Undervurderte raser?

[Aya]

Har dere noen tips om raser som ikke er så vanlige, som er "undervurderte" lp og brukshunder? Ikke BC, belger, schæfer, rottis, osv, men raser som kanskje har like mye potensiale, men som ikke er "oppdaget" enda? Ikke nødvendigvis til lp på landslagsnivå, men kanskje litt opp i klassene.

[ida]

Jeg tror jammen en Bedlington kunne gjort det ganske bra, jeg! Også i agility!

[Maria]

Vel, nå er vel de "oppdaget", men Hovawart for eks.

Andre raser jeg tenkte på. Nå vet jeg ikke stort om de fleste av disse, men du kan jo ta en titt på de?

Picard (muligens litt stor til agility)

Katalansk gjeterhund (vel, den er jo oppdaget)

Pyreneisk gjeterhund (denne også, men antallet er jo ikke så stort da)

Lagotto Romagnolo

Spansk og Portugisisk vannhund (Utrolige brukshunder under all pelsen..! Det er helt utrolig moro å se når en skikkelig gira portis går agility!)

Münsterländere (grosser og kleiner)

Field Spaniel

[Toller]

Tollern er jo oppdaget da, men de kan vel ha mulighet til å hevde seg de også B)

[Mud]

Working springeren! Helt klart! Fatter ikke at de ikke er mer utbredt i agility og Lp.. Folk tenker bare: springer = tung og treig, uten å fatte at working springeren er omtrent en annen rase! De er superkjappe i alt de gjør, enkel å forsterke, spretne , glade, sosiale, robuste og de ELSKER å jobbe. De er minst like raske som gjeterhund raser og av erfaring vet jeg at de grisebanker både toller og belger når det kommer til fart og spenstighet. Kan bare komme på en negativ ting og det er at de kan snuse..men hallo.. det problemet er ikke verre å løse enn gneldringen til schæferen og gjetingen til border colliesen. (belgeren er selvfølgelig helt uten slike nykker *fnis*)

[Aya]

(belgeren er selvfølgelig helt uten slike nykker *fnis*)

Knis. Selvsagt!

[ida]

Hva med dansk- svensk gårdshund? Mye hund i liten innpakning og (Uten at det har den minste betydning, selvgølgelig) så er den så vakker!

[Nirm]

De fleste raser har jo mulighet til å komme litt opp i klassene (kommer jo litt an på fysikken til hunden da...). Det står mer på fører enn på rase egentlig. Og med en god fører, så er det fler enn bare de tradisjonelle "LP rasene" som skal klare å sanke noen førstepremier i eliten. Svein Børresen gikk jo med Landseer en gang i tiden. Han kvalifiserte seg til NM med den mener jeg å huske. En korthåret vorstehhund har N LCH tittel, og jeg mener at en cavalier fikk det også på nittitallet (lurer på om det var Nina Skyrud som gikk med den).

[Mud]

Glemte en ting. De har en AV -KNAPP! Javel, så må den trenes på som alt annet, men min vennines w.s har en langt større arbeidskapasitet en min lille sorte har allikevel kan han - i motsetning til svartingen - ikke bare gå dager uten fornuftig trening utenom vanlig turer - men faktisk måneder.

Hvis jeg hadde hatt som et overhengende mål å komme langt i lp eller agility og ikke vært så himla svak for skrudde hunder med ståører så ville jeg ikke vært i tvil om rasevalget...

[elro]

Whippet!!

Absolutt en undervurdert rase i forhold til diverse hundesport!

En del whippet eiere i Norge og Sverige konkurrerer med sine whippets både i lydighet og agility, det finnes også viltspor- og blodspor championer!! De er utrolig flinke! En ekstra dose tålmodighet, og en god porsjon humor må til, men det har da et fullblods hndemenneske???

Whippeten er nok litt mer "tette" til sine eiere enn en del andre mynder, og det gjør at de nok er en av de enkleste av mynderasene å trene.

En whippet i full fart gjennom agility-banen er jo et syn da!!!!

[softis]

hva med wheaten terrieren ?

vanilla er lynkjapp og konsentrert i agilityen, og hun funker godt å trene LP med !

