Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Bilder av de små underverkene er nå ute på det store nettet.. Her: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...upsnewborn.html

5 stk - 3 hanner, 2 tisper, en av gutta (Jake) er brun/hvit resten er sort/hvite.

Justin (den største gutten) har "litt mye" hvitt på kantene av øreflippene sine - og generelt sett har de alle store hvite tegninger.

Jolie (den største tispen) er vel den andre valpen jeg noensinne har fått som faktisk har (litt) pigment på nesen - vanligvis er de alle ganske så deilig rosa, ja...

Jake (den brune) var så mørk at det tok flere sekunder før jeg oppfattet at han faktisk ikke var sort.. OK, det var jo som våt og helt nyfødt - nå er han klart brun! Sjelden jeg får nærmest "ståpels" i nakken av nyfødte valper - men han er en slik... Og det er IKKE det at jeg er "fargeblind", da jeg jo egentlig ikke er så fryktelig glad i brunt... Hadde han vært blå hadde jeg jo bare vært nødt til å beholde han..

Til utstilling er det PENT med hele hvite krager, hvite framben og skikkelige (helt) hvite barter/skjegg og bliss. Avlsmessig er man klar over at jo mere de har - jo mere kan de (teoretisk sett) gi til barna sine..

Men dette er hva jeg kaller et skikkelig "flashy" kull, og jeg er veldig fornøyd med dem.

Mitten har blitt luftet en gang - og forsøkt luftet en gang til. Men det regner ute - og da kan jo ikke "pene damer" gå ut, må man jo skjønne...

Hun har spist to brødskiver tidligere i dag, og til "middag" fikk jeg servert pannekaker.. Mitten og jeg delte på disse - så da får man bare håpe på at magen holder...

Litt om fødselen - ble jo bare kort-korte beskjeder der mens det sto på...

Hun hadde skikkelig vonde veer kanskje i 10 min - og plupp kom den første valpen (Jared).. Mitten skjønte ikke bæret, så jeg fjernet hinnen rundt valpen, klippet navlestrengen. Lot morkaken (alle valper har hver sin) ligge igjen i tilfelle Mitten ville ha den.

Høres (og ser) ekkelt ut at tispene spiser disse - men de er fulle av proteiner og annet "snadder" - så tispene kan gjerne spise noen slike.. For mange kan bli litt tøft for magen, men jeg lot henne i alle fall få tilbudet.. Dette tok hun meg IKKE opp på, så jeg kastet den i søpla..

Valp nr 2 var den døde lille blå tispen. Hun var jo så søøøøt... selvsagt.. Jeg (og min mor som var her hele tiden) prøvde å massere liv i den, "slynget" henne for å få ut vann av lungene, knadde og holdt på med henne. Hun viste aldri noe livstegn - ikke engang et forsøk på å puste - så hun var nok ganske så steindød når hun kom ut.. Jeg tror det var noe annet rart med henne også, da hun hadde nærmest ikke noe pels på kroppen. så det var troligvis greit at hun ikke overlevde fødselen - også måtte man kanskje måtte vurdere å avlive henne etterpå..

Valp 3 - Justin - stor klump.. Han pep før man hadde fått hele han ut av hinnen han ble født med, og Mitten spise også hans morkake (og den blå tispens)..

Valp 4 - Jake - den brune.. Wow, for en glede å ta imot noe så nuttete... Forhåpentligivs er han velkonstruert og ser like fin ut når han kommer seg på bena også.

Valp 5 - Jessica - første tispen, og jubel i taket! Men hun var jo så "ekstremt" liten og tynn, så jeg tenkte nok at hun neppe var helt frisk.. Men idet hun var tørket (hadde ganske mye slim i svelget, måtte "slynges" og det boblet skikkelig ut av nesen hennes), la jeg henne ned sammen med brødrene - og OJ DA hvilken fart hun fikk! Hun "ilte" (så mye en nyfødt valp kan ile..) bort til en pupp - og der hang hun.. Så der var det livsvilje, ja!

Hun gikk opp rundt 15 gram på sine to første timer i livet... (Og spiser fortsatt...)

Valp 6 - Jolie - stooor tispe. Var et sekund redd for å få nok en hannhund - men neida. Lang og ser veldig vakker ut.

