Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

Uhøflig som jeg er så var jeg så oppslukt av tråden og det å lære av dette, at jeg i slengen glemte å gratulere deg med valpene! Det er jo en stund siden nå, men likevel utrolig spennende å lese denne tråden! Lærerikt! :blink:

Takk for flott tråd, og gratulerer med valpene! :ahappy:

Et siste spørsmål... hvordan 'slynger' du en valp som er surklete??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

kjempespennende! gleder meg til å høre mer:)

Jeg har også drektig tispe, hun er 57 dager på vei nå, så jeg kan vell vente meg valper nesten hva tid som helst!

Så jeg og trenger MYE råd og veiledning:) har aldri hatt kull før jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjempespennende! gleder meg til å høre mer:)

Jeg har også drektig tispe, hun er 57 dager på vei nå, så jeg kan vell vente meg valper nesten hva tid som helst!

Så jeg og trenger MYE råd og veiledning:) har aldri hatt kull før jeg

Dette kullet er nå tre år, så det kommer neppe flere oppdateringer :ahappy:

Then again, det kunne jo vært artig å høre fra Susanne hvordan det går med "valpene", om de ble som hun trodde i valpekassa, osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Det er litt dumt at bildene i denne tråden er "forsvunnet" ettersom at du har endret på hjemmesiden din, Susanne. Hadde vært kjekt å fått inn igjen :)

Signerer denne- Kjempefin tråd, men endel av sammenhengen blir "borte" når man ikke ser bildene. Iallefall der du forklarer om tegninger o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næææ.. våknet denne tråden også?? Kult!

Først - bildene er borte, da har jeg ny nettleverandør, nå.. dessverre.

De er nå faktisk over 4 år, ja - utrolig nok.

Jeg beholdt Moses (den brune). Han var og ER et sjarmtroll på alle måter - forble bitteliten, mørkebrun og var ganske stilig.. Han ble kjapt champion, men med to andre ch.hanner i huset, som begge var langt bedre enn han, gadd jeg ikke satse noe mer på utst. med han.

Røntging viste også en liten anmerkning på den ene albuen - ikke noe som kommer til å påvirke han i det minste, og vi har ingen krav på rasen å engang røntge.

Han var (er) skjønn, uredd og herlig liten fyr - men hjemme hos meg (som definitivt yngst og minst) fikk han aldri helt "vokse opp" på en måte. Han var trykket og selv om Mac (nest eldst) lekte mye med han, føltes det riktig å la han flytte HVIS det rette hjemmet dukket opp.

Det gjorde det i fjor sommer/høst, og han flyttet inn til et ungt par som har en tispe fra det siste kullet vi hadde (halvsøsken til Moses) - 1 år yngre. Og NÅ trives Moses og får "være seg selv", og får ubegrensede mengder med kos... (Også treffer jeg han minst en gang i mnd - ofte oftere - for leketreff med alle hundene!)

Ellers har jeg litt kontakt med søsteren Jessica (som hannhundeieren fikk) - kjempesøt, smekker og tander.. Fikk et cert, og er stilig nok til å ta flere, hvis man bare hadde giddet å gjøre jobben. Jeg vet hun slet med noen krystaller i urinen i lang tid, men sist jeg hørte var det vist under kontroll. Det gjorde dog at hun brukte vannvittig lang tid på å bli renslig..

Hun ble også en herlig, åpen og trivelig voksen. En sånn som kan gå løs på tomten uten å stikke av, leke med ungene det ene øyeblikket, ligge foran peisen i neste, etc.

De to som reiste nordover (Fauske og Trondheim, en tispe Shakira og en hannhund Justin) har jeg ingen kontakt med. Vi holdt kontakt til hundene ble sånn nogenlunde voksne, men så... Begge hadde jo årelang erfaring med rasen, så de behøvde jo ikke noen "full pakke" heller, da. Den siste Caesar bor hos sønnen til de som tok over mamma'n Mitten (fòrverten).

Han var en flott hannhund, men dessverre var eierne av sånn oppfatning at man bør kastrere alle hannhunder. Så han ble kastrert og klippet ned som ganske ung.

MEN - han har et supert liv som høyt elsket familiehund, da - ikke noe å "kimse" av det heller.

Men i det store og hele - et godt kull, med trivelige hunder (etter hva jeg vet). Eierne er fornøyde, og da får titler og premier være nettopp dèt..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...