Gå til innhold
Hundesonen.no

Språkreise / 1 år i utlandet


Muffins

Recommended Posts

Skrevet

Har du vært på språkreise? Eller tatt et år i utlandet? Jeg har utrolig lyst til det, men kanskje ikke før etter videregående! Er jo litt skremmende og komme til et helt nytt land, med nytt språk og folk du ikke kjenner :) Men, samtidig utrolig spennende! :) Fortell om dine opplevelser, med vertsfamilie, hvor du dro osv =D

Skrevet

Jeg hadde planer om å ta et år i utlandet 2.året på vgs. Men etter klasseturen i 10.klasse til England var det ikke like attraktivt. Jeg og noen venner bodde hos en familie som var alt annet enn gjestfrie og greie. Aldri mer...

Skrevet

Jeg var hverken på språkreise eller utvekslingsår men tre år som student ved et universitet i Wales. Bodde første året på internat (en opplevelse jeg var glad for å ha vært med på, men aldri kunne tenkt meg å gjenta), det andre året delte jeg en leilighet med tre andre jenter og siste året leide jeg et hus sammet med et vennepar.

Et eller flere år i utlandet er absolutt å anbefale! Men jeg tror kanskje man får mer igjen for det om man tar det som en del av høyere utdanning da man gjerne blir litt mer oppmerksom på hva som skjer rundt seg enn når man er tenåring. Selv var jeg så heldig å studere i et multinasjonalt miljø, og vi var en blanding av studenter fra Europa, Amerika og Asia. Utrolig lærerikt og utviklende. I tillegg til det faglige selvsagt.

Skrevet

Jeg studerte et halvt år i England, og et år i Australia. Kan ikke annet enn anbefale det, men ville kanskje valgt studiesteder med litt mindre tetthet av nordmenn om jeg skulle valgt på nytt - jeg tror det er lettere å få et skikkelig utbytte av et slikt opphold om det ikke er skandinaver overalt rundt en.

Som "voksen" student (var vel 20 eller noe sånn første gang jeg reiste ut), er man jo ikke prisgitt noen vertsfamilie - men duster (ikke minst i form av hybelhaier og eiendomsmeglere) finnes overalt. Det finnes også fantastiske mennesker overalt. Begge deler kan man lære noe av. Kom dere ut!

Skrevet

Jeg har hverken vært på språkreise eller gått et skoleår i utlandet, men det er mange i klassen min som skal ut til neste år (bl.a. til Østerrike, Brasil og Belgia). De fleste finner egne skoler de drar til, men noen drar til skolene min skole har spesielle avtaler med. De som finner egne skoler går enten på helt vanlige skoler eller på såkalte world college med IB, som det fins rundt ti-femten stykker av i verden. Her er det elever fra alle land, og undervisningen foregår på engelsk uansett, etter IB-retningslinjene. Det er IB på skolen min, så jeg veit litt om det, og du må være nokså målrettet og innstilt på å jobbe om du skal klare det bra. Men på en annen side - får du det til har du fått en suveren erfaring og en stor fordel om du tenker på å studere eller jobbe i utlandet senere.

Drar du ut til en skole du har funnet selv, må du passe på at du får de fagene du trenger og nok av dem, slik at de regnes som gyldige her i Norge også. I realfagene går det stort sett greit, siden du antageligvis ville lært mer der enn her, men i f.eks. samfunnsfag er det antageligvis andre prioriteringer og andre ting du lærer, avhengig av hvor du drar. Det er viktig at du undersøker på forhånd om du får det du trenger, og snakker både med rådgiver på din nåværende skole samt den skolen du skal dra til. Norskundervisninga er treårig, så du slipper å få ekstra norskundervisning i utlandet om du kun er borte i andreåret.

Skrevet

Jeg skal flytte til Singapore, og bo der i 1 1/2 år. Jeg er nå snart ferdig med 1. termin av vk1/vg2 og skal fullføre videregående/high school der på en internasjonal skole. Har vært der en gang før, en av mine beste venner bor der, og jeg har blitt kjent med et par til.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Da jeg var 15 dro jeg på språkreise til Australia. Dette anbefaler jeg på det sterkeste! Hadde det kjempegøy og lærte mye. Jeg innbiler også at jeg vokste ganske mye på det. Ble mer selvstendig og ansvarlig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...