Gå til innhold
Hundesonen.no

Store og sterke hunder, umulig å ha?


Artemis

Recommended Posts

Jeg har lenge vært fascinert av store raser som f.eks. grand danois, og vurderer å skaffe meg en slik hund(langt frem i tid, for all del :P ). MEN, "alle" sier jo at "de spiser deg ut av huset" og at "det er så upraktisk". Derfor lurer jeg litt på om dere med store hunder kan fortelle litt om, ja, hvordan det er å ha stor hund?

Må man ha spesialbygget bil, la være å reise med fly/tog/buss og kjøpe 100 kg fôr i måneden? Innbiller meg jo at det i matveien ikke er så stor forskjell på å ha én stor hund eller flere små... Er størrelsen plagsom og er det umulig å holde igjen hannhundene på tur? Hvordan er livet med en "kjempe"? Til slutt: er det mye sykdom og kort levealder hos alle de store hundene?

Hilsen eier av hund på 62 cm og 27 kg :D

Edit: Har hatt veiing og måling, og bikkjen har vokst! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ikke akkurat skryte på meg en stor hund da hehe.. da mine veier alle under 20 kg.

MEN drømmmehunden er jo ganske så stor :P Jeg skal ha boerboel når vi har mulighet for det, og jeg har ofte passet naboens Boerboeler og lånt dem med på tur

jeg vil nok tro store hunder er en del dyrere i kosten ja,men ikke sååå ille hvis man bare har en. Jeg vet naboene våre blir "ruinert" i for hver mnd. men så forer dem på 6 store hunder også da.

Ellers er det vel litt hvor sosialisert osv hunden er i forbindelse med dette og trekke en overende på tur i møte med andre hunder, hvis du har den fra den er valp , så er det jo og jobbe mye med båndtrening og sosialisering/miljøtrening. Jeg lå panneflat ut på asfalten for noen uker siden, var en ganske pinlig hendelse, det skjedde i møte av en annen hund når jeg gikk med en boerboel. :D hun ble en smule ivrig og surret band rundt føttene mine og bykset til, min feil da.. var så alt for sikker på hun var roet seg ned da dem passerte. hun veide jo 55 kg ,og er ikke mye man egentlig har og stille opp med når man er så og si gjevne i tyngde, og nesten i høyden :P Men nå er ikke dette min hund heller da, så har jo ikke den samme kontakten og "kontrollen" på den som jeg forhåpentligvis ville hatt hvis hun var min.

Man kan jo ha med både stor hund både på tog,buss og fly da, er vel bare og ta sine forhåndsregler der. koster ikke så mye mer og ta hunden med på flyet hvis man selv er passasjer om den er stor eller liten.

Det er nok mange store raser desverre preget av lav levealder, men feks boerboelen som vi skal ha har ofte en meget høy levealder i forhold til str. så det finnes jo unntak der også.

Det har nok sine fordeler med og ha større bil når du har større hund, mest for komforten skyld. Og ikke minst det er ikke særlig tryggt og ha en hund på 60 kg i baksete hvis man må ta en skikkelig nødbrems eller uhellet skulle være ute. Men har jo sett GD bak i små golfer jeg da.. men netting sikkring hehe, men ser ikke helt smart ut :P og heller ikke så alt for lovlig, hunder skal vel sikkres i bil nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg en kjempe riktignok, men en stor hund. (72 cm og 40 kg) Og ja det er mer upraktisk enn en liten hund. Det er værre med transport. Du trenger større bil hvis du skal ha bur i bilen, du må ha hunden visse plasser på båt tog etc.. (noe jeg ser på som et problem når jeg skal reise med båt siden burene på dyrerommet er for små til hunden min..) De spiser mer og dermed koster maten mer. Alt utstyr til hund er dyrere. halsbånd, bur, senger you name it. De tar større plass i hjemmet og ellers, vises mer når de maser feks.. Folk er ofte litt mer skeptisk til større hunder, og det koster mer hos dyrlegen ved feks. sterilisering.

