Mynder ikke egnet til lydighet eller?

[meg123]

Har drevet å lest litt om bla whippet nå,å leser mange steder at myndene ikke er noe å satse på hvis man vil gå lydighet.

Er dette sant,å i såfall hvorfor?? Har vel ikke sett noe særlig mynder i lydghetsringen før,men aldri tenkt noe særlig over det før nå.

Men hvis di ikke "passer" til lydighet,hva passer di best til da av hundesporter?

[bardmand]

Lure coursing, utvilsomt. Tror noen har gjort det bra på viltspor også.

[Olsen]

Har hørt om mynder som har tatt appell-merket og også mynder som har drevet med agility, men man trenger visstnok tålmodighet for å trene dem. Tror det er en fordel å kjenne rasen hvis man skal lykkes med trening...

[Bambii88]

Man trenger erfaring med mynder for å kunne heve seg i for eks lydighet. Selvfølgelig kommer det veldig ann på mynderasen og det enkelte individ

De fleste mynderasene var avlet frem for å jakte sammen med fugl på hjort/ulv/gaseller/små vilt/osv. Selvom de var eid av mennesker var de mye mer selvstendige i måten å jobbe på i forhold til for eks border collien. I mange hundre år har man aldri forventet mer av mynderasene enn jakt og sett på de som et statustegn blant rike. Derfor har de også fått den "overlegne minen".

Man kommanderer ikke en mynde til å sitte, man spør pent

[bardmand]

Man trenger erfaring med mynder for å kunne heve seg i for eks lydighet. Selvfølgelig kommer det veldig ann på mynderasen og det enkelte individ

De fleste mynderasene var avlet frem for å jakte sammen med fugl på hjort/ulv/gaseller/små vilt/osv. Selvom de var eid av mennesker var de mye mer selvstendige i måten å jobbe på i forhold til for eks border collien. I mange hundre år har man aldri forventet mer av mynderasene enn jakt og sett på de som et statustegn blant rike. Derfor har de også fått den "overlegne minen".

Man kommanderer ikke en mynde til å sitte, man spør pent

Tja, mynder er kanskje ikke det naturlige valget for noen som vil hevde seg i lydighet, men det er ingen grunn til å gjøre de særere enn de er.

Den "overlegne minen" har nok mindre med eiere og status å gjøre, vil jeg påstå. Mynder jakter først og fremst på synet, og skuer derfor mer ut i horisonten enn de setter nesen i bakken. Det er kanskje en litt mer prosaisk forklaring på holdning og atferd enn at de er "overlegne", men jeg holder nå en knapp på den likevel. Enkelte mynderaser er også mer reservert enn andre. Grunnene er sikkert flere, men det er vel ikke utenkelig at en slik type temperament ble foretrukket av de som ikke ønsket å få verdifulle dyr stjålet.

Det er en fin balansegang det her... På en måte synes jeg det blir feil å promotere mynder som potensielle lydighetsstjerner, på den andre siden er det like feil å bygge opp under myten om at mynder ikke lar seg kontrollere i det hele tatt. En ørkenmynde som eieren ikke har sånn noenlunde kontroll på, blir etter det jeg har lest meg til ikke særlig gammel i ørkenen. Hvilken bruk har man for en hund som jakter milevis unna deg, og ikke kommer tilbake?

[TonjeM]

Må bare smile litt - hva er det med lydighet, agility og terapihunder for den saks skyld, som gjør at når man skal fortelle om en hunderases duglighet så er det liksom så viktig å få med at det finnes et eller annet odde individ som brukes til slikt? Hører aldri noen snakke om gjeting i den sammenheng - "ja, og så finnes det faktisk noen som bruker disse til gjeting", hører aldri det, men det finnes hunderaser som er like lite egnet til lydighet som gjeting..

Vedr mynder så skal man ikke skjære alle myndene over en kam - det er stor variasjon i mynderasene fra de eldste og de mest opprinnelige til de "yngre" mynderasene. Spennet er stort. Jeg tar med basenji i den ene enden av skalaen - basenji regnes som spisshund i Europa mens den i USA tilhører myndene og begge deler er vel like riktig eller like galt - via de eldgamle mynderasene som saluki, azawakh (? hva heter den) til de yngre rasene som whippet og greyhound. Gemyttmessig vil det være ganske så stor forskjell i disse.

