Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vet man om man har en dominant valp?


:)Kine

Recommended Posts

Skrevet

Spørsmålet mitt er ganske enkelt. Hvordan vet jeg om valpen min er dominant? Jeg har hørt at man skal legge valpen som en baby i armkroken og se hvor lang tid det tar før den roer seg ned. Jeg har prøvd dette, men det varierer jo så mye! Det er alt fra å roe seg ned med en gang til å protestere i 15 min!

Skrevet

Jeg er vel av de som tror at dominans hos hund både er relativt, og først og fremst i forhold til andre hunder av samme kjønn. Hvorvidt en hund blir dominant eller ikke, tror jeg også er et resultat av både arv og erfaring (kanskje mest det første), og må ses i sammenheng med hvilke hunder som inngår i flokken.

Lang tids observasjon av hunden i samspill med andre hunder må til for å si om hunden er utpreget dominant eller ikke. Jeg tror ikke den jevne hundeeier all verdens bruk for den informasjonen heller.

Skrevet

Jeg har hørt at man skal legge valpen som en baby i armkroken og se hvor lang tid det tar før den roer seg ned. Jeg har prøvd dette, men det varierer jo så mye! Det er alt fra å roe seg ned med en gang til å protestere i 15 min!

om hunden din er dominant eller ikke veit jeg ikke, men at å legge hunden i armkroken for å teste hvor lang tid det tar før den roer seg og utifra det se om hunden er dominant tror jeg mer er en myte. det vil jo helt komme ann på hvor rolig valpen er og hvor vant den er med å slappe av, jeg tror ikke man kan se om hunden er dominant på den måten.

Skrevet

Hva legger du i dominant???

Har intrykk av at "dominant" har forskjellig betydning for forskjellige folk. Litt som det er med "lederskap" og andre ord som egentlig ikke sier så mye...

Jeg har liten tro på disse valpetestene. Noe kan den sikkert si om valpen der og da, men en voksen hund er en god blanding av både arv og miljø.

Skrevet

Hvor lenge en valp ligger i armkroken?

Det kan jeg forsikre deg at ikke gir noen som helst resultater i hvorvidt din hund er dominant eller ikke. Det kan handle om hvor aktiv hunden din er, om den er trøtt eller kanskje den til og med er redd og prøver å komme seg fortest mulig vekk.

Jeg tror ikke på dominans mellom hund og menneske. Jeg tror heller det har med hva hunden selv vil, hva den får mest ut av. Kanskje du har en hund som liker og ligge i armkroken, og da vil den forsatt fobli liggende eller så har du en hund som heller vil springe rundt som en gal, og da vil den høyst sannsynlig ikke bli liggende.

Skrevet

Jeg vil tro at om du legger en valp på rygg og måler hvor lang tid den bruker på å roe seg ned, så finner du ut hvor trygg den er, ikke hvor dominant den er..

Hvor dominant en hund blir, er vel et resultat av arv, oppdragelse, erfaring og flokksammensetning. En hund som er dominant i en "flokk", er ikke nødvendigvis dominant i en annen. Eldstetispa mi er i utgangspunktet ikke veldig dominant, og der hun vokste opp hadde hun vel minst to tisper over seg i rang. Hos meg derimot, har hun vært eldstetispa hele tiden, og fått lov til å være sjefen av både oss folkene og hundene. Møter hun ei tispe med "mer" i seg derimot, er hun plutselig ikke veldig dominant igjen.

Ovenfor folk finnes hun ikke dominant i det hele tatt..

Valpen her har forøvrig blitt spaghetti så fort man har løftet henne opp, hun stoler fullt og fast på at det går helt fint så hun slapper av når hun løftes opp. Eldstetispa kan ikke fordra å bli løfta i det hele tatt, og ligger helst ikke på rygg - ikke fordi hun er dominant, men fordi hun blir usikker i den situasjonen.

Skrevet

Spørsmålet mitt er ganske enkelt. Hvordan vet jeg om valpen min er dominant? Jeg har hørt at man skal legge valpen som en baby i armkroken og se hvor lang tid det tar før den roer seg ned. Jeg har prøvd dette, men det varierer jo så mye! Det er alt fra å roe seg ned med en gang til å protestere i 15 min!

Jeg tror ikke du vil få vite det egentlig. Dominant ovenfor hvem? Å ha valpen på fanget kan være nyttig fordi den lærer seg å bli håndtert og ikke minst å roe seg. Jeg tror ingenvalp protesterer heftig sammenhengene i 15 minutter. Inne i mellom er det et eller at par sekunder hvor den er rolig og poenget er da å gripe fatt i de fragmentene. Det er nøkkelen til at den får lov å komme ned. Så bygger man på og valpen lærer seg å bli håndtert og forholder seg rolig.

Dominant? Phø!

Skrevet

Dette er en del av valpetester som brukes en god del rundt i verden, der man ser etter initiativ, hvor aktiv eventuelt passiv, hvor mye "fightervilje", evne til å tolerere ulike ting, samarbeidsvilje/egenvilje etc som er i hver valp.

Slike tester er alltid omdiskuterte, men kan også by på endel "pekepinner", tror jeg. Men vitsen er da både å kjenne foreldrenes egenskaper, og å se kullet under ett, ville jeg tro. Alternativt har jeg prøvd å komme på besøk så jeg kan sitte og observere valpene lenge, mens de leker etc. Gode oppdrettere med øye for hund og adferd kan plukke relativt presis ut hvem som er de myke, og hvem som er kullets råtass. Jeg har en av sistnevnte kategori, og det var tydelig fra tidlig av i valpekassa.

Husker med gamlehunden også, der "testet" vi hundene ufrivillig; vi skulle fotografere valpene, tok dem ut, og observerte at mens tre av hannene helst ville inn - det var rått og kaldt en tidlig vår - så ville "min" hannhund fortsette å være ute, og utforsket friskt omgivelsene. Han hadde mer initiativ og pågangsmot enn de andre, det var helt tydelig.

Det er jo et godt, gammelt råd å ta en av de "midlere" valpene, heller enn både den veikeste og den mest frempå, hvis man er en vanlig hundeeier. Men det krever jo at man ser kullet, og ser de ulike momentene inn i en sammenheng - der også det å legge valpen på ryggen inngår. Men ikke bare den ene tingen der!

Vitsen er jo også at man ser det inn i en helhet, og også kjenner linjene bak kullet - da får du det tydeligste bildet. Så vil jo utrolig mye være opp til hundeeier. Men å gi den krevende, bossy hannvalpen i kullet til noen som bare skal ha en "kose- og pusehund"... det går ikke nødvendigvis så bra.

Ellers kan du jo lese mer her:

http://www.kirovet.no/index_page0007.htm

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...