Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere på halsbånd inne?


Renate A

Recommended Posts

Ask har halsbånd på seg nesten hele tiden ja. Skulle gjerne latt han slippøe å ha det på inne, men resten av familien ser ikke poenget med å ikke la han gå med det inne. De begrunner det med at han har løpt ut et par ganger, og at de ikke fikk huket tak i han fordi han ikke hadde halsbånd..da kan folk lukke dørene mener jeg da..!

Men trur slett ikke hunden lider av å ha et slakt halsbånd på inne, bortsjett fra det faktum at pelsen blir slitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Lurer på om dere har halsbånd på inne i huset eller tar dere det av?

Hvis dere lar det være på, hvorfor?

¨

Maja har på halsbåndet hele dagen, untatt når hun skal sove. Tenk å sove med ett tjukt bånd rundt halsen hver natt liksom. Nei, så det er av ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke halsbånd på inne. Det henger på en spiker ved døren slik at jeg slipper å lete etter det når det skal brukes (bruker mange forskjellige bånd). Av og til glemmer jeg å ta det av, men da tar jeg det av når jeg oppdager det.

Av og til må lille gullet stå fast inne, og da har jeg et eget halsbånd festet til "innebåndet" slik at jeg slipper å lete etter halsbånd til det også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde halsbånd inne på Sofus da han var en liten, rund klump som bare fant på faenskap hele tiden. Dette fordi det var festet et "slips" slik at han lett kunne tas ut av situasjonen uten at jeg var fysisk borti ham.

Nå, er det en ikke sak (pelsen er 17 mnd). Tror kanskje at han av og til har halsbånd på hvis vi er hos andre. Men det er vel helst fordi andre tar av ham båndet (de kaster seg over ham når vi kommer på besøk), og andre virker som om de antar at det skal være på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest har hun ikke halsbånd på seg inne. Tidligere (for et par år siden) pleide hun å ha det på, men da slet det veldig på pelsen. Det var riktignok et nylonhalsbånd av dårlig kvalitet, ikke halvstrup med fleece (som jeg bruker nå).

Venter vi besøk en kveld, pleier jeg å ta av henne halsbåndet vi bruker ute på tur, og heller sette på et helt rundt halsbånd som er såpass stort at det henger løst og sliter ikke i det hele tatt. Dette fordi Tinka er relativt villstyring når vi får besøk (dessverre), og det kan være greit å ha noe å holde fast i når hun er på sitt verste.

Forøvrig har Tinka også klart å åpne ytterdøra å løpe ut, men det er særlig om hun virkelig vil ut og jeg går ut uten å ta henne med. Da passer jeg heller på å låse døra etter meg, så slipper vi det problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aquila har bare på seg halsbånd når vi forlater hagen .Dvs hun har ikke på seg halsbånd hverken inne i huset eller ute i hagen. Jeg innbilder meg at det må være deiligog slippe og ha på seg noe, og er redd for at hun skal slite pelsen. Tror også hun ville greid å henge seg opp i noe jeg, ute. om ikke annet når hun stikker hodet gjennom porten ,,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund med krage, så båndet skal helst av, husker det alltid ute hos pappa med de to eldste, men tredjemann er ikke bare meg og pappa og stemor, der har ejg en lillebror og en storebror og, som alltid glemmer det, og da er det gjerne på resten av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Digresjon:

Blir man trukket på utstilling for å ha hund med 'halsbåndmerke' på?

Det veit jeg ikke, men det ser jo penest ut om hunden ikke har slitt pels rundt halsen. Selvsagt kommer det an på hvor slitt det er. I sommer brukte vi for første gang kjettinghalvstrup i en røyteperiode, og da hadde Tinka en svær flekk på forsiden av halsen/brystet som var helt bar. Er kanskje ikke helt populært om man kommer inn i ringen med en sånn hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi bruker som regel halsbånd inne. Jeg brukte å ta av båndet før, men andre i huset begynte å bli litt leie av å lete etter båndet hver gang de skulle ha med hunden ut.

Og de fant det igjen på de merkeligste steder :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både ja og nei.. noen ganger på og noen ganger av.. prøer så godt jeg kan å huske å ta av båndet etter tur, og husker det som oftest.. men så har jeg en far og en bror i huset også da, som vistnok har hukommelsestap.. lurer på hvor mange ganger jeg har sagt de skal ta av det halsbåndet etter tur.. så det er minst mulig på :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...