Jo mer primitiv og opprinnelig en hunderase er, jo mer reservert er den av natur. Reserverthet er en viktig overlevelsesegenskap - individet som styrter bort til alt og alle ville ikke leve lenge i de mer tøffe miljøene slike hunder stammer fra! Det er ikke slik at man avler frem reserverthet - man avler den heller bort hvis nødvendig. Når det gjelder de opprinnelige mynderasene har man ikke hatt noe problemer med reserverthet slik at det har fått være som det er.

At mynder kan virke "overlegne" synes jeg er veldig feil og si - de synes bare andre ting er viktigere enn å bry seg om menneskers og eventuelt andre hunders gjøren og laden - mynder er ikke fjotter! At de har et verdig kroppspråk følger jo bare av slik de er bygget.

Å skulle bruke mynder til lydighet på konkurransenivå synes jeg egentlig er ganske tullete - skal man satse på lydighet så velger man mer egnede hunder. Mynder er "laget" for helt andre formål slik det er nevnt ovenfor, og hvorfor skal man da mase så fælt med å "forme" en stakkars mynde til noe den ikke er laget for? Skal man på liv og død det, så bør man velge de yngre mynderasene som tross alt har blitt formet for mer kontakt med mennesker enn de aller eldste, opprinnelige rasene - med det mener jeg at jeg tror det er lettere å jobbe med feks en whippet enn en basenji eller saluki i lydighetsringen. Dette med gjentagelser, tusenvis ganger av det samme, langvarige perioder uten belønning som "har stor verdi" for en mynde - slikt er ikke i myndenes natur - for hvorfor skulle det være det? De er laget for å løpe ned bytte primært, mens de gamle mynderasene også har sterke egenskaper i det å søke opp byttet også - og det uten alt for mye menneskeinnblanding. Der myndene kommer fra var man ikke så opptatt av å vekselvirke med hunden, man var mye mer opptatt av hundens iboende jaktegenskaper enn hvor "lydige" de var.

Er man i skauen vil man helst ha en tung firehjulstrekker fremfor en porsche men er man på autobahn i Tyskland så er jo porschen å foretrekke. Det er jo ikke noe i veien for å forsøke porsche i skauen eller kjøre firehjulstrekkeren på autobahn - det går forsåvidt men er jo ikke akkurat optimalt!

[Lotta]

Jeg er langt på vei enig med TonjeM her (selv om jeg sliter litt med basenjien i myndegruppen, jeg da...) - dog er det kanskje relevant å spørre seg hvorfor man bare hører om de "udda" sjeldne tilfellene av whippet og greyhound i lydighetsringen - er det EGENTLIG fordi rasene egner seg lite - eller kan det være fordi de velges av folk (som jeg ) som egentlig ikke er så interessert i slikt?

Jeg mener - den har kanskje et annet syn på (hunde)livet som elsker å se glade atleter i fri flyt over jordene, enn den som får et kick ut av å ha en hund klistret til kneet med et bedende og konsentrert blikk på "mor"?... Eller?

[xxx12345]

Jeg mener - den har kanskje et annet syn på (hunde)livet som elsker å se glade atleter i fri flyt over jordene, enn den som får et kick ut av å ha en hund klistret til kneet med et bedende og konsentrert blikk på "mor"?... Eller?

Det ene trenger vel ikke utelukke det andre?..

[Lotta]

Det ene trenger vel ikke utelukke det andre?..

Mnei - kanskje ikke? Jeg er jo av den klare oppfatning at det er store forskjeller på hunderaser, deres temperament og egenskaper, ikke minst pga den historiske utviklingen som ToneM beskriver her, f eks - men at "vestlige" mynder skal være helt "blåste i pappen" går jeg ikke med på (men mange av dem har nok veldig "ulydige" eiere ) ...

Bare en tanke, selvsagt... For man kjøper ikke mynde om man har ambisjoner om å bli verdensmester i lydighet - nei...

[Mirai]

Å velge en mynde FOR å gå lydighet med den er jo ikke et logisk valg, jeg mener, det finnes jo så mange andre raser som egner seg bedre. Men har man en mynde og den er litt småegnet, så er det vel bare å trene.

