Så får man motreaksjonen med krefter som "starter opp på nytt igjen" fordi man vil gjenskape noe av det som har gått tapt. Disse går nesten i motsatt retning. Det er nesten det samme hvordan hunden ser ut, bare den fungerer bruksmessig. Av og til kan det nesten virke som det er en fordel av hunden er rase-a-typisk, for da har man skapt et ønsket skille. (Vi bryr oss iallefall IKKE om utstilling! Denne hunden BRUKES!)

Se på setterne i USA. Store, tunge individer som ikke ville holdt ei hel jakt. I tillegg har de en pels som er totalt uegnet til vanlige skogs-/fjell-turer, for ikke å snakke om til norsk høst- /vinter-vær. Hvor lenge vil det gå før man får helse-/gemytt-problemer? For det er jo helt klart at man også må gjøre noe med gemyttet. Man kan ikke avle fram individer som fysisk ikke klarer å bruke opp den energien en fuglehund opprinnelig har. Og jeg tror ikke at USA`s bruk av tredemøller er løsningen!

Jeg forstår oppdretternes ønske om stadig å forbedre rasen, klare å få frem et enda bedre individ. Men legger man kun utstilling til grunn, vil rasen etterhvert "ødelegges". Og det gjelder ikke bare bruks-rasene. Jeg har ingen løsning, men tror at en kombinasjon av eksteriør og bruksegenskaper gir et bedre grunnlag for rasenes fremtid. Så får de som ønsker seg en setter uten jaktlyst, kjøpe seg noe helt annet. Eller de som ønsker en sofa-schæfer kjøpe noe annet enn en gjeterhund! Det finnes så mange raser (og blandinger) at det burde være mulig å finne noe for enhver smak.

At rasene er i stadig utvikling, og at opprinnelige egenskaper ikke så lett aksepteres i det moderne samfunn, er også en side av saken. Det blir ikke det samme å eie en vakthund på en avsidesliggende gård i Pyreneene som å eie den samme hunden i en by i Norge. Men da får vi heller sette oss ned å diskutere; hva skal prioriteres på bekostning av hva? Hva jobber vi langsiktig fram mot? Hvordan kan vi sikre rasens egenart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE raser hadde opprinnelig et bestemt bruksområde, bortsett fra noen få - og skal man da ta dette alvorlig, så burde da 95 prosent av alle brukshundene, terrierne, myndene, vokterhundene etc utryddes og avlives, fordi de ikke brukes til gjeting/buskapsvokting/gårdsvokting. For det FINNES ikke nok folk som driver med det de opprinnelig ble brukt til, så det vil ikke være noen som da liksom skulle ha "rett" til å eie hunder med slike bruksområder..... og færre blir det, nå som jaktrett innskrenkes etc. Og jaktPRØVER er jo strengt tatt ikke engang opprinnelig bruk det heller... som heller ikke bruksarbeid med opprinnelige gjeterhunder er..

Hvorfor ikke LA golden retrieveren få status som familiehund, og - som Fanny sier - avle målbevisst på positive egenskaper i den forstand? Hvor mange bruker dem til "jakt" idag? Derfor burde det vært laget til mentaltester som burde være obligatoriske for ALLE hunder som skal brukes i avl uansett rase, som kan gjenspeile om de er brukelige som "hunder" i samfunnet rundt oss - uten redsler, uten overmåte aggresjoner, med god avreagering, skuddfasthet, solid psyke.

En annen ting er dette med helse. Det er ikke nødvendigvis "utstillingsavlen" som ødelegger dem direkte (det er andre raser med like ekstreme vinkler/rygger som ikke har HD) - det handler vel mer om at man ikke er villig til å gjøre de kraftige åtgjerdene der, som er nødvendig for å rette opp helsen.

