Gå til innhold
Hundesonen.no

For, mengde og kostnader


teresemor

Recommended Posts

Min Dverg får ca 50 g tørrfor for dagen (han er voksen)

Jeg bruker Eukanuba Small Adult. Jeg kan selv styre hva de daglige utgiftene blir etter hvilke størrelse sekk jeg kjøper...3 kg blir dyrere i bruk enn en 15 kg :)

Husk også at foret taper seg i kvalitet når det blir stående lenge. En sekk skal helst ikke stå lengre enn noen uker åpnet, så da er det for oss med mindre hunder best å kjøpe mindre sekker..... Jeg pleier å kjøpe 7,5 kg sekker, men nå har jeg mer enn 1 hund hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk også at foret taper seg i kvalitet når det blir stående lenge. En sekk skal helst ikke stå lengre enn noen uker åpnet, så da er det for oss med mindre hunder best å kjøpe mindre sekker..... Jeg pleier å kjøpe 7,5 kg sekker, men nå har jeg mer enn 1 hund hjemme.

Et godt tørrfor holder seg MYE lenger enn noen uker..-det er også mulig å gå i en dyrebutikk,eller på felleskjøpet og få fatt i en fortønne - vips så er alle problemer løst...

Har selv en valp nå som spiser minimalt i forhold til de voksne,og har kjøpt 15 kg...den kommer til å vare i ca 2 mndr før den er oppspist minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt tørrfor holder seg MYE lenger enn noen uker..-det er også mulig å gå i en dyrebutikk,eller på felleskjøpet og få fatt i en fortønne - vips så er alle problemer løst...

Har selv en valp nå som spiser minimalt i forhold til de voksne,og har kjøpt 15 kg...den kommer til å vare i ca 2 mndr før den er oppspist minst.

OT: Grattis med valp Calina!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt tørrfor holder seg MYE lenger enn noen uker..-det er også mulig å gå i en dyrebutikk,eller på felleskjøpet og få fatt i en fortønne - vips så er alle problemer løst...

Har selv en valp nå som spiser minimalt i forhold til de voksne,og har kjøpt 15 kg...den kommer til å vare i ca 2 mndr før den er oppspist minst.

Det var godt å høre, så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for den 7.5 kg sekken som har stått snart en mnd..... :icon_redface::)

Jeg har fortønne fra Royal Canine...det lyser ikke akkurat kvalitet av den, men er den god nok?

og jeg vil også henge meg på gratulasjoner :) får vi bilder av "lille" Dizel snart eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får somregel fòr fra oppdretteren, greit å bruke det fòret i begynnelsen, og evt gå gradvis over til et annet, jeg anbefaler Royal Canin, den som du får kjøpt hos veterinær (hvite sekker) pga det er mye bedre utnyttelse av det fòret enn det du kjøper i dyrebutikkene. anbefaler dette på det sterkeste hvertfall, de har også fòr for spesifiserte raser, men vet ikke om de har for puddel, men tror det faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det koster 239 for 4 kilo hos dyrebutikken, hos veterinæren koster det bittelitt til, men det anbefales, royal canin er mye bedre hos vetrernæren. bedre utnyttelse av fòret. Er absolutt verdt det! Brukte den vanlige først, men nye jeg byttet over, så fikk Mike mye blankere pels og fine tenner, så jeg bytter ikke til vanlige royal canin, du merker veldig forskjell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det koster 239 for 4 kilo hos dyrebutikken, hos veterinæren koster det bittelitt til, men det anbefales, royal canin er mye bedre hos vetrernæren. bedre utnyttelse av fòret. Er absolutt verdt det! Brukte den vanlige først, men nye jeg byttet over, så fikk Mike mye blankere pels og fine tenner, så jeg bytter ikke til vanlige royal canin, du merker veldig forskjell!

Men er det SÅ mye bedre enn andre kvalitets for, der du nesten får 15kr for samme prisen som du betaler for 4kg? Royal Canin er sikkert veldig bra for det men er helt sikker på att for endel hunder så fungerer ikke dette foret heller. JEG hadde iallefall kommet til å prøvd noen andre fortyper til mer "normale" priser først, hadde ingen av de fungert bra så kunne jeg ha vurdert ett slikt ekstrem for, iallefall ekstremt med tanke på pris..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det SÅ mye bedre enn andre kvalitets for, der du nesten får 15kr for samme prisen som du betaler for 4kg? Royal Canin er sikkert veldig bra for det men er helt sikker på att for endel hunder så fungerer ikke dette foret heller. JEG hadde iallefall kommet til å prøvd noen andre fortyper til mer "normale" priser først, hadde ingen av de fungert bra så kunne jeg ha vurdert ett slikt ekstrem for, iallefall ekstremt med tanke på pris..........