Jeg trener jo lydighet selv, men jeg skal innrømme at det er veldig på hennes premisser. Det finnes dager der jeg ser på dyret at ingenting vil nytte, og dager der hun er helt super. Problemet er at man aldri vet når disse dagene kommer

Det finnes forskjellige utfordringer ved hver gruppe/rase, og sånn er det bare. F. eks brukshunder må man vel være flink til andre ting enn å med vilje øke intensiteten, enn på en ulvehund som egentlig ikke er interessert

[akela]

Jeg tror man skal skille mellom hverdagslydighet og konkurranserettet lydighet og lignende. For det ER jo kjent, da, at selvstendige hunder - enten det er mynder eller elghunder eller hva det måtte være, som er avlet for selvstendighet på grunn av opprinnelig jaktform, der de måtte operere relativt uavhengig av fører - ER ikke så greie å trene lydighet med.

Enhver rase har gjerne et stjerneeksempel eller to, som salukien som kom seg til klasse 3. Men den eieren var så dyktig, at vedkommende antagelig ville klart det meste... og sikkert vært i norgeseliten med en mer egnet rase. Men man kommer jo ikke bort fra at flertallet av salukiene aldri ville kommet seg dithen... og kanskje heller ikke ville likt det "maset".

Mynder er ikke de enkleste å belønne, de går fort lei - du kan kaste ballen en gang og de løper, kanskje gang nummer to, men tredje gang... ha ha, hent den sjøl <_<

Ikke alle er like glade i mat, og i hvert fall ikke i repetisjoner. Men de har andre sterke sider - som for eksempel en personlighet som ikke gjør at de til enhver tid dilter i hælene på eier, men lever et liv litt parallelt til deg. For det er noe å sette pris på; har man gjeterhunder som er intenst fokusert på eier, så kan det bli litt anstrengende å være eneste "ledestjerne" for alt som er moro.... En mynde kan godt pusle litt for seg selv, eller bare ligge og stirre ut i luften... og det er blant deres særpreg, som bør settes pris på.

Nå tror jeg at noen av aktivitetene er bedre enn andre; agility og blodspor vil antagelig ligge endel mynder bedre for hjertet enn reinspikka lydighet. Men likevel... så ER de ikke de "beste" hundene å velge. Snakket med en ridgebackeier om dette, de har jo mye av det samme - ikke så lette å motivere alltid, og særegne personligheter.

Det jeg tror er saken man bør tenke på, er dette: Liker man rasen FØRST, og har det å drive en hundesport lenger ned på listen - eventuelt bare som et aktivitetstilbud til hunden, så er det greit å prøve seg frem. Går det ikke så bra, og hunden ikke helt trives med det, så blir det ikke noe savn for eieren.

Men er man oppsatt på å trene, og har ambisjoner, så kan det fort komme til å kollidere - først med rase, så kanskje også med individ. Og kanskje man blir frustrert, presser hunden... det er ikke noe koselig for noen av partene.

Forskjellen i såkalt hverdagslydighet og konkurranselydighet ligger jo i dette med krav om perfeksjonisme, og til treningsvillighet.

Men for eksempel kan jeg ikke se noen grunn til at en whippet ikke skal være like så hverdagslydig som en hvilken som helst gjeterhund - at den skal kunne gå mye løs, at man skal kunne ha en god innkalling på den, og så videre. Har kjent flere greyhounds som har fungert helt "som alle andre"! Og får man en innkalling, og en hund som er vant til å være løs, så får den et bedre myndeliv - avhengig som de er av å få løpe fritt jevnt.

Det er mange myter om ulike raser, og man skal kanskje ikke gå for langt ut i noen ytterlighet - enten det er å hevde at "alle raser egner seg til alt", eller det er å si at "nei, de er sånn eller slik så det er ikke noe vits i å prøve å få dem lydig engang, de er frie personligheter".

PS. Når det gjelder dette med basenji i myndegruppen, så er vel begrepet "hounds" - som er gruppen den går i over there - atskillig videre enn vårt smalere (!) begrep "mynde".

[xxx12345]

Bare en tanke, selvsagt... For man kjøper ikke mynde om man har ambisjoner om å bli verdensmester i lydighet - nei...

Nei, det er sant. Men jeg siktet heller til "den har kanskje et annet syn på (hunde)livet som elsker å se glade atleter i fri flyt over jordene, enn den som får et kick ut av å ha en hund klistret til kneet med et bedende og konsentrert blikk på "mor"?". Å trene lydighet trenger slett ikke å bety at man ikke lar hunden løpe, og slik sett så utelukker ikke det ene det andre

[TonjeM]

PS. Når det gjelder dette med basenji i myndegruppen, så er vel begrepet "hounds" - som er gruppen den går i over there - atskillig videre enn vårt smalere (!) begrep "mynde".

