Gå til innhold
Hundesonen.no

Undervurderte raser?


Aya

Recommended Posts

Har dere noen tips om raser som ikke er så vanlige, som er "undervurderte" lp og brukshunder? Ikke BC, belger, schæfer, rottis, osv, men raser som kanskje har like mye potensiale, men som ikke er "oppdaget" enda? Ikke nødvendigvis til lp på landslagsnivå, men kanskje litt opp i klassene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Vel, nå er vel de "oppdaget", men Hovawart for eks.

Andre raser jeg tenkte på. Nå vet jeg ikke stort om de fleste av disse, men du kan jo ta en titt på de? :icon_redface:

Picard (muligens litt stor til agility)

Katalansk gjeterhund (vel, den er jo oppdaget)

Pyreneisk gjeterhund (denne også, men antallet er jo ikke så stort da)

Lagotto Romagnolo

Spansk og Portugisisk vannhund (Utrolige brukshunder under all pelsen..! Det er helt utrolig moro å se når en skikkelig gira portis går agility!)

Münsterländere (grosser og kleiner)

Field Spaniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Working springeren! Helt klart! Fatter ikke at de ikke er mer utbredt i agility og Lp.. Folk tenker bare: springer = tung og treig, uten å fatte at working springeren er omtrent en annen rase! De er superkjappe i alt de gjør, enkel å forsterke, spretne , glade, sosiale, robuste og de ELSKER å jobbe. De er minst like raske som gjeterhund raser og av erfaring vet jeg at de grisebanker både toller og belger når det kommer til fart og spenstighet. Kan bare komme på en negativ ting og det er at de kan snuse..men hallo.. det problemet er ikke verre å løse enn gneldringen til schæferen og gjetingen til border colliesen. (belgeren er selvfølgelig helt uten slike nykker *fnis*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste raser har jo mulighet til å komme litt opp i klassene (kommer jo litt an på fysikken til hunden da...). Det står mer på fører enn på rase egentlig. Og med en god fører, så er det fler enn bare de tradisjonelle "LP rasene" som skal klare å sanke noen førstepremier i eliten. Svein Børresen gikk jo med Landseer en gang i tiden. Han kvalifiserte seg til NM med den mener jeg å huske. En korthåret vorstehhund har N LCH tittel, og jeg mener at en cavalier fikk det også på nittitallet (lurer på om det var Nina Skyrud som gikk med den).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte en ting. De har en AV -KNAPP! Javel, så må den trenes på som alt annet, men min vennines w.s har en langt større arbeidskapasitet en min lille sorte har allikevel kan han - i motsetning til svartingen - ikke bare gå dager uten fornuftig trening utenom vanlig turer - men faktisk måneder.

Hvis jeg hadde hatt som et overhengende mål å komme langt i lp eller agility og ikke vært så himla svak for skrudde hunder med ståører så ville jeg ikke vært i tvil om rasevalget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet!!

Absolutt en undervurdert rase i forhold til diverse hundesport!

En del whippet eiere i Norge og Sverige konkurrerer med sine whippets både i lydighet og agility, det finnes også viltspor- og blodspor championer!! De er utrolig flinke! En ekstra dose tålmodighet, og en god porsjon humor må til, men det har da et fullblods hndemenneske??? :icon_redface:

Whippeten er nok litt mer "tette" til sine eiere enn en del andre mynder, og det gjør at de nok er en av de enkleste av mynderasene å trene.

En whippet i full fart gjennom agility-banen er jo et syn da!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er en undervurdert rase synes jeg, hvor mange ikke ser hunden for all pelsen.

Emilie Prytz(?) har riktig nok hatt veldig gode resultater i lydighet med sin mellompuddel, men puddelen (i alle sine størrelser) er vel ikke akurat poppis på lydighet og agilitybanen for det. Mulig det er pelsstellet og bestemorspreget som skremmer, ikke vet jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

American Akita er nok ikke de enkleste å trene i LP og Agility, men om man setter blikket mot andre brukshundgrener som spor og ettersøk og for den sags skyld kanskje IPO, så har de enorm kapasitet som få har oppdaget ennå. I Sverige vet jeg om flere Am.Akita som konkurrerer på høyere nivå i LP, men det krever selvsagt mye motivasjon fra førers side, og en god porsjon humor, samt at det også går mye på individet selv.

