Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering... gjennom oppdretter?


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg surfet innnom en omplasseringside i dag og så en (alldels nydelig :lol: ) liten renraset valp på 13 uker til omplassering. Det å måtte omplassere en hund er en ærlig sak, men jeg stusset på at den ikke ble levert tilbake til oppdretter (spesielt siden den er så liten..).

I avtalen med min oppdretter er det klart at om Sophus skal omplasseres (noe han ikke skal..) vil oppdretter være med på å finne nye eiere, evnt. ha han selv. Det synes jeg er en trygghet og ganske så naturlig, men det finnes vel ingen lovhjemmel på at det skal være slik? Er det fordi valpekjøperene eller oppdretteren ikke er så opptatt av slike eventualiteter? Hva tenker dere?

Skulle jeg omplassert "gutten min" ville familie, venner, oppdretter og raseklubb vært de instansene jeg hadde kontaktet først. Personlig synes jeg det er en trygghet å vite at oppdretteren min vil stille opp om om det trengs, selv om det heldigvis ikke har vært nødvendig.

Skrevet

Det har jeg i kontrakten til min nye valp og (har det blitt meg fortalt..jeg skjønner ikke hollandsk), synes det er den riktige måten å gjøre det på hvis ting skulle gå galt...Hvor gyldig den er derimot aner jeg ikke... Har en annen - for oss i Norge - merkelig ting og i kontrakten. .. Det var en liste over hva du skulle bruke hunden til hvor du skulle stryke vekk det som ikke passet. Jeg strøyk over- i samråd med oppdretter - vakthund og tjenestehund. Lot utstillingshund, sportshund, avlshund og familiehund stå igjen.. Hvis hun skal vise seg å ikke egne seg til noe av dette så står jeg fri til å levere henne tilbake å få penger igjen. :lol:

Jeg presiserte at det bare var "familiehund" som var viktig for meg, men i Holland var det visst standar å ha sånne kontrakter og de mente det var best å krysse av for alt jeg i utgangspunktet har planer om å bruke henne til. Ikke pokker om de får henne igjen med mindre hun utvikler seg til å bli et mareritt å bo med hehe

Skrevet

Jeg vil tro oppdretter ikke er informert om at denne hunden skal omplasseres. Omplasseringsforeningen har ikke for vane å ta kontakt med oppdretter selv om det står i kontrakten til valpekjøper.

Det er litt rart dersom en oppdretter av en ikke så veldig vanlig rase ikke ville tatt den tilbake.

Skrevet

Det er jo utrolig uproffesjonellt hvis de ikke kontakter oppdretter! På en så liten valp? Det kan ikke være å enkelt som at oppdretter ikke har anledning til å ta tilbake valpen da? Slik at oppdretter og eier sammen har funnet ut at omplasseringsbyrå er den beste løsningen?

Skrevet

Jeg har undertegnet en kontrakt med oppdretter der det står at oppdretter vil ha tilbake hunden dersom den skal omplasseres, dersom vi ikke vil ha den lengre o.l.

Forøvrig er det bare en kontrakt som gjelder moralsk sett. Juridisk sett gjelder ikke den kontrakten, stemmer ikke det? Men jeg vet at jeg ville fulgt kontrakten om noe hendte. Om ikke jeg omplasserte hunden via oppdretter, ville jeg i alle fall ha kontaktet oppdretter slik at h*n var klar over at hunden min faktisk ble omplassert. Er hunden renraset burde den jo registreres i den nye eierens navn og slike ting. Hadde jeg vært oppdretter hadde jeg i alle fall satt stor pris på å få vite sånne ting.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...