Gå til innhold
Hundesonen.no

forvert for førerhund


janne&kenny

Recommended Posts

jeg er syk, og ligger å ser på God morgen norge. der hadde de om fører hunder. det er jo et fantastisk arbeid og tenk hvor mye en hund hjelper et menneske som ikke kan se. jeg tenkte for meg selv at jeg aldri ville ha vert orvert fordi jeg hadde blitt så glad i hunden at jeg hadde ikke klart å levere den fra meg. jeg bor jo ikke i oslo da, men tenk om....

søskenbarnet mitt var forvert. hun synest det var helt topp frem til hunden skulle bort. hun sa hun var instillt på dette hele tiden, men når det kom, så var det så mye verre enn hun trodde. hun var jo så gla i den lille gutten!

men alikevell så kan man få mye erfaring med å ha en slik hund. gå på masse kurs å være sosial med de andre som har fører hunde. å tenk hvor mye man hjelper til med dette! det er jo kjempe bra:) jeg vet ikke hvordan hundene trenes, men er ganske sikker på at hundene har det bra! det er da erfarne hundefolk som trener de opp og de passer på så hunden får et bra liv! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn.. Det er ikke akkurat tiden frem til hunden er to år som jeg synes er de beste;) De som er forverter gjør et utrolig viktig arbeid, men siden jeg selv vil konkurrere og trene aktivt med mine hunder blir det veldig kjedelig å levere hunden tilbake med en gang den er gammel nok til å ha "kommet noen vei".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lyst, men jeg har en mann som ikke orker å levere den fra seg.

OG det ER mye jobb, man blir knyttet til dem og blir tungt å levere tilbake.

Og tenk om hunden ikke kommer til et hjem hvor de virkelig tar seg av den...

jeg er ganske sikker på at de tar godt vare på hunden. tror de får oppfølging uten å være sikker.

Hadde vi ikke hatt så mange hunder fra før av skull jeg gjerne vært fórvert for kommende førerhunder.

det er bra:) du hadde nok gjort en god jobb også! det er jo utrolig bra arbeid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Belgerpia, jeg er hundre prosent enig, det er kun egoisme. Men så lenge livssituasjonen min ikke tillater meg å ha mer enn en, kanskje to, hunder, og jeg ønsker å konkurrere (om jeg bare får tak i en frisk hund til slutt :rolleyes: ) så ville jeg ikke vært det. Hadde situasjonen vært annerledes, hadde jeg hatt tid og mulighet til å både satse og konkurrere med en hund OG være fòrvert for en hund, ja da ville jeg sagt ja på flekken. Jeg hadde ikke hatt så store problemer med å levere hunden fra meg når jeg visste hva slags jobb den skulle gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten det, eller så bli de solgt/omplassert. Skikkelig perfekte familiehunder. None kan kanskje trenes om til å bli hjelpehunder for mennesker med andre handicap enn synet, hvor nøyaktigheten kanskje ikke er like viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan du jo bare redusere antall hunder hjemme hos deg da Belgerpia, så får du mulighet til å hjulpet andre. :)

Nei. Jeg kunne ikke tenkt meg og vært fôrvært selv. Jeg er alt for egoistisk, og har både lyst til å konkurrere OG beholde bikkja mi noen flere år.

Dessuten så hadde jeg ikke kunne tenkt meg og lagt arbeid i en hund i 2 år, og ikke ha mulighet til å være med å avgjøre hvor den havner. Det er ikke bare rosenrødt og glansbilde å være førerhund, og siden enkelte skoler ikke virker å være spesielt kritisk til hvem som får hund, så nei takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

en liten info. mennesker er egoistiske! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:P

Vi hadde også tenkt til det ei gang vi var i oslo, og sov på førerhundskolen, så hadde de just fått valper (Labradoodle) ellr hva det heter..

De var jo så herlige.. men vi gjorde det ikke, siden vi tenkte at det kom til å bli så vansklig å gi den fra seg igjen:P

Men hvis den ikke blir noe bra førerhund, så har jo du første valget på å få den ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne godt tenke meg å være det. Ikke akkurat nå i denne livsfasen, men kanskje senere en gang. Hadde føltes stort å være med på å trene frem en forhåpentligvis kommende førerhund. En førerhund er jo litt av en hjelp for den som er blind. Det hadde vært trist å gi i fra seg hunden, absolutt, men tenk så stolt den dagen den blir godkjent som førerhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...