Gå til innhold
Hundesonen.no

store vorter i munnen


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Jeg merket at Mike hadde store vorter i munnen i går, de sitter i "leppa" på innsiden (hvis dere skjønner) det er 4 av de som er svære og grå og som er "sprukket" på størrelsen til en fullvoksen flott. de andre er mindre og svarte. Har merket at han ikke vil ha tørrfòr i det siste, men heller brødskiver...

Hva kan dette være for noet?

Har time hos veterinær kl 17 i dag, men er så nervøs... virker ikke som han har så vondt når jeg tar på dem, veterninæren mente det var en "valpesykdom" han har jo begynt å bli kjønnsmoden nå...

har noen av dere erfaring med dette?

Silje

Skrevet

Det finnes en type munnvorter som skyldes virus hos hund. Tror det kalles "canine viral papilloma" på engelsk. Mener at dette som regel er ufarlig, men at det finnes mer aggressive varianter av dette viruset. Mener å huske at det var noen tilfeller av det blant amerikanske utstillingshunder for en tid tilbake, men har ikke hørt om det her til lands. Ikke meningen å skremme deg, men verd å vite om i hvert fall.

Skrevet

Ja, vet også at hunder kan få virusvorter i munnen, og hos noen blir det helt overgrodd. De pleier normalt å forsvinne av seg selv, men det kan ta litt tid.

Skrevet

Min hund har to grålige vortelignende ting på leppa og innsiden av leppa. Dyrlegen mente dette var sånne sår som vi mennesker også får når vi biter oss i leppa eller inne i munnen. Dette ville gå over av seg selv, men jeg skulle følge med sånn i tilfelle. Hvis det ikke gikk over av seg selv, måtte vi kontakte dyrlegen igjen. Hold oss oppdatert da :)

Skrevet

Vortene du beskriver minner om det som også kalles "pubertetsvorter".

Mange raser får dette rundt 1ste pubertet, de kan variere i størrelse og mengde, men i de aller fleste tilfeller forsvinner de av seg selv!

Min eldste hadde et par stk da han var rundt 9 mnd, de er stygge å se på og hunden kan få litt dårlig ånde, men de er helt ufarlige ellers. Vet at noen veterinærer fjerner disse om de ikke går bort av seg selv, eller om de blir veldig store og på steder som er plagsomt for hunden.

Fortell gjerne hvordan det gikk hos vet-en og hva de sa det kunne være!

TCK

Skrevet

hunden kan få litt dårlig ånde.

Kanskje derfor Kira har fått så dårlig ånde i det siste da. Det kom i alle fall med de derre vortene.

Fortell gjerne hvordan det gikk hos vet-en og hva de sa det kunne være!

Ja, gjør gjerne det :)

Skrevet

Hei.

Vi dri først til en veterinær i Ås i går kl 17, der satt veterinæren i 40 min og leste på nettet om dette, det hun fant ut var at dette var et "pappiloma-virus" mer visste hun ikke, og det tok a 500 kr, får, litt rått syntes jeg men...

Fortvilet ringte jeg rundt til veterinæren for å høre litt.. og vi fikk time hos Alternativ vet. på Lysaker i dag tidlig kl 12.

Det var riktig at dette var et Pappiloma-virus.

Grunnen til at Mike var så uheldig å få dette var pga som dere sikkert vet ble han bitt av den pittbullen, dette har forårsaket seg sånn at han har sliti endel med angst og nervøsitet og det har gjort at imunforsvaret hans ble svekket, derfor har kroppen dannet et virus som har gjort at de "vortene" har kommet.

De kan bli borte, og det kan komme fler, veterinæren ville ikke fjerne de enda, pga da er sjansen større for at de kommer tilbake, og kan forverre seg nedi svelget hans og under tungen.

Fremover skal Mike ha boksmat blandet med Vann og endel medisiner, som skal blandes i "mix-master" så det blir en slags graut som han skal få i seg pga han ikke skal tygge pga vortene er vonde for han, han skal ikke ha harde tyggeleker, så vi fikk kjøpt sånne "moonballs" hos veterinæren.

Vi måtte redusere aktvitet om dagen, han skal ikke bli sliten,varm eller kald eller anstrenge seg mye..pga kroppen skal bruke det han har av energi til å ta til seg medesinen og styrke imunforsvaret. Han får også selvfølgelig smertestillende. Men dette blir 10 harde dager fremover oss, så aktiv som Mike er og vil helst leke og herje hele tiden... og nå må han holdesmest mulig i ro, hun sa vi kunne trene litt hjernetrim hver dag, men kutte mye ned på mosjonen da...

Var ikke helt dette jeg hadde håpet de vortene var, håpet det var noe mindre alvorlig, men oppdaget det heldigvis tidlig nok og sjansen er mindre for at de kan komme tilbake da... men det er stor mulighet for det...

Silje

Skrevet

Vi får krysse fingrene for at kroppen får "tilgang" og hjelper til underveis.

Hold oss oppdatert!

Lykke til, og god bedring til Mike!

Skrevet

Krysser fingre for at Mike kommer seg raskt til hektene igjen. Sa de noe om hvor smittsomt dette er? Selv om mye tyder på at det er Mikes svekkete immunforsvar som er hovedårsak, er det sikkert like greit å begrense kontakten med andre hunder - ikke minst for å unngå at han blir smittet på nytt igjen av kompiser.

