Gå til innhold
Hundesonen.no

store vorter i munnen


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Jeg merket at Mike hadde store vorter i munnen i går, de sitter i "leppa" på innsiden (hvis dere skjønner) det er 4 av de som er svære og grå og som er "sprukket" på størrelsen til en fullvoksen flott. de andre er mindre og svarte. Har merket at han ikke vil ha tørrfòr i det siste, men heller brødskiver...

Hva kan dette være for noet?

Har time hos veterinær kl 17 i dag, men er så nervøs... virker ikke som han har så vondt når jeg tar på dem, veterninæren mente det var en "valpesykdom" han har jo begynt å bli kjønnsmoden nå...

har noen av dere erfaring med dette?

Silje

Skrevet

Det finnes en type munnvorter som skyldes virus hos hund. Tror det kalles "canine viral papilloma" på engelsk. Mener at dette som regel er ufarlig, men at det finnes mer aggressive varianter av dette viruset. Mener å huske at det var noen tilfeller av det blant amerikanske utstillingshunder for en tid tilbake, men har ikke hørt om det her til lands. Ikke meningen å skremme deg, men verd å vite om i hvert fall.

Skrevet

Ja, vet også at hunder kan få virusvorter i munnen, og hos noen blir det helt overgrodd. De pleier normalt å forsvinne av seg selv, men det kan ta litt tid.

Skrevet

Min hund har to grålige vortelignende ting på leppa og innsiden av leppa. Dyrlegen mente dette var sånne sår som vi mennesker også får når vi biter oss i leppa eller inne i munnen. Dette ville gå over av seg selv, men jeg skulle følge med sånn i tilfelle. Hvis det ikke gikk over av seg selv, måtte vi kontakte dyrlegen igjen. Hold oss oppdatert da :)

Skrevet

Vortene du beskriver minner om det som også kalles "pubertetsvorter".

Mange raser får dette rundt 1ste pubertet, de kan variere i størrelse og mengde, men i de aller fleste tilfeller forsvinner de av seg selv!

Min eldste hadde et par stk da han var rundt 9 mnd, de er stygge å se på og hunden kan få litt dårlig ånde, men de er helt ufarlige ellers. Vet at noen veterinærer fjerner disse om de ikke går bort av seg selv, eller om de blir veldig store og på steder som er plagsomt for hunden.

Fortell gjerne hvordan det gikk hos vet-en og hva de sa det kunne være!

TCK

Skrevet

hunden kan få litt dårlig ånde.

Kanskje derfor Kira har fått så dårlig ånde i det siste da. Det kom i alle fall med de derre vortene.

Fortell gjerne hvordan det gikk hos vet-en og hva de sa det kunne være!

Ja, gjør gjerne det :)

Skrevet

Hei.

Vi dri først til en veterinær i Ås i går kl 17, der satt veterinæren i 40 min og leste på nettet om dette, det hun fant ut var at dette var et "pappiloma-virus" mer visste hun ikke, og det tok a 500 kr, får, litt rått syntes jeg men...

Fortvilet ringte jeg rundt til veterinæren for å høre litt.. og vi fikk time hos Alternativ vet. på Lysaker i dag tidlig kl 12.

Det var riktig at dette var et Pappiloma-virus.

Grunnen til at Mike var så uheldig å få dette var pga som dere sikkert vet ble han bitt av den pittbullen, dette har forårsaket seg sånn at han har sliti endel med angst og nervøsitet og det har gjort at imunforsvaret hans ble svekket, derfor har kroppen dannet et virus som har gjort at de "vortene" har kommet.

De kan bli borte, og det kan komme fler, veterinæren ville ikke fjerne de enda, pga da er sjansen større for at de kommer tilbake, og kan forverre seg nedi svelget hans og under tungen.

Fremover skal Mike ha boksmat blandet med Vann og endel medisiner, som skal blandes i "mix-master" så det blir en slags graut som han skal få i seg pga han ikke skal tygge pga vortene er vonde for han, han skal ikke ha harde tyggeleker, så vi fikk kjøpt sånne "moonballs" hos veterinæren.

Vi måtte redusere aktvitet om dagen, han skal ikke bli sliten,varm eller kald eller anstrenge seg mye..pga kroppen skal bruke det han har av energi til å ta til seg medesinen og styrke imunforsvaret. Han får også selvfølgelig smertestillende. Men dette blir 10 harde dager fremover oss, så aktiv som Mike er og vil helst leke og herje hele tiden... og nå må han holdesmest mulig i ro, hun sa vi kunne trene litt hjernetrim hver dag, men kutte mye ned på mosjonen da...

Var ikke helt dette jeg hadde håpet de vortene var, håpet det var noe mindre alvorlig, men oppdaget det heldigvis tidlig nok og sjansen er mindre for at de kan komme tilbake da... men det er stor mulighet for det...

Silje

Skrevet

Vi får krysse fingrene for at kroppen får "tilgang" og hjelper til underveis.

Hold oss oppdatert!

Lykke til, og god bedring til Mike!

Skrevet

Krysser fingre for at Mike kommer seg raskt til hektene igjen. Sa de noe om hvor smittsomt dette er? Selv om mye tyder på at det er Mikes svekkete immunforsvar som er hovedårsak, er det sikkert like greit å begrense kontakten med andre hunder - ikke minst for å unngå at han blir smittet på nytt igjen av kompiser.

