Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan enhver hund lære/avlære hva som helst?


Havana

Recommended Posts

Skrevet

Ble inspirert av trådene om å sprute vann og om vaner/uvaner. De aller fleste (alle?) hunder har en eller annen unote det er vanskelig å få has på. Jeg tenker da på hverdagsproblemer som f.eks matstjeling, hopping, hunden stikker av, umulig å få hunden til å gå pent i bånd, gneldring, jaging av sykler/biler osv osv. (Neida, hundene mine har ikke alle disse unotene :lol:) Tenker også fortrinnsvis på voksne hunder.

Da lurer jeg på: Kan enhver hund lære/avlære hva som helst? Er det bare et spørsmål om riktig trening eller er det enkelte unoter hos enkelte hunder som selv ikke de dyktigste hundetrenerne klarer å få bukt med?

Dere som har holdt på en stund (ferskere folk kan selvfølgelig også svare), hva har vært deres største utfordring? Fikk dere løst problemet, eller er det enkelte ting dere har gitt opp å forsøke å få til (på enkelte hunder)?

Guest Gråtass
Skrevet

For å svare enkelt: I utgangspunktet kan all adferd modifiseres, dvs at hunden vil aldri glemme det den først har lært/ erfart, men man kan endre terskelverdien for utførelse. En annen ting er at man kan (bl.a ved ekstinksjon) viske ut noen av minnesbildene på hunden og erstatte de med andre mer hensiktsmessige (for eier) adferder.

Det vanskeligste jeg tror jeg vet er kattejakt, fordi det er så utrolig selvforsterkende. Jeg kan stoppe hunden FØR jakten starter og jeg kan kalle den inn fra jakt, men jeg får den ikke til å slutte å ha lyst til å jakte på pelsdotten i fart. :lol:

Skrevet

Nå er jo ikke jeg den mest erfarne hundeeieren her inne, siden jeg bare har hatt "kose-hunder" med akkurat passe oppdragelse etter min smak:), men jeg svarer allikevel. Det største problemet jeg sliter med med min er å lære han å ikke hoppe. Han eeeeelsker og hoppe, og synes dette er morsommere enn det meste annet jeg har og tilby han. (Til og med leverpostei!! :lol: )

Han hopper på alle fremmede mennesker, og selv om de prøver å overse han til han roer seg ned, glemmer han det. Tror ikke han legger merke til at de ikke ser på han. Han har det så gøy når han driver å hopper rundt. Rare hunden!

Sleit ikke noe spessielt med forrige hunden. Han var litt for lat noen ganger bare:) men føler ikke at jeg kan klage på det. Også snuste han alle besøkende i skrittet. Det var ikke så morsomt <_<

Skrevet

Ja, vil jeg si. Alle levende individ kan i teorien lære alt eller avlæres fra alt, bare de blir forsterket for det. Nå er jo teori og praksis noe forskjellig, så med det i tankene vil jeg si tja! Vi mennesker har ikke kontroll på alle forsterkrerne i en hunds liv, for mye er så himla selvforsterkende samt at det er ting i miljøet vi ikke har kontroll på som virker forsterkende på hunden.

Det jeg synes har vært vanskeligst er å lære hunden min å være stille. Bjeffing og piping er så forbaska selvforsterkende for hunden og sinnsykt irriterende for meg, ingen god kombinasjon. Den ene av hunden min har jeg også gitt opp å lære å gå pent i bånd. Evighetsprosjekt... :P

Men jeg tror vi kommer langt med å utruste oss med gode forsterkere og prøve å kontrollere miljøet hunden er i. Altså legge opp til at hunden skal lykkes i den situasjonen vi trener i. Samtdig tror jeg det er viktig å tenke at hunder er levende vesen som vi ikke kan eller skal kontrollere 100 %, så noen perfekt robot blir de aldri :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg brukte spruteflaske for å lære hunden at det IKKE er greit å knurre og være aggressiv mot meg. Og selv om han var under året da dette skjedde, så var det så alvorlig at jeg mistet en genser og har fremdeles et arr på armen etter den ru huden under poten hans.

Det er min feil, for jeg var selvutslettende i nørheten av samboern min. Jeg trodde jeg gjorde det lett for hunden å se at det først og fremst var sambo som var sjefen, men innså jo etterhvert at det eneste jeg lærte hunden var at meg var det ingen grunn til å ha respekt for.

Så begynte jeg å bruke spruteflaske, så han fikk en vannsprut midt i ansiktet hvis han var aggressiv mot meg. Etterhvert lærte han å åpne munnen og slikke i seg spruten, så da blandet jeg sitron i vannet, så det skulle være ubehagelig for ham. Da tok det ikke lange tiden før han sluttet med slike takter.

Og så lærte jeg meg at jeg ikke skal utslette meg selv i nærheten av samboer. Enten er jeg med på å være en autoritet, eller så er jeg ikke.

Så det funket for meg, men var jo i utgangspunktet unødvendig om jeg bare hadde gjort ting riktig fra starten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...