Også "navnene" deres, da..

De MÅ ikke hete dette hos sine nye eiere, eller noe slikt - de kommer heller ikke å bli reg. med disse navnene. Men vi setter alltid kallenavn på valpene som vi bruker for å skille dem ad.

Denne gangen ble det Hollywood-kjendiser som fikk "trå til" - men det er første gangen vi har greid å finne tilstrekkelige navn på samme bokstav, da.. Vi kom på Jared, Jake og Jolie - og "slet" litt mere med de tre andre..

De er da oppkalt etter hhv. Jared Leto, Justin Timberlake, Jake Gyllenhaal, Jessica Simpson og Angelina Jolie..

Vi leter fortsatt etter reg.navn.. Jeg følger normalt sett ikke bokstaver - men tema'er. Alle valpenenavnene mine kan dere se her: http://www.taildown.homestead.com/All-litters.html.

Kun tre kull har jeg hatt "bokstavnavn" (dvs samme bokstav) - det andre kullet mitt (I-kull etter mors navn), og det 5. og 7. kullet.

Dette skulle da egentlig være et I-kull (9 kull - 9 bokstav i alfabetet), men I-navn hadde jeg jo på mitt andre kull..

Så vi får prøve å finne noe tema for dette.. Mye morsommere med slike navn!

De tre andre hundene her hjemme er for tiden dypt "indignert og vonbråtne". De har vært forvist til kjøkkenet hele dagen.. Huff og huff - staaaakars små..

Jeg har en bitteliten leilighet bestående av 4 rom.. Kjøkken (inngangsdør i det ene hjørnet og døråpning uten dør til stua i det andre hjørnet). Stua har tre i dør inn til badet og inn til soverommet. That's it.. Mellom kjøkken/stue og stue/soverom har jeg barnegrinder montert - sånn "i tilfelle".. Og akkurat nå vil jeg ikke ha de tre stående og "henge" utenfor grinden inn til soverommet - hvor Mitten har bebisene sine.

Ergo har Mitten soverommet og stua - men hun rører seg jo ikke utenfor valpekassen engang, da..

Så nå er det bare å passe på at hun ikke trår på bebisene, eller legger seg på noen av dem.. Det virker som om hun har "sådär" kontroll, men dette er jo helt nytt for henne også, da.

Så jeg sitter her inne ved PC'n og har sendt tekstmeldinger og mailer i hundretall nå..

Videre oppdateringer kommer selvsagt! (Kanskje valpene skulle hete noe med Zone = Sonen.. :huh:

Siri - ja "bareHans" her inne er "vår" Hans (eier av Scott, pappa'n til valpene - Siri kjenner han fra før). Han jobber i kveld/natt - så vi hører nok ikke noe i fra han her i kveld.. Men han har fått "noen" tekstmeldinger av meg i dag, da..

Ha en riktig fin kveld - her koser vi oss med ny-fødinger!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Aaawwwwwwwwww - Grattis Susanne.... hellandussen.............

Tror kanskje jeg må hive meg med Ingjerd for å knipe på Mittenbebiser om en fem seks ukers tid altså........

...og den ER brun - hvor kult er det liksom.............. he he he he - du må jo snart ha en arving så hvorfor ikke en brun en? *fnis*

De ser riktig så fine ut...... :huh:

Skrekkelig morsomt forresten å se at de faktisk ER svarte når de er født liksom he he he he jeg sliter fortsatt med farger på beardiser - 10 grå hunder foran meg og så sier noen - nei, de er sorte og den er blå... jaaaaavelllll he he he he he - men jeg skal tro deg nå når du sier de er sorte liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes liksom jeg har vært med på min første valpefødsel jeg :huh: Var kanskje ekstra engasjert siden jeg skal få en beardisvalp i løpet av våren. Jeg trodde du ble borte en stund nå, du hadde vel fortjent å sove litt, men sannelig kom du ikke med bilder og oppsummering! Takk for en fin opplevelse SusanneL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he - joda, brunt er kult - men blått er PENT... Sort er vanlig og kjedelig, fawn er bare sært...

Jeg tror jeg har hatt tilstrekkelig med brune her hjemme "for a lifetime".. Men man vet jo aldri!

