Gå til innhold
Hundesonen.no

Språkreise / 1 år i utlandet


Muffins

Recommended Posts

Skrevet

Har du vært på språkreise? Eller tatt et år i utlandet? Jeg har utrolig lyst til det, men kanskje ikke før etter videregående! Er jo litt skremmende og komme til et helt nytt land, med nytt språk og folk du ikke kjenner :) Men, samtidig utrolig spennende! :) Fortell om dine opplevelser, med vertsfamilie, hvor du dro osv =D

Skrevet

Jeg hadde planer om å ta et år i utlandet 2.året på vgs. Men etter klasseturen i 10.klasse til England var det ikke like attraktivt. Jeg og noen venner bodde hos en familie som var alt annet enn gjestfrie og greie. Aldri mer...

Skrevet

Jeg var hverken på språkreise eller utvekslingsår men tre år som student ved et universitet i Wales. Bodde første året på internat (en opplevelse jeg var glad for å ha vært med på, men aldri kunne tenkt meg å gjenta), det andre året delte jeg en leilighet med tre andre jenter og siste året leide jeg et hus sammet med et vennepar.

Et eller flere år i utlandet er absolutt å anbefale! Men jeg tror kanskje man får mer igjen for det om man tar det som en del av høyere utdanning da man gjerne blir litt mer oppmerksom på hva som skjer rundt seg enn når man er tenåring. Selv var jeg så heldig å studere i et multinasjonalt miljø, og vi var en blanding av studenter fra Europa, Amerika og Asia. Utrolig lærerikt og utviklende. I tillegg til det faglige selvsagt.

Skrevet

Jeg studerte et halvt år i England, og et år i Australia. Kan ikke annet enn anbefale det, men ville kanskje valgt studiesteder med litt mindre tetthet av nordmenn om jeg skulle valgt på nytt - jeg tror det er lettere å få et skikkelig utbytte av et slikt opphold om det ikke er skandinaver overalt rundt en.

Som "voksen" student (var vel 20 eller noe sånn første gang jeg reiste ut), er man jo ikke prisgitt noen vertsfamilie - men duster (ikke minst i form av hybelhaier og eiendomsmeglere) finnes overalt. Det finnes også fantastiske mennesker overalt. Begge deler kan man lære noe av. Kom dere ut!

Skrevet

Jeg har hverken vært på språkreise eller gått et skoleår i utlandet, men det er mange i klassen min som skal ut til neste år (bl.a. til Østerrike, Brasil og Belgia). De fleste finner egne skoler de drar til, men noen drar til skolene min skole har spesielle avtaler med. De som finner egne skoler går enten på helt vanlige skoler eller på såkalte world college med IB, som det fins rundt ti-femten stykker av i verden. Her er det elever fra alle land, og undervisningen foregår på engelsk uansett, etter IB-retningslinjene. Det er IB på skolen min, så jeg veit litt om det, og du må være nokså målrettet og innstilt på å jobbe om du skal klare det bra. Men på en annen side - får du det til har du fått en suveren erfaring og en stor fordel om du tenker på å studere eller jobbe i utlandet senere.

Drar du ut til en skole du har funnet selv, må du passe på at du får de fagene du trenger og nok av dem, slik at de regnes som gyldige her i Norge også. I realfagene går det stort sett greit, siden du antageligvis ville lært mer der enn her, men i f.eks. samfunnsfag er det antageligvis andre prioriteringer og andre ting du lærer, avhengig av hvor du drar. Det er viktig at du undersøker på forhånd om du får det du trenger, og snakker både med rådgiver på din nåværende skole samt den skolen du skal dra til. Norskundervisninga er treårig, så du slipper å få ekstra norskundervisning i utlandet om du kun er borte i andreåret.

Skrevet

Jeg skal flytte til Singapore, og bo der i 1 1/2 år. Jeg er nå snart ferdig med 1. termin av vk1/vg2 og skal fullføre videregående/high school der på en internasjonal skole. Har vært der en gang før, en av mine beste venner bor der, og jeg har blitt kjent med et par til.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Da jeg var 15 dro jeg på språkreise til Australia. Dette anbefaler jeg på det sterkeste! Hadde det kjempegøy og lærte mye. Jeg innbiler også at jeg vokste ganske mye på det. Ble mer selvstendig og ansvarlig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...