Am.Akita har en super nese og arbeidvillighet til å følge og holde spor, så det er nok kanskje deres strekeste side som brukshund! Vår eldste trenes litt i spor og skal prøves å få godkjent som ettersøkshund til våren, noe jeg tror hun kommer til å gjøre det bra i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhunden gjør ikke annet enn å bjeffe - gud forby å prøve og gjøre noe med det også... :rolleyes:

Trur nok mange raser har potensiale som er gjemt bak myter, utseende, byggning osv. :icon_redface: Ser man litt forbi dette, kan man finne DEN toppe hunden/rasen, som man kanskje aldri ville trudd skulle duge til akkurat det du vil bruke hunden til.

Chihuahua kan jo ikke annet enn å ligge i vesken sin den heller.. Hva setter stopper for at en chi kan hevde seg i AG eller LP? Eller spor for den del? (Vær så snill og ikke svar Paris H :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er skrekkelig gøy når "ukjente" raser dukker opp i Agility og LP. En av mine første valper som ble eksp til Amerika har vunnet flere større Agility konk. der nede- over alle BC'ene og Sheltiene. Hun synes det er supergøy, og å se henne fly rundt banen med sin fart, smidighet og intelligens er virkelig en fryd for øyet. Det er også en del b'er som har utmerket seg i LP ringen. Selv holder jeg på å jobbe til bronsemerket, og det ervirkelig morsomt! Basenjien er noen selvstendige særinger, men får du dem på "ditt parti", og de selv synes det er morsomt er det få hunder det er morsommere å jobbe med... (synes iallefall jeg;)

Men det er klart. Den eier ikke BC'ens/ aussiens "will to please". Den er et selvstendig individ med egne meninger! Motto er ofte "What's in it for me?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk gjeterhund!

Har hørt at de skal være veldig allvennlige i all slags hundesporter, lettlærte og kvikke.

Dessuten har de jo et sjarmerende utseende og en passelig størrelse (etter min mening :icon_redface: ).

Absolutt verd å ta en nærmere titt på.

Tror nok de kan komme høyt opp i lp og andre sporter ja... :)

Også er jo selvfølgelig wheaten terrieren en flott rase som også er veldig lettlært og som kan brukes til så og si alt i tillegg til at de har en veldig god nese.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon Havanais kan komme langt i LP og er suverene agilityhunder.

For ikke lenge siden spurte jeg Kathryn Braund (http://www.havanese-roughrider.com/) om hva hun hadde å si om havanais og hundesport. Kathryn Braund er en godt voksen dame som har drevet med hund hele livet. Hun er oppdretter av havanais og portugisisk vannhund, er forfatter av flere hundebøker og ikke minst har hun lang erfaring som lydighetsinstruktør.

Her er hennes svar:

The Havanese is very bright and WILLING when it comes to obedience. Well, there are a few with independent attitudes re repetition, but they are the exceptions. The Havanese is a natural heeler, always looking up at you, so heeling is fun for them. They can excel in competitive obedience, in agility and in any active dog sport. It comes naturally to them. They are as you know very active and their ancestry proves it, coming down from the Barbet (cousin to PWD and Poodle). They love treats and are exceptional heelers with the treat coming at them. In herding, some herd very well, others simply chase. In long ago times, they were excellent ratters as well as being the clowns of circuses. They are quite capable dogs.