Hvilke andre kvalitets-fór snakker du om da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder kan fint gå på butikkfòr, akurat som noen mennesker fint kan leve på grandiosa og hamburgere (studentene rundt om i landet beviser vel dette). Men for at et fòr skal være skikkelig kvalitet er det endel ting som spiller inn, bl.a blandingsforholdet mellom vegetabilsk og animalsk protein, om det er brukt animalske biprodukter som fjær, nebb, klør, osv. Ut over dette reagerer hunder forskjellig på forskjellig type fòr. De beste fòrene vi har i dag i Norge vil jeg si er RC, eukanuba, Hills, Nutro, V&H, Norweigan Polar osv. Dette er relativt dyre fòr, men det verdt det synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to merker jeg selv har brukt de siste 5 årene. Det ene er Frank's Pro Gold og nå er det mer Brit jeg bruker. Jeg har bare positive erfaringer med disst to merkene selv og da er det ikke bare prisen jeg kikker på. Jeg vet også om mange andre som har veldig gode erfaringer med disse merkene så jeg er overbevist om att iallefall hundene mine ikke hadde hatt det noe bedre med for til 60kr for en kilo.

Jeg kan også komme med ett konkret eksempel på en kammerat av meg som har en stor Sankt Bernard. Den var gansk tynn til den rasen å være og den røytet stort sett hele året, og da var det ikke snakk om bare ett hår i slengen heller. De hadde i nesten tre år vært til flere dyrleger for å se om det var noe de kunne gjøre med dette. De ble anbefalt flere fortyper som skulle være så utrolig bra. Da er det snakk om de forene som dyrlegene selger med stor fortjeneste og som etter min menig er overpriset. Etter å tre år og etter å ha prøvd fem av de mest "annerkjente" merkene kom de mer eller mindre tilfeldig på att de også skulle prøve Frank's Pro. Jeg kjøpte med meg en sekk til dem og det gikk ikke lenge før jeg fikk en telefon om att dette ville de fortestte å prøve. Hunden likte foret veldig godt, han begynte å legge på seg litt og ikke minst, han røytet mye mindre enn han noen gang hadde gjort. Siden nå i sommer så har også de gått over til å prøve Brit foret etter som vi handlet for sammen. Også dette foret fungerer bra på denne hunden.

Jeg kan forstå att de som har hunder med helt spesielle sykdommer kjøper ett for som skal være tilpasset nettopp disse. Tenker da feks på de som har nyresvikt eller er ekstremt allergiske. Men jeg har ikke sansen for de forprodusentene som lager egne for for de ulike rasene. Jeg kan godt finne meg i att det finnes for som er tilpasset litt til de ulike behovene som hundene har, tenker da på valpefor, aktivfor, sensitivfor, slankefor osv. Kan vel også være litt enige med det att de har for som er utviklet for de største rasene vi har men skal alle rasene ha ett eget for har vi dratt det ALT for langt spør du meg. Dette gjør de mest for å kapre noen nye kunder som lar seg "lure" av dette salgstrikset.

Hvilket for folk velger er selvfølgelig helt opp til dem da. Har en hund av en liten rase spiller det vel kke så stor rolle hva en betaler for en sekk med mat heller. Men dere må iallefall ikke tro det att kvaliteten på foret stiger like mye som prisen. Tror de store og kjente merkene bruker ufattelig store summer på reklame og markesføring. Det å ha to helsiders annonser i stort sett alt av hundeblader koster og det er vi som forbrukere som må betale dette til slutt.

Lykke til alle sammen med valget av for. Det er vel bare en måte å finne ut hvilket for som nettopp DIN hund fungerer best på og det er å prøve foret. Samme hvor godt alle andre hunde fungerer så er det langt fra noen garanti for att din hund skal gjøre dette.

