Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan enhver hund lære/avlære hva som helst?


Havana

Recommended Posts

Ble inspirert av trådene om å sprute vann og om vaner/uvaner. De aller fleste (alle?) hunder har en eller annen unote det er vanskelig å få has på. Jeg tenker da på hverdagsproblemer som f.eks matstjeling, hopping, hunden stikker av, umulig å få hunden til å gå pent i bånd, gneldring, jaging av sykler/biler osv osv. (Neida, hundene mine har ikke alle disse unotene :lol:) Tenker også fortrinnsvis på voksne hunder.

Da lurer jeg på: Kan enhver hund lære/avlære hva som helst? Er det bare et spørsmål om riktig trening eller er det enkelte unoter hos enkelte hunder som selv ikke de dyktigste hundetrenerne klarer å få bukt med?

Dere som har holdt på en stund (ferskere folk kan selvfølgelig også svare), hva har vært deres største utfordring? Fikk dere løst problemet, eller er det enkelte ting dere har gitt opp å forsøke å få til (på enkelte hunder)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For å svare enkelt: I utgangspunktet kan all adferd modifiseres, dvs at hunden vil aldri glemme det den først har lært/ erfart, men man kan endre terskelverdien for utførelse. En annen ting er at man kan (bl.a ved ekstinksjon) viske ut noen av minnesbildene på hunden og erstatte de med andre mer hensiktsmessige (for eier) adferder.

Det vanskeligste jeg tror jeg vet er kattejakt, fordi det er så utrolig selvforsterkende. Jeg kan stoppe hunden FØR jakten starter og jeg kan kalle den inn fra jakt, men jeg får den ikke til å slutte å ha lyst til å jakte på pelsdotten i fart. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ikke jeg den mest erfarne hundeeieren her inne, siden jeg bare har hatt "kose-hunder" med akkurat passe oppdragelse etter min smak:), men jeg svarer allikevel. Det største problemet jeg sliter med med min er å lære han å ikke hoppe. Han eeeeelsker og hoppe, og synes dette er morsommere enn det meste annet jeg har og tilby han. (Til og med leverpostei!! :lol: )

Han hopper på alle fremmede mennesker, og selv om de prøver å overse han til han roer seg ned, glemmer han det. Tror ikke han legger merke til at de ikke ser på han. Han har det så gøy når han driver å hopper rundt. Rare hunden!

Sleit ikke noe spessielt med forrige hunden. Han var litt for lat noen ganger bare:) men føler ikke at jeg kan klage på det. Også snuste han alle besøkende i skrittet. Det var ikke så morsomt <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vil jeg si. Alle levende individ kan i teorien lære alt eller avlæres fra alt, bare de blir forsterket for det. Nå er jo teori og praksis noe forskjellig, så med det i tankene vil jeg si tja! Vi mennesker har ikke kontroll på alle forsterkrerne i en hunds liv, for mye er så himla selvforsterkende samt at det er ting i miljøet vi ikke har kontroll på som virker forsterkende på hunden.

Det jeg synes har vært vanskeligst er å lære hunden min å være stille. Bjeffing og piping er så forbaska selvforsterkende for hunden og sinnsykt irriterende for meg, ingen god kombinasjon. Den ene av hunden min har jeg også gitt opp å lære å gå pent i bånd. Evighetsprosjekt... :P

Men jeg tror vi kommer langt med å utruste oss med gode forsterkere og prøve å kontrollere miljøet hunden er i. Altså legge opp til at hunden skal lykkes i den situasjonen vi trener i. Samtdig tror jeg det er viktig å tenke at hunder er levende vesen som vi ikke kan eller skal kontrollere 100 %, så noen perfekt robot blir de aldri :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg brukte spruteflaske for å lære hunden at det IKKE er greit å knurre og være aggressiv mot meg. Og selv om han var under året da dette skjedde, så var det så alvorlig at jeg mistet en genser og har fremdeles et arr på armen etter den ru huden under poten hans.

Det er min feil, for jeg var selvutslettende i nørheten av samboern min. Jeg trodde jeg gjorde det lett for hunden å se at det først og fremst var sambo som var sjefen, men innså jo etterhvert at det eneste jeg lærte hunden var at meg var det ingen grunn til å ha respekt for.

Så begynte jeg å bruke spruteflaske, så han fikk en vannsprut midt i ansiktet hvis han var aggressiv mot meg. Etterhvert lærte han å åpne munnen og slikke i seg spruten, så da blandet jeg sitron i vannet, så det skulle være ubehagelig for ham. Da tok det ikke lange tiden før han sluttet med slike takter.

Og så lærte jeg meg at jeg ikke skal utslette meg selv i nærheten av samboer. Enten er jeg med på å være en autoritet, eller så er jeg ikke.

Så det funket for meg, men var jo i utgangspunktet unødvendig om jeg bare hadde gjort ting riktig fra starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...