Susanne

Brunt er da også pent *se snurt ut* I tilegg til kult :D Og svart... vel det er visstnok en nødvendighet det... Ikke kjedelig :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige valper... Gratulerer igjen. Og takk for en fin opplevelse. Gleder meg til mitt neste kull!

Kanskje alle "soniser" bør begynne med en drektighets/fødselstråd? Kanskje ikke like utfyllende som denne, men slik at man kan "følge litt med"?

Hadde vært gøy, eller hur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og tusen takk for alle gratulasjonene!

Det er utrolig deilig når akkurat DEN delen av selve "valperiet" er over - det er jo akkurat DEN man uroer seg mest for.. Tenk om.. Hva hvis...

Brunt, ja - beklager Carina (og Freesbee!). Klart at brunt er pent det også - ALLE beardiser er selvsagt pene - uansett farge!

Men etter å ha eid og stilt brune hunder i SÅ mange år som det jeg har (10 år på rad mestvinnende beardis i Norge - med brun mor og datter), så synes jeg at det er hyggelig å endelig få en blå igjen (Mitten).

Moby og Milla er begge sorte og Minnie her hjemme er brun. Minnie er "datter" av de to jeg stilte så mye, og hun er også kullsøster til Scott som er pappa til dette kullet.

(Familieforhold i denne hundeverden høres endel særere ut enn det det egentlig er..)

Ja, nå har det gått masse timer siden siste valp ble født, og Mitten har ikke hatt noen syndlige veer, hun har spist en bedre middag (dvs 50:50 ProPlan Puppy Kylling /Adult Laks & Ris). Jeg har ikke temp'et henne ennå - men gjør det før jeg legger meg i natt (hvis jeg kommer så langt som til sengen...).

Loke - sorte og blå beardiser er veldig vanskelig å faktisk se forskjell på hvis man ser dem på avstand.

Min Mitten er faktisk mørkere i pelsen (selv om hun er blå) enn min Milla (som er sort).

MEN hvis man ser på øynene deres har Mitten blå, mens Milla har brune, og pigmentet (nese og lepper) til Mitten er klart blått hvis man setter nesen ved siden av Millas ravn-svarte nese..

Så for oss er en "sort" beardis en som har brune øyne og sort pigment - uansett hvor lyse-lysegrå selve pelsen på kroppen er.

Som nyfødte er forskjellen soleklar - sorte er KULLsorte, blå er sånn muse-grå, brune er mørkebrune og fawne er lysebrune, nesten champagne-farget.

Belgerpia -du er selvsagt alltid velkommen å komme for å "knipe" valpene! Bare hyggelig med besøk - og ikke minst å vise frem alle disse deilige små! Tenkte du skulle "få gleden" av å ha valpekurs for dem også, jeg.. Men nå ser det ut som om de skal flytte rundt på alle kanter av landet...

Nå skal jeg ringe den heldige "pappa'n"... (Sånn er det med folk som jobber på natten - kontra oss som likevel må sitte oppe og kikke på valper og valpemødre som sover...)

Hei så lenge!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Ja Susanne!

Jobber turnus vet du!

Men var jo orientert! Fikk bilder på mobilen og meldinger om hvordan det sto til hele tiden!

Fant etter hvert ut hvem av dem som var hvalpen for meg!

Har fått tilbud om valper fra "halve" Europa. Men ender nok opp med en Scottemitt! :P

Da må du nok slite med meg i enda noen år! :P I årene som har vært har du vært en entusiastisk

oppdretter som har stilt både Sandra (annet opdrett) og senere Scott til Champions!!

Jeg har fulgt inleggene dine her På Hundeportalen og er imponert over innleggene, selv om jeg vet hva du står for! :huh:

Jeg utfordrer Siri (og event andre) :D til å finne ut hvem valp jeg ender opp med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Uten å vite så mye om hverken deg *bareHans* eller beardiser, vil jeg tippe at du ender opp med den brune.....?