Det er for schäferens vedkommende vel heller snakk om at HD alltid har vært der, og at svake grader ikke synes på slike travhunder. I gamle dager kalte man det vel "gikt", idag vet vi det er HD. Man kan redusere forekomsten ved streng avl, det har bruksfolk gjort - fordi der er det interessant at store deler av kullet faktisk holder mål, ellers ville ingen sjanse på å kjøpe, fordi formelle krav (til politihunder fx) er strenge. Men utstillingsoppdrettere kan ta mer sjanser, fordi det gjerne bare er en eller to i kullet som er "pene nok" - resten går til familiehunder og der ryktes ikke resultater så i den grad (hos relativt ubevisste kjøpere, i forhold til dem som skal ha tjenestehund). HS i Sverige gjorde jo disse avlsforsøkene sine på 60-70-tallet og fikk ned HD-prosenten, men det stilte strenge krav til avl på søsken av HD-hunder etc.

Men jeg tror en god del hadde vært løst, dersom hundeKJØPERNE klarte å være mer kritiske OG selvkritiske - finne riktig rase for seg, velge gode oppdrettere etc. Jeg mener... siberian husky var motehund i Brasil da jeg var der! Slike MOTER blant menige kjøpere betyr vel så mye som hva utstillingsoppdretterne gjør, for da kommer gjerne de useriøse, lettvinte oppdretterne frem. Man kan vel være enig om at det som for eksempel har ødelagt chihuahuaavlen de senere år ikke har vært utstillingsavl, men at de ble motehunder blant kjendisene - og så rullet det igang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går grensen for hva som er bruksavl og hva som er utstillingsavl da?

Jeg har en tispe med 2 championat tittler i eksteriør og 2 vinner tittler. Hun er også skudd fast og i høyere bruksklasse +Elite lp.

Hannhunden jeg skal bruke er nå 2 år, har alle certene på utstilling, men er ikke stilt etter fylt 2 år. Han er også skudd fast og er i høyere klasser i bruks og lydighet.

Er dette bruks eller utstillingsavl? Hvor går grensen? Eller skal jeg kalle det "dual" også mener alle at "dette blir verken fugl eller fisk?"

Er det virkelig slik som "alle" mener, at dette ikke kan kombineres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går grensen for hva som er bruksavl og hva som er utstillingsavl da?

Jeg har en tispe med 2 championat tittler i eksteriør og 2 vinner tittler. Hun er også skudd fast og i høyere bruksklasse +Elite lp.

Hannhunden jeg skal bruke er nå 2 år, har alle certene på utstilling, men er ikke stilt etter fylt 2 år. Han er også skudd fast og er i høyere klasser i bruks og lydighet.

Er dette bruks eller utstillingsavl? Hvor går grensen? Eller skal jeg kalle det "dual" også mener alle at "dette blir verken fugl eller fisk?"

Er det virkelig slik som "alle" mener, at dette ikke kan kombineres?

Nej, det finns många raser där utställning och bruksegenskaper går att kombinera. Kelpie är ett utmärkt exempel på det. Det finns ingen motsättning mellan utställning och bruks där. Det beror nog dels på att alla uppfödare jag känner till avlar brukshundar och inte utställningshundar och att funktionella hundar går bra på utställning. Många jakthundraser är också "dual" i den bemärkelsen - vår vorsteh går bra på både utställning och jakt, inga problem. Jag tror dock inte att det innebär att en vorsteh är mer välbygd eller rastypisk än en jaktcocker, det innebär bara att rasen inte är delad...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, for du har vel "vanlig" kelpie - og ikke working kelpie? :rolleyes:

De to skilte vel lag for lenge siden, så du har da en utstillingsvariant som er brukspremiert? Ja, hva i huleste kaller man det! Synes det høres ut som de kombinerer to ting på en gang.... mangler bare en tredje, så blir de rene kinderegget!

