Tispe vs. hannhund

[Symra&Pippin]

Gudskjelov har jeg liten rase, så når han blir gal her i huset, taper jeg på en pampers rundt snoppen, også tar jeg en barnebody utenpå der... Da kommer ikke snoppen til, og jeg slipper å bekymre meg såååå mye! Selvom jeg uansett holder et øye ekstra med de...

Tror ikke jeg får Pipsen til å gå i det der...

Tisper kan jo steriliseres også da, men det er jo litt trist, best å la en tispe være en tispe liksom. Og tenk om hun blir helt perfekt og hele rasemiljøet hater deg fordi hun ikke kan parres

[Guest Christine]

Takk for melding Christine Jeg sier ikke at alle tisper er like hormonelle, men mange er det! Med løpetid som oftest to ganger i året.. Her har tispene justert seg til å få det sånn nogenlunde samtidig, så de har løpetid juli/august og januar/februar.

Når det gjelder dette med "mykhet" tispe kontra hannhund, så tror jeg dette er like individuellt innenfor de to kjønnene som MELLOM kjønnene. Du får tøffe tisper og hanner / myke tisper og hanner. Så jeg vet ærlig talt ikke om dette er så vesentlig. Tydeligvis mange som tror at tisper er lettere...

Vet at vi har en ES oppdretter til her inne, så det ville være moro å høre dine synspunkter også B)

Joda, selv om ikke alle tisper er like hormonelle, så blir det jo fortsatt meget vanskelig å få dra på trening osv da....(tenker på alle stakakrs hannhundeiere)

Har vel fortsatt meget å lære om løpetid og tipser generelt, så flott om flere slenger inn synspunkter og erfaringer

Psst, enda en oppdretter? Føler vi blir bare flere og flere ES-eiere her inne jo B)

[doggboy]

Det GÅR å ha både hanner og tisper men tenk deg om flere ganger før du satser på det. Når du først har en hanne i huset så vil jeg si att du må ha VELDIG stort ønske om å ha en tispe før du skaffer deg en. Jeg har selv både tisper og hanner og det går rimelig greit egentlig men det blir noen uker i året som en må ta hensyn til dette da. Du kan ikke slippe tispene ute av syne i mange sekundene før det kan vær for seint. Hvor stressa hannene blir varierer veldig da.

Den eneste grunnen jeg ser for att du skal kjøpe deg en tispe er hvis du har tenkt å avle på henne.

Forskjellene mellom tispe og hanne er mindre enn variasjonene mellom de ulike individene i rasene er.

Hannen jeg har og har vært borti er stort sett enklere å ha med å gjøre med tanke på dressur, de er ikke så sleipe og utspekkulerte som tispene er og hannene er mer "ærlige". Dessuten så stikker ikke hannene mine av men det kan de to tispene gjøre. Dette er vel ikke noen regel da men slik er iallefall mine.

Hannene er også mer stabile i gemytt hele året og de har ikke så store svingninger i formen som tispene kan ha.

En hanne er vel ofterer litt større og kraftigere enn tispene så skal du bruke dem til trekk og kløvbæring kan en hanne vær å foretrekke.

[Lille My]

Takk og pris Vi er i alle fall enige!! Har aldri forstått hvorfor tispene er så voldsomt mer "populære" enn hannhundene. Mistenker vel at mange tror de er enklere... Her fikk du et "rett-frem og ærlig svar Christine!

Gratulerer med flotte resultater på Trym forresten

[Taz]

Jeg har nå både hannhund og tispe, men Domino har ikke hatt løpetid enda så hvordan det blir da vet jeg ikke.. Diego har aldri vist den store interessen for løpetisper, så håper det fortsetter sånn når Domino løper.. Men å holde dem adskilt i den perioden blir ikke noe problem.

