Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie


jennajensen

Recommended Posts

Guest Just me!!

Her står det mer om Sheltie: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=34

Vet ikke noe om rasen, men kan prøve å svare. Ja, de trenger sikkert ganske mye pelstell pga. den store pelsen deres. Naboen min har to sheltier rom jeg har kjent en stund, så jeg tror det skal være rett. Agility kan de selvfølgelig brukes til, mange her som gjør det. Flinke er de og ;) På canis-siden står det at de er meget lærevillige.

Så langt kom jeg. ;)

Etter å ha snakket med naboen og lest colliegirl sitt innlegg, så fant jeg ut at det ikke er så mye pelsstell. Sorry, my bad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort oppsumert er svarene på dine spørsmål:

- nei

- ja

- ja

- ja

- ja

Aner ikke hvorfor alle (som ikke kjenner rasen) er overbevist at sheltien (og collien) er pelskrevende???

- de er overhodet ikke det!

En riktig pels floker seg ikke (noen kan få antydning til floker bak ørene, "armhulen" og mellom bakbena), pelsen blir svært sjeldent ordentlig bløt, den er smussavvisende (sand osv. ristes lett ut av en tørr pels) og den røyter faktisk mindre enn en del raser (som faktisk kan ha kortere pels).

En god og regelmessig gjennombørsting med riktig børste 1-2 ganger i mnd. (litt oftere ved røyting) er som regel nok til å holde pelsen i ok stand.

Sheltien er som poteten - kan brukes til ALT.

Min er f.eks. verdens sterkeste "kløvhund" om sommeren og "trekkhund" på vinteren...han tror det i hvertfall. ;)

Ellers er det en flott rase til AG, LP, freestyle, rally osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare skrive under det colliegirl skriver. Pelsstellet er faktisk ganske så minimalt. Den ene hunden min børster jeg ca annenhver uke og jeg kunne sikkert gjort det enda sjeldnere også.

Men det mest normale er en gang og to i uken.

Sheltien er meget lærevillig. Den egner seg til agility, lydighet og som colliegirl sier, den er som poteten, kan brukes til det meste. Jeg går blodspor, agility, lydighet og utstilling med mine. Vet om ei som har blitt rypehund også. (noe som er unntaket og ikke regelen ;))

Negativt med rasen er PRA, arvelig øyesykdom. Heldigvis er alle de seriøse oppdretterene svært klar over dette og øyeløyser alle valper og avlsdyr. Det drives også nå å forskes på å finne PRA-genet.

Ellers er sheltien en rase som kan bli gneldrete om man ikke er konsekventi treningen av det.

Lurer du på mer er det bare å sende meg en PM ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lyst på sheltie som neste hund, så jeg lurte på om noen av dere med peiling kunne være så snille og svare på mine spørsmål også?

Jeg har surfet rundt på hjemmesidene til alle oppdretterne jeg fant. Alle var veldig ivrige etter å fortelle hvor pene hunder de hadde, noen få nevnte at hundene deres var sunne og/eller snille, men ikke en eneste la vekt på at de avlet frem hunder som kunne brukes til noe... Samtidig vet jeg jo at det er mange sheltier der ute som gjør det veldig bra i diverse grener. Betyr det at disse dyktige hundene er unntakene i en rase som stort sett består av pene og (for) rolige hunder, eller er de fleste brukandes til tross for at oppdretterne ikke ser ut til å vektlegge arbeidslyst?

Hvordan er gemyttet? Jeg mener da ikke hvordan gemyttet egentlig skal være i forhold til rasestandarden, men heller hvordan den gjennomsnittlige norske sheltien er i dag. Er de stort sett som de skal være, eller er det mye nervøsitet etc?

Hva med helse? Har fått inntrykk av at raseklubben jobber seriøst med å få bukt med PRA, men jeg overhørte en kommentar om at det var rene bingoen å prøve å få tak i en sheltie uten epilepsi, stemmer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om de aller fleste oppdrettere legger vekt på et pent utseende er jeg av den oppfatningen at de aller, aller fleste sheltiene alikevel har beholdt bruksegenskapene, dvs. at de fremdeles er mye hund i liten kropp med et stort aktivitestnivå.

Dog er sheltien en meget tilpassningsdyktig hund som legger seg etter eierens aktivitet, men blir stimulien for snau kan det gi seg utslag i gneldring og "Emil-streker". ;)

Selv om det er en aktiv rase er de greie å håndtere, veldig lettlærte (på godt og vondt), miljøfaste og stødige hunder.

Min sønn på 10 år f.eks. kan gjøre omtrent hva som helst med sheltien, "trene" moro, LP og AG med hunden uten at han drar det med seg over i vår trening eller i det daglige.

At sheltien er "for" rolig er nok ikke et problem i rasen vil jeg påstå - de er ganske så aktive (kan selv sammenligne med 2 collier kontra 1 sheltie...)

Sheltien er tøff nok i hverdagen og en godmodig rase når man ser på gemyttet og de har en unik stå-på-vilje. Men de (fleste) er reserverte ovenfor fremmede men dog ikke nervøse - mer uinteressert i andre mennesker da eieren er hele verden for hunden. ;)

Så den gjennomsnittlige sheltien er akkurat slik rasebeskrivelsen sier den skal være - en potet som gir alt for eieren og gir fremmede finger'n! B)

Har "hørt" at det er mye rart blant sheltien helsemessig jeg og men har enda til gode å treffe noen med en slik "problemhund"...

PRA jobbes det seriøst og aktivt med men dette er jo noe andre raser også kjemper mot. Det er heller ikke et krav om HD-røntging i rasen men jeg vet at HD desverre er der (bl.a. har bestefaren til min HD E).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svaret!

Jeg er vant med raser hvor de aller fleste oopdretterne legger ut i det vide og det brede om hvor gode bruksegenskaper hundene deres har, selv om det ikke alltid er like sant (for å si det mildt). Så jeg fikk litt bakoversveis når ingen av sheltieoppdretterne nevnte dette en gang, virka som om de ikke brydde seg i det hele tatt! Men godt å høre at det finnes mange brukbare sheltier.

Er det noen som har lyst til å tipse meg om noen bra oppdrettere? Gjerne på PM om dere ikke vil ta det her. Det blir vel noen år til det er aktuelt med sheltie, men det er greit å begynne å orientere seg litt. Er på jakt etter en hund som kan gjøre det bra i agility, og trenger derfor en hund med masse motor, lekelyst/matlyst, normalt miljøsterk osv. Og selvfølgelig med god helse og gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Jeg kan være med i klubben, med bruksrase hann på 8.5 mnd. ..men for tiden er min veldig snill og god gutt. Det vil antakelig endre seg snart. 
    • På mandag ble faktisk Shero hele 12 år gammel. Han mener at gamle hunder ikke trenger å høre mer enn de vil. Han har også, i tillegg til å bjeffe på alt, begynt å bjeffe på ingenting. Men fremdeles ung i sinnet og elsker å leke.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...