Jeg leste forøvrig litt mer om mannen som var så opptatt av arbeidsterriere, og da han kjøpte sin første hund, så var det ENESTE han lette etter, en jack russeltispe som var liten nok i høyde og brystomfang. Eneste kriterie! Og så skulle den helst ha fine farger... Da slutter liksom litt av respekten jeg kanskje måtte ha hatt for det jeg leste, sorry; da ble det nok en selverklært og nybakt verdensmester for meg. Dem er det nok av, hehe inklusive både meg selv vil nok mange si - såvel som mange andre her; derfor er det så spennende om man finner noen som VIRKELIG har noe konstruktivt å bidra med. Og der skuffer mye, bare man skraper litt under all teorien og synsingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, for du har vel "vanlig" kelpie - og ikke working kelpie? :rolleyes:

De to skilte vel lag for lenge siden, så du har da en utstillingsvariant som er brukspremiert? Ja, hva i huleste kaller man det! Synes det høres ut som de kombinerer to ting på en gang.... mangler bare en tredje, så blir de rene kinderegget!

No Brain, No pain :) Kaller man det!

(ja jeg har en utstillingvariant som gjør det meget bra i bruks. Moren til tispen min vant SM-bruks i fjor og fikk sølv i år. Slå både bruks mallet og Schäfere ned i potene :) I år måtte det en WK til for å slå henne... Og det ligger flere slike eksempler i hennes linjer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste forøvrig litt mer om mannen som var så opptatt av arbeidsterriere, og da han kjøpte sin første hund, så var det ENESTE han lette etter, en jack russeltispe som var liten nok i høyde og brystomfang. Eneste kriterie! Og så skulle den helst ha fine farger... Da slutter liksom litt av respekten jeg kanskje måtte ha hatt for det jeg leste, sorry; da ble det nok en selverklært og nybakt verdensmester for meg. Dem er det nok av, hehe inklusive både meg selv vil nok mange si - såvel som mange andre her; derfor er det så spennende om man finner noen som VIRKELIG har noe konstruktivt å bidra med. Og der skuffer mye, bare man skraper litt under all teorien og synsingen.

Det är väl inte så konstigt att storleken är jätteviktig på en arbetande terrier som ska gå i gryt?

(ja jeg har en utstillingvariant som gjør det meget bra i bruks. Moren til tispen min vant SM-bruks i fjor og fikk sølv i år. Slå både bruks mallet og Schäfere ned i potene :) I år måtte det en WK til for å slå henne... Og det ligger flere slike eksempler i hennes linjer)

En svensk AK kan knappast kallas för utställningsvariant. Det är en mycket kapabel brukshund och avlas också utifrån de kriterierna...

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En svensk AK kan knappast kallas för utställningsvariant. Det är en mycket kapabel brukshund och avlas också utifrån de kriterierna...

Vell det er en "show Kelpie" ettersom det ikke er en Working Kelpie, i alle fall for dem som ikke har kjennskap til rasen. Eller?

Om jeg snakker med folk i Norge som bare har hørt om WK så er da en AK "ubrukelig" til alt, pga det er en utstilling variant og Wk er dermed bedre til absolutt alt utenom utstilling.... Og det er nok ikke bare i min rase dem tenker så snevert når kjennskapen er dårlig? !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette snakker godt for seg selv, men hvis du tenker litt etter, Fanny, så er denne "forferdelige" utstillingsavlen som fyren raser mot i artikkelen, akkurat der han hentet sin egen jakthund som ble så fortreffelig - den var liten nok, det var det eneste han så etter, og da viste det seg jo at egenskapene var der.

Og da blir det jo litt mer nyansert, hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette snakker godt for seg selv, men hvis du tenker litt etter, Fanny, så er denne "forferdelige" utstillingsavlen som fyren raser mot i artikkelen, akkurat der han hentet sin egen jakthund som ble så fortreffelig - den var liten nok, det var det eneste han så etter, og da viste det seg jo at egenskapene var der.

Og da blir det jo litt mer nyansert, hva?

Storlek är jätteviktigt hos en grythund - men vad ska man med bra storlek till om inte egenskaperna finns där? Jaktterrierraserna är ju uppdelade i Sverige och jag kan inte tänka mig att de utställningsavlade har en bättre storlek än de jaktavlade, så jag förstår egentligen inte din poäng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det er språket eller viljen, jeg Fanny?