[Symra&Pippin]

Jeg fikk faktisk bittelitt kalde føtter av denne tråden.... Tenk om løpetiden blir noe vi går rundt og gruer oss til. Jeg lurer f.eks. på hvor lett det blir å "sette bort" en av dem under løpetiden, jeg er litt av en hønemor... Ser for meg Pippin som sitter og gråter svære tårer fordi mor ikke er der

Men jeg har altså hørt at tisper og hannhunder som regel går veldig bra sammen, mens to av hvert kjønn kan være mer kranglete/rivaliserende. Hva mener folk om det? Dette er EN av grunnene til at vi vil ha tispe denne gangen.

[doggboy]

Det går som sagt å ha både tisper og hanner men helt uproblematisk er det aldri i løpetiden. Hvor mye stress og mas det blir er helt avhenig av hannen og tispa som du har. Det trenger ikke være hannen som maser mest men også tispene er ofte ganske innpåsliten overfor hannene noen ganger.

Det som iallefall er sikkert er att du kan ikke ha dem løse sammen de dagene som det er som værst. Hvor mange dager dette varer varierer litt fra hund til hund.

En tispe og en hanne går som regel veldig greit men det gjør vel som regel to hanner eller to tisper også. Hvis du vet att den hunden du har nå ikke går sammen med andre hunder av samme kjønn så ville ikke jeg ha skaffet meg en hund til, samme hvilket kjønn en velger. Har du en hund som ikke tåler andre hunder så får du "slite" med den og de problemene den har og ikke skaff deg en til som kanskje også ikke tåler andre hunder.

Det er selvfølgelig mulig for veldig mange å sette bort den ene hunden i den værste perioden og da bør vel normalt sett dette være hannen. Tiviler på att det er så mange som vil ha en høyløpsk tispe på besøk hvis det ikke er deres egen. Dessuten hadde jeg aldri satt bort en tispe så andre skulle ha ansvaret for å passe på den. Plutselig får du den igjen og etter to måneder så har du huset fult av valper som du ikke vet hvem som er faren til.

Jeg har nå to tisper og to hanner. Grunnen for det er att stort sett alle de hundene (settere) jeg har er hunder jeg har overtatt som voksne hunder gjennom omplassering. Da må du enten ta den hunden du får tilbud om eller så får du si nei. Du har ikke samme mulighet for å velge kjønn som når du kjøper en valp.

Jeg sier det igjen, tenk dere om FLERE ganger før dere skaffer dere en hund av hvert kjønn. Samme hvor greit det går så er det som regel to ganger i året att du må ta hensyn til løpetiden. Kommer løpetiden når du bare skal være hjemme er vel ikke problemet størst men skal du på ferie er det ikke bare å ta med seg begge bort, skal du få noen til å passe dem er du veldig heldig om du får noen til å passe begge iallefall. Skal du ha dem på kennel kan de ikke stå sammen. Skal du ut på jakt kan du ikke ha begge med deg, du kan ikke slippe begge og slipper du den ene så skal den som regel kun jakte på den andre hunden.

Så har dere VELDIG gode grunner for å ha en hund av hvert kjønn så ikke tenk på det. Får du en hanne og en tispe som begge er mer eller mindre idioter under løpetiden så får dere tre uker to ganger i året dere angrer på dette.

[Lille My]

Vi hadde to hanner og tre tisper samtidig - DET ble problematisk!! Grunnen var den ene hannens dominans. Han dominerte både den andre hannen og den ene tispa...

Denne hannen, ikke egen avl, ble kastrert da han i tillegg hadde HD, for om mulig å få dreis på problemet. Men, dessverre... Enden på visa ble i sommer omplassering! Flokken vår har nå en ro vi aldri opplevde før, mens den dominante hannen har fått det flott som "enebarn" hos nye eiere1

Dominans hos tispene våre har vi ikke sett - mulig vi har vært heldige

[Guest Christine]

Da er det vel kanskje best for meg med hannhund

Takk for at dere har svart i denne tråden. Nå heller jeg vel mer mot en hannhund

[Mud]