[sonja027]

Hva med Fransk bulldog?Går godt ann å bruke de i både Lydighet og agility. B)

[Lemen]

Puddelen er en undervurdert rase synes jeg, hvor mange ikke ser hunden for all pelsen.

Emilie Prytz(?) har riktig nok hatt veldig gode resultater i lydighet med sin mellompuddel, men puddelen (i alle sine størrelser) er vel ikke akurat poppis på lydighet og agilitybanen for det. Mulig det er pelsstellet og bestemorspreget som skremmer, ikke vet jeg..

[Bee]

American Akita er nok ikke de enkleste å trene i LP og Agility, men om man setter blikket mot andre brukshundgrener som spor og ettersøk og for den sags skyld kanskje IPO, så har de enorm kapasitet som få har oppdaget ennå. I Sverige vet jeg om flere Am.Akita som konkurrerer på høyere nivå i LP, men det krever selvsagt mye motivasjon fra førers side, og en god porsjon humor, samt at det også går mye på individet selv.

Am.Akita har en super nese og arbeidvillighet til å følge og holde spor, så det er nok kanskje deres strekeste side som brukshund! Vår eldste trenes litt i spor og skal prøves å få godkjent som ettersøkshund til våren, noe jeg tror hun kommer til å gjøre det bra i.

[MarieR]

Buhunden gjør ikke annet enn å bjeffe - gud forby å prøve og gjøre noe med det også...

Trur nok mange raser har potensiale som er gjemt bak myter, utseende, byggning osv. Ser man litt forbi dette, kan man finne DEN toppe hunden/rasen, som man kanskje aldri ville trudd skulle duge til akkurat det du vil bruke hunden til.

Chihuahua kan jo ikke annet enn å ligge i vesken sin den heller.. Hva setter stopper for at en chi kan hevde seg i AG eller LP? Eller spor for den del? (Vær så snill og ikke svar Paris H )

[Yodel]

Synes det er skrekkelig gøy når "ukjente" raser dukker opp i Agility og LP. En av mine første valper som ble eksp til Amerika har vunnet flere større Agility konk. der nede- over alle BC'ene og Sheltiene. Hun synes det er supergøy, og å se henne fly rundt banen med sin fart, smidighet og intelligens er virkelig en fryd for øyet. Det er også en del b'er som har utmerket seg i LP ringen. Selv holder jeg på å jobbe til bronsemerket, og det ervirkelig morsomt! Basenjien er noen selvstendige særinger, men får du dem på "ditt parti", og de selv synes det er morsomt er det få hunder det er morsommere å jobbe med... (synes iallefall jeg;)

Men det er klart. Den eier ikke BC'ens/ aussiens "will to please". Den er et selvstendig individ med egne meninger! Motto er ofte "What's in it for me?"

[Wheaten terrier]

Portugisisk gjeterhund!

Har hørt at de skal være veldig allvennlige i all slags hundesporter, lettlærte og kvikke.

Dessuten har de jo et sjarmerende utseende og en passelig størrelse (etter min mening ).

Absolutt verd å ta en nærmere titt på.

Tror nok de kan komme høyt opp i lp og andre sporter ja...

Også er jo selvfølgelig wheaten terrieren en flott rase som også er veldig lettlært og som kan brukes til så og si alt i tillegg til at de har en veldig god nese.

[Havana]

Bichon Havanais kan komme langt i LP og er suverene agilityhunder.

For ikke lenge siden spurte jeg Kathryn Braund (http://www.havanese-roughrider.com/) om hva hun hadde å si om havanais og hundesport. Kathryn Braund er en godt voksen dame som har drevet med hund hele livet. Hun er oppdretter av havanais og portugisisk vannhund, er forfatter av flere hundebøker og ikke minst har hun lang erfaring som lydighetsinstruktør.

Her er hennes svar:

The Havanese is very bright and WILLING when it comes to obedience. Well, there are a few with independent attitudes re repetition, but they are the exceptions. The Havanese is a natural heeler, always looking up at you, so heeling is fun for them. They can excel in competitive obedience, in agility and in any active dog sport. It comes naturally to them. They are as you know very active and their ancestry proves it, coming down from the Barbet (cousin to PWD and Poodle). They love treats and are exceptional heelers with the treat coming at them. In herding, some herd very well, others simply chase. In long ago times, they were excellent ratters as well as being the clowns of circuses. They are quite capable dogs.