[...] They are quite perceptive of moods of owners. Love the outdoors regardless of weather and are exceptionally easy to train.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Working springeren! Helt klart! Fatter ikke at de ikke er mer utbredt i agility og Lp.. Folk tenker bare: springer = tung og treig, uten å fatte at working springeren er omtrent en annen rase! De er superkjappe i alt de gjør, enkel å forsterke, spretne , glade, sosiale, robuste og de ELSKER å jobbe. De er minst like raske som gjeterhund raser og av erfaring vet jeg at de grisebanker både toller og belger når det kommer til fart og spenstighet. Kan bare komme på en negativ ting og det er at de kan snuse..men hallo.. det problemet er ikke verre å løse enn gneldringen til schæferen og gjetingen til border colliesen. (belgeren er selvfølgelig helt uten slike nykker *fnis*)

Det er da vel ingen som tror at en springer er tung og treg?

Det har aldri jeg hørt - og for å si det sånn - jeg har hatt en helt vanlig springer i hus og ikke søren om jeg noen gang ville slippe en working springer inn i heimen - jiiiiisus - DET er for spesielt interesserte - og om du tror Loke er aktiv - prøv en springer sier jeg bare - det er ikke mye tungt og tregt faktisk.... he he he he - den vi hadde gikk samtlige belgere en høy gang i aktivitetsnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare komme på en negativ ting og det er at de kan snuse..men hallo.. det problemet er ikke verre å løse enn gneldringen til schæferen og gjetingen til border colliesen. (belgeren er selvfølgelig helt uten slike nykker *fnis*)

øh... "men hallo"?

Jeg har hatt fornøyelsen av å være figurant for en springer spaniel (utstillingsvarianten) i rundering. Den hunden var så sporsugen at den kunne se meg, men fortsatt velge å ta sporet, selv om det var lengste vei. Å bruke slik hunder og forvente å lett kunne venne den av med slikt tror jeg nok dessverre er helt feil!

Så fort du kommer på et nytt sted er disse hundene ekstreme til å snuse og spore. Jeg også kunne tenkt meg å prøve en slik variant, men nettopp denne iboene egenskapen gjør at jeg styrer unna.

Jeg tror nok både piping til schäfer og gjeting til BC, kanskje særlig sistnevnte, kan være problematisk og noen ganger umulig, å bli kvitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER jo noe med det da, at de mest brukte rasene ofte er de som egner seg for "folk flest" - eller som vil noe mer. Svein B. kjøpte liksom ikke flere landseere etter den ene, han byttet til border collie for å få et hensiktsmessig redskap.

For mange av disse alternative rasene som nevnes, er i stor grad avlet med utstilling som første prioritet - og da vil man treffe på oppdrettere som ikke har særlig snøring på hundetrening eller, for den saks skyld, avl for å få frem for eksempel spesielle egenskaper som førbarhet etc.

Da blir man, som potensiell "bruker", avhengig av å kunne mye selv - selv om det er en ny rase: Man må se på andre voksne dyr som er beslektet, man må kunne vurdere valpekull etc. Ellers kan man bli sittende med en lite treningsvillig, kanskje litt uinteressert eller vanskelig motiverbar hund.

Det ER en grunn til at bruksraser/varianter faktisk egner seg til sine respektive bruk - rett og slett fordi man har jobbet aktivt med det som førsteprioritet, kanskje heller enn utseende. For se hva som motiverer mange som tar inn "nye" raser - det er rett på utstilling! Og så blir de gjerne der... mens man skryter av hva de EGENTLIG kan gjøre.

Samtidig så er det jo noe med opprinnelig bruk. Husker noen sa det at australsk cattle dog hadde enkelte rotet det til med; man tok en tøff - mot kveg og tildels fremmede - gjeterhund og skulle så forme den inn i tjenestehundbruk (Sverige). Vel, det ble for tøft, for lite trivelig gemytt, ifølge min "kilde". Skal man endre etablerte standarder (mentalt for eksempel), så bør man kunne sin genetikk og nedarving, også på dette området, ikke bare "prøve".

Working springer har sitt miljø; de er ikke blitt noen "drømmerase" for tenåringer heldigvis - det holder da lenge med vanlig springer der - men de brukes som de ekstremsnuserne de er. Har hørt ikke helt få springereiere klage over hvor vanskelig det er å få den nesa opp fra bakken.... når de vil gå lydighet. Men kanskje ikke lydighet da ER den rasens fremste force, men nettopp nesa? Ellers kan man jo se for seg en blodhund som noen får for seg skal brukes i synsjakt som lure coursing; hva er liksom poenget annet enn å "bevise" noe?