Har du forresten mulighet til å legge ut bilder av hvordan dette ser ut?

Skrevet

Vi får krysse fingrene for at kroppen får "tilgang" og hjelper til underveis.

Hold oss oppdatert!

Lykke til, og god bedring til Mike!

Signerer denne :lol: Lykke til, god bedring eller hva man sier i en slik situasjon :)

Har du forresten mulighet til å legge ut bilder av hvordan dette ser ut?

Ja, har du mulighet til å legge ut bilde av vortene? Så jeg kan få sammenlignet og obs på det i fremtiden.

Skrevet

Jeg har dessverre ikke tilgang på digitalkamera, så får ikke lagt inn bilder, men vortene ser ut som små blomkålhoder i størrelse som en stor flått, de er grå. de som ikke er helt utviklet enda er sorte.

Jeg oppfordrer alle til å sjekke munnen til hundene Deres nøye med gjevnlige mellomrom, sjekk under tungen og i halsen.

Dette kan spre seg i svelget, og da er det livstruende.

Silje

Skrevet

Jeg har ikke orket å se så nøye på dem, men det var en hund i parken her som gikk som et j.... vortesvin i munnen. Helt ille. Jeg hadde ikke hørt om det, men begynte å sjekke litt - og ifølge de veterinærene vi fikk tak i, så var det noe som smittet unge hunder (opp til to år), omtrent som herpes, og ja - det var visst veldig smittsomt, hvis kontakten var for eksempel at hundene var "i munnen" på hverandre. Den smittede hunden var en flatcoated, som er ille slikkete - så den fikk smittet i hvert fall en hund, mens eier bare bagatelliserte det og fortsatte å gå i parken. Hans hund hadde vortene i månedsvis.

Jeg har ikke hørt om dette før, fra "gamle dager", så jeg vet ikke om dette er en "ny" smitte som har kommet inn i hundebestanden?

Skrevet

dette viruset er ikke så veldig vanlig... lite kjent i Norge. Det kan være smittefarlig, men det visste de ikke, derfor tar jeg ingen sjanser på det. og Holder han unnaandre hunder nå som han er i den prosessen han er.

Får bare håpe Mike blir fort bedre, for det er et styr å holde han rolig... han har så mye energi og holdt meg oppe i hele natt :lol:

Skrevet

Da får jeg legge ut bilder av hunden min sin munn, så kan du jo sjekke om det er eller ligner på det Mike har? Hvis du hadde giddet å sjekke? Legger vel bilder ut i morgen :D

Skrevet

Good, thanks :) Ble dessverre ikke noe bilder i går, skal få det til så fort som mulig. Må bare krangle med resten av familien om pc'n, hehe :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

hmm... jeg så ingen vorter på det bildet jeg :P

Har den Pappiloma-virus??

Mike sine vorter er som en fullvoksen flott og er grå, formet som en mini blomkål, de har blitt utrolig svære nå, så han skal til operasjon nå snart, men faren for at de sprer seg er dessverre stor da, men nå klarer han så vidt å spise og har problemer med å lukke munnen pga vortene er veldig vonde, han går på smertestillende, men ser ikke ut som de hjelper så mye!

Skrevet

Jepp, var denne jeg mente. Hun har en til, men den er mer inne i munnen og vanskelig å få tatt bilde av. Var råvanskelig å få tatt bilde av denne "greia" også, for jeg måtte strekke og brette ut leppa samtidig som jeg måtte finne et godt lys. Men dette Kira her, de ligner ikke på det Mike har? Disse også er grålige, men pga av lys og blitz så ble de hvitaktige på bildet.

Skrevet

Uff, høres ikke noe særlig. Er glad det ikke er hva Kira har da. Håper virkelig det ordner seg. Men hva hvis dere opererer de bort og de kommer tilbake igjen da? Må dere operere igjen da eller?

Skrevet

sjansen for at de kommer igjen da er store, men hvis han klarer å sprekke en, da er det 100% sjanse at det sprer seg.. det som er livstruende er hvis det kommer ned i halsen og ned i svelget og videre der... man ser det ikke så godt da.. det jeg er mest redd for.

Men vi skal operere nå snart pga han har så vondt og de er så svære atte fy!! ;););)

Skrevet

Jeg må bare spørre jeg Silje.. under forutsetning av at du har forsikring, blir denne operasjonen dekket av det?

Skrevet

jeg har agria forsikring på han, har sendt inn alt fra veterinærene, men har ikke hørt noe fra dem enda, de vet ikke om de dekker dette. Så fort jeg får tilbakemelding som er positiv, så skal Mike rett til operasjon.

Hvis dem ikke dekker det, så tar jeg opp lån, men da vil det ta ca 2 uker... men veterinæren sa at det gikk greit å vente til etter jul!

men håper delvfølgelig at de dekker det da!! For det blir dyrt... fikk en ca pris pr. operasjon, kom på rund 2500-3000 kr, men det er bare en operasjon... de kommer mest sansynlig tilbake, og da må han opereres igjen...

Silje

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...