Altså... skal prøve å finne frem noen mikroskjeer...

A) Din kjære legger frem en artikkel som angriper utstillingsavl som det aller, aller grusomste i verden.

B) Så leser man den.

C) Da "oppdager" man at forfatteren ønsker seg en hund til hibruk.

D) Han leter etter "sin" hund blant oppdrettere av en rase opprinnelig utviklet for hibruk, men som i stor grad ikke avles for det - og som til og med også man er opptatt av eksteriøret til.

D) Hans eneste kriterium er størrelse, også til foreldrene, han sjekker ikke hva som finnes av mentalitet/egenskaper til sitt bruk.

E) Hunden er fullt brukbar.

Finn frem egne tanker, og glem lojaliteten - så skjønner du nok poenget. Nå begynner jeg å svare på barnslighet med barnslighet, og det er aldri bra, så jeg sier takk for meg og gjør noe mer konstruktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det er språket eller viljen, jeg Fanny?

Altså... skal prøve å finne frem noen mikroskjeer...

A) Din kjære legger frem en artikkel som angriper utstillingsavl som det aller, aller grusomste i verden.

B) Så leser man den.

C) Da "oppdager" man at forfatteren ønsker seg en hund til hibruk.

D) Han leter etter "sin" hund blant oppdrettere av en rase opprinnelig utviklet for hibruk, men som i stor grad ikke avles for det - og som til og med også man er opptatt av eksteriøret til.

D) Hans eneste kriterium er størrelse, også til foreldrene, han sjekker ikke hva som finnes av mentalitet/egenskaper til sitt bruk.

E) Hunden er fullt brukbar.

Finn frem egne tanker, og glem lojaliteten - så skjønner du nok poenget. Nå begynner jeg å svare på barnslighet med barnslighet, og det er aldri bra, så jeg sier takk for meg og gjør noe mer konstruktivt.

Nej, jag förstår inte poängen, faktiskt. Och det är inte för att jag vill vara barnslig eller krånglig. Är din poäng att vi lika gärna kan strunta i att avla på mentalitet/egenskaper och bara köpa hund utifrån storlek/utseende eftersom det blir lika bra ändå? Menar du att jag får den bästa jakthunden om jag köper den som vinner flest utställningar, eller den med enligt standarden perfekt mankhöjd? Nej... jag förstår faktiskt inte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare for å kjapt klargjøre, siden jeg ser at jeg skrev litt slurvete. En utstillingshund i mine øyne er egentlig en familiehund, altså de som er med på noen lydighetskurs, ett par utstillinger og kanskje barn og hund, går litt agility, men kanskje ikke kommer lenger enn klasse en i noen av delene, og kanskje ikke får noe mer enn noen cert for gøy. Altså, hunder som selges som familiehunder, og de fleste familiene som kjøper vil ha en hund til litt av hvert, og mest for kos. Skal man ha en hund man skal aktivt bruke i bruks, eller jakt, eller ipo, da kjøper man det fra en kennel som avler på hunder til dette bruket. Hvorfor er dette nødvendigvis så ille?

At få avler på blodhunder som er flinke til å snuse opp og drepe rømte slaver, det gjør ikke meg fryktelig mye. Og at ikke alle eiere i parken har brukslinjede dobermenn, det gjør meg ikke fryktelig mye det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går grensen for hva som er bruksavl og hva som er utstillingsavl da?

Jeg har en tispe med 2 championat tittler i eksteriør og 2 vinner tittler. Hun er også skudd fast og i høyere bruksklasse +Elite lp.

Hannhunden jeg skal bruke er nå 2 år, har alle certene på utstilling, men er ikke stilt etter fylt 2 år. Han er også skudd fast og er i høyere klasser i bruks og lydighet.

Er dette bruks eller utstillingsavl? Hvor går grensen? Eller skal jeg kalle det "dual" også mener alle at "dette blir verken fugl eller fisk?"

