Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie


jennajensen

Recommended Posts

Guest Just me!!

Her står det mer om Sheltie: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=34

Vet ikke noe om rasen, men kan prøve å svare. Ja, de trenger sikkert ganske mye pelstell pga. den store pelsen deres. Naboen min har to sheltier rom jeg har kjent en stund, så jeg tror det skal være rett. Agility kan de selvfølgelig brukes til, mange her som gjør det. Flinke er de og ;) På canis-siden står det at de er meget lærevillige.

Så langt kom jeg. ;)

Etter å ha snakket med naboen og lest colliegirl sitt innlegg, så fant jeg ut at det ikke er så mye pelsstell. Sorry, my bad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort oppsumert er svarene på dine spørsmål:

- nei

- ja

- ja

- ja

- ja

Aner ikke hvorfor alle (som ikke kjenner rasen) er overbevist at sheltien (og collien) er pelskrevende???

- de er overhodet ikke det!

En riktig pels floker seg ikke (noen kan få antydning til floker bak ørene, "armhulen" og mellom bakbena), pelsen blir svært sjeldent ordentlig bløt, den er smussavvisende (sand osv. ristes lett ut av en tørr pels) og den røyter faktisk mindre enn en del raser (som faktisk kan ha kortere pels).

En god og regelmessig gjennombørsting med riktig børste 1-2 ganger i mnd. (litt oftere ved røyting) er som regel nok til å holde pelsen i ok stand.

Sheltien er som poteten - kan brukes til ALT.

Min er f.eks. verdens sterkeste "kløvhund" om sommeren og "trekkhund" på vinteren...han tror det i hvertfall. ;)

Ellers er det en flott rase til AG, LP, freestyle, rally osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare skrive under det colliegirl skriver. Pelsstellet er faktisk ganske så minimalt. Den ene hunden min børster jeg ca annenhver uke og jeg kunne sikkert gjort det enda sjeldnere også.

Men det mest normale er en gang og to i uken.

Sheltien er meget lærevillig. Den egner seg til agility, lydighet og som colliegirl sier, den er som poteten, kan brukes til det meste. Jeg går blodspor, agility, lydighet og utstilling med mine. Vet om ei som har blitt rypehund også. (noe som er unntaket og ikke regelen ;))

Negativt med rasen er PRA, arvelig øyesykdom. Heldigvis er alle de seriøse oppdretterene svært klar over dette og øyeløyser alle valper og avlsdyr. Det drives også nå å forskes på å finne PRA-genet.

Ellers er sheltien en rase som kan bli gneldrete om man ikke er konsekventi treningen av det.

Lurer du på mer er det bare å sende meg en PM ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lyst på sheltie som neste hund, så jeg lurte på om noen av dere med peiling kunne være så snille og svare på mine spørsmål også?

Jeg har surfet rundt på hjemmesidene til alle oppdretterne jeg fant. Alle var veldig ivrige etter å fortelle hvor pene hunder de hadde, noen få nevnte at hundene deres var sunne og/eller snille, men ikke en eneste la vekt på at de avlet frem hunder som kunne brukes til noe... Samtidig vet jeg jo at det er mange sheltier der ute som gjør det veldig bra i diverse grener. Betyr det at disse dyktige hundene er unntakene i en rase som stort sett består av pene og (for) rolige hunder, eller er de fleste brukandes til tross for at oppdretterne ikke ser ut til å vektlegge arbeidslyst?

Hvordan er gemyttet? Jeg mener da ikke hvordan gemyttet egentlig skal være i forhold til rasestandarden, men heller hvordan den gjennomsnittlige norske sheltien er i dag. Er de stort sett som de skal være, eller er det mye nervøsitet etc?

Hva med helse? Har fått inntrykk av at raseklubben jobber seriøst med å få bukt med PRA, men jeg overhørte en kommentar om at det var rene bingoen å prøve å få tak i en sheltie uten epilepsi, stemmer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om de aller fleste oppdrettere legger vekt på et pent utseende er jeg av den oppfatningen at de aller, aller fleste sheltiene alikevel har beholdt bruksegenskapene, dvs. at de fremdeles er mye hund i liten kropp med et stort aktivitestnivå.

Dog er sheltien en meget tilpassningsdyktig hund som legger seg etter eierens aktivitet, men blir stimulien for snau kan det gi seg utslag i gneldring og "Emil-streker". ;)

Selv om det er en aktiv rase er de greie å håndtere, veldig lettlærte (på godt og vondt), miljøfaste og stødige hunder.

Min sønn på 10 år f.eks. kan gjøre omtrent hva som helst med sheltien, "trene" moro, LP og AG med hunden uten at han drar det med seg over i vår trening eller i det daglige.

At sheltien er "for" rolig er nok ikke et problem i rasen vil jeg påstå - de er ganske så aktive (kan selv sammenligne med 2 collier kontra 1 sheltie...)

Sheltien er tøff nok i hverdagen og en godmodig rase når man ser på gemyttet og de har en unik stå-på-vilje. Men de (fleste) er reserverte ovenfor fremmede men dog ikke nervøse - mer uinteressert i andre mennesker da eieren er hele verden for hunden. ;)

Så den gjennomsnittlige sheltien er akkurat slik rasebeskrivelsen sier den skal være - en potet som gir alt for eieren og gir fremmede finger'n! B)

Har "hørt" at det er mye rart blant sheltien helsemessig jeg og men har enda til gode å treffe noen med en slik "problemhund"...

PRA jobbes det seriøst og aktivt med men dette er jo noe andre raser også kjemper mot. Det er heller ikke et krav om HD-røntging i rasen men jeg vet at HD desverre er der (bl.a. har bestefaren til min HD E).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svaret!

Jeg er vant med raser hvor de aller fleste oopdretterne legger ut i det vide og det brede om hvor gode bruksegenskaper hundene deres har, selv om det ikke alltid er like sant (for å si det mildt). Så jeg fikk litt bakoversveis når ingen av sheltieoppdretterne nevnte dette en gang, virka som om de ikke brydde seg i det hele tatt! Men godt å høre at det finnes mange brukbare sheltier.

Er det noen som har lyst til å tipse meg om noen bra oppdrettere? Gjerne på PM om dere ikke vil ta det her. Det blir vel noen år til det er aktuelt med sheltie, men det er greit å begynne å orientere seg litt. Er på jakt etter en hund som kan gjøre det bra i agility, og trenger derfor en hund med masse motor, lekelyst/matlyst, normalt miljøsterk osv. Og selvfølgelig med god helse og gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...