Vanskeligheter med å finne pass til hunden. (hvis man ikke er så heldig at man har familie og venner som liker store dyr) Alle i familien var såå gira på å skulle passe vår lille søte valp, men når hun ble større og større ble de ikke fullt så interessert lengere.... Så vi sliter med pass. Og familien passer andre hunder. de små.. Men ikke vår.. *snurt*)

Kreves litt mer kontroll og skikk for å holde orden på store hunder. Ofte er det sånn med små raser at de kanskje ikke tenker på samme ting som man må med en store. At det er viktigere at hunden ikke trekker i båndet for å nevne noe.

Nei det er ikke mer sykdom og kort levealder på store hunder. Det er avhenging av rase. Men kanskje du spesifikt tenker på de aller største nå?

Store hunder er flotte ja, men min neste hund skal være mindre og mer praktisk :D (selv om jeg ønsker en GD senere i livet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg en kjempe riktignok, men en stor hund. (72 cm og 40 kg) Og ja det er mer upraktisk enn en liten hund. Det er værre med transport. Du trenger større bil hvis du skal ha bur i bilen, du må ha hunden visse plasser på båt tog etc.. (noe jeg ser på som et problem når jeg skal reise med båt siden burene på dyrerommet er for små til hunden min..) De spiser mer og dermed koster maten mer. Alt utstyr til hund er dyrere. halsbånd, bur, senger you name it. De tar større plass i hjemmet og ellers, vises mer når de maser feks.. Folk er ofte litt mer skeptisk til større hunder, og det koster mer hos dyrlegen ved feks. sterilisering.

Vanskeligheter med å finne pass til hunden. (hvis man ikke er så heldig at man har familie og venner som liker store dyr) Alle i familien var såå gira på å skulle passe vår lille søte valp, men når hun ble større og større ble de ikke fullt så interessert lengere.... Så vi sliter med pass. Og familien passer andre hunder. de små.. Men ikke vår.. *snurt*)

Kreves litt mer kontroll og skikk for å holde orden på store hunder. Ofte er det sånn med små raser at de kanskje ikke tenker på samme ting som man må med en store. At det er viktigere at hunden ikke trekker i båndet for å nevne noe.

Nei det er ikke mer sykdom og kort levealder på store hunder. Det er avhenging av rase. Men kanskje du spesifikt tenker på de aller største nå?

Store hunder er flotte ja, men min neste hund skal være mindre og mer praktisk :D (selv om jeg ønsker en GD senere i livet)

Ja, tenkte på de største hundene egentlig. Vi har jo hatt schäfer osv, og de er jo i hvert fall litt større enn IS. Har jo hatt 2 hunder de siste 10 årene, begge på ca. 25-30 kg, og klarte i hvert fall å holde dem igjen sammen på tur uten problemer :P Men det kan jo ikke helt sammenlignes... Ble bare litt skremt da jeg leste at GD hannhunder kan veie opp til 80-90 kg, hehe! Greit at jeg går på roing, men gutt er jeg ikke! :P

Pleier jo å kjøre Land Rover, ikke Polo liksom, men er nok et par år til det blir ny hund på meg, og mye kan endres i mellomtiden! Tar en del tog til hytten, og vil ikke sitte i godsvognen på vei oppover :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vel egentlig fått greie svar her, og mange av spørsmålene dine vet du nok selv svaret på..

Hva som er praktisk/upraktisk kommer vel litt an på hvordan hverdagene dine ser ut, men det er ingen som helst tvil om at for-mengdene er større, utgiftene er større (når det gjelder det aller meste sånn sett) og nei- de færreste klarer å holde igjen en GD eller andre "kjemper" hvis de bestemmer seg for at de ikke gidder være sammen med deg lengre av en eller annen grunn.

:D

Levetiden for GD er ikke den lengste i hunde verdenen, og det finnes som nevnt andre store raser med lengre levetid.

Så det må du ta høyde for når du anskaffer deg en.

