Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie


jennajensen

Recommended Posts

Skrevet

Har så lyst på Sheltie.. Og da lurte jeg på noen ting.. ;)

- Er det mye pelsstell med dem?

- Egner dem seg for agility?

- Er de lærervillige?

- Er de lettlærte?

- Er de lette å håndtere?

Håper noen kan svare ;)

Guest Just me!!
Skrevet

Her står det mer om Sheltie: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=34

Vet ikke noe om rasen, men kan prøve å svare. Ja, de trenger sikkert ganske mye pelstell pga. den store pelsen deres. Naboen min har to sheltier rom jeg har kjent en stund, så jeg tror det skal være rett. Agility kan de selvfølgelig brukes til, mange her som gjør det. Flinke er de og ;) På canis-siden står det at de er meget lærevillige.

Så langt kom jeg. ;)

Etter å ha snakket med naboen og lest colliegirl sitt innlegg, så fant jeg ut at det ikke er så mye pelsstell. Sorry, my bad.

Skrevet

Kort oppsumert er svarene på dine spørsmål:

- nei

- ja

- ja

- ja

- ja

Aner ikke hvorfor alle (som ikke kjenner rasen) er overbevist at sheltien (og collien) er pelskrevende???

- de er overhodet ikke det!

En riktig pels floker seg ikke (noen kan få antydning til floker bak ørene, "armhulen" og mellom bakbena), pelsen blir svært sjeldent ordentlig bløt, den er smussavvisende (sand osv. ristes lett ut av en tørr pels) og den røyter faktisk mindre enn en del raser (som faktisk kan ha kortere pels).

En god og regelmessig gjennombørsting med riktig børste 1-2 ganger i mnd. (litt oftere ved røyting) er som regel nok til å holde pelsen i ok stand.

Sheltien er som poteten - kan brukes til ALT.

Min er f.eks. verdens sterkeste "kløvhund" om sommeren og "trekkhund" på vinteren...han tror det i hvertfall. ;)

Ellers er det en flott rase til AG, LP, freestyle, rally osv.

Skrevet

Kan bare skrive under det colliegirl skriver. Pelsstellet er faktisk ganske så minimalt. Den ene hunden min børster jeg ca annenhver uke og jeg kunne sikkert gjort det enda sjeldnere også.

Men det mest normale er en gang og to i uken.

Sheltien er meget lærevillig. Den egner seg til agility, lydighet og som colliegirl sier, den er som poteten, kan brukes til det meste. Jeg går blodspor, agility, lydighet og utstilling med mine. Vet om ei som har blitt rypehund også. (noe som er unntaket og ikke regelen ;))

Negativt med rasen er PRA, arvelig øyesykdom. Heldigvis er alle de seriøse oppdretterene svært klar over dette og øyeløyser alle valper og avlsdyr. Det drives også nå å forskes på å finne PRA-genet.

Ellers er sheltien en rase som kan bli gneldrete om man ikke er konsekventi treningen av det.

Lurer du på mer er det bare å sende meg en PM ;)

Skrevet

Jeg har også lyst på sheltie som neste hund, så jeg lurte på om noen av dere med peiling kunne være så snille og svare på mine spørsmål også?

Jeg har surfet rundt på hjemmesidene til alle oppdretterne jeg fant. Alle var veldig ivrige etter å fortelle hvor pene hunder de hadde, noen få nevnte at hundene deres var sunne og/eller snille, men ikke en eneste la vekt på at de avlet frem hunder som kunne brukes til noe... Samtidig vet jeg jo at det er mange sheltier der ute som gjør det veldig bra i diverse grener. Betyr det at disse dyktige hundene er unntakene i en rase som stort sett består av pene og (for) rolige hunder, eller er de fleste brukandes til tross for at oppdretterne ikke ser ut til å vektlegge arbeidslyst?

Hvordan er gemyttet? Jeg mener da ikke hvordan gemyttet egentlig skal være i forhold til rasestandarden, men heller hvordan den gjennomsnittlige norske sheltien er i dag. Er de stort sett som de skal være, eller er det mye nervøsitet etc?

Hva med helse? Har fått inntrykk av at raseklubben jobber seriøst med å få bukt med PRA, men jeg overhørte en kommentar om at det var rene bingoen å prøve å få tak i en sheltie uten epilepsi, stemmer det?

Skrevet

Selv om de aller fleste oppdrettere legger vekt på et pent utseende er jeg av den oppfatningen at de aller, aller fleste sheltiene alikevel har beholdt bruksegenskapene, dvs. at de fremdeles er mye hund i liten kropp med et stort aktivitestnivå.

Dog er sheltien en meget tilpassningsdyktig hund som legger seg etter eierens aktivitet, men blir stimulien for snau kan det gi seg utslag i gneldring og "Emil-streker". ;)

Selv om det er en aktiv rase er de greie å håndtere, veldig lettlærte (på godt og vondt), miljøfaste og stødige hunder.

Min sønn på 10 år f.eks. kan gjøre omtrent hva som helst med sheltien, "trene" moro, LP og AG med hunden uten at han drar det med seg over i vår trening eller i det daglige.

At sheltien er "for" rolig er nok ikke et problem i rasen vil jeg påstå - de er ganske så aktive (kan selv sammenligne med 2 collier kontra 1 sheltie...)

Sheltien er tøff nok i hverdagen og en godmodig rase når man ser på gemyttet og de har en unik stå-på-vilje. Men de (fleste) er reserverte ovenfor fremmede men dog ikke nervøse - mer uinteressert i andre mennesker da eieren er hele verden for hunden. ;)

Så den gjennomsnittlige sheltien er akkurat slik rasebeskrivelsen sier den skal være - en potet som gir alt for eieren og gir fremmede finger'n! B)

Har "hørt" at det er mye rart blant sheltien helsemessig jeg og men har enda til gode å treffe noen med en slik "problemhund"...

PRA jobbes det seriøst og aktivt med men dette er jo noe andre raser også kjemper mot. Det er heller ikke et krav om HD-røntging i rasen men jeg vet at HD desverre er der (bl.a. har bestefaren til min HD E).

Skrevet

Tusen takk for svaret!

Jeg er vant med raser hvor de aller fleste oopdretterne legger ut i det vide og det brede om hvor gode bruksegenskaper hundene deres har, selv om det ikke alltid er like sant (for å si det mildt). Så jeg fikk litt bakoversveis når ingen av sheltieoppdretterne nevnte dette en gang, virka som om de ikke brydde seg i det hele tatt! Men godt å høre at det finnes mange brukbare sheltier.

Er det noen som har lyst til å tipse meg om noen bra oppdrettere? Gjerne på PM om dere ikke vil ta det her. Det blir vel noen år til det er aktuelt med sheltie, men det er greit å begynne å orientere seg litt. Er på jakt etter en hund som kan gjøre det bra i agility, og trenger derfor en hund med masse motor, lekelyst/matlyst, normalt miljøsterk osv. Og selvfølgelig med god helse og gemytt.

Skrevet

Jeg synes også det er litt rart at alle tror det er MYE pelsstell med collier/sheltier! Det er jo nesten ikke noe...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...