[...] They are quite perceptive of moods of owners. Love the outdoors regardless of weather and are exceptionally easy to train.

[Guest Vicky]

Papillon! har ikke sett så altfor mye av den i lp ringen.

Ellers må jeg også si at puddelen er en knall lp hund, som desverre ikke alle vet.

[Guest Belgerpia]

Working springeren! Helt klart! Fatter ikke at de ikke er mer utbredt i agility og Lp.. Folk tenker bare: springer = tung og treig, uten å fatte at working springeren er omtrent en annen rase! De er superkjappe i alt de gjør, enkel å forsterke, spretne , glade, sosiale, robuste og de ELSKER å jobbe. De er minst like raske som gjeterhund raser og av erfaring vet jeg at de grisebanker både toller og belger når det kommer til fart og spenstighet. Kan bare komme på en negativ ting og det er at de kan snuse..men hallo.. det problemet er ikke verre å løse enn gneldringen til schæferen og gjetingen til border colliesen. (belgeren er selvfølgelig helt uten slike nykker *fnis*)

Det er da vel ingen som tror at en springer er tung og treg?

Det har aldri jeg hørt - og for å si det sånn - jeg har hatt en helt vanlig springer i hus og ikke søren om jeg noen gang ville slippe en working springer inn i heimen - jiiiiisus - DET er for spesielt interesserte - og om du tror Loke er aktiv - prøv en springer sier jeg bare - det er ikke mye tungt og tregt faktisk.... he he he he - den vi hadde gikk samtlige belgere en høy gang i aktivitetsnivå.

[Yngvil]

Kan bare komme på en negativ ting og det er at de kan snuse..men hallo.. det problemet er ikke verre å løse enn gneldringen til schæferen og gjetingen til border colliesen. (belgeren er selvfølgelig helt uten slike nykker *fnis*)

øh... "men hallo"?

Jeg har hatt fornøyelsen av å være figurant for en springer spaniel (utstillingsvarianten) i rundering. Den hunden var så sporsugen at den kunne se meg, men fortsatt velge å ta sporet, selv om det var lengste vei. Å bruke slik hunder og forvente å lett kunne venne den av med slikt tror jeg nok dessverre er helt feil!

Så fort du kommer på et nytt sted er disse hundene ekstreme til å snuse og spore. Jeg også kunne tenkt meg å prøve en slik variant, men nettopp denne iboene egenskapen gjør at jeg styrer unna.

Jeg tror nok både piping til schäfer og gjeting til BC, kanskje særlig sistnevnte, kan være problematisk og noen ganger umulig, å bli kvitt!

[akela]

Det ER jo noe med det da, at de mest brukte rasene ofte er de som egner seg for "folk flest" - eller som vil noe mer. Svein B. kjøpte liksom ikke flere landseere etter den ene, han byttet til border collie for å få et hensiktsmessig redskap.

For mange av disse alternative rasene som nevnes, er i stor grad avlet med utstilling som første prioritet - og da vil man treffe på oppdrettere som ikke har særlig snøring på hundetrening eller, for den saks skyld, avl for å få frem for eksempel spesielle egenskaper som førbarhet etc.

Da blir man, som potensiell "bruker", avhengig av å kunne mye selv - selv om det er en ny rase: Man må se på andre voksne dyr som er beslektet, man må kunne vurdere valpekull etc. Ellers kan man bli sittende med en lite treningsvillig, kanskje litt uinteressert eller vanskelig motiverbar hund.

Det ER en grunn til at bruksraser/varianter faktisk egner seg til sine respektive bruk - rett og slett fordi man har jobbet aktivt med det som førsteprioritet, kanskje heller enn utseende. For se hva som motiverer mange som tar inn "nye" raser - det er rett på utstilling! Og så blir de gjerne der... mens man skryter av hva de EGENTLIG kan gjøre.

Samtidig så er det jo noe med opprinnelig bruk. Husker noen sa det at australsk cattle dog hadde enkelte rotet det til med; man tok en tøff - mot kveg og tildels fremmede - gjeterhund og skulle så forme den inn i tjenestehundbruk (Sverige). Vel, det ble for tøft, for lite trivelig gemytt, ifølge min "kilde". Skal man endre etablerte standarder (mentalt for eksempel), så bør man kunne sin genetikk og nedarving, også på dette området, ikke bare "prøve".

