Gå til innhold
Hundesonen.no

Julenek


Mud

Recommended Posts

Fikk akkurat en mann på døra som skulle selge meg julenek..Jeg takket nei med den begrunnelsen at jeg har katter og det holder med de fuglene de allerede drasser med seg inn. Trenger ikke hjelpe dem ytterlige liksom. Mannen skjønte ikke problemet, han hadde både fuglenek og fuglebrett fordi om han hadde katt. For meg blir det å fòre inn byttet..Lotte er ram på fugler og hun hadde hatt en buffè hadde jeg satt opp et søtt lite nek ved døren her. Jeg synes det blir slemt.. for ikke snakke om fryktelig masete med enda mer fjær og nebb liggende strødd når jeg står opp om morgnen.

Hva gjør dere? Fòrer dere pippipene nå om vinteren? Lar kattene deres fuglene være i fred i såfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tenkt å kjøpe nek og sette på gjerdet, men nå ble jeg plutselig i tvil.. Huseier har jo 10 katter, og de har klatret oppå gjerdet mitt før liksom. Kanskje neket ikke er så god ide likevel... Så lenge snøen ikke kommer har jo pipipene mulighet til å finne mat på bakken foreløpig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner faktisk ikke...jeg har aldri matet pippiper fordi jeg har hatt pusekatter. Jeg klarer liksom ikke å se for meg annet enn at gamlemor her hadde fått seg en ny og spennende hobby liksom..Sitte nekvakt.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mater litt om vinteren når det er vanskelig å finne mat, men nek bruker jeg ikke. Vi har ganske fint fugle brett. Minner om et lite tømmerhus. Der er det nermest umulig å få en kattelabb inn :P Det har nok kattene skjønt også siden di ikke gidder å prøve seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har 5 katter som valser ut og inn gjennom luke i døra. Jeg forer også fugler, i stor skala. En av kattene hadde en periode i skjul bak en busk ved mateplassen, men interessen gikk forholdsvis fort over. De andre har jeg ikke sett der, annet enn når de er med meg dit for å legge ut mat. Men de sitter gjerne inne og ser på fuglene.... Selvfølgelig har det hendt det har blitt tatt fugl, men det er så få at jeg tror det samme antallet hadde blitt tatt uten at jeg foret. Jeg har nek ja, og jeg forer både på bakken og fra hengende/ stående automater. Kattene ser ikke på fuglene som mat, men som underholdning. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleide å ha julenek, fuglejulepudding og fuglekasse når jeg var liten hjemme <_<

Men neket ble ikke brukt da fuglene så to lysende øyne i busken ved siden av og valgte å fly forbi.

Fuglekassa fungerte som spurvedispenser for katta. Hun satt på taket og fisket ut en og en fugleunge, grusomt!

Og fuglejulepuddingen ble for vanskelig å henge opp i og med at den måtte henges utenfor katterekkevidde.

Så vi ga opp hele fuglemat prosjektet hjemme og hang opp noe julepudding på hytta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...