Altså: synes det ble litt vel mye svartmaling her jeg... Jeg hadde faktisk ingen problemer med å ha løpetispe og hannhund løs sammen så lenge jeg fulgte med. Når jeg dro på jobb stengte jeg de inne på hvert sitt rom. Dette gjaldt da to forskjellige hannhunder og ei tispe (hadde ikke hannhundene samtidig). Kjenner flere som har hatt/har hannhund/tispe uten nevneverdige problemer annet enn at man faktisk må omrokkere litt de ukene de står på og ha løpetiden i bakhodet bare man skal på do. I ekstreme tilfeller så blir det vel kanskje et lite mareritt, men er man påpasselig med å følge med og forebygge utenom løpetiden og så tror jeg det stort sett går greit jeg;)

[akela]

Det er nok av oppdrettere som har hanner og tisper og mengder av løpetid. Kanskje det er den beste testen på om en hannhund er "for mye" hannhund? Tåler den ikke å ha tisper i begynnelsen av løpetiden rundt seg uten å sture og mase og kjase seg ut, så er det kanskje ikke en slik hannhund man ønsker å bringe videre i avlen?

Oppdretteren jeg var mye hos før, hadde alltid hanner og tisper om hverandre - en hannhund røk ut av huset, den taklet ikke dette, men den var litt for vek i gemyttet i tillegg, så den ble satt bort på fôr til en som bare hadde én hund. Men de hadde flere andre hanner som levde et helt liv omgitt av disse damene... og det gikk greit, det. Nå hadde de også greie fasiliteter da!

Kanskje mye er hva du gjør det til selv? Minsten her, som er til de grader MANN, har aldri fått lov til å mase mye med tisper - ri på dem, fortsette å snuse og mase når de har begynt å si fra, alt det der som endel hannhundeiere later til å synes er helt greit (og som jeg som tispeeier blir ganske forbannet for, når du har en høflig og myk tispe som ikke klarer å få bort de verste hannhundene).

Han blir ikke tulling rundt løpetid, han er bare ordentlig interessert hvis det er en "passende dame" og hun begynner å nærme seg tiden hvor det blir alvor. Jeg tror at dersom han hadde fått mase og mase og mase, og ri og styre, så ville han blitt verre. Jeg så forøvrig hvordan den andre hunden her også stoppet ham da han var yngre og ble for opptatt av en tispe... Av og til treffer vi en "drømmedame", som for eksempel et digert drog av en gammel rottistispe, da flørter han hemningsløst, varter henne opp, spinner rundt og gjør seg lekker, og hun var helt klar hun! Etterpå er det rett hjem og spise og sove.

Dette tok vi fra første stund, sammen med lydigheten. Med gamlehunden gikk det også greit - da var de på hvert sitt rom, de også - han og den unge tispen. Han ble mildt skjeløyd... men det gikk. Jeg tror det henger sammen med hundens mentalitet rund baut; om den er lettstresset, om den klarer å avreagere, om den klarer å roe seg selv ned igjen.

Men altså: Mye kommer an på hvordan du bor, og hvordan du vil ha det. Og hva slags rase - noen løper jo ofte, andre har løpetid en gang i året og det går jo fort. Hadde jeg hatt trangt med plass og liten mulighet til hyggelig avlastning, så hadde jeg kanskje ikke tatt sjansen på å ha en hund av hvert kjønn - i tilfelle det ble for styrete. Hvor man bor spiller kanskje liten rolle... i byen er det mange fine steder å gå hvor det er båndtvang eller mye trafikk, så man slipper å gå midt i parken. Og ellers så ER det jo bare noen dager hvor tispen er parringsvillig, det er ikke tre uker hun er det liksom.

Gemytt på hanner og tisper? Jeg liker tisper veldig, veldig godt - dette med at de er "slu og utspekulerte" hørte jeg i bruksmiljøet av mannfolka som trente, men kanskje det var samspillet? Er man på lag med frøknene, så blir de suverene hunder som tenker mer enn de atskillig "enklere" gutta... kanskje det er derfor mannfolk synes hannhunder er "ærlige" (også noe som bruksgutta med schäferhanner pleide å si) - at de rett og slett er litt enkle... og "dumme"? Hehe, mye sosiologi der. Jeg må si at noen av de smarteste og rareste og mest spesielle hundene jeg har vært borti har vært tisper, men samtidig er jeg jo veldig fascinert av den stuten av en hannhund jeg har nå! - så jeg synes begge kjønn er bra jeg, på hver sin måte. Kanskje de bare må tas litt på hver sin måte, og at man må tilpasse sine metoder litt - ikke bare etter individ, men også kjønn?