Working springer har sitt miljø; de er ikke blitt noen "drømmerase" for tenåringer heldigvis - det holder da lenge med vanlig springer der - men de brukes som de ekstremsnuserne de er. Har hørt ikke helt få springereiere klage over hvor vanskelig det er å få den nesa opp fra bakken.... når de vil gå lydighet. Men kanskje ikke lydighet da ER den rasens fremste force, men nettopp nesa? Ellers kan man jo se for seg en blodhund som noen får for seg skal brukes i synsjakt som lure coursing; hva er liksom poenget annet enn å "bevise" noe?

Med små, perifere raser prisgis man tilfeldige oppdrettere - man har ikke så mye å velge mellom, man kan ikke stille så mange krav. Jeg ville heller kjøpt hunder som var "bevist", der det var bredde. Alle raser har sine stjerneeksempler - som LP-salukien, som var antagelig den ene det tiåret, mens det er hundrevis av andre salukier som ikke ville egnet seg, eller ikke funnet en tilsvarende dyktig eier. Heller kjøpe fra en oppdretter som kan vise til hele KULL med hunder som gjør det pent i ulike hundesporter/tjeneste, enn en oppdretter som viser til en HUND i hele rasen som brukes som eksempel på at "å jo da, se det går an"...

At akitaer skal egne seg til IPO.... når endel individer av langt mer lettrente og villige bruksraser ikke har rette gløden og go'en i seg... det er for meg et eksempel på det sistnevnte. Har trent bruks sammen med noen, og nei, da skulle jeg vært sterkt interessert i rasen FØRST, og så funnet en aktivitet som passet rase og individ i neste rekke. Da tror jeg både hund og eier blir lykkeligst!

Men det går an å se litt utenlandsk, hvilke raser som brukes - i agility er det jo bredere spredning ute, enn det er her, hvor noen få raser dominerer i toppen. Og så kan man jo eventuelt høre med slike eiere, om hva de synes. Husker en rase jeg var borti, der alle skrøt av den ene LP championen som var frembragt - og som den drevne hundeføreren sverget på at vedkommende aldri skulle jobbe mer igjen med etterpå (rasen altså).... sta jævler som de var! Men det SÅ pent ut på skrytelistene...

[Fanny]

Working springer har sitt miljø; de er ikke blitt noen "drømmerase" for tenåringer heldigvis - det holder da lenge med vanlig springer der - men de brukes som de ekstremsnuserne de er. Har hørt ikke helt få springereiere klage over hvor vanskelig det er å få den nesa opp fra bakken.... når de vil gå lydighet. Men kanskje ikke lydighet da ER den rasens fremste force, men nettopp nesa? Ellers kan man jo se for seg en blodhund som noen får for seg skal brukes i synsjakt som lure coursing; hva er liksom poenget annet enn å "bevise" noe?

Jag har ju en working cocker och jag skulle inte rekommendera den rasen till någon som ville lyckas i lydnadsringen. Tror väl kanske iofs att springrarna är lite enklare att få till i lydnaden. Blir det bra så blir det nog otroligt bra. Jag hade blivit galen på min cocker om det inte var för att jag faktiskt har henne för jakt. Hade jag inte kunnat uppskatta hennes enorma jaktlust, fart och nos hade jag blivit galen. Kanske provar vi på lydnad (och/eller agility) någon gång för att få lite variation från jakten, men som lydnadshund hade jag inte köpt henne.

[Bee]

At akitaer skal egne seg til IPO.... når endel individer av langt mer lettrente og villige bruksraser ikke har rette gløden og go'en i seg... det er for meg et eksempel på det sistnevnte. Har trent bruks sammen med noen, og nei, da skulle jeg vært sterkt interessert i rasen FØRST, og så funnet en aktivitet som passet rase og individ i neste rekke. Da tror jeg både hund og eier blir lykkeligst!

