Gå til innhold
Hundesonen.no

Språkreise / 1 år i utlandet


Muffins

Recommended Posts

Har du vært på språkreise? Eller tatt et år i utlandet? Jeg har utrolig lyst til det, men kanskje ikke før etter videregående! Er jo litt skremmende og komme til et helt nytt land, med nytt språk og folk du ikke kjenner :) Men, samtidig utrolig spennende! :) Fortell om dine opplevelser, med vertsfamilie, hvor du dro osv =D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde planer om å ta et år i utlandet 2.året på vgs. Men etter klasseturen i 10.klasse til England var det ikke like attraktivt. Jeg og noen venner bodde hos en familie som var alt annet enn gjestfrie og greie. Aldri mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hverken på språkreise eller utvekslingsår men tre år som student ved et universitet i Wales. Bodde første året på internat (en opplevelse jeg var glad for å ha vært med på, men aldri kunne tenkt meg å gjenta), det andre året delte jeg en leilighet med tre andre jenter og siste året leide jeg et hus sammet med et vennepar.

Et eller flere år i utlandet er absolutt å anbefale! Men jeg tror kanskje man får mer igjen for det om man tar det som en del av høyere utdanning da man gjerne blir litt mer oppmerksom på hva som skjer rundt seg enn når man er tenåring. Selv var jeg så heldig å studere i et multinasjonalt miljø, og vi var en blanding av studenter fra Europa, Amerika og Asia. Utrolig lærerikt og utviklende. I tillegg til det faglige selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerte et halvt år i England, og et år i Australia. Kan ikke annet enn anbefale det, men ville kanskje valgt studiesteder med litt mindre tetthet av nordmenn om jeg skulle valgt på nytt - jeg tror det er lettere å få et skikkelig utbytte av et slikt opphold om det ikke er skandinaver overalt rundt en.

Som "voksen" student (var vel 20 eller noe sånn første gang jeg reiste ut), er man jo ikke prisgitt noen vertsfamilie - men duster (ikke minst i form av hybelhaier og eiendomsmeglere) finnes overalt. Det finnes også fantastiske mennesker overalt. Begge deler kan man lære noe av. Kom dere ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hverken vært på språkreise eller gått et skoleår i utlandet, men det er mange i klassen min som skal ut til neste år (bl.a. til Østerrike, Brasil og Belgia). De fleste finner egne skoler de drar til, men noen drar til skolene min skole har spesielle avtaler med. De som finner egne skoler går enten på helt vanlige skoler eller på såkalte world college med IB, som det fins rundt ti-femten stykker av i verden. Her er det elever fra alle land, og undervisningen foregår på engelsk uansett, etter IB-retningslinjene. Det er IB på skolen min, så jeg veit litt om det, og du må være nokså målrettet og innstilt på å jobbe om du skal klare det bra. Men på en annen side - får du det til har du fått en suveren erfaring og en stor fordel om du tenker på å studere eller jobbe i utlandet senere.

Drar du ut til en skole du har funnet selv, må du passe på at du får de fagene du trenger og nok av dem, slik at de regnes som gyldige her i Norge også. I realfagene går det stort sett greit, siden du antageligvis ville lært mer der enn her, men i f.eks. samfunnsfag er det antageligvis andre prioriteringer og andre ting du lærer, avhengig av hvor du drar. Det er viktig at du undersøker på forhånd om du får det du trenger, og snakker både med rådgiver på din nåværende skole samt den skolen du skal dra til. Norskundervisninga er treårig, så du slipper å få ekstra norskundervisning i utlandet om du kun er borte i andreåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal flytte til Singapore, og bo der i 1 1/2 år. Jeg er nå snart ferdig med 1. termin av vk1/vg2 og skal fullføre videregående/high school der på en internasjonal skole. Har vært der en gang før, en av mine beste venner bor der, og jeg har blitt kjent med et par til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...