He he he he - det tenkte jeg også - for jeg tenkte sånn at det måtte jo være den perfekte løsningen for Susanne - send den brune til pappa da er den nær nok til at hun kan stille den og knipe på den når det passer sånn - samtidig som hun klarer å vri seg unna nok en brun hund i heimen *ler*

Loke:

Jeg har hatt inngående kurs jeg i farger på beardiser - jeg stod foran hauger og lass av GRÅ hunder og en brun - den brune så jeg var brun - de andre var i mitt hode grå. Så kommer det unisont - de er sorte og Mitten er blå (men da var det Milla som var i ilden faktisk)...... og jeg tenkte - javel, hvis de sier det så *ler*

Men det ER forskjell - på øyne faktisk........ *ler* og så har de blå litt annen gråfarge på pelsen synes jeg - men de er tilsynelatende like grå som de sorte sånn i utgangspunktet.

Susanne:

Må ikke spre dem..... *ler*

Jeg gleder meg til å knipe på dem jeg *fnis* - valper er bare sååååååååååååååååå deilig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke - sorte og blå beardiser er veldig vanskelig å faktisk se forskjell på hvis man ser dem på avstand.

Min Mitten er faktisk mørkere i pelsen (selv om hun er blå) enn min Milla (som er sort).

MEN hvis man ser på øynene deres har Mitten blå, mens Milla har brune, og pigmentet (nese og lepper) til Mitten er klart blått hvis man setter nesen ved siden av Millas ravn-svarte nese..

Så for oss er en "sort" beardis en som har brune øyne og sort pigment - uansett hvor lyse-lysegrå selve pelsen på kroppen er.

Som nyfødte er forskjellen soleklar - sorte er KULLsorte, blå er sånn muse-grå, brune er mørkebrune og fawne er lysebrune, nesten champagne-farget.

Susanne

Gratulerer - så nydelige valper!

Jeg viste ikke at bearded'en fantes i så mange farger, jeg hadde bare hørt om svart og brun. Måtte titte i rasestandarden og der sto det "Farge: Skifegrå, rødlig fawn, sort, blå, alle nyanser av grå, brun og sandfarge med eller uten hvite tegninger. ..."

Med fawn menes altså dilute brun og ikke rød fawn som en briard? Er det også tillatt med denne typen farge på bearded collien da det står 'rødlig fawn' og 'sandfarget'?

Finnes det bearded som beholder sin sorte farge i voksen alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering etter et helt døgn "i live" for valpene - værre med Mitten og meg som er nærmest havldøde :P ...

Det er fortsatt 5 stykker der - verken fler eller færre, og Mitten har ikke hatt en eneste ettervè (som jeg har sett), og hennes temp ligger på 38,7.

Hun virker ikke syk på noen måte, og valpene er forbausende "om seg og kring seg" - så alt ser ut til å ha gått helt normalt. (Og man bør faktisk være taknemmelig for at ting foreløper normalt også - særlig etter å nærmest ha lest seg blind på boken Obstetrikk hos hund og katt..)

Veide valpene igjen nå nettopp, og matlysten deres er det i hvertfall ikke noe i veien med og tydeligvis heller ikke med melken til Mitten..

Jared har gått opp 33 gram, Justin 36 gram, Jake 23 gram, Jessica 46 gram (hun tar innpå - og er nå over 200 gram) og Jolie 40 gram.

Så nå er de to "småguttene" bare rundt 20 gram tyngre en bittelille Jessica - og hun ser derved ikke SÅ puslete ut lengre..

Jolie og Justin er bare drigre...

Jeg har dog greid å dra på meg en skikkelig forkjølelse - men det var jo bare å forvente etter å ha sittet på gulvet nedenfor vinduet med trekk rett på meg hele går..

Valpekassen står litt lengre inn i rommet og det står noen plastkasser mellom den og vinduet - så de har det relativt trekkfritt i hvertfall. Gulvvarmen er satt på, så de har det lunt og godt i valpekassen - men ikke så varmt at Mitten synes det er ubehagelig.

Valpene ligger også strødd litt utover og sover (ikke oppe på hverandre i en klase) - og det viser at de synes temp. er grei nok. Hvis det blir litt kaldt i rommet klumper valpene seg sammen - ellers sovner de der de er..

En viktig ting med småvalper som man kanskje ikke tenker på er også det at de skal ligge og "rykke og nappe" i musklene når de sover.

Dette er visstnok naturens måte å la valper trene muskulatur selv når de sover - og det er et "sunnhetstegn" når de gjør dette. Ok, man kan kanskje ikke automatisk si at en valp som ligger helt stille og sover nødvendigvis har noe galt med seg men likevel noe å tenke på..

