Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellige typer sand


MegaMarie

Recommended Posts

Sånn colliegirl nå slipper du å tro at alle skryter over akvariet ditt når de bare spør om sanden, hehe! ;)

Da lurer jeg egentlig på hva som er best?

Grov eller fin sand??? ;)

Jeg synest fin sand ser finest ut da, og etter det colliegirl har sakt så er det jo noen fisk som trenger fin sand, men er det noen som er avhengi av grov sand(høres rart ut syns jeg da)? :unsure:

Og skal man bare ha fin sand eller grovsand under?

Hørte fra dyrebutikken at man kunne ha grov sand under, aner ikke hvorfor.... ;)

Syns det virker mye bedre med bare fin sand, ellers så kommer jo den grove sanden opp når du eks tar i mer vann...?? <_<

Hva er det som er mest naturlig for tropiske fisker, grov eller fin sand...?

Masse spørsmål her... Si gjærne noe mer som du vet om forskjellige typer sand! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn colliegirl nå slipper du å tro at alle skryter over akvariet ditt når de bare spør om sanden, hehe! ;)

Å filler'n! Og jeg som følte meg smigret da gitt. ;)

Det finnes uhorvelig mye forskjellig på markedet: alt fra den fineste sand â la type mel til grove steiner â la pukk.

Akvariesand får man i tre vanlig størrelser/grovheter:

- Den aller fineste sanden er et syn for øyet! Men det er ikke å anbefale i vanlig selskapskar da den blir for tett for plantene da røttene ikke får luft og da det fort kan danne seg gasslommer i sanda som kan drepe fisken når den bobler opp. Så fin sand egner seg best i rene biotopkar for f.eks. Malawiciklider.

- Mellomgrov sand er perfekt for de aller fleste bunnfisker og ciklider, plantene slår greit rot og den er fin nok til å være skikkelig dekorativ. Her kan det også være en hvis fare for gasslommer, men med en del planter og gode rutiner på slamsuging unngås det.

- Den groveste typen er også grei og pen nok men kan være litt for skarp og for stor for enkelte fikser.

Vanlig akvariegrus som de aller fleste bruker er helt greit for de fleste fisker og plantene slår gode røtter i denne grusen. Bakdelen er at mye forrester, planterester og fiskebæsj faller ned under grusen slik at det blir veldig viktig å slamsuge ofte (hvis du har mye fisk og er raus med foret) samt at det paser svært dårlig for en del bunnfisk (Corryer, åler osv.) og ciklider. Corryer og åler vil skade seg på grusen da de roter konstant i bunnsubstratet og ciklider spiser ved å sile sanden gjennom gjellene.

En type grus jeg synes personlig er rålekker er engelsk elvegrus: det ser nærmest ut som om bunnen er bygd opp lagvis med miniatyr skifer. Men fytti katta for en jobb det er for å holde det rent og pent!

Selv har jeg valg Rådasand av mellomgrov type og synes både størrelsen på sanda og fargen er akkurat passe, men jeg vet det er mange som bruker blåsesanda fra Biltema som er hakket finere og en del lysere.

Å blande forskjellige groveheter har ikke noe for seg - den fineste sanda/grusen vil synke ned og under den grovere. Har prøvd det selv og etter et par uker var det jaggu meg ikke pent lenger! B)

Dette ble langt men for å oppsummere kort: valg av sand er en smakssak basert på valg av fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...