Skal ikke dra igang noen debatt om LABB med dette er vel ett godt eksempel på hvor ulike hunder er. Noe bruker dette og synse det fungerer veldig bra mens mange har prøvd dette og funnet ut att det ikke fungere i det hele tatt. Hadde alle hunder vært helt like hadde alt vært enkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med Pål Inge her jeg... Det tørrfòret som fungerer best på Loke er "billigfòret" Olivers.. det er helt overlegent på han. Ja, vi har prøvd de andre dyrere merkene og det gir seg stort sett utslag i dårligere pelskvalitet eller at han rett og slett går for mye ned i vekt. Man kan liksom ikke tvangsfòre dyret heller... Ellers så fungerer både V&H og norwegian Polar godt på han.. Har tidligere hatt en hund som fikk spsite avføringen sin hvis hun fikk annet en Labb.. På samme tid hadde jeg en hannhund som fungerte optimalt på Eukuanuba og nektet å spise labb. Fòret må tilpasses etter hunden, og bikkja spør ikke om prislappen eller hva vetrinæren (som får skolebøkene sponset av fòrprodusenter) mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med Pål Inge her jeg... Det tørrfòret som fungerer best på Loke er "billigfòret" Olivers.. det er helt overlegent på han. Ja, vi har prøvd de andre dyrere merkene og det gir seg stort sett utslag i dårligere pelskvalitet eller at han rett og slett går for mye ned i vekt. Man kan liksom ikke tvangsfòre dyret heller... Ellers så fungerer både V&H og norwegian Polar godt på han.. Har tidligere hatt en hund som fikk spsite avføringen sin hvis hun fikk annet en Labb.. På samme tid hadde jeg en hannhund som fungerte optimalt på Eukuanuba og nektet å spise labb. Fòret må tilpasses etter hunden, og bikkja spør ikke om prislappen eller hva vetrinæren (som får skolebøkene sponset av fòrprodusenter) mener.

Bra det iallefall er en som er litt enig med meg da!

Kan vel også si det att jeg tror hundene har godt av å variere litt når det gjelder for. Kanskje fortinsvis bytte på litt innefor den samme formerket men også bytte til ett helt annet merke, om ikke annet så for en periode slik att hunden får litt variasjon. Heldig vis så er det ingen av de hundene jeg har som reagerer så veldig på forbytte men jeg ser iallefall att de gjerne vil prøve noe nytt. For de som har hunder som er litt mer følsomme på for så skal en vel kanskje være litt mer forsiktig. Men hva er grunnen til att noen har en hund med veldig følsom mage? Har den hunden feks brukt det samme foret hele livet? Har ikke peilig jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så lenge hunden fungerer på det, så er jo fòret godt nok! Men jeg tror kanskje det er en mindre andel hunder som fungerer tilfredsstillende på f.eks butikkfòr eller kanskje også labb, enn det er hunder som fungerer på de mer "vanlige" fòrene. Franks Pro Gold og Olivers er med i mine beregninger om gode fòr og, altså:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to merker jeg selv har brukt de siste 5 årene. Det ene er Frank's Pro Gold og nå er det mer Brit jeg bruker. Jeg har bare positive erfaringer med disst to merkene selv og da er det ikke bare prisen jeg kikker på. Jeg vet også om mange andre som har veldig gode erfaringer med disse merkene så jeg er overbevist om att iallefall hundene mine ikke hadde hatt det noe bedre med for til 60kr for en kilo.

Jeg kan også komme med ett konkret eksempel på en kammerat av meg som har en stor Sankt Bernard. Den var gansk tynn til den rasen å være og den røytet stort sett hele året, og da var det ikke snakk om bare ett hår i slengen heller. De hadde i nesten tre år vært til flere dyrleger for å se om det var noe de kunne gjøre med dette. De ble anbefalt flere fortyper som skulle være så utrolig bra. Da er det snakk om de forene som dyrlegene selger med stor fortjeneste og som etter min menig er overpriset. Etter å tre år og etter å ha prøvd fem av de mest "annerkjente" merkene kom de mer eller mindre tilfeldig på att de også skulle prøve Frank's Pro. Jeg kjøpte med meg en sekk til dem og det gikk ikke lenge før jeg fikk en telefon om att dette ville de fortestte å prøve. Hunden likte foret veldig godt, han begynte å legge på seg litt og ikke minst, han røytet mye mindre enn han noen gang hadde gjort. Siden nå i sommer så har også de gått over til å prøve Brit foret etter som vi handlet for sammen. Også dette foret fungerer bra på denne hunden.

