Gå til innhold
Hundesonen.no

Undervurderte raser?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Igjen... minehunder skal være UHYGGELIG nøye og "på" hele tiden, og jeg tror neppe at noen renraset basenji av idag ville egne seg til jobben - da måtte det nok gjøres noe med rasen, og det blir det jo ingen basenji.

Israelerne plukket jo frem paria/beduinhundene som levde i datidens Palestina på 30-tallet, og utviklet dem til en egen rase, Canaan-hunden, fordi forsvaret trengte hunder som tålte varme bedre enn de europeiske bruksrasene. De brukte dem vel som vakthunder, som minehunder og patruljehunder, og bruker dem fremdeles til vakt og patrulje, etter det jeg har lest.

"In 1934, Professor Rudolphina Menzel, a noted cynologist with a considerable reputation in her native Austria in the field of animal behavior, immigrated to what was then known as Palestine. The Haganah (the Jewish Defense Forces prior to the establishment of the State of Israel) requested her assistance in building up a service dog organization. She quickly discovered that the European breeds with which she was accustomed to working, German Shepherds, Boxers, Dobermans, suffered greatly from the severe climate and difficult terrain and had a hard time functioning effectively. She began to observe the local pariah dogs living on the outskirts of settlements and with the Bedouin in desert and wilderness areas, and decided that this was a true breed of dog that had adapted to the conditions. She began a program of redomestication, collecting puppies and adults from the pariah groups. She found them to be highly adaptable, amenable to domestication, and quick to learn.

Prof. Menzel called this breed Canaan Dog after the Biblical Land of Canaan, found them highly trainable and able to function without difficulty in the extreme conditions of the local environment. She began a breeding program as well as collecting dogs from natural sources, and found them to be very effective for patrol and guard duties, and for mine detection.

Prof. Menzel was responsible for gaining recognition for the breed; the breed standard prepared by her was accepted by the FCI in 1966."

MEN... samtidig, når man søker etter bilder av israelske soldater og hunder.... så kommer det opp mengder med bilder av hva annet enn schäfere og malinois som tjenestehunder. Også jødiske nybyggere later til å velge blant annet malinois som vakt- og angrepshunder i sine settlements. Det jeg fant av bombehundbilder, var labrador og et par malinois. Og israelske redningshunder som jeg fant bilde av, var doberman og schäfer.

Så det var jo interessant å se, hvor blir det av canaanhundene? Så det ER noe med egnethet, trenbarhet, arbeidsvilje over TID, og uansett forhold etc, som gjør at schäfer, malle og labrador på søkssiden kanskje likevel "vinner"? Uansett hvor i verden man ser bilder fra, så dukker iallfall schäfer og malle ustanselig opp... enten det er i India, Afrika eller Kina, og ser rimelig renrasede ut også.

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Én ting er jo å fatte interesse for hundesport og gjøre det beste ut av det man har - og det er jo mange eksempler på at man kan komme riktig så langt med et sånt utgangspunkt.

Noe annet blir jo dersom det virkelig er "alvor" - om man har som hovedambisjon for hundeholdet å hevde seg høyt enten i hundesport eller i tjenestehundsammenheng. For min del ville jeg i alle fall valgt raser man beviselig har fått resultater med såpass mange individer over såpass mange år at man vet at det ikke BARE har med en god fører eller et "positivt utskudd" å gjøre.

Når det er sagt, er det jo kanskje vel så gøy om man klarer å hevde seg med "det lille man har" :)

Jeg har for det meste bare positive erfaringer med MIN dalmatiner som "arbeidshund", men jeg har jo sett det helt motsatte på diverse treff også - hunder som soser lykkelig rundt i sin egen verden uten nevneverdig arbeidslyst eller -evne. Så å generalisere ut fra eget individ blir i mange tilfeller feil det også.

Skrevet

Så sant, så sant Flash. Og så kan jeg bare tilføye at siden jeg ikke tror jeg besitter særlig spesielle evner i praksis, og vil kunne være en så dyktig trener at jeg kan lære kråker å bringe beskjeder og delfiner til å feste spiongreier på skip eller griser til å opptre og mynder til å bli bedre skuespillere enn John Wayne og alt det der de proffe dyretrenerne klarer... så tror jeg at jeg vil velge den hunderasen og de linjene som flest mulig "halv- eller en tiendedels studerte røvere" som meg kan risikere å få til :)

Jeg mener... siden det ikke foreligger noen konkrete avlsplaner eller forsøk med genetisk manipulering for å få frem bedre hundeførere av oss noe mer vanlig utrustede, så får man heller satse på best mulig hund ut fra de forutsetningene!

