Gå til innhold
Hundesonen.no

store vorter i munnen


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Jeg merket at Mike hadde store vorter i munnen i går, de sitter i "leppa" på innsiden (hvis dere skjønner) det er 4 av de som er svære og grå og som er "sprukket" på størrelsen til en fullvoksen flott. de andre er mindre og svarte. Har merket at han ikke vil ha tørrfòr i det siste, men heller brødskiver...

Hva kan dette være for noet?

Har time hos veterinær kl 17 i dag, men er så nervøs... virker ikke som han har så vondt når jeg tar på dem, veterninæren mente det var en "valpesykdom" han har jo begynt å bli kjønnsmoden nå...

har noen av dere erfaring med dette?

Silje

Skrevet

Det finnes en type munnvorter som skyldes virus hos hund. Tror det kalles "canine viral papilloma" på engelsk. Mener at dette som regel er ufarlig, men at det finnes mer aggressive varianter av dette viruset. Mener å huske at det var noen tilfeller av det blant amerikanske utstillingshunder for en tid tilbake, men har ikke hørt om det her til lands. Ikke meningen å skremme deg, men verd å vite om i hvert fall.

Skrevet

Ja, vet også at hunder kan få virusvorter i munnen, og hos noen blir det helt overgrodd. De pleier normalt å forsvinne av seg selv, men det kan ta litt tid.

Skrevet

Min hund har to grålige vortelignende ting på leppa og innsiden av leppa. Dyrlegen mente dette var sånne sår som vi mennesker også får når vi biter oss i leppa eller inne i munnen. Dette ville gå over av seg selv, men jeg skulle følge med sånn i tilfelle. Hvis det ikke gikk over av seg selv, måtte vi kontakte dyrlegen igjen. Hold oss oppdatert da :)

Skrevet

Vortene du beskriver minner om det som også kalles "pubertetsvorter".

Mange raser får dette rundt 1ste pubertet, de kan variere i størrelse og mengde, men i de aller fleste tilfeller forsvinner de av seg selv!

Min eldste hadde et par stk da han var rundt 9 mnd, de er stygge å se på og hunden kan få litt dårlig ånde, men de er helt ufarlige ellers. Vet at noen veterinærer fjerner disse om de ikke går bort av seg selv, eller om de blir veldig store og på steder som er plagsomt for hunden.

Fortell gjerne hvordan det gikk hos vet-en og hva de sa det kunne være!

TCK

Skrevet

hunden kan få litt dårlig ånde.

Kanskje derfor Kira har fått så dårlig ånde i det siste da. Det kom i alle fall med de derre vortene.

Fortell gjerne hvordan det gikk hos vet-en og hva de sa det kunne være!

Ja, gjør gjerne det :)

Skrevet

Hei.

Vi dri først til en veterinær i Ås i går kl 17, der satt veterinæren i 40 min og leste på nettet om dette, det hun fant ut var at dette var et "pappiloma-virus" mer visste hun ikke, og det tok a 500 kr, får, litt rått syntes jeg men...

Fortvilet ringte jeg rundt til veterinæren for å høre litt.. og vi fikk time hos Alternativ vet. på Lysaker i dag tidlig kl 12.

Det var riktig at dette var et Pappiloma-virus.

Grunnen til at Mike var så uheldig å få dette var pga som dere sikkert vet ble han bitt av den pittbullen, dette har forårsaket seg sånn at han har sliti endel med angst og nervøsitet og det har gjort at imunforsvaret hans ble svekket, derfor har kroppen dannet et virus som har gjort at de "vortene" har kommet.

De kan bli borte, og det kan komme fler, veterinæren ville ikke fjerne de enda, pga da er sjansen større for at de kommer tilbake, og kan forverre seg nedi svelget hans og under tungen.

Fremover skal Mike ha boksmat blandet med Vann og endel medisiner, som skal blandes i "mix-master" så det blir en slags graut som han skal få i seg pga han ikke skal tygge pga vortene er vonde for han, han skal ikke ha harde tyggeleker, så vi fikk kjøpt sånne "moonballs" hos veterinæren.

Vi måtte redusere aktvitet om dagen, han skal ikke bli sliten,varm eller kald eller anstrenge seg mye..pga kroppen skal bruke det han har av energi til å ta til seg medesinen og styrke imunforsvaret. Han får også selvfølgelig smertestillende. Men dette blir 10 harde dager fremover oss, så aktiv som Mike er og vil helst leke og herje hele tiden... og nå må han holdesmest mulig i ro, hun sa vi kunne trene litt hjernetrim hver dag, men kutte mye ned på mosjonen da...

Var ikke helt dette jeg hadde håpet de vortene var, håpet det var noe mindre alvorlig, men oppdaget det heldigvis tidlig nok og sjansen er mindre for at de kan komme tilbake da... men det er stor mulighet for det...

Silje

Skrevet

Vi får krysse fingrene for at kroppen får "tilgang" og hjelper til underveis.

Hold oss oppdatert!

Lykke til, og god bedring til Mike!

Skrevet

Krysser fingre for at Mike kommer seg raskt til hektene igjen. Sa de noe om hvor smittsomt dette er? Selv om mye tyder på at det er Mikes svekkete immunforsvar som er hovedårsak, er det sikkert like greit å begrense kontakten med andre hunder - ikke minst for å unngå at han blir smittet på nytt igjen av kompiser.

