Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

Uhøflig som jeg er så var jeg så oppslukt av tråden og det å lære av dette, at jeg i slengen glemte å gratulere deg med valpene! Det er jo en stund siden nå, men likevel utrolig spennende å lese denne tråden! Lærerikt! :blink:

Takk for flott tråd, og gratulerer med valpene! :ahappy:

Et siste spørsmål... hvordan 'slynger' du en valp som er surklete??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

kjempespennende! gleder meg til å høre mer:)

Jeg har også drektig tispe, hun er 57 dager på vei nå, så jeg kan vell vente meg valper nesten hva tid som helst!

Så jeg og trenger MYE råd og veiledning:) har aldri hatt kull før jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjempespennende! gleder meg til å høre mer:)

Jeg har også drektig tispe, hun er 57 dager på vei nå, så jeg kan vell vente meg valper nesten hva tid som helst!

Så jeg og trenger MYE råd og veiledning:) har aldri hatt kull før jeg

Dette kullet er nå tre år, så det kommer neppe flere oppdateringer :ahappy:

Then again, det kunne jo vært artig å høre fra Susanne hvordan det går med "valpene", om de ble som hun trodde i valpekassa, osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Det er litt dumt at bildene i denne tråden er "forsvunnet" ettersom at du har endret på hjemmesiden din, Susanne. Hadde vært kjekt å fått inn igjen :)

Signerer denne- Kjempefin tråd, men endel av sammenhengen blir "borte" når man ikke ser bildene. Iallefall der du forklarer om tegninger o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næææ.. våknet denne tråden også?? Kult!

Først - bildene er borte, da har jeg ny nettleverandør, nå.. dessverre.

De er nå faktisk over 4 år, ja - utrolig nok.

Jeg beholdt Moses (den brune). Han var og ER et sjarmtroll på alle måter - forble bitteliten, mørkebrun og var ganske stilig.. Han ble kjapt champion, men med to andre ch.hanner i huset, som begge var langt bedre enn han, gadd jeg ikke satse noe mer på utst. med han.

Røntging viste også en liten anmerkning på den ene albuen - ikke noe som kommer til å påvirke han i det minste, og vi har ingen krav på rasen å engang røntge.

Han var (er) skjønn, uredd og herlig liten fyr - men hjemme hos meg (som definitivt yngst og minst) fikk han aldri helt "vokse opp" på en måte. Han var trykket og selv om Mac (nest eldst) lekte mye med han, føltes det riktig å la han flytte HVIS det rette hjemmet dukket opp.

Det gjorde det i fjor sommer/høst, og han flyttet inn til et ungt par som har en tispe fra det siste kullet vi hadde (halvsøsken til Moses) - 1 år yngre. Og NÅ trives Moses og får "være seg selv", og får ubegrensede mengder med kos... (Også treffer jeg han minst en gang i mnd - ofte oftere - for leketreff med alle hundene!)

Ellers har jeg litt kontakt med søsteren Jessica (som hannhundeieren fikk) - kjempesøt, smekker og tander.. Fikk et cert, og er stilig nok til å ta flere, hvis man bare hadde giddet å gjøre jobben. Jeg vet hun slet med noen krystaller i urinen i lang tid, men sist jeg hørte var det vist under kontroll. Det gjorde dog at hun brukte vannvittig lang tid på å bli renslig..

Hun ble også en herlig, åpen og trivelig voksen. En sånn som kan gå løs på tomten uten å stikke av, leke med ungene det ene øyeblikket, ligge foran peisen i neste, etc.

De to som reiste nordover (Fauske og Trondheim, en tispe Shakira og en hannhund Justin) har jeg ingen kontakt med. Vi holdt kontakt til hundene ble sånn nogenlunde voksne, men så... Begge hadde jo årelang erfaring med rasen, så de behøvde jo ikke noen "full pakke" heller, da. Den siste Caesar bor hos sønnen til de som tok over mamma'n Mitten (fòrverten).

Han var en flott hannhund, men dessverre var eierne av sånn oppfatning at man bør kastrere alle hannhunder. Så han ble kastrert og klippet ned som ganske ung.

MEN - han har et supert liv som høyt elsket familiehund, da - ikke noe å "kimse" av det heller.

Men i det store og hele - et godt kull, med trivelige hunder (etter hva jeg vet). Eierne er fornøyde, og da får titler og premier være nettopp dèt..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...