Nei, basenjien inngår spesifikt i gruppen "sight hounds" der borte, og det er myndegruppen såvidt jeg vet. Videre er den amerikanske basenjiklubben tilsluttet det amerikanske "lurecoursing forbundet" (sukk, jeg er ikke god på hva ting heter..) hvor kun mynder har tilgang å delta. Lurecoursing er en svært populær basenjispport "over there". Her i Norge har det vært et par forsøk på lurecoursing med basenji i samarbeid med myndeklubben (heter den det mon tro), men basenjier er få og norske basenji-eiere synes ikke interessert i sporten - eller de har det som meg - et litt aldrende dyr som er altfor nervøs og aggressiv til at man vil utsette stakkaren for noe den vil oppfatte som en enorm påkjenning.

På den internasjonale basenjilista er det mange og lange diskusjoner om hvor basenjien mest hører hjemme.. et moment for at den er egentlig mynde er at den har "double suspension galopp" - et punkt hvor jeg detter av lasset må jeg innrømme - men det er noe med at myndene har "double suspension galopp" hvilket andre hunder ikke har. Basenjien løper slik, men siden den ikke har så lang eller hellende rygg på enden (eller noe i duren der) så ser ikke galoppen dens direkte ut som greyhound-galopp - men er det visst allikevel! Personlig kan jeg bare si at de løper "rart" når de løper full ut, men klarer ikke å sette fingeren på hva det er.. det er kanskje denne doble fusjeopphengsgreia (kanskje de med mynder vet mer og kan forklare bedre om dette med løpestilen).

Et annet pkt som tilsier at basenjien kanskje heller burde vært i myndegruppen enn spisshund, er jaktformen - det er mynde fullt ut visstnok. Vår lille basenji brukes jo aktivt til jakt - hun lokaliserer byttet først - sniker seg innpå som en annen liten feilfarget minigepard - og så er det en fartseksplosjon hvor hun søker å løpe ned byttet. Det lykkes dårlig med skogsfugl, men funker bedre på hare - skjønt da ender det noen ganger opp med at basenjien tar haren. Heldigvis er hun myk i munnen, så den slipper unna med skrekken.. (godt man har en god slipp kommando!). Rådyr og sånt tør jeg ikke tenke på - det har hun ikke fått anledning til å jakte på løs, men jeg tviler ikke- jaktmønstret vil være det samme.

Fysisk har basenjien svært godt syn, den er faktisk ganske så langbent - mye mer enn spisshunder pleier å være - og den har den dype brystkassen og smale midjen, men selvfølgelig i forhold til de renspikka myndene er det jo en ordentlig klump!

Argumenter for at den bør tilhøre spisshund-gruppen, er egentlig ganske få. Før så gikk det på teorien om at spisshunder er mer opprinnelige enn mynder men det er jo blitt skikkelig tilbakevist av DNA studier som viste at feks saluki er en eldgammel rase (men dog ikke så gammel som basenji) akkurat som shiba inu er også en svært så opprinnelig rase, dvs både mynder og spisshunder har funnets siden "tidenes morgen" slik at tilhørigheten kan ikke baseres på at den ene hundetypen er mer opprinnelig enn den andre. Så i spisshund argumentasjonen gjenstår egentlig bare krøllhalen..

Selv er jeg ikke så fryktelig opptatt av det - jeg tror basenjien faktisk er en "mellomform" og at den egentlig ikke kan tilordnes den ene eller den andre gruppen helt unikt. Allikevel tror jeg det kanskje hadde vært fint om basenjiene egentlig ble lagt inn i myndegruppen - det har noe med hva man forventer av en hunderase og i min oppfattning så synes "myndefolket" ofte å ha en langt større forståelse for sine hunders egenskaper enn det folk forventer av "en spisshund". Tror det hadde vært bedre for mange basenjier og deres eiere om forventningene til "hverandre" samsvarte litt mer!