Vi har alltid hatt masse tisper sammen, og er det bra hunder i utgangspunktet så går alt greit - vi pleide å ha tre-fire tisper sammen, og det var knapt et problem. Å ha flere hannhunder? Kjenner flere som har det også, og det går også greit - men der det blir bråk, er hvis det blandes inn en tispe med løpetid - da kommer eventuelt grugg kanskje frem. Nå har det også med måten hundene holdes på - oppdrettere har gjerne litt muligheter til å stenge av og kontrollere "flokken". For det er i de vanlige situasjonene - komme hjem/inn døra/når stemningen blir opphisset - at det har smelt.

En annen ting er hvis du omgås andre hunder mye med egne hunder - da kan både hann/tispe og to av samme kjønn by på problemer; kjefter tispen på en fremmed hannhund kan din egen hannhund melde seg på og komme til "hjelp", eller hvis den ene blir litt anspent rundt en fremmed hund av samme kjønn, så kommer den andre og hiver seg inn. Så det handler jo om hvordan hundene ER - og om de er lydige og kan kontrolleres også når de er løse flere sammen. Har jo truffet en med en hærskare hunder som går med alle løs, og der alt går bra - hanner og tisper om hverandre - men nå er vedkommende flink med dem også... så man får utøve litt selverkjennelse!

Så det ER egentlig ikke noe svar - man må se på seg selv, sine evner som oppdrager og grensesetter, hvordan man bor, hvordan hundehold man ønsker seg og kan forvente å få, og så se på hunden man har, og hunden man akter å anskaffe seg. Og selv da VET man ikke - den første hunden kan endre seg utrolig mye, eller den kan forbli som den er! Jeg har opplevd begge deler...

[Lille My]

Er enig i veldig mye av det du skriver!! Begynte med et bestemt "nei" hver gang vår hannhund prøvde seg på tispene og dette respekteres! Et forurettet blikk - så går han og legger seg

Elsker tispene jeg!! Når vi snakker om ærlighet menes det nok stort sett denne hormonelle tiden. Det er da de blir en smule schizofrene... Vår eldste "mister ørene" to-tre uker før løpetid, stikker av og blir veldig leken ( snart 9 år ). Den yngste har bare hatt to løpetider foreløpig og er ikke på langt nær så "slu" som den eldste.

Er også enig med deg når det gjelder den intelligente biten. Mange elsker å kalle fuglehunder dumme, noe jeg over hodet ikke er enig i!! Det må i så fall være når jaktinstinktet tar fullstendig overhånd! Nei, tispene våre forstår veldig mye og er noen herlige skapninger spør du meg Hannen er heller ingen dum fyr, men rolig og sindig - og i mine øyne staselig!! Tror at de fleste hunder blir hva man gjør dem til. Mye og nær kontakt med menneskene de er hos vil utvikle individene. Personligheter som de er..

Men, det finnes enkeltindivider som dessverre ikke kan formes på denne "driftbiten". Ham vi omplasserte har også en bror som ble omplassert - av samme grunn. Altså - antagelig noe som ligger i linjene!

Som sagt før - kunne vi klonet vår hannhund hadde vi definitivt gjort det

[akela]

Du får snakke med de forskerne som har klonet afghanske mynder! Kanskje de kan hjelpe

[jaktlykke]

Jeg har to tisper og en hannhund og vi har på det halvannet året Amigo har vært i hus gjennomlevd (overlevd ) 4-5 løpetider. Det har gått bra - det blir endel pes fra Amigo sin side i form av gnål og innynding hos tispene men vi overlever. Men jeg synes ikke det er en ideell situasjon i og med at Amigo går ned i vekt og som sagt blir en del gnål... Vi har ingen mulighet til å sette bort hundene så dermed må man løse mest mulig praktisk selv.

