Gå til innhold
Hundesonen.no

Språkreise / 1 år i utlandet


Muffins

Recommended Posts

Har du vært på språkreise? Eller tatt et år i utlandet? Jeg har utrolig lyst til det, men kanskje ikke før etter videregående! Er jo litt skremmende og komme til et helt nytt land, med nytt språk og folk du ikke kjenner :) Men, samtidig utrolig spennende! :) Fortell om dine opplevelser, med vertsfamilie, hvor du dro osv =D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde planer om å ta et år i utlandet 2.året på vgs. Men etter klasseturen i 10.klasse til England var det ikke like attraktivt. Jeg og noen venner bodde hos en familie som var alt annet enn gjestfrie og greie. Aldri mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hverken på språkreise eller utvekslingsår men tre år som student ved et universitet i Wales. Bodde første året på internat (en opplevelse jeg var glad for å ha vært med på, men aldri kunne tenkt meg å gjenta), det andre året delte jeg en leilighet med tre andre jenter og siste året leide jeg et hus sammet med et vennepar.

Et eller flere år i utlandet er absolutt å anbefale! Men jeg tror kanskje man får mer igjen for det om man tar det som en del av høyere utdanning da man gjerne blir litt mer oppmerksom på hva som skjer rundt seg enn når man er tenåring. Selv var jeg så heldig å studere i et multinasjonalt miljø, og vi var en blanding av studenter fra Europa, Amerika og Asia. Utrolig lærerikt og utviklende. I tillegg til det faglige selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerte et halvt år i England, og et år i Australia. Kan ikke annet enn anbefale det, men ville kanskje valgt studiesteder med litt mindre tetthet av nordmenn om jeg skulle valgt på nytt - jeg tror det er lettere å få et skikkelig utbytte av et slikt opphold om det ikke er skandinaver overalt rundt en.

Som "voksen" student (var vel 20 eller noe sånn første gang jeg reiste ut), er man jo ikke prisgitt noen vertsfamilie - men duster (ikke minst i form av hybelhaier og eiendomsmeglere) finnes overalt. Det finnes også fantastiske mennesker overalt. Begge deler kan man lære noe av. Kom dere ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hverken vært på språkreise eller gått et skoleår i utlandet, men det er mange i klassen min som skal ut til neste år (bl.a. til Østerrike, Brasil og Belgia). De fleste finner egne skoler de drar til, men noen drar til skolene min skole har spesielle avtaler med. De som finner egne skoler går enten på helt vanlige skoler eller på såkalte world college med IB, som det fins rundt ti-femten stykker av i verden. Her er det elever fra alle land, og undervisningen foregår på engelsk uansett, etter IB-retningslinjene. Det er IB på skolen min, så jeg veit litt om det, og du må være nokså målrettet og innstilt på å jobbe om du skal klare det bra. Men på en annen side - får du det til har du fått en suveren erfaring og en stor fordel om du tenker på å studere eller jobbe i utlandet senere.

Drar du ut til en skole du har funnet selv, må du passe på at du får de fagene du trenger og nok av dem, slik at de regnes som gyldige her i Norge også. I realfagene går det stort sett greit, siden du antageligvis ville lært mer der enn her, men i f.eks. samfunnsfag er det antageligvis andre prioriteringer og andre ting du lærer, avhengig av hvor du drar. Det er viktig at du undersøker på forhånd om du får det du trenger, og snakker både med rådgiver på din nåværende skole samt den skolen du skal dra til. Norskundervisninga er treårig, så du slipper å få ekstra norskundervisning i utlandet om du kun er borte i andreåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal flytte til Singapore, og bo der i 1 1/2 år. Jeg er nå snart ferdig med 1. termin av vk1/vg2 og skal fullføre videregående/high school der på en internasjonal skole. Har vært der en gang før, en av mine beste venner bor der, og jeg har blitt kjent med et par til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...