Er det virkelig slik som "alle" mener, at dette ikke kan kombineres?

Det er akkurat slik jeg kunne ønske det ble med alle bruks-rasene. Og som jeg også tror er helt nødvendig for å bevare sunne (fysisk og psykisk) individer. Når man skiller rasen, trekker man grensene lenger og lenger ut i hver sin retning. For å sette det på spissen; Den ene avler mot ekstreme fysiske attributter. Den andre vektlegger kun "motor". En kombinasjon blir sett på som en umulighet. Supert at det finnes sånne som deg, JeanetteH som kan motbevise dette! Synes det burde vært en selvfølge at en avls-hund innehar rasens standard såvel fysisk som psykisk. Den skal se fin ut og fungere i bruk!

Det at de fleste er ute etter en "familiehund", gjør det ekstra viktig med en kombinasjon. Flere generasjoner basert på kun rene utstillingsmeritter gir helseproblemer. Flere generasjoner basert på kun "motor" gir individer med av- / på-knapp hvor av-knappen ikke fungerer. Ingen av disse hundene vil egne seg som "familiehund". Blandingen Fidelio ønsker med litt lydighet, en utstilling eller to, litt agility... De fleste vil vel være enige i det, men det er vel strengt sagt ikke det vi diskuterer her. Utgangspunktet er vel om eksteriør / utstilling som avls-kriterium ødelegger en bruksrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å svelge at veldig mange ikke bryr seg filla om hvorvidt hunden _ser ut_ som en rasetypisk schæfer, malle, cocker, lab eller hva det måtte være?

Når enkelte da lurer på hvorfor man velger en renraset hund og ikke en blanding i stedet, er jo svaret såre enkelt: konkurranser.

Hvis man er ute etter en hund til f.eks brukskonkurranser, må man nødvendigvis begynne å lete blandt hunder som har godkjente stambøker. Deretter definerer man hvilke egenskaper men er ute etter, f.eks drifter som den jevne parkgjenger anser som hemningsløse (uten at vi bryr oss nevneverdig om det), arbeidskapasitet, utholdenhet, fart/bygning, lite forsvar(evt. noe mer hvis man er ute etter tjenestehund)osv. For ordens skyld må jeg vel nevna at lista ikke er ment å være uttømmende.

Neste steg blir da å sammenlikne den lista man har med tilgjengelige registrerte hunder. De aller fleste vil på dette stadiet ha funnet ut innenfor hvilken rase det er lurt å begynne å lete. Ja, så leter man da. I linjer, kombinasjoner osv. til man finner noe man har tro på.

Sånn ender vi opp med disse uutholdelig stygge hundene våre som elsker å jobbe. Hvorvidt det ødelegger rasen eller ikke, bryr jeg meg virkelig ikke om, men hvis noen vil bruke et tiår på å få hunder hvor de fleste ikke kan hevde seg innen hverken det ene eller andre, for så å komme fram til en perfekt kombinasjon av ekstreme bruksegenskaper med rasetypisk utseende som bruksfolk kan være interessert i, så all ære til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å svelge at veldig mange ikke bryr seg filla om hvorvidt hunden _ser ut_ som en rasetypisk schæfer, malle, cocker, lab eller hva det måtte være?

Det finnes ikke vanskelig overhode - det som er vanskelig er å akseptere at dere insisterer på å oppholde dere i et miljø som holder på med rasehunder. For å definere rase er man (bl a) avhengig av et RASETYPISK utseende.

Når enkelte da lurer på hvorfor man velger en renraset hund og ikke en blanding i stedet, er jo svaret såre enkelt: konkurranser.

Lag deres egne konkurranser, klubber og lag. Såre enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hvorfor er det så vanskelig å svelge at veldig mange ikke bryr seg filla om hvorvidt hunden _ser ut_ som en rasetypisk schæfer, malle, cocker, lab eller hva det måtte være?