Skrevet

Heisann

Boxern er en undervurdert bruks hund i Norge. I sverige er de brukt veldig mye, som bruks hund, tjeneste hund, politi hund. i tyskland er det en av de fremste bruks hundene. Det er jo tross alt en bruks hund, som elsker og jobbe. Men i Norge blir du nesten sett rart på om man ønsker og konkurrere i bruks med boxer.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

- Puddelen er undervurdert som lydighetshund (men jeg liker ikke pelsen...)

- Boxer - glade hunder med både lyst og evne, men hva har den nesa på en brukshund å gjøre?

- De mer utradisjonelle retrieverne som curlycoated og chespeak bay? Kjenner dem ikke, bare tipper

- Pumi tror jeg kan bli veldig bra for de med sterke hørselsskader

- Mudi

- Bearded Collie for dem som liker surrete bikkjer med så lang pels at de ikke ser alle forstyrrelsene

- Briard, liker du pelsstell - hvorfor ikke? Kjappe og lærervillige de også

- Riesenscnauzer - bra brukshund, men kanskje litt mye hund i hverdagen for mange

- Dobberman - Ja! Men hvordan er de å motivere? Jeg kjenner dem ikke så godt...

- Vannhundene, får du bort pelsen har du artige, aktive hunder

- Spanieler i de fleste varianter kan man vel få til noe med, men kanskje spes sporaktiviteter

- Hovawarten, mye forskjellig her, men mange som virkelig kan egne seg til brukshunder også!

- Hollandsk gjeterhund

- Lagotto romagnolo, veldig artige hunder jeg tror kunne gjort det bra! (uten at jeg med det sier du vil få en BC)

Syns det er veldig mange store pelshunder som opprinnelig har egenskaper som vil egne seg godt til f.eks. lp, men pga den flotte lange pelsen har de blitt utstillingsavlernes engler og for mye pelsstell og kvistkvast i pelsen for folk som satser på en bruks/lp hund.

Min egen rase (Berner Sennen) kunne jeg aldri tenkt meg å anbefalt til en som ville drive med lp selv om jeg kjenner flere som driver med det, og det er en som har gjort det virkelig bra i agility. Men det er unntakene som gjør det bra. Enten pga individet eller en veldig dyktig eier. Jeg har trent både agility og lydighet med Bernern min, men det stadig tilbakevendende "irritasjonsmomentet" er hvor lang tid jeg må bruke på å få opp motivasjonen hennes i forhold til effektiv trening. Det går jo. Hun lærer lett og er trivelig å trene med, men jeg er glad jeg ikke har telt hvor mange timer som har gått med til bare å øke motivasjonen og få opp farta. Men verdens beste og tryggeste familiehund og turkamerat, det er hun! Alle har sine egenskaper og jeg syns det blir feil å dra frem egenskaper som selvfølgelig ligger der, men ikke er de tydeligste/dominerende frem i lyset fremfor rasens virkelige gode egenskaper.

Skrevet

- Boxer - glade hunder med både lyst og evne, men hva har den nesa på en brukshund å gjøre?

Dette er pågrunn av jakt, da spes bjørne jakt, var så boxerne kunne bite seg fast i bjørnen og pustesamtidig. Dette stammer da fra bullenbeisern, som skal være en utdød rase.

Skrevet

Alaska husky!! De er kjappe,og ekstremt utholdende.Det at folk tror(ihvertfall veldig mange)at de ikke kan brukes til noe annet enn trekking,er utrolig feil!Har nå 50 stykker i min hundegård,og flere av den har bevist at de er gode på andre ting.Tikaani,den ene ledertispa mi,elsker å trene lydighet.Og hun er faktisk mye flinkere enn Schæferen min!Chinook,yngstemann av valpene har et agilitytalent som er helt rått.Han er gal etter godbiter,både ting som kan spises og det mer uspiselige,så med han kan jeg nok få gjort mye.Men de har vansker med å konsentrere seg,så man må være ekstremt tålmodig.Og gjøre ting kjempespennende hele tiden=)

Skrevet

Det meste bunner vel i ambisjoner? Om man bare skal "litt opp i klassene" har man jo et litt større bredde i valg av raser enn om man satser på en landslagsplass eller en god plassering på NM. Det er ikke alle forundt å bli Norgesmester i en eller annen gren. Ikke alle har kunnskapen som trengs, og ikke alle har ambisjoner om det heller.

Man velger nok ikke fransk bulldogg om man ønsker å bli Norgesmester i lydighet, men har man egentlig "behov" for en BC om man ønsker bare å "tusle litt oppover i klassene", og har sansen for helt andre raser?

