Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vet man om man har en dominant valp?


:)Kine

Recommended Posts

Spørsmålet mitt er ganske enkelt. Hvordan vet jeg om valpen min er dominant? Jeg har hørt at man skal legge valpen som en baby i armkroken og se hvor lang tid det tar før den roer seg ned. Jeg har prøvd dette, men det varierer jo så mye! Det er alt fra å roe seg ned med en gang til å protestere i 15 min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel av de som tror at dominans hos hund både er relativt, og først og fremst i forhold til andre hunder av samme kjønn. Hvorvidt en hund blir dominant eller ikke, tror jeg også er et resultat av både arv og erfaring (kanskje mest det første), og må ses i sammenheng med hvilke hunder som inngår i flokken.

Lang tids observasjon av hunden i samspill med andre hunder må til for å si om hunden er utpreget dominant eller ikke. Jeg tror ikke den jevne hundeeier all verdens bruk for den informasjonen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at man skal legge valpen som en baby i armkroken og se hvor lang tid det tar før den roer seg ned. Jeg har prøvd dette, men det varierer jo så mye! Det er alt fra å roe seg ned med en gang til å protestere i 15 min!

om hunden din er dominant eller ikke veit jeg ikke, men at å legge hunden i armkroken for å teste hvor lang tid det tar før den roer seg og utifra det se om hunden er dominant tror jeg mer er en myte. det vil jo helt komme ann på hvor rolig valpen er og hvor vant den er med å slappe av, jeg tror ikke man kan se om hunden er dominant på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i dominant???

Har intrykk av at "dominant" har forskjellig betydning for forskjellige folk. Litt som det er med "lederskap" og andre ord som egentlig ikke sier så mye...

Jeg har liten tro på disse valpetestene. Noe kan den sikkert si om valpen der og da, men en voksen hund er en god blanding av både arv og miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge en valp ligger i armkroken?

Det kan jeg forsikre deg at ikke gir noen som helst resultater i hvorvidt din hund er dominant eller ikke. Det kan handle om hvor aktiv hunden din er, om den er trøtt eller kanskje den til og med er redd og prøver å komme seg fortest mulig vekk.

Jeg tror ikke på dominans mellom hund og menneske. Jeg tror heller det har med hva hunden selv vil, hva den får mest ut av. Kanskje du har en hund som liker og ligge i armkroken, og da vil den forsatt fobli liggende eller så har du en hund som heller vil springe rundt som en gal, og da vil den høyst sannsynlig ikke bli liggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at om du legger en valp på rygg og måler hvor lang tid den bruker på å roe seg ned, så finner du ut hvor trygg den er, ikke hvor dominant den er..

Hvor dominant en hund blir, er vel et resultat av arv, oppdragelse, erfaring og flokksammensetning. En hund som er dominant i en "flokk", er ikke nødvendigvis dominant i en annen. Eldstetispa mi er i utgangspunktet ikke veldig dominant, og der hun vokste opp hadde hun vel minst to tisper over seg i rang. Hos meg derimot, har hun vært eldstetispa hele tiden, og fått lov til å være sjefen av både oss folkene og hundene. Møter hun ei tispe med "mer" i seg derimot, er hun plutselig ikke veldig dominant igjen.

Ovenfor folk finnes hun ikke dominant i det hele tatt..

Valpen her har forøvrig blitt spaghetti så fort man har løftet henne opp, hun stoler fullt og fast på at det går helt fint så hun slapper av når hun løftes opp. Eldstetispa kan ikke fordra å bli løfta i det hele tatt, og ligger helst ikke på rygg - ikke fordi hun er dominant, men fordi hun blir usikker i den situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet mitt er ganske enkelt. Hvordan vet jeg om valpen min er dominant? Jeg har hørt at man skal legge valpen som en baby i armkroken og se hvor lang tid det tar før den roer seg ned. Jeg har prøvd dette, men det varierer jo så mye! Det er alt fra å roe seg ned med en gang til å protestere i 15 min!

Jeg tror ikke du vil få vite det egentlig. Dominant ovenfor hvem? Å ha valpen på fanget kan være nyttig fordi den lærer seg å bli håndtert og ikke minst å roe seg. Jeg tror ingenvalp protesterer heftig sammenhengene i 15 minutter. Inne i mellom er det et eller at par sekunder hvor den er rolig og poenget er da å gripe fatt i de fragmentene. Det er nøkkelen til at den får lov å komme ned. Så bygger man på og valpen lærer seg å bli håndtert og forholder seg rolig.

Dominant? Phø!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en del av valpetester som brukes en god del rundt i verden, der man ser etter initiativ, hvor aktiv eventuelt passiv, hvor mye "fightervilje", evne til å tolerere ulike ting, samarbeidsvilje/egenvilje etc som er i hver valp.

Slike tester er alltid omdiskuterte, men kan også by på endel "pekepinner", tror jeg. Men vitsen er da både å kjenne foreldrenes egenskaper, og å se kullet under ett, ville jeg tro. Alternativt har jeg prøvd å komme på besøk så jeg kan sitte og observere valpene lenge, mens de leker etc. Gode oppdrettere med øye for hund og adferd kan plukke relativt presis ut hvem som er de myke, og hvem som er kullets råtass. Jeg har en av sistnevnte kategori, og det var tydelig fra tidlig av i valpekassa.

Husker med gamlehunden også, der "testet" vi hundene ufrivillig; vi skulle fotografere valpene, tok dem ut, og observerte at mens tre av hannene helst ville inn - det var rått og kaldt en tidlig vår - så ville "min" hannhund fortsette å være ute, og utforsket friskt omgivelsene. Han hadde mer initiativ og pågangsmot enn de andre, det var helt tydelig.

Det er jo et godt, gammelt råd å ta en av de "midlere" valpene, heller enn både den veikeste og den mest frempå, hvis man er en vanlig hundeeier. Men det krever jo at man ser kullet, og ser de ulike momentene inn i en sammenheng - der også det å legge valpen på ryggen inngår. Men ikke bare den ene tingen der!

Vitsen er jo også at man ser det inn i en helhet, og også kjenner linjene bak kullet - da får du det tydeligste bildet. Så vil jo utrolig mye være opp til hundeeier. Men å gi den krevende, bossy hannvalpen i kullet til noen som bare skal ha en "kose- og pusehund"... det går ikke nødvendigvis så bra.

Ellers kan du jo lese mer her:

http://www.kirovet.no/index_page0007.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...