Du bør vel også tilrettelegge trening av GD valpen slik at du ikke i så stor grad er avhengig av å måtte holde den tilbake i ulike situasjoner.. (Hilse situasjoner, passering og andre ting)

Min Greyhound er av størrelsen Gigant å regne, og jeg skal love deg at med en ung herremann som er overlykkelig når det kommer både hunder og mennesker i hans nærhet har jeg måtte ta mine forholds regler.

Men kunne ikke tenke meg liten rase allikevel.

Sånn er vi hunde eiere heldigvis forskjellige.. noen liker dem små og søte, andre kan nesten ikke få dem store nok..

Jeg ville nok oppsøkt GD miljøet var jeg deg, på utstilling, treff, oppdrettere ol og fått ett inntrykk av hvordan det er å ha disse store flotte hundene.

Hør om ikke det er noen som kunne sette pris på om du f.eks luftet en for dem..

Da er du bedre rustet til å avgjøre om GD er rett rase for deg.

Lykke til uansett, selv om det etter hva jeg forstår ikke er aktuelt på ett par år enda :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P vill bara säga att bara för att en hund är "stor"

så behöver den inte vara stor i maten. :P

har själv ägt en pyreneerhund på 70 kg

& en höjd på 76 cm. (en tik). men hon var inte stor

i maten. nu så har jag en hund som är 71 hög & väger 43 kg.

(min siberian husky tik) & hon är inte alls stor i maten.

hon är därimot ganska kräsen. :P

Litt OT, men det er en enorm sh-tispe du har? De skal vel ikke være så store? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har 2 GrandDanois, enn tispe og en hanne.

jeg vet ikke om det er mer upraktisk med store hunder enn små, for jeg har aldri hatt mindre hund en doberman, men jeg kan tenke meg at det er lettere å dra med seg 10 kg rundt, enn 70-80 kg.

jeg bruker bånd+grime på hannhunden når vi går tur, for han kan være veldig vanskelig i møtsituasjoner med andre hunder, og til dags dato har jeg klart å holde ham igjen, han veier 77 kg. Jeg hadde ikke klart å holde ham med bare båndet, derfor grimen.Han er omplasseringshund, men vi jobber med saken, og prøver å lære ham å være rolig i møtesituasjoner, men han klikker ennå nesten hver gang vi ser en annen hund.

Tispa kan gå uten grime, for hun har jeg mye bedre kontroll på, og vi har jobbet masse med henne fra hun var valp.

Ang. maten så spiser tispa for rundt 550-600 i mnd, og hannen spiser for det dobbelte, men det er kun pga av at han må ha spesialfor pga av allergi. Så tispa på vanlig for syns jeg ikke koster for mye i matveien... Men dette komer jo ann på hvilket for du velger, det er alltid greit å høre med oppdretter du evt. kjøper valp av hva di anbefaler.

jeg ville aldri vært foruten disse store sofapotetene mine, det er utrolig greie og fine hunder!

Send meg gjerne PM hvis du lurer på mer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men det er en enorm sh-tispe du har? De skal vel ikke være så store? :D

Tenkte det samme jeg også.Vår tispe var 10 cm lavere og veide 20 kg, hannen vi hadde var litt større selfølgelig, han rakk bare å bli 12 mnd men var ca 63 cm på manken...

Til topic:

Våre hunder er ikke av gigant rase, men 64 cm og oppunder 40 kg (ikke utvokst ennå), men fy så sterke de er. En slik kropp kan dra deg etter seg på 1-2-3 om den vil, men det tror jeg en mindre hund også kan om den går inn for det.

Når vi er ute på tur er det endel folk som spør "Klarer du å holde igjen begge to??", når de ser lille meg komme med to stk. Selvfølgelig så kan de velte meg over ende og sikkert dra meg et godt stykke, men det er jo om å gjøre å ha kontroll på de. Men ja: Jeg bruker isbrodder på vinteren, just in case, ser de en katt og jeg er uoppmerksom på glattissen velter jeg om de rykker til.