Veldig mange?

Og det vet du fordi du har hørt det noe sted? Eller fordi du er oppdretter av en rase som faktisk er delt eller nesten delt i en bruksvariant og en utstillingsvariant?

For jeg tror jeg kan telle på EN hånd de valpekjøperne som har ringt hit og lurt på valp som spurte først om hvordan hunden ser ut...... ALLE med ett par unntak har "lest boka" som er så inn i tiden om dagen - og spør først om de egner seg til bruks osv. - Når jeg så svarer ærlig at om de har ambisjoner om å bli Nordisk Mester i en eller annen bruksgren så bør de gå andre steder, ønsker de derimot en god allrounder - ja, så kan de komme å hilse på. INGEN av de som har ringt hit har vært opptatt av å vinne NM i bruks, men det er "i tiden" å spørre om akkurat det - når det kommer til stykket så vil de gjerne ha en pen hund som kan brukes til det meste - på ett akkurat passe nivå.

Når vi så vet at 90% av alle hunder ikke gjør noe annet enn å være familiehunder - ja, så blir det tåpelig å avle på ekstreme bruksegenskaper. Da er det langt bedre å avle på gode allroundere som faktisk er pene.

Og det er ikke sånn at så mange vil ha bruksvariantene av de forskjellige - bare det faktum at det er veldig få som driver oppdrett i bare den retningen viser jo at det ikke er særlig stort marked for ekstremiteter.

........og sånn forøvrig ............ jeg er av den oppfatning av at de aller fleste som kjøper hund i dag - og da mener jeg seriøst de alle fleste - (ikke de få spesielt interesserte som faktisk HAR ambisjoner om å bli verdens beste) - klarer seg fint med en allrounder (nei, ikke dual purpose - som jeg kaller halveishunder som hverken er fugl eller fisk) - men en pen velfungerende hund. De kan komme seg opp i bruksklasser, de kan få godkjent redningshunder, de kan hevde seg agility, lydighet - det det skorter på til syvende og sist er faktisk ikke hundenes manglende kapasiet - men eiers manglende kunnskap og vilje til å jobbe med hunden.

Kjenner til flere innen "min" rase som er godkjent redningshund fra veldig veldig utstillingslinjer - en er nylig godkjent og bare 3,5 år gammel også faktisk og den er garantert ikke fra brukslinjer............. ikke litt i nærheten engang........ men stod med glans gjorde den.... fordi EIER er flink og motivert til jobbe og er i ett miljø med kunnskap om hvordan.

Når man tenker på antall bruksvarianter som selges og hvor FÅ som synes i konkurranser - så synes jeg det er helt skrudd at man er så fokusert på det. Man blir nemlig ikke noen bedre hundefører av å eie en bruksvariant.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man tenker på antall bruksvarianter som selges og hvor FÅ som synes i konkurranser - så synes jeg det er helt skrudd at man er så fokusert på det. Man blir nemlig ikke noen bedre hundefører av å eie en bruksvariant.........

Den satt! :)

(Og for egen regning får jeg vel tilføye at det kan synes som man ikke blir hverken særlig mer vidsynt eller innsiktsfull i kynologiske spørsmål av det heller...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange?

Og det vet du fordi du har hørt det noe sted? Eller fordi du er oppdretter av en rase som faktisk er delt eller nesten delt i en bruksvariant og en utstillingsvariant?

For jeg tror jeg kan telle på EN hånd de valpekjøperne som har ringt hit og lurt på valp som spurte først om hvordan hunden ser ut...... ALLE med ett par unntak har "lest boka" som er så inn i tiden om dagen - og spør først om de egner seg til bruks osv. - Når jeg så svarer ærlig at om de har ambisjoner om å bli Nordisk Mester i en eller annen bruksgren så bør de gå andre steder, ønsker de derimot en god allrounder - ja, så kan de komme å hilse på. INGEN av de som har ringt hit har vært opptatt av å vinne NM i bruks, men det er "i tiden" å spørre om akkurat det - når det kommer til stykket så vil de gjerne ha en pen hund som kan brukes til det meste - på ett akkurat passe nivå.