Har du forresten mulighet til å legge ut bilder av hvordan dette ser ut?

Skrevet

Vi får krysse fingrene for at kroppen får "tilgang" og hjelper til underveis.

Hold oss oppdatert!

Lykke til, og god bedring til Mike!

Signerer denne :lol: Lykke til, god bedring eller hva man sier i en slik situasjon :)

Har du forresten mulighet til å legge ut bilder av hvordan dette ser ut?

Ja, har du mulighet til å legge ut bilde av vortene? Så jeg kan få sammenlignet og obs på det i fremtiden.

Skrevet

Jeg har dessverre ikke tilgang på digitalkamera, så får ikke lagt inn bilder, men vortene ser ut som små blomkålhoder i størrelse som en stor flått, de er grå. de som ikke er helt utviklet enda er sorte.

Jeg oppfordrer alle til å sjekke munnen til hundene Deres nøye med gjevnlige mellomrom, sjekk under tungen og i halsen.

Dette kan spre seg i svelget, og da er det livstruende.

Silje

Skrevet

Jeg har ikke orket å se så nøye på dem, men det var en hund i parken her som gikk som et j.... vortesvin i munnen. Helt ille. Jeg hadde ikke hørt om det, men begynte å sjekke litt - og ifølge de veterinærene vi fikk tak i, så var det noe som smittet unge hunder (opp til to år), omtrent som herpes, og ja - det var visst veldig smittsomt, hvis kontakten var for eksempel at hundene var "i munnen" på hverandre. Den smittede hunden var en flatcoated, som er ille slikkete - så den fikk smittet i hvert fall en hund, mens eier bare bagatelliserte det og fortsatte å gå i parken. Hans hund hadde vortene i månedsvis.

Jeg har ikke hørt om dette før, fra "gamle dager", så jeg vet ikke om dette er en "ny" smitte som har kommet inn i hundebestanden?

Skrevet

dette viruset er ikke så veldig vanlig... lite kjent i Norge. Det kan være smittefarlig, men det visste de ikke, derfor tar jeg ingen sjanser på det. og Holder han unnaandre hunder nå som han er i den prosessen han er.

Får bare håpe Mike blir fort bedre, for det er et styr å holde han rolig... han har så mye energi og holdt meg oppe i hele natt :lol:

Skrevet

Da får jeg legge ut bilder av hunden min sin munn, så kan du jo sjekke om det er eller ligner på det Mike har? Hvis du hadde giddet å sjekke? Legger vel bilder ut i morgen :D

Skrevet

Good, thanks :) Ble dessverre ikke noe bilder i går, skal få det til så fort som mulig. Må bare krangle med resten av familien om pc'n, hehe :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

hmm... jeg så ingen vorter på det bildet jeg :P

Har den Pappiloma-virus??

Mike sine vorter er som en fullvoksen flott og er grå, formet som en mini blomkål, de har blitt utrolig svære nå, så han skal til operasjon nå snart, men faren for at de sprer seg er dessverre stor da, men nå klarer han så vidt å spise og har problemer med å lukke munnen pga vortene er veldig vonde, han går på smertestillende, men ser ikke ut som de hjelper så mye!

Skrevet

Jepp, var denne jeg mente. Hun har en til, men den er mer inne i munnen og vanskelig å få tatt bilde av. Var råvanskelig å få tatt bilde av denne "greia" også, for jeg måtte strekke og brette ut leppa samtidig som jeg måtte finne et godt lys. Men dette Kira her, de ligner ikke på det Mike har? Disse også er grålige, men pga av lys og blitz så ble de hvitaktige på bildet.

Skrevet

Uff, høres ikke noe særlig. Er glad det ikke er hva Kira har da. Håper virkelig det ordner seg. Men hva hvis dere opererer de bort og de kommer tilbake igjen da? Må dere operere igjen da eller?

Skrevet

sjansen for at de kommer igjen da er store, men hvis han klarer å sprekke en, da er det 100% sjanse at det sprer seg.. det som er livstruende er hvis det kommer ned i halsen og ned i svelget og videre der... man ser det ikke så godt da.. det jeg er mest redd for.

Men vi skal operere nå snart pga han har så vondt og de er så svære atte fy!! ;););)

Skrevet

Jeg må bare spørre jeg Silje.. under forutsetning av at du har forsikring, blir denne operasjonen dekket av det?

Skrevet

jeg har agria forsikring på han, har sendt inn alt fra veterinærene, men har ikke hørt noe fra dem enda, de vet ikke om de dekker dette. Så fort jeg får tilbakemelding som er positiv, så skal Mike rett til operasjon.

Hvis dem ikke dekker det, så tar jeg opp lån, men da vil det ta ca 2 uker... men veterinæren sa at det gikk greit å vente til etter jul!

men håper delvfølgelig at de dekker det da!! For det blir dyrt... fikk en ca pris pr. operasjon, kom på rund 2500-3000 kr, men det er bare en operasjon... de kommer mest sansynlig tilbake, og da må han opereres igjen...

Silje

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...