Jeg kan forstå att de som har hunder med helt spesielle sykdommer kjøper ett for som skal være tilpasset nettopp disse. Tenker da feks på de som har nyresvikt eller er ekstremt allergiske. Men jeg har ikke sansen for de forprodusentene som lager egne for for de ulike rasene. Jeg kan godt finne meg i att det finnes for som er tilpasset litt til de ulike behovene som hundene har, tenker da på valpefor, aktivfor, sensitivfor, slankefor osv. Kan vel også være litt enige med det att de har for som er utviklet for de største rasene vi har men skal alle rasene ha ett eget for har vi dratt det ALT for langt spør du meg. Dette gjør de mest for å kapre noen nye kunder som lar seg "lure" av dette salgstrikset.

Hvilket for folk velger er selvfølgelig helt opp til dem da. Har en hund av en liten rase spiller det vel kke så stor rolle hva en betaler for en sekk med mat heller. Men dere må iallefall ikke tro det att kvaliteten på foret stiger like mye som prisen. Tror de store og kjente merkene bruker ufattelig store summer på reklame og markesføring. Det å ha to helsiders annonser i stort sett alt av hundeblader koster og det er vi som forbrukere som må betale dette til slutt.

Hei Pål Inge!

Veldig bra innlegg! Godt å se at det er flere som deler mitt syn angående akkurat dette!

Til tross for at det finnes uttallige aktører på det norske markedet som forhandler Premium Petfood, så er produktene også etter min mening i altfor stor grad overpriset, og vi som sluttbrukere ender opp å betale umenneskelige priser for alfor mange av produktene, i villedelse om det er nødvendig og at pris og flotte helsiders-annonser er synonymt med overlegen kvalitet. ( Og det er jo kanskje ikke så rart, da de fleste av oss vil jo naturligvis det beste for våre firbente venner!)

Det er imidlertidig blitt forsket såpass mye på de fleste kjæledyrs ernæring, at om man f.eks ser på innholdsdeklerasjonen på forkjellige produsenters produkter, så ser man at det i de aller fleste tilfeller er de samme forskningsresultatene som ligger til grunne for sammensetningen av fôret.

Overprisingen og villedelsen skyldes nok i hovedsak markedsføringens krefter, men personlig mener jeg også at dyre-eiernes ”forbrukerråd” (dyrlegestanden), de som burde gått ut og kritisert forholdene, bør ta mye av skylden da de fleste innehar et lite objektivt syn på saken. Dette er mest sannsynlig fordi de selv selger veldig dyrt fôr, og da ikke fôr tilpasset dyr med spesielle lidelser som det ville vært naturlig å handle hos en dyrlege, men også komplette fôrserier, og det selges gjerne da med stempelet ”det beste for hunden”.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt uttafor temaet valpefor dette, men har noen her inne testet disse forene som er spesielt tilpasset ulike hunderaser? Jeg ser att også Lone Star har kastet seg på dette salgstrikset. De har ett for som er for Schæfere og ett som er for Retrivere. Hvis folk da har en hund av disse rasene går å kjøper seg en sekk av dette foret, som utviklet nettopp for denne rasen GARANTERT å få ett for som denne hunde tåler, liker og ikke minst fungerer bra på? Neppe. Tror fremdeles det kommer til å være individuelt hvilke hunder som fungerer på de ulike for sortene og det finnes vel fremdeles ikke ett for som er like bra for alle. Hva kommer til å skje hvis du feks skulle være så uheldig å gi ett Retriver for til feks en Puddel? Er dette foret så ulikt annet for att Puddelen da kommer til å bli syk?

Hva kommer det neste til å bli i de ulike formerkenes kamp for å kapre/lure kundene til seg? Kanskje de kan spesialisere foret slik att det blir en type for de som bor i Oslo og en annen type for de som bor i Trondheim? Kanskje ett sommer og ett vinter for? Hva skal de foreksempel legge mest vekt på om de skal lage ett for som er spesial tilpasset Settere? Er det mest egnet til de som har disse hundene for utstilling slik mange i utlandet har, eller skal det være ett for som er beregnet på de hundene vi bruker på jakt, kanskje flere uker i strekk?

Nei la dere ikke bli lurt av all den reklamen som de ulike forprodusentene kommer med, gjerne over to hele sider i ulike magasiner og blad. Finn dere ett for som nettopp din hund fungerer på og det trenger ikke nødvendig vis å være det som er dyrest i innjøp eller det som har de flotteste annonsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...