Har du forresten mulighet til å legge ut bilder av hvordan dette ser ut?

Skrevet

Vi får krysse fingrene for at kroppen får "tilgang" og hjelper til underveis.

Hold oss oppdatert!

Lykke til, og god bedring til Mike!

Signerer denne :lol: Lykke til, god bedring eller hva man sier i en slik situasjon :)

Har du forresten mulighet til å legge ut bilder av hvordan dette ser ut?

Ja, har du mulighet til å legge ut bilde av vortene? Så jeg kan få sammenlignet og obs på det i fremtiden.

Skrevet

Jeg har dessverre ikke tilgang på digitalkamera, så får ikke lagt inn bilder, men vortene ser ut som små blomkålhoder i størrelse som en stor flått, de er grå. de som ikke er helt utviklet enda er sorte.

Jeg oppfordrer alle til å sjekke munnen til hundene Deres nøye med gjevnlige mellomrom, sjekk under tungen og i halsen.

Dette kan spre seg i svelget, og da er det livstruende.

Silje

Skrevet

Jeg har ikke orket å se så nøye på dem, men det var en hund i parken her som gikk som et j.... vortesvin i munnen. Helt ille. Jeg hadde ikke hørt om det, men begynte å sjekke litt - og ifølge de veterinærene vi fikk tak i, så var det noe som smittet unge hunder (opp til to år), omtrent som herpes, og ja - det var visst veldig smittsomt, hvis kontakten var for eksempel at hundene var "i munnen" på hverandre. Den smittede hunden var en flatcoated, som er ille slikkete - så den fikk smittet i hvert fall en hund, mens eier bare bagatelliserte det og fortsatte å gå i parken. Hans hund hadde vortene i månedsvis.

Jeg har ikke hørt om dette før, fra "gamle dager", så jeg vet ikke om dette er en "ny" smitte som har kommet inn i hundebestanden?

Skrevet

dette viruset er ikke så veldig vanlig... lite kjent i Norge. Det kan være smittefarlig, men det visste de ikke, derfor tar jeg ingen sjanser på det. og Holder han unnaandre hunder nå som han er i den prosessen han er.

Får bare håpe Mike blir fort bedre, for det er et styr å holde han rolig... han har så mye energi og holdt meg oppe i hele natt :lol:

Skrevet

Da får jeg legge ut bilder av hunden min sin munn, så kan du jo sjekke om det er eller ligner på det Mike har? Hvis du hadde giddet å sjekke? Legger vel bilder ut i morgen :D

Skrevet

Good, thanks :) Ble dessverre ikke noe bilder i går, skal få det til så fort som mulig. Må bare krangle med resten av familien om pc'n, hehe :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

hmm... jeg så ingen vorter på det bildet jeg :P

Har den Pappiloma-virus??

Mike sine vorter er som en fullvoksen flott og er grå, formet som en mini blomkål, de har blitt utrolig svære nå, så han skal til operasjon nå snart, men faren for at de sprer seg er dessverre stor da, men nå klarer han så vidt å spise og har problemer med å lukke munnen pga vortene er veldig vonde, han går på smertestillende, men ser ikke ut som de hjelper så mye!

Skrevet

Jepp, var denne jeg mente. Hun har en til, men den er mer inne i munnen og vanskelig å få tatt bilde av. Var råvanskelig å få tatt bilde av denne "greia" også, for jeg måtte strekke og brette ut leppa samtidig som jeg måtte finne et godt lys. Men dette Kira her, de ligner ikke på det Mike har? Disse også er grålige, men pga av lys og blitz så ble de hvitaktige på bildet.

Skrevet

Uff, høres ikke noe særlig. Er glad det ikke er hva Kira har da. Håper virkelig det ordner seg. Men hva hvis dere opererer de bort og de kommer tilbake igjen da? Må dere operere igjen da eller?

Skrevet

sjansen for at de kommer igjen da er store, men hvis han klarer å sprekke en, da er det 100% sjanse at det sprer seg.. det som er livstruende er hvis det kommer ned i halsen og ned i svelget og videre der... man ser det ikke så godt da.. det jeg er mest redd for.

Men vi skal operere nå snart pga han har så vondt og de er så svære atte fy!! ;););)

Skrevet

Jeg må bare spørre jeg Silje.. under forutsetning av at du har forsikring, blir denne operasjonen dekket av det?

Skrevet

jeg har agria forsikring på han, har sendt inn alt fra veterinærene, men har ikke hørt noe fra dem enda, de vet ikke om de dekker dette. Så fort jeg får tilbakemelding som er positiv, så skal Mike rett til operasjon.

Hvis dem ikke dekker det, så tar jeg opp lån, men da vil det ta ca 2 uker... men veterinæren sa at det gikk greit å vente til etter jul!

men håper delvfølgelig at de dekker det da!! For det blir dyrt... fikk en ca pris pr. operasjon, kom på rund 2500-3000 kr, men det er bare en operasjon... de kommer mest sansynlig tilbake, og da må han opereres igjen...

Silje

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...