Når vi så vet at 90% av alle hunder ikke gjør noe annet enn å være familiehunder - ja, så blir det tåpelig å avle på ekstreme bruksegenskaper. Da er det langt bedre å avle på gode allroundere som faktisk er pene.

Og det er ikke sånn at så mange vil ha bruksvariantene av de forskjellige - bare det faktum at det er veldig få som driver oppdrett i bare den retningen viser jo at det ikke er særlig stort marked for ekstremiteter.

........og sånn forøvrig ............ jeg er av den oppfatning av at de aller fleste som kjøper hund i dag - og da mener jeg seriøst de alle fleste - (ikke de få spesielt interesserte som faktisk HAR ambisjoner om å bli verdens beste) - klarer seg fint med en allrounder (nei, ikke dual purpose - som jeg kaller halveishunder som hverken er fugl eller fisk) - men en pen velfungerende hund. De kan komme seg opp i bruksklasser, de kan få godkjent redningshunder, de kan hevde seg agility, lydighet - det det skorter på til syvende og sist er faktisk ikke hundenes manglende kapasiet - men eiers manglende kunnskap og vilje til å jobbe med hunden.

Kjenner til flere innen "min" rase som er godkjent redningshund fra veldig veldig utstillingslinjer - en er nylig godkjent og bare 3,5 år gammel også faktisk og den er garantert ikke fra brukslinjer............. ikke litt i nærheten engang........ men stod med glans gjorde den.... fordi EIER er flink og motivert til jobbe og er i ett miljø med kunnskap om hvordan.

Når man tenker på antall bruksvarianter som selges og hvor FÅ som synes i konkurranser - så synes jeg det er helt skrudd at man er så fokusert på det. Man blir nemlig ikke noen bedre hundefører av å eie en bruksvariant.........

Du sier det - enkelt og greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å svelge at veldig mange ikke bryr seg filla om hvorvidt hunden _ser ut_ som en rasetypisk schæfer, malle, cocker, lab eller hva det måtte være?

Når enkelte da lurer på hvorfor man velger en renraset hund og ikke en blanding i stedet, er jo svaret såre enkelt: konkurranser.

Nu tror jag att du talar för dig själv och inte om oss andra med "fula" hundar. Jag, och det flesta andra jag känner med egenskapsavlade hundar, är väldigt engagerade och intresserade i rasen. För mig hade inte en blandning varit ett alternativ, även om de fick starta på prov.

Når vi så vet at 90% av alle hunder ikke gjør noe annet enn å være familiehunder - ja, så blir det tåpelig å avle på ekstreme bruksegenskaper. Da er det langt bedre å avle på gode allroundere som faktisk er pene.

Du har inte funderat på att föda upp en familjehundsras då? Det finns ju massor av raser att välja mellan bland de som vill ha en familjehund? Ska alla raser bli lika och tillfredsställa de 90 procenten som vill ha en snäll familjehund, eller ska vi hålla på rasernas särart och se till att det finns raser för fler användningsområden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har inte funderat på att föda upp en familjehundsras då? Det finns ju massor av raser att välja mellan bland de som vill ha en familjehund? Ska alla raser bli lika och tillfredsställa de 90 procenten som vill ha en snäll familjehund, eller ska vi hålla på rasernas särart och se till att det finns raser för fler användningsområden?

Huff da - der kom sannheten for en dag. Du mener Belgerpia og andre som driver på hennes nivå ødelegger rasene sine. Så vet vi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange?

Og det vet du fordi du har hørt det noe sted? Eller fordi du er oppdretter av en rase som faktisk er delt eller nesten delt i en bruksvariant og en utstillingsvariant?