Med små, perifere raser prisgis man tilfeldige oppdrettere - man har ikke så mye å velge mellom, man kan ikke stille så mange krav. Jeg ville heller kjøpt hunder som var "bevist", der det var bredde. Alle raser har sine stjerneeksempler - som LP-salukien, som var antagelig den ene det tiåret, mens det er hundrevis av andre salukier som ikke ville egnet seg, eller ikke funnet en tilsvarende dyktig eier. Heller kjøpe fra en oppdretter som kan vise til hele KULL med hunder som gjør det pent i ulike hundesporter/tjeneste, enn en oppdretter som viser til en HUND i hele rasen som brukes som eksempel på at "å jo da, se det går an"...

At akitaer skal egne seg til IPO.... når endel individer av langt mer lettrente og villige bruksraser ikke har rette gløden og go'en i seg... det er for meg et eksempel på det sistnevnte. Har trent bruks sammen med noen, og nei, da skulle jeg vært sterkt interessert i rasen FØRST, og så funnet en aktivitet som passet rase og individ i neste rekke. Da tror jeg både hund og eier blir lykkeligst!

Men det går an å se litt utenlandsk, hvilke raser som brukes - i agility er det jo bredere spredning ute, enn det er her, hvor noen få raser dominerer i toppen. Og så kan man jo eventuelt høre med slike eiere, om hva de synes. Husker en rase jeg var borti, der alle skrøt av den ene LP championen som var frembragt - og som den drevne hundeføreren sverget på at vedkommende aldri skulle jobbe mer igjen med etterpå (rasen altså).... sta jævler som de var! Men det SÅ pent ut på skrytelistene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Working springer har sitt miljø; de er ikke blitt noen "drømmerase" for tenåringer heldigvis - det holder da lenge med vanlig springer der - men de brukes som de ekstremsnuserne de er. Har hørt ikke helt få springereiere klage over hvor vanskelig det er å få den nesa opp fra bakken.... når de vil gå lydighet. Men kanskje ikke lydighet da ER den rasens fremste force, men nettopp nesa? Ellers kan man jo se for seg en blodhund som noen får for seg skal brukes i synsjakt som lure coursing; hva er liksom poenget annet enn å "bevise" noe?

Jag har ju en working cocker och jag skulle inte rekommendera den rasen till någon som ville lyckas i lydnadsringen. Tror väl kanske iofs att springrarna är lite enklare att få till i lydnaden. Blir det bra så blir det nog otroligt bra. Jag hade blivit galen på min cocker om det inte var för att jag faktiskt har henne för jakt. Hade jag inte kunnat uppskatta hennes enorma jaktlust, fart och nos hade jag blivit galen. Kanske provar vi på lydnad (och/eller agility) någon gång för att få lite variation från jakten, men som lydnadshund hade jag inte köpt henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At akitaer skal egne seg til IPO.... når endel individer av langt mer lettrente og villige bruksraser ikke har rette gløden og go'en i seg... det er for meg et eksempel på det sistnevnte. Har trent bruks sammen med noen, og nei, da skulle jeg vært sterkt interessert i rasen FØRST, og så funnet en aktivitet som passet rase og individ i neste rekke. Da tror jeg både hund og eier blir lykkeligst!