Spiser mye? Ja! Akkurat det ser jeg ikke på som noe problem, jeg vil jo ha disse herlige hundene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker man seg stor hund over mot "gigant", så krever det på en måte mer av hundeeieren - som MÅ ha kontroll over en så stor hund. Jeg mener... jeg har sett folk som ikke klarer å få med seg en ridgeback eller en bullterrier, verken fysisk eller mentalt. Helt ærlig tror jeg det sistnevnte, altså den "mentale kontrollen", er det langt viktigste. Når man skaffer seg en hund man vet blir enorm, så må man sette alt inn fra første stund på å gjøre det til en lydig, trygg, sosial og håndterbar hund - fra valpestadiet.

Mange "lar hunden være valp" altfor lenge, de går glipp av den fantastiske muligheten en trenbar og liten valp gir - og må begynne å hanke det inn igjen senere, når mønstre har blitt lagd og hunden har pådratt seg erfaringer som ikke er så bra. For se på de som driver for eksempel oppdrett av større raser... og som må antas å kunne sin vei rundt dem; de kan komme med flere sværinger i bånd og no problem :D

Andre hundeeiere kan synes så store hunder er skumle, ikke minst hvis de virker ukontrollerte. Da skygger vi også banen... fordi en "valp" på femti kilo og sju-åtte-ni ustyrlige måneder som skal herje med den minste hunden her er regelrett farlig. Kan eieren stoppe den, kan forutsi når den blir for mye, og har grei kontroll, er det sjelden et problem. Man kan synes det er urettferdig at det tåles mer av små hunder, men sånn er det - og det må man tåle på kjøpet når man velger en stor hund.

Og når det smeller, så får man gjerne skylden - fordi det virker usedvanlig voldsomt når en stor hund fyrer. Så en GD som angrep her nylig, det ble bittskader på en noe mindre - men fremdeles stor - hund, og det var ganske heftig - fordi ting foregår jo i "høy" høyde, og folk tør ikke helt å gripe inn. Man skal med andre ord heller ikke være redd egen hund, og... på en måte bør man vite at man tør, kan og evner å gå inn i bråk den er involvert i og stoppe det.

Slik det kan virke, så reagerer folk mindre på store raser a la de største myndene, grand danoiser, mens de synes mørke tigrete mastiffer, som er kraftige og mer "bullete", kanskje er litt skumlere. Og så tror jeg "atferd" har litt å si - rolige hunder som "spaserer" virker mindre truende enn de som er veldig "på'n" i bevegelsene. Vi har en stor dogge i nabolaget, og alle elsker ham - selv om han er "pitbullrød", har naglehalsbånd og er diiiiger. Men han spaserer bedagelig og ser ut til å ha allverdens tid, så han er det visst ikke mange som frykter :P

Det samme med "bamsehunder" som leonberger og newfoundlender, de er "søte" antakelig, og en bekjent som hadde to kjemper var jo nabolagets barnetrekkplaster. Det krevde jo også sitt av hundene. Du treffer mange rare holdninger og kommentarer når du har stor hund, så du må gidde å lukke ørene for "å, så mye den må spise" og lignende festligheter.

Plass er selvsagt en annen sak, men der er én stor hund vel grei å få med seg - med mindre man har tenkt å ha med bagasje selv, da. Der vil det vel variere, noen tar mindre plass til tross for størrelsen fordi de er mer "sammenleggbare", andre er breiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, GD hadde vært gøy...men siden jeg akkurat klarer å holde igjen han tassen her når han har sele på, så tror jeg at jeg holder meg til Boxer og mindre raser :D Nå tar jo han allerede hele baksetet da, så de som vil sitte på med oss kan bare glemme det :P Lurer på hvor jeg skal plassere hund nummer 2 i bilen..hmm..

Hvis hunden ligger under setene på toget som Boxie gjør, så går det nok bra det. Han er jo ikke så liten han heller :P

En gang var det fullt på toget, og vi satt med hunden ute blant bagasjen hele veien fra Voss, artige greier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en liten og søt sak, som nå veier det dobbelte av det jeg gjør, men det er faktisk ikke noe problem på tur da han er hellig overbevist om at jeg er myye sterkere enn han :rolleyes: Og teknikk er faktisk mer effektivt enn styrke, det er jo bare å se på småjenter som holder igjen hissige hester uten problemer.