For jeg tror jeg kan telle på EN hånd de valpekjøperne som har ringt hit og lurt på valp som spurte først om hvordan hunden ser ut...... ALLE med ett par unntak har "lest boka" som er så inn i tiden om dagen - og spør først om de egner seg til bruks osv. - Når jeg så svarer ærlig at om de har ambisjoner om å bli Nordisk Mester i en eller annen bruksgren så bør de gå andre steder, ønsker de derimot en god allrounder - ja, så kan de komme å hilse på. INGEN av de som har ringt hit har vært opptatt av å vinne NM i bruks, men det er "i tiden" å spørre om akkurat det - når det kommer til stykket så vil de gjerne ha en pen hund som kan brukes til det meste - på ett akkurat passe nivå.

Når vi så vet at 90% av alle hunder ikke gjør noe annet enn å være familiehunder - ja, så blir det tåpelig å avle på ekstreme bruksegenskaper. Da er det langt bedre å avle på gode allroundere som faktisk er pene.

Og det er ikke sånn at så mange vil ha bruksvariantene av de forskjellige - bare det faktum at det er veldig få som driver oppdrett i bare den retningen viser jo at det ikke er særlig stort marked for ekstremiteter.

........og sånn forøvrig ............ jeg er av den oppfatning av at de aller fleste som kjøper hund i dag - og da mener jeg seriøst de alle fleste - (ikke de få spesielt interesserte som faktisk HAR ambisjoner om å bli verdens beste) - klarer seg fint med en allrounder (nei, ikke dual purpose - som jeg kaller halveishunder som hverken er fugl eller fisk) - men en pen velfungerende hund. De kan komme seg opp i bruksklasser, de kan få godkjent redningshunder, de kan hevde seg agility, lydighet - det det skorter på til syvende og sist er faktisk ikke hundenes manglende kapasiet - men eiers manglende kunnskap og vilje til å jobbe med hunden.

Kjenner til flere innen "min" rase som er godkjent redningshund fra veldig veldig utstillingslinjer - en er nylig godkjent og bare 3,5 år gammel også faktisk og den er garantert ikke fra brukslinjer............. ikke litt i nærheten engang........ men stod med glans gjorde den.... fordi EIER er flink og motivert til jobbe og er i ett miljø med kunnskap om hvordan.

Når man tenker på antall bruksvarianter som selges og hvor FÅ som synes i konkurranser - så synes jeg det er helt skrudd at man er så fokusert på det. Man blir nemlig ikke noen bedre hundefører av å eie en bruksvariant.........

Her sier du det vi aller fleste mener om dette! Det er så mange der ute som på død og liv skal ha seg ekstrem brukshund, og som overhodet IKKE greier av den. For disse ville en pen sak med noe i hodet holdt i mengder.

Jeg klarte å hisse meg skikkelig opp over det du skriver i nest siste avsnitt, men hentet meg kaffe og tok meg en røyk og leste en gang til og da ser jeg jo at du ikke angriper de få av oss som ønsker å bli "verdensmestere". Takk for det :)

Jeg er ikke enig i at de aller fleste av oss med ambisjoner driter i utseende, slik Therese sier. Synes det er rasende flott av Z er så pen. Han vinner mye på det i hverdagen :) Men at vi ofte må ta til takke med stygge jævler er jo en kjent sak. Som jeg sa i den andre tråden, hadde noen avlet frem vakre hunder som kunne hanke inn både det ene og det andre på utstillinger OG som hadde emnen til å bli "verdensmester" i lp/bruks/ag/ løp ol, da ville det ikke vært tvil i mitt hjerte. (med fare for å bli slaktet og miste en venninne, så synes jeg ikke gråtasser og maller er riktig så stygge, mens mange bc og jaktvarianter er vakre. Det er nå en smaksak da).

Når det er sagt tror jeg nok vi alle er enige, bare at man prater forbi hverandre for de som diskuterer heftigst her inne med "stygge" hunder har faktisk høye ambisjoner.

(neste hund er mynde og jeg har banna på at hun skal i lp ringen, men jeg har ingen ambisjoner om å bli verdensmester med henne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...