Hei,

Det er mulig at det er jeg som er litt treig i oppfattelsen i dag, etter en lang natt med eksamenslesning, så jeg er ikke sikker på om jeg skjønte helt hva du mente... Prøver å svare alllikevell. Akita og Am.Akita er tallmessig små raser i dette landet, så selvfølgelig ser man da færre av de som brukes i bruksgrener, men at rasen har et potensiale det har jeg troen på. Skjønt jeg burde holde meg til å prate om Am.Akita, da jeg ikke har har førstehåndserfaring med Akitaen. Og nei, det er svært få Am.Akita som trenes/har blitt trent i IPO, de holdes mest som selskapshunder i dette landet og i nabolandene. Hadde derimot min interesse for IPO vært til stede hadde jeg nok prøvd en av mine i den grenen. Den andre har mer egenskaper innen ettersøk, etter hva jeg selv mener om min egen hunds potensiale basert på erfaring med henne. Selvsagt vil jeg ikke derfor si at alle Am.Akita passer i den og den bruksgrenen, men at man kan klare å bruke de på hobbybasis, da spesiellt i sportrening/ettersøk, er jeg ikke i tvil om. (Med forbehold om individuelle forskjeller, på samme måte som andre raser)

Om jeg skjønte deg rett så er jeg enig i at om man er ute etter en rase som skal brukes i en speisfikk bruksgren, så bør man velge en rase med linjer som har bevist å ha et potensiale innen det fører/eier er ute etter, men samtidig synes jeg det er like viktig å finne rasen som passer i hverdagen til den enkelte.

Og ja, Am.Akita er sta og egenrådig (ingen tvil om det!), men det er utrolig hvort langt man kommer med å motivere en slik hund, ha en god porsjon humor som tidligere nevnt humor og ikke minst erfaring :icon_redface:

Jeg er som Yodel beskriver, glad i en utfordring, skjønt jeg vil aldri si til en valpekjøper at dette er rasen du kommer langt med i bruks, men "prøv gjerne" er heller hva jeg ville sagt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Det er mulig at det er jeg som er litt treig i oppfattelsen i dag, etter en lang natt med eksamenslesning, så jeg er ikke sikker på om jeg skjønte helt hva du mente... Prøver å svare alllikevell. Akita og Am.Akita er tallmessig små raser i dette landet, så selvfølgelig ser man da færre av de som brukes i bruksgrener, men at rasen har et potensiale det har jeg troen på. Skjønt jeg burde holde meg til å prate om Am.Akita, da jeg ikke har har førstehåndserfaring med Akitaen. Og nei, det er ikke mange Am.Akita som trenes i IPO, de holdes mest som selskapshunder i dette landet. Hadde derimot min interesse for IPO vært til stede hadde jeg nok prøvd en av mine i den grenen. Den andre har mer egenskaper innen ettersøk, etter hva jeg selv mener om min egen hunds potensiale basert på erfaring med henne. Selvsagt vil jeg ikke derfor si at alle Am.Akita passer i den og den bruksgrenen, men at man kan klare å bruke de på hobbybasis, da spesiellt i sportrening/ettersøk, er jeg ikke i tvil om. (Med forbehold om individuelle forskjeller, på samme måte som andre raser)

Om jeg skjønte deg rett så er jeg enig i at om man er ute etter en rase som skal brukes i en speisfikk bruksgren, så bør man velge en rase med linjer som har bevist å ha et potensiale innen det fører/eier er ute etter, men samtidig synes jeg det er like viktig å finne rasen som passer i hverdagen til den enkelte.

Og ja, Am.Akita er sta og egenrådig (ingen tvil om det!), men det er utrolig hvort langt man kommer med å motivere en slik hund, ha en god porsjon humor som tidligere nevnt humor og ikke minst erfaring :icon_redface:

Jeg er som Yodel beskriver, glad i en utfordring, skjønt jeg vil aldri si til en valpekjøper at dette er rasen du kommer langt med i bruks, men "prøv gjerne" er heller hva jeg ville sagt :)

Jeg har sett en akita i rundering jeg da, og for å være ærlig så kommer man nok ikke langt nei... Det er tregt og vanskelig å motivere fordi de hverken er kjappe, har noen drifter å spille på eller er særlig sosiale. Man kan i alle raser finne unikum, men jeg ville ikke listet akita på alternativlisten en gang. Vet det er slemt sagt, men de er rett og slett ikke avlet for bruksarbeid! Hvorfor gi en stakkars entusiast håp, for så å sende de på trening for å oppleve ikke annet en skuffelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...