Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie


jennajensen

Recommended Posts

Skrevet

Har så lyst på Sheltie.. Og da lurte jeg på noen ting.. ;)

- Er det mye pelsstell med dem?

- Egner dem seg for agility?

- Er de lærervillige?

- Er de lettlærte?

- Er de lette å håndtere?

Håper noen kan svare ;)

Guest Just me!!
Skrevet

Her står det mer om Sheltie: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=34

Vet ikke noe om rasen, men kan prøve å svare. Ja, de trenger sikkert ganske mye pelstell pga. den store pelsen deres. Naboen min har to sheltier rom jeg har kjent en stund, så jeg tror det skal være rett. Agility kan de selvfølgelig brukes til, mange her som gjør det. Flinke er de og ;) På canis-siden står det at de er meget lærevillige.

Så langt kom jeg. ;)

Etter å ha snakket med naboen og lest colliegirl sitt innlegg, så fant jeg ut at det ikke er så mye pelsstell. Sorry, my bad.

Skrevet

Kort oppsumert er svarene på dine spørsmål:

- nei

- ja

- ja

- ja

- ja

Aner ikke hvorfor alle (som ikke kjenner rasen) er overbevist at sheltien (og collien) er pelskrevende???

- de er overhodet ikke det!

En riktig pels floker seg ikke (noen kan få antydning til floker bak ørene, "armhulen" og mellom bakbena), pelsen blir svært sjeldent ordentlig bløt, den er smussavvisende (sand osv. ristes lett ut av en tørr pels) og den røyter faktisk mindre enn en del raser (som faktisk kan ha kortere pels).

En god og regelmessig gjennombørsting med riktig børste 1-2 ganger i mnd. (litt oftere ved røyting) er som regel nok til å holde pelsen i ok stand.

Sheltien er som poteten - kan brukes til ALT.

Min er f.eks. verdens sterkeste "kløvhund" om sommeren og "trekkhund" på vinteren...han tror det i hvertfall. ;)

Ellers er det en flott rase til AG, LP, freestyle, rally osv.

Skrevet

Kan bare skrive under det colliegirl skriver. Pelsstellet er faktisk ganske så minimalt. Den ene hunden min børster jeg ca annenhver uke og jeg kunne sikkert gjort det enda sjeldnere også.

Men det mest normale er en gang og to i uken.

Sheltien er meget lærevillig. Den egner seg til agility, lydighet og som colliegirl sier, den er som poteten, kan brukes til det meste. Jeg går blodspor, agility, lydighet og utstilling med mine. Vet om ei som har blitt rypehund også. (noe som er unntaket og ikke regelen ;))

Negativt med rasen er PRA, arvelig øyesykdom. Heldigvis er alle de seriøse oppdretterene svært klar over dette og øyeløyser alle valper og avlsdyr. Det drives også nå å forskes på å finne PRA-genet.

Ellers er sheltien en rase som kan bli gneldrete om man ikke er konsekventi treningen av det.

Lurer du på mer er det bare å sende meg en PM ;)

Skrevet

Jeg har også lyst på sheltie som neste hund, så jeg lurte på om noen av dere med peiling kunne være så snille og svare på mine spørsmål også?

Jeg har surfet rundt på hjemmesidene til alle oppdretterne jeg fant. Alle var veldig ivrige etter å fortelle hvor pene hunder de hadde, noen få nevnte at hundene deres var sunne og/eller snille, men ikke en eneste la vekt på at de avlet frem hunder som kunne brukes til noe... Samtidig vet jeg jo at det er mange sheltier der ute som gjør det veldig bra i diverse grener. Betyr det at disse dyktige hundene er unntakene i en rase som stort sett består av pene og (for) rolige hunder, eller er de fleste brukandes til tross for at oppdretterne ikke ser ut til å vektlegge arbeidslyst?

Hvordan er gemyttet? Jeg mener da ikke hvordan gemyttet egentlig skal være i forhold til rasestandarden, men heller hvordan den gjennomsnittlige norske sheltien er i dag. Er de stort sett som de skal være, eller er det mye nervøsitet etc?

Hva med helse? Har fått inntrykk av at raseklubben jobber seriøst med å få bukt med PRA, men jeg overhørte en kommentar om at det var rene bingoen å prøve å få tak i en sheltie uten epilepsi, stemmer det?

Skrevet

Selv om de aller fleste oppdrettere legger vekt på et pent utseende er jeg av den oppfatningen at de aller, aller fleste sheltiene alikevel har beholdt bruksegenskapene, dvs. at de fremdeles er mye hund i liten kropp med et stort aktivitestnivå.

Dog er sheltien en meget tilpassningsdyktig hund som legger seg etter eierens aktivitet, men blir stimulien for snau kan det gi seg utslag i gneldring og "Emil-streker". ;)

Selv om det er en aktiv rase er de greie å håndtere, veldig lettlærte (på godt og vondt), miljøfaste og stødige hunder.

Min sønn på 10 år f.eks. kan gjøre omtrent hva som helst med sheltien, "trene" moro, LP og AG med hunden uten at han drar det med seg over i vår trening eller i det daglige.

At sheltien er "for" rolig er nok ikke et problem i rasen vil jeg påstå - de er ganske så aktive (kan selv sammenligne med 2 collier kontra 1 sheltie...)

Sheltien er tøff nok i hverdagen og en godmodig rase når man ser på gemyttet og de har en unik stå-på-vilje. Men de (fleste) er reserverte ovenfor fremmede men dog ikke nervøse - mer uinteressert i andre mennesker da eieren er hele verden for hunden. ;)

Så den gjennomsnittlige sheltien er akkurat slik rasebeskrivelsen sier den skal være - en potet som gir alt for eieren og gir fremmede finger'n! B)

Har "hørt" at det er mye rart blant sheltien helsemessig jeg og men har enda til gode å treffe noen med en slik "problemhund"...

PRA jobbes det seriøst og aktivt med men dette er jo noe andre raser også kjemper mot. Det er heller ikke et krav om HD-røntging i rasen men jeg vet at HD desverre er der (bl.a. har bestefaren til min HD E).

Skrevet

Tusen takk for svaret!

Jeg er vant med raser hvor de aller fleste oopdretterne legger ut i det vide og det brede om hvor gode bruksegenskaper hundene deres har, selv om det ikke alltid er like sant (for å si det mildt). Så jeg fikk litt bakoversveis når ingen av sheltieoppdretterne nevnte dette en gang, virka som om de ikke brydde seg i det hele tatt! Men godt å høre at det finnes mange brukbare sheltier.

Er det noen som har lyst til å tipse meg om noen bra oppdrettere? Gjerne på PM om dere ikke vil ta det her. Det blir vel noen år til det er aktuelt med sheltie, men det er greit å begynne å orientere seg litt. Er på jakt etter en hund som kan gjøre det bra i agility, og trenger derfor en hund med masse motor, lekelyst/matlyst, normalt miljøsterk osv. Og selvfølgelig med god helse og gemytt.

Skrevet

Jeg synes også det er litt rart at alle tror det er MYE pelsstell med collier/sheltier! Det er jo nesten ikke noe...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...