De er ALDRI sammen alene gjennom noe punkt i løpetida - og når vi er på jobb så er de adskilt i hver sin hundegård.

Første gangen det var løpetid var Amigo for ung til å fatte hva det dreide seg om - men kom igjen på den neste . Han sleit skikkelig med hormonene og jeg hadde hundene omtrent vekke fra hverandre hele tiden. De siste 2 løpetidene har han roet seg kraftig ned - han er interessert og flørter med dem - men han er absolutt tilsnakkendes.

[doggboy]

Jeg vil fortsatt si att det GÅR å ha begge kjønn og jeg har det selv, og det går ganske bra. Men jeg vil fremdeles ikke anbefalle noen å velge å kjøpe/skaffe seg en hund av den andre rasen hvis de ikke har en VELDIG god grunn for dette. Det er stort sett uten unntak enklerer med to av samme kjønn selv om det i noen enkelt tilfeller kan være problematisk det også. Får du tak i eller har en hanne som ikke er så veldig opptatt av løpske tisper er det ganske greit men får du en som er mer eller mindre idiot i en liten måned, to ganger i året kommer du til å angre på det, garantert! Kastrereing er IKKE ett alternativ spør du meg.

[akela]

Det er nettopp dette at man ikke VET, som blir uheldig - som Pål Inge skriver. Jeg synes også det er bedre, hvis man ser at dette kan bli styrete i den hverdagen/det livet man lever, å ta høyde for det gjennom å droppe hannhundkjøpet da - hvis alternativet blir kastrering.

Da får man heller ha to av samme kjønn, og heller velge om på rase hvis man ikke tror man makter en hannhund av for eksempel større rase som man ønsker seg (noe som er en aktuell problemstilling, det er tildels store kjønnsforskjeller i mentalitet og omgjengelighet på endel raser).

Så i neste runde her i huset blir det nok hannhund, selv om jeg altså har en sterk svakhet for frøkener - fordi jeg har en hannhund nå og ikke har særlig mulighet til å skille dem nå, eller sette bort en. Da blir det til gjengjeld å velge om på rase, og dessuten finne et individ litt sånn på midten av treet - så ikke minstemann her kommer i trøbbel. Med bare tisper i hus tenkte vi aldri i de baner engang... vi tok det for gitt at alle gikk overens, og det gjorde de. Kan nok være verre med hannhunder dét... litt etter rase også da.

[Lille My]

Apropos kastrering... Vi hadde ikke kastrert ham hadde det ikke vært for dominansen! Den var utrolig slitsom og fikk jo da ringvirkninger.. Det var faktisk vår veterinær som mente det var riktig i hans tilfelle da han ikke skulle i noen form for avl grunnet dette samt HD. Bare så det er sagt liksom Ser jo at dette er eget emne annet sted på forumet...

[doggboy]

Apropos kastrering... Vi hadde ikke kastrert ham hadde det ikke vært for dominansen! Den var utrolig slitsom og fikk jo da ringvirkninger.. Det var faktisk vår veterinær som mente det var riktig i hans tilfelle da han ikke skulle i noen form for avl grunnet dette samt HD. Bare så det er sagt liksom Ser jo at dette er eget emne annet sted på forumet...

Har ikke tenkt å ta denne diskusjonene jeg heller men noen(få) ganger kan dette være rette valget å ta. Men det å skaffe seg en hund av vært kjønn og etter på "bare" kastrere hannen blir HELT feil! Det er dessuten straffbart i norge å gjøre dette så derfor er ikke dette en løsning eller argumet for å ha en hanne og en tispe.

Men dette blir en helt annen diskusjon

[Symra&Pippin]

Det er faktisk et viktig poeng at dette ikke hører hjemme i denne diskusjonen, kastrering er ikke noe man skal tenke på som en mulighet i denne sammenhengen. Men synes dere at sterilisering av tispe er like mye å tukle med naturen? Det forandrer vel ikke tispens gemytt/personlighet på samme måte... (Jeg bare spør jeg...).

