Gå til innhold
Hundesonen.no

forvert for førerhund


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

jeg er syk, og ligger å ser på God morgen norge. der hadde de om fører hunder. det er jo et fantastisk arbeid og tenk hvor mye en hund hjelper et menneske som ikke kan se. jeg tenkte for meg selv at jeg aldri ville ha vert orvert fordi jeg hadde blitt så glad i hunden at jeg hadde ikke klart å levere den fra meg. jeg bor jo ikke i oslo da, men tenk om....

søskenbarnet mitt var forvert. hun synest det var helt topp frem til hunden skulle bort. hun sa hun var instillt på dette hele tiden, men når det kom, så var det så mye verre enn hun trodde. hun var jo så gla i den lille gutten!

men alikevell så kan man få mye erfaring med å ha en slik hund. gå på masse kurs å være sosial med de andre som har fører hunde. å tenk hvor mye man hjelper til med dette! det er jo kjempe bra:) jeg vet ikke hvordan hundene trenes, men er ganske sikker på at hundene har det bra! det er da erfarne hundefolk som trener de opp og de passer på så hunden får et bra liv! :)

Skrevet

For å si det sånn.. Det er ikke akkurat tiden frem til hunden er to år som jeg synes er de beste;) De som er forverter gjør et utrolig viktig arbeid, men siden jeg selv vil konkurrere og trene aktivt med mine hunder blir det veldig kjedelig å levere hunden tilbake med en gang den er gammel nok til å ha "kommet noen vei".

Skrevet

Jeg har hatt lyst, men jeg har en mann som ikke orker å levere den fra seg.

OG det ER mye jobb, man blir knyttet til dem og blir tungt å levere tilbake.

Og tenk om hunden ikke kommer til et hjem hvor de virkelig tar seg av den...

Skrevet

Jeg hadde ikke taklet å gi den fra meg,å samtidig er det et innmari stort ansvar synes jeg.Det er ikke rom for å gjøre mye feil der,å det er jo viktig å ikke gjøre noe feil når det er førerhunder di skal bli. Synes di som er forverter er ordentlig flinke!

Skrevet

sikkert utrolig spennende og selføgelig veldig lærerikt.. men nei det ville jeg ikke vært, å gi fra meg en hund jeg er utrolig glad i hadde jeg rett og slett ikke taklet..

Men beundrer virkelig de som gjør denne jobben :)

Skrevet

Jeg har hatt lyst, men jeg har en mann som ikke orker å levere den fra seg.

OG det ER mye jobb, man blir knyttet til dem og blir tungt å levere tilbake.

Og tenk om hunden ikke kommer til et hjem hvor de virkelig tar seg av den...

jeg er ganske sikker på at de tar godt vare på hunden. tror de får oppfølging uten å være sikker.

Hadde vi ikke hatt så mange hunder fra før av skull jeg gjerne vært fórvert for kommende førerhunder.

det er bra:) du hadde nok gjort en god jobb også! det er jo utrolig bra arbeid..

Guest Belgerpia
Skrevet

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

Skrevet

Ja, Belgerpia, jeg er hundre prosent enig, det er kun egoisme. Men så lenge livssituasjonen min ikke tillater meg å ha mer enn en, kanskje to, hunder, og jeg ønsker å konkurrere (om jeg bare får tak i en frisk hund til slutt :rolleyes: ) så ville jeg ikke vært det. Hadde situasjonen vært annerledes, hadde jeg hatt tid og mulighet til å både satse og konkurrere med en hund OG være fòrvert for en hund, ja da ville jeg sagt ja på flekken. Jeg hadde ikke hatt så store problemer med å levere hunden fra meg når jeg visste hva slags jobb den skulle gjøre.

Skrevet

Enten det, eller så bli de solgt/omplassert. Skikkelig perfekte familiehunder. None kan kanskje trenes om til å bli hjelpehunder for mennesker med andre handicap enn synet, hvor nøyaktigheten kanskje ikke er like viktig.

Skrevet

Sikkert utrolig spennende og lærerikt. Hvis jeg hadde fått tilbudet så tror jeg kanskje jeg hadde sagt ja.

Men sikkert utrolig fælt og gi dem fra seg etter 2 år da :)

Beundrer dem som tar til seg et sånt ansvar :)

Skrevet

Da kan du jo bare redusere antall hunder hjemme hos deg da Belgerpia, så får du mulighet til å hjulpet andre. :)

Nei. Jeg kunne ikke tenkt meg og vært fôrvært selv. Jeg er alt for egoistisk, og har både lyst til å konkurrere OG beholde bikkja mi noen flere år.

Dessuten så hadde jeg ikke kunne tenkt meg og lagt arbeid i en hund i 2 år, og ikke ha mulighet til å være med å avgjøre hvor den havner. Det er ikke bare rosenrødt og glansbilde å være førerhund, og siden enkelte skoler ikke virker å være spesielt kritisk til hvem som får hund, så nei takk.

Skrevet

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

en liten info. mennesker er egoistiske! :D

Skrevet

Hei:P

Vi hadde også tenkt til det ei gang vi var i oslo, og sov på førerhundskolen, så hadde de just fått valper (Labradoodle) ellr hva det heter..

De var jo så herlige.. men vi gjorde det ikke, siden vi tenkte at det kom til å bli så vansklig å gi den fra seg igjen:P

Men hvis den ikke blir noe bra førerhund, så har jo du første valget på å få den ;P

Skrevet

Kunne godt tenke meg å være det. Ikke akkurat nå i denne livsfasen, men kanskje senere en gang. Hadde føltes stort å være med på å trene frem en forhåpentligvis kommende førerhund. En førerhund er jo litt av en hjelp for den som er blind. Det hadde vært trist å gi i fra seg hunden, absolutt, men tenk så stolt den dagen den blir godkjent som førerhund.

Skrevet

Beundrer de som gjør det, men selv ville ikke jeg(familien) hatt det, har for lite erfaring, og ville bare vært nervøs for å gjøre noe feil. Men det er ikke aktuelt med flere hunder her i huset uansett, så det måtte blitt når jeg flytter ut.

Skrevet

Umulig å gjøre noe slikt per dags dato, med valp å det hele. Men har utrolig lyst til å gjøre det en dag, så vi får se. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...