Hei,

Det er mulig at det er jeg som er litt treig i oppfattelsen i dag, etter en lang natt med eksamenslesning, så jeg er ikke sikker på om jeg skjønte helt hva du mente... Prøver å svare alllikevell. Akita og Am.Akita er tallmessig små raser i dette landet, så selvfølgelig ser man da færre av de som brukes i bruksgrener, men at rasen har et potensiale det har jeg troen på. Skjønt jeg burde holde meg til å prate om Am.Akita, da jeg ikke har har førstehåndserfaring med Akitaen. Og nei, det er svært få Am.Akita som trenes/har blitt trent i IPO, de holdes mest som selskapshunder i dette landet og i nabolandene. Hadde derimot min interesse for IPO vært til stede hadde jeg nok prøvd en av mine i den grenen. Den andre har mer egenskaper innen ettersøk, etter hva jeg selv mener om min egen hunds potensiale basert på erfaring med henne. Selvsagt vil jeg ikke derfor si at alle Am.Akita passer i den og den bruksgrenen, men at man kan klare å bruke de på hobbybasis, da spesiellt i sportrening/ettersøk, er jeg ikke i tvil om. (Med forbehold om individuelle forskjeller, på samme måte som andre raser)

Om jeg skjønte deg rett så er jeg enig i at om man er ute etter en rase som skal brukes i en speisfikk bruksgren, så bør man velge en rase med linjer som har bevist å ha et potensiale innen det fører/eier er ute etter, men samtidig synes jeg det er like viktig å finne rasen som passer i hverdagen til den enkelte.

Og ja, Am.Akita er sta og egenrådig (ingen tvil om det!), men det er utrolig hvort langt man kommer med å motivere en slik hund, ha en god porsjon humor som tidligere nevnt humor og ikke minst erfaring

Jeg er som Yodel beskriver, glad i en utfordring, skjønt jeg vil aldri si til en valpekjøper at dette er rasen du kommer langt med i bruks, men "prøv gjerne" er heller hva jeg ville sagt

[Yngvil]

Hei,

Det er mulig at det er jeg som er litt treig i oppfattelsen i dag, etter en lang natt med eksamenslesning, så jeg er ikke sikker på om jeg skjønte helt hva du mente... Prøver å svare alllikevell. Akita og Am.Akita er tallmessig små raser i dette landet, så selvfølgelig ser man da færre av de som brukes i bruksgrener, men at rasen har et potensiale det har jeg troen på. Skjønt jeg burde holde meg til å prate om Am.Akita, da jeg ikke har har førstehåndserfaring med Akitaen. Og nei, det er ikke mange Am.Akita som trenes i IPO, de holdes mest som selskapshunder i dette landet. Hadde derimot min interesse for IPO vært til stede hadde jeg nok prøvd en av mine i den grenen. Den andre har mer egenskaper innen ettersøk, etter hva jeg selv mener om min egen hunds potensiale basert på erfaring med henne. Selvsagt vil jeg ikke derfor si at alle Am.Akita passer i den og den bruksgrenen, men at man kan klare å bruke de på hobbybasis, da spesiellt i sportrening/ettersøk, er jeg ikke i tvil om. (Med forbehold om individuelle forskjeller, på samme måte som andre raser)

Om jeg skjønte deg rett så er jeg enig i at om man er ute etter en rase som skal brukes i en speisfikk bruksgren, så bør man velge en rase med linjer som har bevist å ha et potensiale innen det fører/eier er ute etter, men samtidig synes jeg det er like viktig å finne rasen som passer i hverdagen til den enkelte.

Og ja, Am.Akita er sta og egenrådig (ingen tvil om det!), men det er utrolig hvort langt man kommer med å motivere en slik hund, ha en god porsjon humor som tidligere nevnt humor og ikke minst erfaring

Jeg er som Yodel beskriver, glad i en utfordring, skjønt jeg vil aldri si til en valpekjøper at dette er rasen du kommer langt med i bruks, men "prøv gjerne" er heller hva jeg ville sagt

Jeg har sett en akita i rundering jeg da, og for å være ærlig så kommer man nok ikke langt nei... Det er tregt og vanskelig å motivere fordi de hverken er kjappe, har noen drifter å spille på eller er særlig sosiale. Man kan i alle raser finne unikum, men jeg ville ikke listet akita på alternativlisten en gang. Vet det er slemt sagt, men de er rett og slett ikke avlet for bruksarbeid! Hvorfor gi en stakkars entusiast håp, for så å sende de på trening for å oppleve ikke annet en skuffelse?