[doggboy]

Det er faktisk et viktig poeng at dette ikke hører hjemme i denne diskusjonen, kastrering er ikke noe man skal tenke på som en mulighet i denne sammenhengen. Men synes dere at sterilisering av tispe er like mye å tukle med naturen? Det forandrer vel ikke tispens gemytt/personlighet på samme måte... (Jeg bare spør jeg...).

Både ja og nei egentlig.

Dette er vel også å tulke med naturen som du sier, og det er jo ett større inngrep, men jeg tror nok att jeg heller hadde kommet til å velge denne løsningen istede for å kastrere hannen. Det er vel også lov til å gjøre dette imotsetning til det å kastere hannen.

Jeg har sett og hatt endel kontakt med både steriliserte tisper og kastreret hanner og av disse hundene er det nok hannene som har forandret seg desidert mest. Tispene kan vel også få den "bivirkningen" att de lettere legger på seg men du slipper alt styret rundt det med løpetid, innbilt svangerskap og ikke minst mormonforstyrelsene som enkelte av dem har. Jeg kan vel heller ikke si att har blitt like late og de har heller ikke mistet kjønspreget like mye som det hannene ofte gjør.

Jeg som har hundene mine for å bruke dem mye på jakt kommer iallefall aldri til å vurdere å kastrere en hannhund. På noen kan dette gå bra men har dessverre sett flere som har blitt alt for late og gjerne også feite, ingen av delene egner seg for en jakthund.

Dette er nå da mitt syn på dette og vet att slett ikke alle er eninge med meg. Men dette blir som sagt en helt annen diskusjon.

Kan også legge til att jeg kjenner flere som konsekvent har brukt P-sprøyter på tispene sine for å unngå løpetid. Dette er vel også omstritt men for de jeg kjenner så har dette fungert veldig bra og uten noen bivirkninger.

[akela]

Jeg er helt på linje med Pål Inge der, å kastrere en hannhund er IKKE noe jeg personlig ville vurdert - da heller ikke kjøpt hannhund av en så krevende rase at det ville blitt nødvendig; det var noen som engang skrev her inne at man skal tenke på hvor ille det KAN bli med rasen/kjønnet man velger, og tenke om man klarer det, da er man forberedt på det verste og vet man kan takle det, og så kan man bare bli gledelig overrasket!

Jeg synes også at de endrer seg for mye, blir litt mer "puslete" enn de var, eller at de får utrivelige hverdager, fordi andre hannhunder behandler dem pussig, og det kan også virke inn på gemytt - her vi er, hvor det er mye hunder. Og vi har hatt kastrerte hannhunder i familie/vennekretsen, kastrert av helseårsak (en einsteiner, en som var overhormonell og ble avmagret). Kastrerte tisper har det også blitt, også det av helsegrunner - fikk to med solide livmorbetennelser på rad. De var godt voksne, og det var knapt å merke noe på dem.

Men kastrering av tispe er et stort inngrep, og heller ikke noen lettvint løsning. Men ja, som Pål Inge ville jeg også heller gjort dette, hvis jeg først måtte NOE, fordi blant de kastrerte tispene jeg kjenner så har det ikke vært noen endringer å se - mentalt, som teller mye for meg; derimot blir pelsen litt mer ruskete, de røyter på en annen måte. Men det er det eneste fysiske jeg har sett på de jeg har hatt/kjent.

Derimot er jeg langt mer skeptisk til p-sprøyter fordi jeg har kjent flere hunder som har gått i lang tid på det, og utviklet jursvulster/kreft, som veterinæren knyttet direkte til det.

Man får vurdere nøye, men jeg tror mye av vurderingen bør gjøres på forhånd - i valg av rase, kjønn, og dessuten vurdering av egen hund som er der fra før. Da vi hadde tisper, var det veldig greit - vi bare "fylte opp" med dame på dame, og det gikk alltid bra!