Han har ikke veldig lang levetid, ti år er vel normalt til bra, men for meg så er det ti gode år med lite frustrasjon og masse kos. Han er den letteste hunden jeg har vært borti, men det er kanskje individuelt.

Han spiser en sekk på tre uker og får noe vom og hundemat i tillegg innimellom.

Transport går helt greit, vi har en kjekk bil, på toget sover han uansett hvor mange som snubler over han, og på buss er det ikke lov med hunder her, uansett størrelse.

Det som har vært pes for oss er bading og røyting, var ikke forberedt på så mye hår etter å ha levd med ikkerøytere hele livet, og når han må bades så tar vi fronten først, så bakparten. Men vi har dusjkabinett da, og det ender gjerne med at han dumpes på hundesalongen fordi vi er late..

Men han er verdens beste hund, og etter noen måneder begynte jeg å synes han er ganske liten jeg.. Plass til han i senga ihvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han er verdens beste hund, og etter noen måneder begynte jeg å synes han er ganske liten jeg.. Plass til han i senga ihvertfall :D

He he, ja etterhvert så synes jeg også hundene våre blir mindre og mindre. De er mindre enn din, men stor nok til å være stor :(

Må bare si meg enig i hva Akela nevnte om "Bamsehunder". Våre er jo ganske så bamsete og bjørnete, noe barn tydeligvis synes er veldig tiltrekkende. Rett som det er stopper barn opp å gata og om vi ikke stopper de er de rundt halsen på den ene for å gi en real bjørneklem. Våre er vokst opp med småbarn, så dette er de vandt til, men jeg kan tenke meg at man må være veldig oppmerksom dersom hunden ikke er vandt til barn. -Man vet jo aldri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo GD jeg også... Og jeg syns det er mye kjekkere å gå tur med Theo(GD'n) enn Maiko(mixen min).

Maiko drar mye mer, og ser han en katt, så må mann holde igjen. Han kan selfølgelig gå fint også :D

Men vist Theo møter motstand, så stopper han opp. Og istedfor å dra i bandet, så hopper han som en kenguru :( Så eg trenger ikke noe mer en et lærhalsbånd på Theo. Selv om han er stor og tung, så er han super på alle måter. Men det er ikke så kjekt å møte på andre hunder når eg har begge i bånd- ene hopper, og den andre drar :( da snur jeg meg vekk, å går litt...

Men jeg merker jo størrelsen på han inne... Er ikke alltid like greit når han stiller seg forann TV'n, eller river med seg vaser/glass når han snur seg ;)

Han spiser jo mye, men det må man jo bare rekne med at de gjør..

Og en GD er jo utrolig lærevillig og god å snill på alle måter, men man må vise hvem som er sjefen, og ha en fast hånd under oppdragelsen/valpe-unghundtiden... ellers kan du få en kjempe som gjør som han selv vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vist Theo møter motstand, så stopper han opp. Og istedfor å dra i bandet, så hopper han som en kenguru
:D

Ser for meg den digre hunden som hopper opp og ned på samme sted av bare opphisselse! :(

Jeg er litt misunnelig på dere som har kjempehunder, tenk å ha så mye hund på en gang! Jeg torde ikke å ha veldig stor førstegangshund, men hvem vet hva jeg kan finne på i frantida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D

Ser for meg den digre hunden som hopper opp og ned på samme sted av bare opphisselse! :(

Jeg er litt misunnelig på dere som har kjempehunder, tenk å ha så mye hund på en gang! Jeg torde ikke å ha veldig stor førstegangshund, men hvem vet hva jeg kan finne på i frantida!

Stor hund virker fristende på meg og ;)

Newfoundlender eller Berner sennen eller Leonberger eller Grand Danios :P

Traff en newfoundlandvalp for en stund siden, på ca 9-10 mnd og falt pladask. For en stor bamse :(

Men det blir nok en del år til...