Mitten tar hele dette forbausende rolig, og hun er også trygg nok til å kunne gå ut til de andre hundene, bli med dem ut og lufte seg. Hun liker IKKE at noen av de andre går inn i leiligheten mens hun er ute (da løper hun inn), men så lenge alle er ute er det greit for henne.

Milla er dog litt sur for tiden - dels har hun jo mistet lekekompisen sin (Mitten) som slett ikke gidder å leke med henne ute lenger.. Og dels er hun utestengt fra soverommet. Milla ligger alltid rundt kontorstolen min når jeg sitter her - og det savner hun nok..

Minnie har litt av samme savnet av soverommet - da hun jo har begge sine kjære hundesenger her inne, og ligger her støtt og stadig.. Vi flyttet ut en av hundesengene i stua i går - men hun satte ikke noen særlig pris på det - har i hvertfall ikke ligget i den.

Moby (flokklederen, sjefen, kongen - i alle fall i eget hode! Alle jentene kan kjeppjage han hvorsomhelst...) ligger som en konge rett utenfor grinden inn her og later nok som om han "passer på" eller noe.. Han er jo litt søt der han ligger da - og utgjør jo èn misjon der i hvertfall. De to jentene kommer jo aldri frem til grinden for å stå og kikke inn engang..

"Hvem som skal hvor" av valpene er selvsagt fortsatt meget usikkert. De må få komme seg opp på bena, slik at man kan vurdere dem bedre før man gjør noen endelige avgjørelser.

Den eneste jeg KAN love bort allerede nå (under forutsetning at han lever opp selvsagt) er jo Justin - da han uansett ikke skal selges til utst.folk (pga det hvite på ørene). Og hvis alt går som planlagt flytter han nordover om et par mndr.

Hans (Scotte'pappa) skal ha den beste helt enkelt - nesten(..) uavhengig av kjønn og farge.

Heldigvis er det litt pågang nå på folk som er interesserte, og valpene er jo ikke så mange, så jeg uroer meg ikke noe særlig for å måtte sitte igjen med 4 av dem, liksom.. Men uansett, jeg har sittet igjen med valper før jeg, og det er jo aldri noe problem. Snarere tvert imot - bare koselig!

Jeg elsker å ha valp hjemme, synes det er kjempekoselig, så det er jo bare "stas" egentlig... (Men selvsagt kjekt å få solgt noen også, da..)

Det er godt at man har litt å "velge" mellom.. To hanner og to tisper som er korrekt tegnet - og alle ser pr i dag veldig lovende ut i hvertfall. Men igjen, de MÅ komme seg opp på bena, begynne å gå litt rundt og få litt mere fasong før man kan uttale seg noe særlig.

Heldigvis er det flere kull på gang akkurat nå, så det skal ikke bli noe problem å henvise folk videre til andre oppdrettere i hvertfall. Alle som vil ha en beardisvalp for tiden skal nok greie å få tak i en.

Det ventes et kull i Tønsbergsomr. nå neste helg - hvor faktisk jeg eide bestefaren (han er død nå) - og en god venninne av meg eier far til valpene.

Nyttårshelgen ventes det valpekull etter min Moby her på Østlandet, og i disse dager blir det parret to tisper som er eiet av en annen venninne av meg.

:huh: Selvsagt er MINE valper mye mye finere, snillere og søtere enn alle disse andre tilsammen, men de andre er helt sikkert "greie nok" de også ... :D

Men, men - det er jo lenge til de skal flytte ut, da. Hvor de ender opp i verden får man jo se, men når man ikke har hatt valper på såpass mange år som jeg har nå, og hvis valpene fortsetter å utvikle seg godt, så hadde det jo vært hyggelig om man kunne få se igjen noen av dem i ringene, selvsagt. (Stakkars valpekjøpere - de kommer til å få masse mas fra sin oppdretter...)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her i trøndelag er det også to tisper som går rundt og venter på løpetid (det var kanskje dem du mente?). Den løpetiden tror jeg aldri kommer, dere vet hvordan det er hvis man står og venter på at vannet skal koke, da tar det flere døgn... Jeg skal ha en svart eller brun tispe fra ett av de kullene nemlig :huh::D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...