[Lotta]

Nei, basenjien inngår spesifikt i gruppen "sight hounds" der borte, og det er myndegruppen såvidt jeg vet. Videre er den amerikanske basenjiklubben tilsluttet det amerikanske "lurecoursing forbundet" (sukk, jeg er ikke god på hva ting heter..) hvor kun mynder har tilgang å delta. Lurecoursing er en svært populær basenjispport "over there". Her i Norge har det vært et par forsøk på lurecoursing med basenji i samarbeid med myndeklubben (heter den det mon tro), men basenjier er få og norske basenji-eiere synes ikke interessert i sporten - eller de har det som meg - et litt aldrende dyr som er altfor nervøs og aggressiv til at man vil utsette stakkaren for noe den vil oppfatte som en enorm påkjenning.

På den internasjonale basenjilista er det mange og lange diskusjoner om hvor basenjien mest hører hjemme.. et moment for at den er egentlig mynde er at den har "double suspension galopp" - et punkt hvor jeg detter av lasset må jeg innrømme - men det er noe med at myndene har "double suspension galopp" hvilket andre hunder ikke har.

Basenjien løper slik, men siden den ikke har så lang eller hellende rygg på enden (eller noe i duren der) så ser ikke galoppen dens direkte ut som greyhound-galopp - men er det visst allikevel! Personlig kan jeg bare si at de løper "rart" når de løper full ut, men klarer ikke å sette fingeren på hva det er.. det er kanskje denne doble fusjeopphengsgreia (kanskje de med mynder vet mer og kan forklare bedre om dette med løpestilen).

EDIT: En rask sjekk hos The American Kennel Club viser forresten at basenjien "over there" er klassifisert som "Hound" (ikke spesifikt "sighthound"...) sammen med bl a dachs og petit basset griffon vendeen, otterhund, og whippet...

EDIT2: Ser at basenji omtales som sighthound i forbindelse med LC i USA... Merkelig

Double suspension galopp betyr at hunden under 2 ulike momenter i gangarten har alle bena over bakken. Galopp er ellers en 3 punkts gangart (alle som har klappet hendene sammen deretter 1 hånd på hvert lår for å lage "hesteløpslyder" vet hva jeg mener) - i double supspension gallop har hundene 0 bakkekontakt når de er helt utstrekt og de har utrolig nok heller ikke bakkekontakt når bakbena strekkes forbi frambena til neste skritt...

For alle som er interessert i sammenhengen mellom hunders bevegelser og anatomi anbefales forøvrig boka

Canine locomotion and gait analysis...

Fysisk har basenjien svært godt syn, den er faktisk ganske så langbent - mye mer enn spisshunder pleier å være

Åh?

Argumenter for at den bør tilhøre spisshund-gruppen, er egentlig ganske få. Før så gikk det på teorien om at spisshunder er mer opprinnelige enn mynder men det er jo blitt skikkelig tilbakevist av DNA studier som viste at feks saluki er en eldgammel rase (men dog ikke så gammel som basenji) akkurat som shiba inu er også en svært så opprinnelig rase, dvs både mynder og spisshunder har funnets siden "tidenes morgen" slik at tilhørigheten kan ikke baseres på at den ene hundetypen er mer opprinnelig enn den andre. Så i spisshund argumentasjonen gjenstår egentlig bare krøllhalen..

Jeg trodde basenjien var klassifisert som urhund hos FCI jeg... ?

Selv er jeg ikke så fryktelig opptatt av det - jeg tror basenjien faktisk er en "mellomform" og at den egentlig ikke kan tilordnes den ene eller den andre gruppen helt unikt. Allikevel tror jeg det kanskje hadde vært fint om basenjiene egentlig ble lagt inn i myndegruppen - det har noe med hva man forventer av en hunderase og i min oppfattning så synes "myndefolket" ofte å ha en langt større forståelse for sine hunders egenskaper enn det folk forventer av "en spisshund". Tror det hadde vært bedre for mange basenjier og deres eiere om forventningene til "hverandre" samsvarte litt mer!

Helt ot, fortsatt ... Av en eller annen grunn mistenker jeg at basenjien ikke vil bli ønsket varmt velkommen i myndegruppen, her fant jo ikke FCI plass til de virkelige urmyndene engang...

[meg123]

Takk for svar alle sammen! Det var interresant lesning!

[Lotta]

Jeg elsker som kjent greyhounds og fant disse linkene som viser hva double suspension gallop er IRL:

Bilde nr 5 ovenfra i denne linken viser det samlede "svevemomentet":

http://www.greyhoundclubofamerica.org/greyhound-type.html

og her; klikk på "Lure coursing" så ligger det et fantastisk bilde av en greyhound i "utstrakt svevemoment"!

http://www.greyhoundklubben.com

Enjoy