[Guest 2ne]

Blir litt OT dette, men.. Må bare nevne at det neppe er noen forskjell - sånn juridisk sett - på å kastrere tisper (det er kastrering når man fjerner reproduksjonsutstyr, sterilisering når man bare kutter eggledere/sædleder) og å kastrere hanner..

Og ingen av inngrepene er vanskelige å få en dyrlege til å utføre, til tross for at det ikke er lov så sant det ikke ligger en helsemessig grunn bak - det er nemlig ikke ulovlig å kastrere, så lenge man har en "god" helsemessig grunn til det..

Blir interessant å se fremover om det blir mer kastrering av hannhunder fremover da, med tanke på de nye utstillingsreglene til NKK - etter nyttår er det jo plutselig lov å stille kastrerte hannhunder så sant de er stilt offisielt før, og har en "godkjent" grunn til kastreringa..

[akela]

Får håpe drømmen om en sterk fremtid som avlshund med ditto inntekter får folk fra å avholde seg fra å være lettvinte...

Jeg har også tenkt på det samme, og jeg liker det faktisk ikke. Det er en negativ utvikling i forhold til å "fikse" det man ikke klarer selv, og en slags løsning på det at folk kjøper seg mer hund enn de klarer - da er det jo bare å ordne litt til.

Og siden det beste hadde vært å dempe premieringen av de overhingstete hannhundene, noe som blant andre Anders Hallgren sterkt hevder - at fordi disse settes opp, og inn i avlen, så får vi flere overhormonelle hanner. Så er jeg redd alle "problemhannene" bare fikses, mens avlen som produserer dem bare fortsetter - uten "misfornøyde kunder".

[Lille My]

Vi kjøpte vår hannhund 6 måneder gammel. Han var en engel mot mennesker men som sagt megadominant mot de andre. Hadde ikke vært innendørs i et hus før vi fikk ham Den andre hannen vår ble glefset etter og tilbragte mye tid under hundehuset ute til tross for at vi fulgte med hele tiden! Den ene tispa ble også glefset etter og hun ble skeptisk til andre hunder. Så vi valgte dette. DESSVERRE rettet dette bare opp hormonbiten og IKKE dominansen. Så som en advarsel - ikke se kastrering som en løsning av alle problemer - det er det ikke!

Denne hunden er fortsatt en god jakthund og blir brukt aktivt av dem han er hos nå Skepsisen hos tispa er borte, gudskjelov!!

Dessuten - utstillingsbiten gjelder vel bare kastrater som er det pga. medisinske årsaker????

Steriliserte tisper - Vi har ei selv som er sterilisert av medisinske grunner. Hennes vesen er uforandret - like glad og livat. Like glad i å jakte. Legger ikke på seg mer enn de andre, men har fått mer pels. Eneste forandringen.

[doggboy]

Hvis/når det blir lov å stille kastrerte hunder på en utsilling med en veterinærattest vil vel dette i praksis si att alle får lov å stille. Regner med att alle som vil gjøre dette greie å finne en dyrlege som også skriver ut en slik attest. Idag er det vel lov å stille en hund som feks mangler tenner hvis man har en slik attest om jeg ikke tar helt feil.

Jeg mener att det isteden for å tillate kastrerte hunde å stille på utstilling og jaktprøver heller burde vært innskjerpet da. Hvis en hund virkelig har en god grunn for att den skal bli kastrert, slik noen faktisk har, burde kanskje hele dette kullet fått avelsforbud? ER hunden ekstremt overhormonell eller den spiser andre hunder til "frokost" er dette minst like arvelig som HD tenker jeg. Da burde heller ikke de andre hundene i kullet tilates brukt i avel. Det samme er vel om en hund har bare en testikkel og blir anbefalt kasterert av den grunnen, resten av kullet kan også være arvelit belastet og bør få avelsforbud.

Jeg vet dette blir å sette det på spissen men problemet med "umulige" hanner blir ikke mindre så lenge vi tillater å kastrere den og så fortsetter vi å avle på broren som kanskje er minst like umulig.