Gå til innhold
Hundesonen.no

forvert for førerhund


janne&kenny

Recommended Posts

jeg er syk, og ligger å ser på God morgen norge. der hadde de om fører hunder. det er jo et fantastisk arbeid og tenk hvor mye en hund hjelper et menneske som ikke kan se. jeg tenkte for meg selv at jeg aldri ville ha vert orvert fordi jeg hadde blitt så glad i hunden at jeg hadde ikke klart å levere den fra meg. jeg bor jo ikke i oslo da, men tenk om....

søskenbarnet mitt var forvert. hun synest det var helt topp frem til hunden skulle bort. hun sa hun var instillt på dette hele tiden, men når det kom, så var det så mye verre enn hun trodde. hun var jo så gla i den lille gutten!

men alikevell så kan man få mye erfaring med å ha en slik hund. gå på masse kurs å være sosial med de andre som har fører hunde. å tenk hvor mye man hjelper til med dette! det er jo kjempe bra:) jeg vet ikke hvordan hundene trenes, men er ganske sikker på at hundene har det bra! det er da erfarne hundefolk som trener de opp og de passer på så hunden får et bra liv! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn.. Det er ikke akkurat tiden frem til hunden er to år som jeg synes er de beste;) De som er forverter gjør et utrolig viktig arbeid, men siden jeg selv vil konkurrere og trene aktivt med mine hunder blir det veldig kjedelig å levere hunden tilbake med en gang den er gammel nok til å ha "kommet noen vei".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lyst, men jeg har en mann som ikke orker å levere den fra seg.

OG det ER mye jobb, man blir knyttet til dem og blir tungt å levere tilbake.

Og tenk om hunden ikke kommer til et hjem hvor de virkelig tar seg av den...

jeg er ganske sikker på at de tar godt vare på hunden. tror de får oppfølging uten å være sikker.

Hadde vi ikke hatt så mange hunder fra før av skull jeg gjerne vært fórvert for kommende førerhunder.

det er bra:) du hadde nok gjort en god jobb også! det er jo utrolig bra arbeid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Belgerpia, jeg er hundre prosent enig, det er kun egoisme. Men så lenge livssituasjonen min ikke tillater meg å ha mer enn en, kanskje to, hunder, og jeg ønsker å konkurrere (om jeg bare får tak i en frisk hund til slutt :rolleyes: ) så ville jeg ikke vært det. Hadde situasjonen vært annerledes, hadde jeg hatt tid og mulighet til å både satse og konkurrere med en hund OG være fòrvert for en hund, ja da ville jeg sagt ja på flekken. Jeg hadde ikke hatt så store problemer med å levere hunden fra meg når jeg visste hva slags jobb den skulle gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten det, eller så bli de solgt/omplassert. Skikkelig perfekte familiehunder. None kan kanskje trenes om til å bli hjelpehunder for mennesker med andre handicap enn synet, hvor nøyaktigheten kanskje ikke er like viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan du jo bare redusere antall hunder hjemme hos deg da Belgerpia, så får du mulighet til å hjulpet andre. :)

Nei. Jeg kunne ikke tenkt meg og vært fôrvært selv. Jeg er alt for egoistisk, og har både lyst til å konkurrere OG beholde bikkja mi noen flere år.

Dessuten så hadde jeg ikke kunne tenkt meg og lagt arbeid i en hund i 2 år, og ikke ha mulighet til å være med å avgjøre hvor den havner. Det er ikke bare rosenrødt og glansbilde å være førerhund, og siden enkelte skoler ikke virker å være spesielt kritisk til hvem som får hund, så nei takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

en liten info. mennesker er egoistiske! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:P

Vi hadde også tenkt til det ei gang vi var i oslo, og sov på førerhundskolen, så hadde de just fått valper (Labradoodle) ellr hva det heter..

De var jo så herlige.. men vi gjorde det ikke, siden vi tenkte at det kom til å bli så vansklig å gi den fra seg igjen:P

Men hvis den ikke blir noe bra førerhund, så har jo du første valget på å få den ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne godt tenke meg å være det. Ikke akkurat nå i denne livsfasen, men kanskje senere en gang. Hadde føltes stort å være med på å trene frem en forhåpentligvis kommende førerhund. En førerhund er jo litt av en hjelp for den som er blind. Det hadde vært trist å gi i fra seg hunden, absolutt, men tenk så stolt den dagen den blir godkjent som førerhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...