Tjenestehunder. De går vel egentlig i en litt annen kategori. En tjenestehund har ikke samme mulighet til å gjøre feil som en konkurransehund. På en konkurranse, så får man en null eller en disk om hunden "svikter", mens en tjenestehund kan faktisk få seg selv eller sin fører skadet, i verste fall drept, om den "svikter". Da kan man ikke ha hunder som krever ekstremt med tålmodighet, humoristisk sans etc etc. Det er nok en grunn til at det er de samme rasene som går igjen som tjenestehunder, uansett hvor tilpassa de er til klimaet. Man kan ikke ha en minehund med sær holdning som man trenger en "catcher" til eks...

Skrevet

Hehe, nei, dét skulle vært minehunden sin det...!

Ellers leste jeg i Hundesport om hvordan de norske hundeførerne, politimenn, som dro for å søke etter folk etter tsunamikatastrofen fikk låne en hundevest av et annet lands tropp - en vest som man tredde kjøleelementer ned i som hunden kunne bruke.

Skrevet
Leste i hundesport om minehundene til Norsk Folkehjelp. Hundene de bruker er først og fremst schæfer og malinois. Den største utfordringen for hundene er den sterke varmen. De jobber bl.a i Bosnia, Etiopia og Kambodsja.

Da lurer jeg på (og dette er et spørsmål og ikke en påstand!): Finnes det ikke andre raser som er bedre egnet for å jobbe i varmt klima? Raser som kommer fra sørligere breddegrader har jo gjerne en pelskonstruksjon som er skapt for å tåle varme, i motsetning til raser fra det nordlige Europa. Hadde det vært en idé å prøve ut mer utradisjonelle raser i slike sammenhenger?

Australsk Kelpie og Working Kelpie fungerer også bra i varm vær. Dem er jo avlet til å jobbe i Australia på dagen og dermed har dem hundene som fungerte best i arbeid blitt avlet på. Men det er jo individ forsjeller innen Schäfer og Malle også. jeg har vært med på maller som ikke klarer noe ting når solen steiker i Norge. Mye av arbeidslyst i varmen er jo rett og slett bygget på lysten til å jobbe og at hunden har egenskaper til å presse seg selv for å oppnå ett mål: Belønning.

Jeg opplevde noe morsomt når jeg stilte i Sverige for spesial dommere av min rase (Dommerene var Australske) På beste tispe og hannhund klassene tok dommeren og lot oss løpe og løpe og løpe... Han ville se hvilken hund som fortsatt tok steget ut og fortsatt hadde pågansmot til å fortsette i den heten som var der på utstillingen (Det var sinnsykt varm, folk og bikkjer drakk 1/2l med vann mellom vervene). Dommeren tittet rett og slett etter en av dem egenskapene som AK skal ha og er avlet for å gjøre: Fortsette å jobbe i varmen.

Skrevet
Australsk Kelpie og Working Kelpie fungerer også bra i varm vær. Dem er jo avlet til å jobbe i Australia på dagen og dermed har dem hundene som fungerte best i arbeid blitt avlet på. Men det er jo individ forsjeller innen Schäfer og Malle også. jeg har vært med på maller som ikke klarer noe ting når solen steiker i Norge. Mye av arbeidslyst i varmen er jo rett og slett bygget på lysten til å jobbe og at hunden har egenskaper til å presse seg selv for å oppnå ett mål: Belønning.

Jeg opplevde noe morsomt når jeg stilte i Sverige for spesial dommere av min rase (Dommerene var Australske) På beste tispe og hannhund klassene tok dommeren og lot oss løpe og løpe og løpe... Han ville se hvilken hund som fortsatt tok steget ut og fortsatt hadde pågansmot til å fortsette i den heten som var der på utstillingen (Det var sinnsykt varm, folk og bikkjer drakk 1/2l med vann mellom vervene). Dommeren tittet rett og slett etter en av dem egenskapene som AK skal ha og er avlet for å gjøre: Fortsette å jobbe i varmen.

Kjente jeg fikk veldig sympati for handlerene her! :lol: Hadde segnet om å bedt om nåde lenge før hundene jeg hvertfall :rolleyes:

Skrevet
Kjente jeg fikk veldig sympati for handlerene her! :) Hadde segnet om å bedt om nåde lenge før hundene jeg hvertfall :rolleyes:

Takk for Sympatien! Jeg trodde jeg skulle dø når det sto på. Gele i bena og folk begynnte å snuble rundt. Uten for ringen sto folk klar med vannflasker og skåler. Det var nesten helt vilt :( I midten sto den australske dommeren, i full dress, og holdt på å knekke sammen av latter når enkelte begynnte å gå rundt i ringen istedet for å løpe. Stemingen var bra rundt ringen da :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...