Og enn hvis hunden har et problem med hopping. Jeg ville jo tippet bakover hadde jeg fått en 60 kilos hund over meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av størrelse kan jeg egentlig ikke se noen stor forskjell på irsk ulvehund og grand danois, det er èn cm forskjell i rasestandarden, men ulvehunden er i mange tilfeller avlet større i virkeligheten. Så det er jo verdens omtrent høyeste rase du ser på :icon_redface:

Litt avhengig av fòrtype, regn ca. 500,- mnd på fòr (jeg betaler rundt der, og hun spiser ca. 15 kg pr. mnd).

Du trenger ikke være mann med bart og store armer for å klare å holde igjen en stor og sterk hund. Jeg er 167 og veier 3 kg mindre enn Mona. Pappa er 180cm og veier definitivt mer enn Mona. Men hvem er det som kan holde henne igjen? Det er meg, og ikke han. Kontakt og lydighet ER viktig på store hunder, noe av det viktigste. Fra de er valper.

Sosialisering og korrekt "mosjon" frem til hunden er voksen er også viktig å tenke på. Det er ikke gøy å ha en gigant som er hissig, og jeg er veldig glad for at min er mentalt god. Senest i går lå hun i midtgangen på toget og brydde seg hverken om barn med potetgull som klatret og klappet på henne, eller andre folk, selv om hun lå der med en tyggepinne. Og sånt er viktig!

Eneste ulempen jeg kan se med stor hund, i mitt tilfelle irsk ulvehund, er nettopp størrelsen :wub: Men jeg koser meg utrolig med henne og man får oppmerksomhet uansett hvor du går. Spesielt hestekommentarer, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldar er en 2år gammel Sankt Bernhard på 95kg og større skal han bli :wub:

Dette er min første hund, men mannen min har jo alltid hatt hund så da har jeg jo masser av hjelp. Jeg trodde også at en stor hund ville spise oss ut av huset, men det gjør han ikke. Han spiser 3 store boller hunde mat, gjerne blanda med litt hundepølse eller boksemat. Til middag blander vi inn middagsrester, så her er det aldri noe til overs. Skal jo sies at matlysten til enhver hund avhenger av mengden av aktivitet.

Han er oppvokst med sønnen vår som er 3,5mndr eldre en ham. Ellers så er han godt sosialisert sammen med andre hunder. Så har vi jo katter. Eneste han ikke tåler trynet på er reven,siden han opplevde at en katt han ble glad i ble tatt. Er glad i alle, mennesker som dyr(ignorerer tilogmed rådyr!)såfremt reven holder seg laaaangt unna.

.

Jeg er ute å går tur med ham sammen med sønnen min og vogna med vesla i. Her er det jo ikke så mange folk vi møter på, men det skjer. Hester møter vi jo også. Jeg pleier å be han sette seg jeg for det er jo flere som er redd ham pga størrelsen. Har jo møtt folk som har plukka opp mini hunden sin og gått stor ring rundt oss. Redd for å bli spist opp? Eldar trekker ikke i det heletatt, han dalter mere etter :icon_redface:

Skulle han dra når vi møter noen så er det et røkk å da gir han seg.

Frakt: Hvis han sitter i gamle stv. så blir bilen helt skjev av vekta hans hvis han legger seg på den ene siden. Så dekka blir mere slitt på yndlings siden hans :D Den nye bilen har stabilisator så der merker vi ikke noe. Men man må jo ikke ha en stor bil heller. Da svigers hadde Sankt Bernhard hadde di en liten Fiat. Di bare la ned baksetet,men støtdemperne måtte byttes jevnlig :D

Alder: Sankt Bernharden er vel satt til 8år, men det er vel opp og ned. Sviger sin ble 11år.

Eneste med Sankt Bernharden er at den er så diger at det er jo ikke lett å ha den på fanget og kommer den å legger seg på deg så er det fryktelig tungt,men sover i fanget til mannen min med jevne mellomrom. sier d går greit etter 2-3min,da har han ikke følelse i beina lenger:P. Så er det jo siklinga da, masser av slevj..overalt..på klær..i taket...argh..

Men etter 2år med Eldar så tror jeg vi kommer til å få flere med tida ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...